Redigerer Paros

{{Infoboks øy
|navn = Paros
|bilde = Paros-collage-c.jpg
|bildetekst = Fra oppe til venstre: Parikia, Panagia Ekatontapiliani, frankernes festning og en typisk gate.
|lokaltnavn = Πάρος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Kykladene]]
|areal = 196.3
|høyestepunkt = -
|høyde = 724 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 6058
|befolkningsår =
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.5
|lengdegrad = 25.9
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Paros''' ([[gresk]]: Πάρος; [[venetiansk]]: ''Paro'') er en [[Hellas|gresk]] øy i det sentrale [[Egeerhavet]] innenfor øygruppen [[Kykladene]]. Den ligger vest for [[Naxos]], som den er skilt fra ved en kanal på rundt 8 km, og ligger rundt 161 km sørøst for [[Athen]]s havneby [[Pireus]]. Kommunen Paros omfatter tallrike ubebodde småøyer som til sammen har et areal på 196,308 km². Dens nærmeste nabo er kommunen Antiparos som ligger i sørvest.

Historisk var Paros kjent for sin fine hvite [[marmor]] som ga betegnelsen «pariansk» for å beskrive en tilsvarende kvalitet.<ref> [http://www.thefreedictionary.com/Parian «Parian - definition of Parian by the Free Online Dictionary, Thesaurus and Encyclopedia»]. ''Thefreedictionary.com''.</ref> I dag er de gamle steinbruddene og gruvene spredt og forlatt over hele øya, og Paros er hovedsakelig kjent som et turistmål.

== Geografi ==
<!--[[Fil:Paros naoussa.jpg|thumb|left|upright|Naoussa som ligger på nordkysten av Paros]] -->
Paros’ har som øy et areal på 165 km². Den største lengde på 21 km går fra nordøst til sørvest, og dens største bredde er 16 km. Øyas form er rund, noe pæreformet, dannet av et enkelt fjell som strekker seg til 724 meter på det høyeste, og med dalsider til alle kanter ned til havet, og er bredest i nordøst og sørvest. Øya består av [[marmor]], men også en del bergarter som [[gneis]] og [[glimmerskifer]] kan bli funnet en del steder.

Vest for Paros ligger den mindre søsterøya [[Antiparos]]. Ved det smaleste er kanalen mellom de to øyene mindre enn 2 km bred. En bilferge er i drift på dagtid til og fra Pounda. I tillegg er det et dusin mindre småøyer rundt Paros.

Paros har et antall strender, blant annet Chrissí Aktí («Gullstranda») nær Drios på østkysten, ved Pounda, Logaras, Piso Livadi, Naousa-bukta, Parikia og Agia Irini. Den vedvarende sterke vinden i stredet mellom Paros og Naxos gjør stedet velegnet for [[vindsurfing]].

=== Øyer ===
* Gaiduronisi - nord for Xifara
* Portes - vest for byen Parikia
* Tigani Island - sørvest for Paros
* Drionisi - sørøst for Paros

== Historie ==

=== Antikken ===
I antikken fantes det fortellinger som hevdet at Paros var kolonisert av folk fra [[Arkadia]] på [[Peloponnes]],<ref> [[Herakleides fra Pontos]]: ''De rebus publicis'', 8</ref> men disse har opphav i [[etymologi]]ske fiksjoner knyttet til greske legender. Andre navn på øya i antikken skal ha vært Plateia (eller Paktia), Demetrias, Strongyli (i betydning rund, grunnet øyas form), Hyria, Hyleessa, Minoa og Kabarnis.<ref> [[Stefan av Bysants]]</ref>

