Redigerer Parrasios

[[Fil:Zeuxis en Parrhasius Zeusis heracleotes et Parrasius pictores (titel op object) Liber Chronicarum (serietitel), RP-P-2016-49-18-21.jpg|thumb|Tenkt illustrasjon av Parrasios og Zeuxis, Michel Wolgemut, 1493, Nürnberg]]
'''Parrasios''' fra [[Efesos]] (gresk: Παρράσιος) ble ansett som en av de største malerne i [[antikkens Hellas]] på slutten av 400-tallet f.Kr. Parrasios er en av de oftest omtalte malere i den antikke litteratur, men ingen av hans verker er blitt bevart for ettertiden. Greske og romerske forfattere forteller likevel at malerne på denne tiden var enda mer berømte enn skulptørene.<ref>Gombrich, Ernst H. (2003): ''Verdenskunsten'', Aschehoug, 4. norske utg., ISBN 82-03-22836-4; s. 78</ref> Parrasios berømmes for sine virkelighetstro gjengivelser og for sine subtile konturlinjer. 

Han særlig kjent fra en omtale av den [[Romerriket|romerske]] skribenten [[Plinius den eldre]] i verket ''[[Naturalis Historia]]'' for en tevling han hadde med sin samtidige kollega [[Zeuxis]] om hvem av dem som som kunne male aller mest virkelighetstro og således hvem av dem som var den fremst og dyktigste maleren.<ref>[https://zeuxis-parrhasius.com/pages/a-tale-of-curtains-and-birds «A tale of curtains and birds»], ''Zeuxis-parrhasius.com''</ref>

== Liv og virke ==
Parrasios var sønn [[Evenor]] i den greske bystaten Efesos på kysten av Anatolia og som i klassisk tid var medlem av [[det joniske forbund]]. Hans far Evenor var også en maler som var virksom i tiden rundt 420-tallet f.Kr.<ref>Smith, Philip (1867): [https://web.archive.org/web/20070907205940/http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1192.html «Evenor»], Smith, William, red. (1844): ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology''. Bind 2. Boston: Little, Brown and Company. s. 84. Arkivert fra [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1192.html originalen] 7. september 2007</ref> Parrasios gikk i lære hos sin far, og selv om det er lite som er kjent om Evenor er det åpenbart sønnen overgikk snart sin læremester, både ved Parrasios’ senere berømmelse og at han flyttet til [[Athen]] for å virke i et større miljø. Det er ikke mange biografiske detaljer som kan leses ut av senere skribenters omtale av maleren, men det finnes en del anekdoter. En av dem er hærføreren og historikeren [[Xenofon]] som nedtegnet en samtale mellom Parrasios og filosofen [[Sokrates]] om emnet kunst. På sitt særegne vis kom filosofen med sine intrikate spørsmål: «Er maling en representasjon av ting sett, Parrasios? Uansett, dere malere med deres farger representerer og gjengir figurer høyt og lavt, i lys og i skygge, harde og myke, grove og glatte, unge og gamle?»<ref>Xenofon: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Xen.%20Mem.%203.10&lang=original ''Memorabilia''] 3.10, Perseus</ref>

[[Seneca den yngre]] har gjenfortalt en anekdote om at Parrasios kjøpte en greker fra byen [[Olynthos]] som [[Filip II av Makedonia]] hadde solgt som slave. Parrasios skal å torturert mannen som modell for et bilde om den bundne [[Prometheus]], men 

han ble derfor utpekt som maler før 399 f.Kr.[1] Seneca forteller en historie om at Parrhasius kjøpte en av Olynthianerne som Filip solgte til slaveri, 346 f.Kr., og torturerte ham for å ha en modell for et bilde av den bundne Prometheus for [[Parthenon]] i Athen; men historien, som ligner på en tilsvarende som ble fortalt om [[Michelangelo]], er [[kronologi]]sk umulig.<ref> Seneca den eldre: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Sen.+Con.+10.5&fromdoc=Perseus%3Atext%3A2008.01.0563 ''Controversiae'', 10.5], Perseus</ref><ref name="Perseus"> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=parrhasius-bio-3 «Parrha'sius»], Smith, William, red. (1844): ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology'', Perseus</ref>

