Redigerer Parti socialiste

{{dablink|Se også [[Parti socialiste (andre betydninger)]]}}
{{referanseløs}}
{{Infoboks parti}}
'''Parti Socialiste''' (PS) er et [[Frankrike|fransk]] [[Sosialdemokrati|sosialdemokratisk]] parti som ble dannet i [[1969]] ved sammenslåingen av det gamle ''Section française de l'internationale ouvrière'' (SFIO) og andre partier og klubber.    

Partiet har i perioder vært Frankrikes største parti, men ved [[Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2017|valget i 2017]] mistet partiet posisjonen som det største partiet på venstresiden. To franske presidenter har kommet fra Parti Socialiste, [[François Mitterrand]] i perioden 1981 til 1995 og [[François Hollande]] fra 2012 til 2017.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Parti Socialiste|url=https://snl.no/Parti_Socialiste|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-02-22|besøksdato=2025-03-31|språk=no|fornavn=Espen|etternavn=Løkeland-Stai}}</ref>  

==Fransk sosialisme frem til 1969 ==
Frankrikes første sosialistparti, ''Parti Ouvrier Français'', ble grunnlagt i [[1880]] av [[Jules Guesde]] og [[Paul Lafargue]] (svigersønn av [[Karl Marx]]). Allerede i [[1882]] ble partiet splittet to fraksjoner, en  [[marxist]]isk, ledet av Guesde og en moderat ledet av [[Paul Brousse]]. Flere splittelser fulgte, og ingen av de forskjellige gruppene hadde noen særlig suksess ved valg. Mellom [[1899]] og [[1905]] var det to franske sosialistpartier,  ''Parti socialiste de France'' til venstre og ''Parti socialiste Français'') til høyre. I [[1905]], ble imidlertid de to partiene slått sammen til ''Section française de l'internationale ouvrière'' (SFIO)  under ledelse av [[Jean Jaurès]] 

Sosialistene var splittet over hvorvidt man skulle delta i krigsregjeringen under [[første verdenskrig]]. I [[1920]] brøt venstrefløyen ut og dannet det [[Parti communiste français|franske kommunistpartiet]]. 

I [[1922]] og igjen i [[1924]], gikk sosialistene sammen med de [[Parti radical-socialiste|radikale]] i en venstrekoalisjon. I [[1934]], ble også kommunistene med i en “folkefront”, som vant valget i [[1936]], noe som førte til [[Frankrike]]s første sosialistiske statsminister, SFIOs leder [[Léon Blum]]. Regjeringen falt imidlertid under et år etter at den ble etablert, på grunn av uenighet om den økonomiske politikken og [[den spanske borgerkrig]]en. 

Etter frigjøringen av Frankrike i [[1944]] ble SFIO ledet av [[Guy Mollet]] som var statsminister i [[1956]]. Etter å ha blitt svekket av velgerflukt, eksperimenterte SFIO med en rekke alliansestrategier. For å styrke sin posisjon vis-à-vis kommunistene etablerte partiet i 1965 ''Fédération de la Gauche Démocratique et Socialiste'' (FGDS), en samling av SFIO, radikale og sosialdemokratiske grupper. [[François Mitterrand]], som var leder for en av disse gruppene, ''Convention des institutions républicaines'' (CIR), ble valgt til leder for FGDS og ble deretter felles presidentkandidat for FGDS og [[Parti communiste français|kommunistene]] i [[1965]]. 

==Parti socialiste fra 1969==
Valgalliansen med kommunistene brøt sammen foran presidentvalget i [[1969]]. Det samme skjedde med FGDS. SFIO var nå så svekket at dets presidentkandidat i 1969, [[Gaston Deferre]] bare fikk vel 5 % av stemmene i første valgomgang. Etter dette presidentvalget fusjonerte SFIO med Mitterrands CIR og ulike klubber og dannet det nye sosialistpartiet, hjulpet også av at de radikale nå var sterkt svekket som selvstendig parti. I [[1971]] ble Mitterrand sosialistpartiets leder. Året etter ble PS og kommunistene enige om et felles regjeringsprogram, som også venstrefløyen hos de radikale, ''Mouvment des Radicaux de Gauche'', sluttet seg til i 1973. Denne venstreunionen, ''L'Union de la Gauche'', brøt sammen foran parlamentsvalget i 1978, noe som hang sammen med at PS var i ferd med å overta kommunistenes dominerende plass som det største partiet på venstresiden. Bruddet med kommunistene var en medvirkende årsak til sosialistenes historiske valgseier i [[1981]]. Sosialistene fikk absolutt flertall i nasjonalforsamlingen. I de to første årene førte PS en klart venstreorientert politikk, med nasjonaliseringer, skattereformer, heving av minimumslønningene, arbeidstidsforkortelser og opprettelse av nye arbeidsplasser i offentlig sektor. Fra mars [[1983]] ble imidlertid denne politikken lagt kraftig om, da PS slo inn på en innstrammingspolitikk. 

