Redigerer Pasifaë

{{Infoboks gud
|navn= Pasifaë
|bilde= Pasiphae Minotauros Cdm Paris DeRidder1066 detail.jpg
|bildetekst= Pasifaë og den unge Minotauros.<br />Attisk rødfigur [[kylix]], 340-320 f.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Θέμις
|foreldre=[[Helios]] og Perse
|søsken= [[Aietes]], [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]]
|make= Minos
|barn= [[Ariadne]], [[Faidra]], [[Akakallis]], [[Androgeos]], [[Glaukos (sønn av Minos)|Glaukos]], [[Deukalion (sønn av Minos)|Deukalion]], Xenodike, Katrevs og Asterion ([[Minotauros]])
|aspekt=[[Månen]], okse, urter, trolldom
|bosted=Kreta
|symboler= 
|tekster=Hesiod: ''Theogonien''<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]
|andremytologier= Pasiphæ
}}
'''Pasifaë''' ([[gresk]]: Πασιφάη; «den vidt-skinnende»)<ref>Wells, John C. (2009): «Pasiphae, Pasiphaë» i: ''Longman Pronunciation Dictionary''. London: Pearson Longman. ISBN 978-1-4058-8118-0.</ref><ref>En av [[månen]]<nowiki/>s egenskaper, som [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] bemerket i forbifarten (i.43.96): sammenlign med [[Theia|Euryfaessa]]; om Pasifaë er meget gammel, konvensjonell [[Minoisk kultur|minoisk]] [[epitet]] oversatt til gresk, ville det være en lånoversettelse ([[lånord]]).</ref> var ifølge [[gresk mytologi]] en datter av [[Helios]] (Solen) og av Perse,<ref>Pasifaë var således halvsøster av [[Aietes]] og den trolldomskyndige [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]]. [[Diodorus Siculus]] (4.60.4) gjorde mor til Pasifaë til selve øynymfen Kreta.</ref> den eldste<ref>Hesiod: ''Theogonien'' 346.</ref> av [[okeanidene]].

Før greske [[myte]]r omformet og behandlet [[legende]]n om Pasifaë synes hun opprinnelig å ha vært en tidlig månegudinne på [[Kreta]], lik den klassiske [[Selene]]. Som sine to søstre eide hun kunnskapen om [[trolldom]] og [[urt]]er ''(farmakeia)''. Guden Poseidon kastet en forbannelse over henne som førte til at hun forelsket seg i og kopulerte med en [[okse]]; resultatet var at hun fødte uhyret [[Minotauros]], som ifølge gresk mytologi var halvt okse og halvt menneske. Minotaurus var et kallenavn; Pasifaë ga sønnen navnet ''Asterion'' («den stjerneklare»), og han ble assosiert med stjernebildet ''Taurus'', det vil si [[Tyren (stjernetegn)|Tyren]].<ref name="Pasiphae">[http://www.theoi.com/Titan/Pasiphae.html «Pasiphae»], ''Theoi Project''</ref>

== Mytologisk familie og betydning ==
[[Fil:Pompeii - Casa dei Vettii - Pasiphae.jpg|thumb|left|Daidalos presenterer den kunstige kua til Pasifaë: romersk freske i [[Vettii-huset]], Pompeii.]]
=== Den hvite okse ===

I likhet med den mytiske [[Europa (mytologi)|Europa]] stammet Pasifaë fra [[Østen]]: i Pasifaës tilfelle fra [[Kolchis|Kolkis]] i [[Transkaukasia]]. Hun var datter av solguden [[Helios]] og havnymfen [[Perse (gresk mytologi)|Perse]], og søster av den trolldomskyndige [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]].

Pasifaë ble giftet bort til kong [[Minos]] av Kreta, som var sønn av [[Zevs]] og Europa. Med Minos fikk hun en rekke barn; [[Ariadne]], [[Akakallis]], [[Androgeos]], [[Deukalion (sønn av Minos)|Deukalion]], [[Faidra]], [[Glaukos (sønn av Minos)|Glaukos]], Katrevs og Xenodike. 