== Tevling med Zeuxis ==
Plinius den eldre beskrev en tevling mellom Parrasios med Zeuxis i sin bok ''Naturalis Historia'': Zeuxis malte noen druer så perfekt at en flokk fugler fløy ned for å spise dem, men bare for å hakke forgjeves på maleriet. Zeuxis hadde malt så virkelighetstro at han lurte fuglene med bildet sitt. Parrasios og Zeuxis gikk til studioet til Parrasios hvorpå han ba Zeuxis om å trekke gardinet til side og for å se hans mesterverk. Da Zeuxis forsøkte å gjøre det, innså han at gardinet ikke var et gardin, men et maleri av et gardin. Zeuxis erkjente at han var overgått, for mens Zeuxis hadde lurt fuglene, men Parrasios hadde lurt Zeuxis.<ref>Plinius den eldre: [http://attalus.org/translate/pliny_hn35a.html#65 ''Naturalis Historia'' xxxv.65]</ref> Dette er et av de eldste dokumenterte eksemplene på ideen om t[[trompe-l’œil]], et fransk begrep som bokstavelig betyr å lure øyet.<ref>[https://www.etymonline.com/word/trompe%20l'oeil «trompe l'oeil»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Arv og ettermæle ==
Parrasios ble universelt plassert i den aller første rangen blant antikkens malere. Hans dyktige framstilling av konturer er spesielt berømmet, og mange av hans malerier på tre og pergament ble lenge bevart og var høyt verdsatt av senere malere for studieformål. Han oppnådde først dyktighet i å få figurene hans til å se ut til å skille seg ut fra bakgrunnen. Hans bilde av helten [[Thesevs]] prydet Capitolinus Mons ([[Capitolhøyden]]) i [[Roma]], som var sete for [[Den romerske republikk]], noe som er et vitnemål om Parrasios’ posisjon. 

De andre verkene hans, foruten de uanstendige emnene som han sies å ha moret seg med,<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Parrhasius Parrhasius], ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.</ref> er hovedsakelig [[mytologi]]ske grupper. Et bilde av ''Demos'' (ὁ δῆμος), som personifiserte Athens frie borgere, er kjent; i følge historien, som sannsynligvis er basert på [[epigram]]mer, ble de tolv framtredende egenskapene til folket, selv om de tilsynelatende var ganske inkonsistente med hverandre, tydelig uttrykt i denne figuren.<ref>Plinius den eldre: [http://attalus.org/translate/pliny_hn35a.html#69 ''Naturalis Historia'' xxxv.69]</ref> Omtalen til Plinius gjør det klart at Parrasios effektivt reflekterte de avvikende oppfatningene av ''Demos'' i sin representasjon.<ref>Smith, Amy C. (2003): [http://www.stoa.org/demos/article_personifications@section=Demos&greekEncoding=UnicodeC.html «Athenian Political Art from the Fifth and Fourth Centuries BCE: Images of Political Personifications»], Dēmos · Classical Athenian Democracy, ''Stoa.org''</ref>

Hans framstillinger ble flittig kopiert i antikken, og danske kunsthistorikere har spekulert om framstillingen av den sårede Filoktetes på en av sølvbegerne fra [[Hobyfunnet]] er en kopi av Parrasios’ tilsvarende framstilling av [[Filoktetes (mytologi)|Filoktetes]].<ref>Horsnæs, Helle Winge (2016): [https://denstoredanske.lex.dk/Parrhasios Parrhasios], ''Lex.dk''</ref>

Parrasios minnes i det vitenskapelige navnet til en art av [[Australia|australsk]] [[Skinker|skinke]] (en øgleart), ''Lygisaurus parrhasius'', den ildhalede regnbueskinke.<ref> [http://reptile-database.reptarium.cz/species.php?genus=Lygisaurus&species=parrhasius «Lygisaurus parrhasius»], ''Reptarium.cz'', reptildatabase</ref><ref>Beolens, Bo; Watkins, Michael; Grayson, Michael (2011): «Parrhasius», ''The Eponym Dictionary of Reptiles''. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-1-4214-0135-5; s. 201</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Rumpf, Andreas (januar 1951): [https://www.jstor.org/stable/501178 «Parrhasios»], ''American Journal of Archaeology'', '''55'''(1), The University of Chicago Press; s. 1-12
* [https://www.brown.edu/Departments/Joukowsky_Institute/courses/greekpast/4891.html Zeuxis and Parrhasius], ''Archaeologies of the Greek Past''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske malere]]
[[Kategori:Greske kunstnere fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Efesos]]

[[en:Parrhasius (painter)]]