[[Fil:CycladesWindmill06749 crop.jpg|thumb|left|upright|[[Vindmølle]] i Parikia i tradisjonell stil for [[Kykladene]].]]
Øya fikk uansett senere en koloni av [[jonere]] sendt fra Athen<ref> Schol. Dionys. Perieg. 525; [[Herodianus]] I.171 </ref> og fikk etter hvert en stor framgang, såpass at Paros selv sendte ut kolonier til [[Thasos]] nord i Hellas<ref> [[Thukydid]]es: Peloponnesian War IV.104; [[Strabon]]: Geography 487</ref> og Parion ved Hellespont. I den førstnevnte kolonien, som ble opprettet i tiden til den 15. eller 18. Olympiade, er det sagt at poeten [[Arkhilokhos]],<ref> Zafeiropouloy, F., & Agelarakis, A. (2005): «Warriors of Paros» i: ''Archaeology'' 58.1, s. 30-35. </ref> innfødt fra Paros, skal ha deltatt i. Så sent som 385 f.Kr. grunnla Paros, i samarbeid med [[Dionysios I av Syrakus]], en koloni på den [[Illyria|illyriske]] øya Faros (dagens [[Hvar]] i [[Kroatia]]).<ref> [[Diodorus Siculus]] XV.13</ref>

Kort tid før [[perserkrigene]] synes det som om Paros var blitt besittelse av [[Naxos]].<ref> [[Herodot]]os: ''Histories'' V.31</ref> I den første krigen mot [[Persia]] (490 f.Kr.) allierte Paros seg med perserne og sendte en [[trirem]] til [[Marathon]] som persisk støtte. Som hevn ble øyas hovedstad beleiret av en [[athen]]sk flåte under ledelse av [[Miltiades den yngre]] som krevde en bot på 100 talenter. Men byen gjorde heftig motstand, og athenerne ga opp etter 26 dager etter å ha herjet hele øya, men ikke greid å innta byen. Det var tempel for [[Demeter|Demeter Tesmoforos]] på Paros som Miltiades fikk det sår i foten fra som til sist drepte ham, antagelig av [[koldbrann]].<ref> Herodotos: ''Histories'' VI.133-136</ref> Ved hjelp av en inskripsjon ble det i moderne tid mulig å identifisere tempelstedet; det lå slik [[Herodot]]os hadde antydet på en lav høyde nedenfor byens grenser.

Paros allierte seg også med [[Xerxes I av Persia]] mot grekerne i den andre perserkirgen (480 – 479 f.Kr.), men etter [[slaget ved Artemision]] forble den kontingenten fra Paros mens mens de så på hvordan hendelsene utartet.<ref> Herodotos: ''Histories'' VIII.67</ref> For at Paros hadde allierte seg med grekernes fiender ble øya etter krigen straffet av athenerne ved deres leder [[Themistokles]] som krevde en stor bot.<ref> Herodotos: ''Histories'' VIII.112</ref>

Under [[det athenske sjøforbundet]] (477 – 404 f.Kr.) måtte Paros betale den høyeste skatten av samtlige øymedlemmer: 30 talenter årlig, i henhold til en beregning gjort av Olympiodoros (429 f.Kr.).<ref>Olympiodoros, 88.4</ref> Det antyder at Paros må ha vært en av de rikeste øyene i Egeerhavet. Lite er kjent om øya konstitusjon, men inskripsjoner synes å vise at den var modellert etter det athenske demokrati med en ''boule'' (senat) som ledet øyas affærer.<ref> ''Corpus Inscriptionum Graecarum'' 2376–2383; Ross, ''Inscr. med.'' II.147, 148</ref> I 410 f.Kr. oppdaget den athenske hærføreren [[Theramenes]] at Paros var styrt av et [[oligarki]]; han avsatte fåmannsveldet og gjeninnførte [[demokrati]]et.<ref> Diodorus Siculus, XIII.47</ref> Paros ble inkludert i det andre athenske sjøforbundet (378–355 f.Kr.). En gang rundt 357 f.Kr., sammen med [[Khíos]], opphevet sin forbindelse til Athen.