Før han ble konge ba Minos havguden [[Poseidon]] om å sende ham et tegn på at det var Minos som skulle arve kongetronen etter fosterfaren, kong Asterion av Kreta. Poseidon lot en stor, hvit okse stige opp av havet, og avkrevde et løfte fra Minos om at han skulle ofre denne oksen til havguden. Oksen var imidlertid så vakker at Minos ønsket å beholde den; han ofret en annen okse, og tenkte at Poseidon ikke ville oppdage løftebruddet. Poseidon ble rasende over forsøket på å lure ham, og hevnet seg ved å kaste en forbannelse over Minos' hustru slik at hun ble forelsket i oksen. Hun henvendte seg så til den athenske mekanikeren og oppfinneren [[Daidalos]]<ref>Daidalos tilhørte en ætt av [[Ktoniske guder|ktonske konger]] fra Athens kong Erektevs</ref> for å få hjelp til å gjennomføre et samleie med oksen, og han konstruerte en hul ku av tømmer, dekket med kuskinn. Inni denne kunne hun gjemme seg og la oksen bedekke seg slik at hun fikk tilfredsstilt sitt begjær.<ref>Gresk myte karakteristisk nok framhever det unaturlige ved et mytisk ekteskap som en forbannelse og forestilt som kun og bokstavelig som kjødelig: et fragment fra [[Bakkhylides]], en gresk lyrisk poet fra 300-tallet f.Kr., antyder til "«hennes unevnelige sykdom, og [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] i ''Fabulæ'' 40 til «en unaturlig kjærlighet til en okse».</ref> Hun ble gravid, og fødte et vesen som var halvt okse, halvt menneske.<ref name="Pasiphae" /> Avkommet fikk navnet Asterion, men fikk tilnavnet [[Minotauros]].<ref>Pseudo-Apollodorus: [http://www.theoi.com/Text/Apollodorus3.html#1 ''Bibliotheke'' 3.1.4]</ref> En teori er at oksen var den gamle, før-olympiske Poseidon.<ref>Ruck & Staples (1994): ''The World of Classical Myth'', s. 213.</ref>

=== Trolldomsurter ===
[[Fil:Pesaro, pasifae e dedalo, xvi sec.JPG|thumb|left|Daidalos og Pasifaë, Museo Nazionale d'Arte Medievale e Moderna]]
[[Fil:007Rito Valla, Mito di Pasifae, in bronzo cm 70x60, del 1973.jpg|thumb|Pasifaë og oksen, moderne bronsestatuett.]]
I andre versjoner av den greske myten var Pasifaë [[trolldom]]skyndig, i likhet med sin niese [[Medeia]], og kunne alt om bruken av [[magi]]ske [[urt]]er. Forfatteren av verket ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]''<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca''3.197-198</ref> skriver således at da Pasifaë fikk vite om kong Minos' utenomekteskapelige affærer kastet hun en forbannelse over ham, som førte til at når han var utro mot henne ejakulerte han [[skorpion]]er og [[slange]]r som drepte hans elskerinner. Selv var hun udødelig grunnet sitt guddommelige opphav. Minos ble til sist kurert for denne merkelige kjønnssykdommen av en [[athen]]sk prinsesse ved navn [[Prokris]], datter av kong [[Erektevs]] av Athen, som ga ham magisk motgift slik at hun uten fare kunne ligge med ham.<ref name="Pasiphae" /><ref>Se også ''metamorfoser'' til [[Antoninus Liberalis]], 41.</ref>

På det greske fastlandet ble Pasifaë dyrket som en [[orakel]]gudinne ved Thalamae (Thalames på [[Peloponnes]]),<ref>{{Kilde www|url=http://www.zorbas.de/maniguide/thalames.html|tittel=Mani - Thalames - Outer Mani|besøksdato=2021-11-29|verk=www.zorbas.de}}</ref> en av de opprinnelige ''koine'' av [[Sparta]]. Ifølge geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] var kultstedet lite; det lå i nærheten av en elv, og var utsmykket med bronsestatuer av [[Helios]] og Pasifaë. Pausanias skriver dessuten at Pasifaë var likestilt med [[Ino]] og månegudinne [[Selene]].<ref name="Pasiphae" />

[[Cicero]] skrev i ''De Natura Deorum'' at spartanske ''[[efor]]er'' (embetsmenn eller overoppsynsmenn) la seg til å sove i Pasifaës helligdom når de søkte hjelp fra [[profeti]]ske [[drøm]]mer til å utøve sin embetsgjerning. I henhold til [[Plutark]]<ref>Plutark: ''Lives of Agis and Cleomenes''.</ref> førte slike drømmer to ganger til at det spartanske samfunnet ble rystet i sine grunnvoller. I ett tilfelle drømte en efor at en del av hans kollegers stoler ble fjernet fra ''[[agora]]'' og at en stemme ropte ut at «dette er bedre for Sparta». Den drømmen fikk kong Kleomenes til å ta grep for å befeste sin kongelige makt. Da kong Agis satt med makten utløste flere eforer folkeoppstandelse etter å ha kommet tilbake og fortalt at orakelet til Pasifaë hadde lovet at gjeld skulle bli ettergitt og jordbruksland skulle bli omfordelt.

=== Månegudinnens måne ===
En [[retrograd bevegelse|retrograd]] [[irregulær måne]] som går i [[bane]] rundt [[Jupiter]] har fått navnet [[Pasiphaë (måne)|Pasiphaë]] etter den kretiske månegudinnen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Gods of the Greeks''.
* Graves, Robert ([1955] 1960): ''The Greek Myths''
* Ruck, Carl A.P. & Staples, Danny (1994): ''The World of Classical Myth''.
* [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DP%3Aentry+group%3D8%3Aentry%3Dpastpiiae-bio-1 «Past'piiae»] i: Smith, William (1873): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Titan/Pasiphae.html «Pasiphae»], ''Theoi Project''

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Månegudinner]]