Redigerer Parthenios av Nikaia

'''Parthenios av Nikaia''' ([[gresk]]: Παρθένιος; [[latin]]: Parthenius fra Nicaea, død etter 79 f.Kr.), eller fra Apameia Myrlea i [[Bitynia]], var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[Filologi|grammatiker]] og [[poet]]. I henhold til [[Østromerriket|bysantinske]] ''[[Suda]]'' var han sønn av Heraklides og Eudora, eller i henhold til [[Hermippos av Berytos]] ([[Beirut]]), var hans mors navn Tetha.<ref>''Suda'': Parthenius, sitert av Lightfoot, J. L. (1999): ''Parthenius of Nicaea: the poetical fragments and the Erotika pathemata'', Oxford University Press, s. 9.</ref>

== Biografisk skisse ==
Han ble tatt til fange av under [[de mithridatiske kriger]] mellom [[Romerriket]] og det greske kongeriket [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]], og fraktet til [[Roma]] som krigsfange i 72 f.Kr.<ref>Longus, John Maxwell Edmonds (bidrag): Parthenius, (oversatt av George Thornley og Stephen Gaselee) (1916): [http://books.google.com/books?id=0b2iZ-ry6iYC&pg=PA261&dq=Staphylus&lr=&as_brr=1&ie=ISO-8859-1#PPA261,M1 «Daphnis & Chloe»] og (to bøker i ett bind) [http://books.google.com/books?id=0b2iZ-ry6iYC&pg=PA261&dq=Staphylus&lr=&as_brr=1&ie=ISO-8859-1#PPA261,M1 «The Love Romances Of Parthenius And Other Fragments»]. Original fra Harvard University: G.P. Putnam's Sons. s. 251.</ref> I Roma ble han løslatt og besøkte siden [[Napoli|Neapolis]] hvor han underviste [[Vergil]] i [[gresk]], i henhold til [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]].<ref>Macrobius, Sat. v. 18.</ref> Han døde en gang etter 79 f.Kr. og en kilde hevder at han levde til [[Tiberius]] ble keiser i 14 e.Kr.

Parthenios skrev [[elegi]]er, særlig dirger, en form for klagesanger benyttet i begravelser. Han forfattet også korte episke dikt. Ingenting av dette er bevart. I kontrast har hans prosaverk ''Erotica Pathemata'' over temaet kjærlighetssorg blitt bevart. Han er tidvis kalt for «den siste av alexandrinerne».

== ''Erotica Pathemata'' ==
Hans eneste bevarte verk, ''Erotica Pathemata'' («Om kjærlighetens sorger»), ble utgitt, i henhold til forordet, «i kortest mulige form», og det er dedikert til poeten [[Gaius Cornelius Gallus]] (død 26 f.Kr.) som «et varehus å trekke materiale fra». ''Erotica Pathemata'' er en samling av 36 korte [[epitom]]er (sammendrag) med kjærlighetsfortellinger, hvor alle av dem har tragisk eller sentimentale avslutninger. Deres materiale er tatt fra historie, historiserte fiksjoner foruten også poesi.

Da Parthenios generelt oppgir sine kilder er disse fortellingene, er disse fortellingene verdifulle som informasjonskilder om de alexandrinske poetene og grammatikerne. De delvis [[Myte|mytiske]], delvis historiske fortellingene i prosa strekker seg innenfor tragiske temaer som blant annet [[kannibalisme]], [[incest]], [[pedofili]] og [[nekrofili]].

=== Innhold ===
De mytiske eller [[Legende|legendariske]] figurene i de fortellinger som presentert i ''Erotica Pathemata'' er som følgende:

#[[Lyrkos]]
#Polymela
#Evippe
#[[Oinone]]
#[[Leukippos (mytologi)|Leukippos]], sønn av [[Xanthios]]
# Pallene
#Hipparinos av Heraklea
#[[Herippe]] fra Miletos
#[[Polykrite]]
#Leukone, hustru av [[Kyanippos]]
#[[Byblis]]
#Kalkos
# Harpalyke
#Anthevs, elsket og drept av Kleoboea
#[[Dafne]]
#[[Laodike av Troja|Laodike]], datter av Priamos
#Kratea, mor av [[Periandros]]
#[[Neaera]], hustru av Hypsikreon
#Pankrato, datter av [[Ifimedeia]]
#Aëro, datter av [[Oinopion]]
#[[Peisidike]] av [[Mithymna]]
#Nanis
#Kilonis
#Hipparinos av Siracusa
# Fayllos (se Harmonias halsbånd)
#Apriate (se [[Trambelos]])
#[[Alkinoë]]
#Kleite
#[[Dafnis]]
#[[Keltine]]
#[[Dimoetes]]
#Anthippe (se [[Epeiros]])
# Assaon
#[[Korythos]]
#Eulimene
#[[Argantone]]

== Andre verker ==
I Parthenios' samtid var han ikke kjent for å skrive [[prosa]], men [[poesi]]. Selv om disse ikke har overlevd, er titlene kjente:

*''Arete''
*''Dirge om Arkelais''
*''Afrodite''
*''Bias''
*''Delos''
*''Krinagoras''
*''Levkadiai''
*''Anthippe''
*''Dirge om Auxithemis''
*''Idolofanes''
*''Herakles''
*''Ifiklos''
*''Metamorfoser''
*''Propemptikon''
*En gresk original om ''Moretum''

== Bevart manuskript ==
Parthenios er en av få antikke forfattere hvis verker er bevart i kun ett [[manuskript]]. Det eneste bevarte av Parthenios har fått tittelen ''Palatinus Heidelbergensis graecus'' 398 (P), og ble antagelig skrevet på midten av [[800-tallet]]. Det inneholder en ulik blanding av [[geografi]], utdrag fra [[Hesykhios fra Alexandria]], paradoksografi (antikkens behandling av unormale fenomener i den naturlige verden), epistolografi (bysantinsk brevkunst) og [[mytologi]].<ref>Lightfoot, J. L.: ''Parthenius of Nicaea: the poetical fragments and the Erōtika pathēmata'', s. 304.</ref>

== Utgivelser ==
Han ble første gang utgitt i trykt utgave i [[1531]] i ''Editio princeps'', redigert av Janus Cornarius, [[Basel]], og på nytt i [[1675]]: ''Historiae poeticae scriptores antiqui'', redigert av [[Thomas Gale]], [[Paris]]. De siste moderne utgaver er ''Parthenius of Nicaea: the poetical fragments and the Erōtika pathēmata'' ved Jane L. Lightfoot i [[2000]].<ref>ISBN 0-19-815253-1. Omtalt av Christopher Francese i [http://bmcr.brynmawr.edu/2000/2000-04-14.html ''The Bryn Mawr Classical Review'']</ref> En fransk utgave kom i [[2008]] ved Michèle Biraud, Dominique Voisin, og Arnaud Zucker: ''Parthénios de Nicée. Passions d'amour''. [[Grenoble]]: Éditions Jérôme Millon.<ref>Omtalt av Simone Viarre i [http://www.bmcreview.org/2008/10/20081036.html ''The Bryn Mawr Classical Review'']</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske poeter fra oldtiden]]