==Senere valg==

=== 1986 og 1988 ===
I [[1986]] mistet PS flertallet i [[Frankrikes nasjonalforsamling|nasjonalforsamlingen]], og [[Frankrike]] opplevde sitt første «samboerskap» mellom en sosialistisk president og en [[gaullisme|gaullistisk]] statsminister ([[Jacques Chirac]]). Dette førte til en svekkelse av Mitterrands makt, og han konsentrerte seg i stor grad om utenrikspolitikken. Mitterrand ble gjenvalgt som president i [[1988]], og han oppløste raskt etterpå nasjonalforsamlingen og utlyste nyvalg. Valgresultatet førte til at PS igjen fikk statsministeren (Michel Rocard), men i allianse med ''[[Union pour la Démocratie Française]]'' (UDF). 

=== 1995 og 1997 ===
I [[1995]] tapte sosialistenes presidentkandidat, [[Lionel Jospin]], og Chirac overtok etter Mitterrand som landets president. 

I 1997 vant sosialistene parlamentsvalget og Jospin overtok som statsminister i en nytt “samboerskap”, denne gangen mellom Chirac som president og en sosialistisk statsminister. 

=== 2002, 2004, 2006 og 2007 ===
Ved presidentvalget i [[2002]] kom Jospin på tredjeplass i første valgomgang, ikke bare bak Chirac, men også bak [[Jean-Marie Le Pen]], lederen for [[Front national]]. Jospin trakk seg umiddelbart fra politikken. Sosialistene mistet også flertallet i parlamentet seinere samme år, men fikk et ”comeback” ved de regionale valgene i [[2004]]. 

Siden valgnederlaget i [[2002]] har PS gått gjennom interne stridigheter, blant annet uro på partiets venstreside der det ønskes en mer radikal politikk. Det var også uenighet om partiets standpunkt til den foreslåtte europeiske grunnloven. Partiet sentralt anbefalte et «ja» ved folkeavstemningen, mens flere sentrale medlemmer anbefalte et «nei».

=== Valgene i 2007 og 2012 ===
Den [[16. november]] [[2006]] valgte partiet [[Ségolène Royal]] som partiets kandidat ved det franske presidentvalget valget våren [[2007]].

Ved det franske [[Presidentvalget i Frankrike 2012|presidentvalget i 2012]] ble [[François Hollande]] valgt til partiets presidentkandidat, hvor han senere vant. Hollande hadde tidligere vært samboer med Royal, som med 40 stemmers overvekt av ca. 130&nbsp;000 avgitte stemmer over nettopp Hollande, ble partiets presidentkandidat ved [[Presidentvalget i Frankrike 2007|presidentvalget i 2007]].

=== Nasjonalforsamlingsvalget i 2024 ===
Etter [[Europaparlamentsvalget 2024]] valgte president [[Emmanuel Macron]] den 9.&nbsp;juni 2024 valgte å skrive ut nyvalg til [[Frankrikes nasjonalforsamling]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/emmanuel-macron-skriv-ut-nyval-i-frankrike-1.16918198|tittel=Emmanuel Macron skriv ut nyval i Frankrike|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-06-09|fornavn=Espen|etternavn=Alnes|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=– Eg kan ikkje late som om ikkje noko har skjedd, seier Macron etter at Nasjonal Samling blei det klart største partiet i det franske EU-valet søndag. {{!}} Han seier framgangen til nasjonalistane er ein fare for landet og Europa, ifølge Reuters.}}</ref> Bakgrunnen for beslutningen om å oppløse den sittende nasjonalforsamlingen var at det ytre høyre-partiet [[Rassemblement national]] (forkortet RN, på norsk også kalt «Nasjonal samling») hadde vunnet Europaparlamentsvalget i Frankrike med klar margin; president Macron håpet at et nyvalg skulle svekke Rassemblement nationals posisjon i den franske nasjonaforsamlingen.<ref name=":1" />

Nyvalget ble gjennomført 30.&nbsp;juni 2024 (første valgomgang) og 7.&nbsp;juli 2024 (andre valgomgang). Ved nasjonalforsamlingsvalget deltok PCF i venstrealliansen [[Nouveau Front populaire (fransk politisk allianse)|Nouveau Front populaire]] (NFP; på norsk også kalt «Ny folkefront»), som foruten Parti socialiste bestod av La France Insoumise (LFI, på norsk også kalt «Det ukuelige Frankrike»), EELV («De Grønne») og [[Parti communiste français]] (PCF, på norsk også kalt «Kommunistpartiet»).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/hoyeste-valgoppslutning-pa-flere-tiar-i-frankrike-1.16956033|tittel=Høyeste valgoppslutning på flere tiår i Frankrike|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-07-07|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Ny folkefront (Nouveau Front populaire, NFP) : NFP er en venstreallianse som består av Sosialispartiet (SP), som har slått seg sammen med Ukuelige Frankrike (La France Insoumise, LFI). I alliansen er også partiene De grønne (EELV) og Kommunistpartiet (PCF). {{!}} Venstrealliansen fikk 28 prosent av stemmene i første runde. De har ikke utpekt statsministerkandidat.}}</ref> NFP fikk en relativ brakseier etter andre valgomgang, med 182 av de totalt 577 setene i den franske nasjonalforsamlingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lemonde.fr/resultats-elections/|tittel=Résultats des élections législatives 2024 en temps réel|besøksdato=2024-07-11|språk=fr-FR|verk=Le Monde.fr}}</ref>

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Partier i Frankrike}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske partier i Frankrike]]
[[Kategori:Sosialdemokratiske partier]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1969]]
[[Kategori:1969 i Frankrike]]