Fra inskripsjonen til ''Adule'' er det forstått at Kykladene, som antagelig også omfattet Paros, ble underlagt det greske [[Ptolemeerdynastiet]] (305 – 30 f.Kr.) som hersket over [[oldtidens Egypt]]. Paros ble deretter en del av [[Romerriket]] og siden en del av [[Østromerriket]], førstenevntes greske [[Det bysantinske rike|bysantinske]] etterfølger.

=== Korstogene ===
[[Fil:Friedel - Manto Mavrogenous.jpg|thumb|[[Manto Mavrogenous]].]]
I 1204 erobret og herjet soldater fra [[det fjerde korstog]] storbyen [[Konstantinopel]] og veltet [[Det bysantinske rike]]. Selv om en gjenværende bysantinsk reststat kjent som [[keiserriket Nikea]] overlevde korstogets herjinger og til sist gjenopprettet Konstantinopel i 1261, ble mange av de opprinnelige bysantinske områdene, inkludert Paros, tapt for godt til korsfarermaktene. Paros ble underlagt hertugdømmet Arkipelagen (også kalt for hertugdømmet Naxos), et [[Føydalisme|føydalt]] [[len]]styre opprettet av flere egeisk øyer styrt av en hertug fra [[republikken Venezia]].

=== Osmansk styre til frigjøringen ===
I [[1537]] ble Paros erobret av [[Det osmanske rike|osmanske]] [[tyrkere]] og var underlagt det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike]] fram til [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1829). Under [[den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)]] ble Naoussabukta i tidsrommet 1770–1775 hjemmebase for den [[Russland|russiske]] øygruppeskvadronen til grev [[Aleksej Grigorjevitsj Orlov]]. Under [[Konstantinopeltraktaten]] av [[1832]] ble Paros en del av det nyopprettede [[kongeriket Hellas]], den første gangen Paros ble styrt av grekere på seks århundrer. På denne tiden var Paros hjemstedet for en heltinne av nasjonalbevegelsen, [[Manto Mavrogenous]], som hadde både finansiert og kjempet i uavhengighetskrigen. Hennes hus som ligger i nærheten av kirken Ekatontapiliani, er i dag et historisk monument.

Den 26. september [[2000]] kolliderte fergen MS «Express Samina» med en liten øy utenfor bukta Parikia, og 82 mennesker døde.<ref>[http://www.greekislandhopping.com/Updates/updatepages/u_disaster.html «Ferry Disaster off Paros»] {{Wayback|url=http://www.greekislandhopping.com/Updates/updatepages/u_disaster.html |date=20131029183728 }}. ''Greek Island Hopping''. ()</ref>

== Parikia ==
[[Fil:EKPYL 2900.jpg|thumb|left|[[Panagia Ekatontapiliani]] i Parikia]]
[[Fil:Paros-paroikia crop.jpg|thumb|left|Parikia, Paros]]

Hovedstaden [[Parikia]] ligger ved en bukt på nordvestsiden av øya, og dekker det samme stedet som antikkens gamle hovedstad Paros. Havnen er et betydelig knutepunkt for fergene til øyene i Egeerhavet og med flere seilinger hver eneste dag til [[Pireus]] (Athens havneby), [[Heraklion]] (hovedstaden på [[Kreta]]), og andre øyer som [[Naxos]], [[Ios (øy)|Ios]], [[Santorini]], og [[Mykonos]].
 
I Parikia by er husene bygd og dekorert i henhold til den tradisjonelle stilen i [[Kykladene]] med flate tak, hvitvaskede vegger og blåmalte dører og vinduskarmer. Skyggelagt av frodige blader og omgitt av hageanlegg med [[appelsin]]er og [[granateple]]r gir husene byen et idyllisk og malerisk inntrykk. På en bergknaus ved havet er det en festning fra [[middelalderen]], bygget bortimot fullstendig av [[marmor]]levninger fra et antikk tempel. Tilsvarende spor etter [[antikken]] i form av [[relieff]]er, inskripsjoner, søyler og lignende, er tallrike. På en fjellhylle i sør er det levninger av et område som var dedikert til [[Asklepios]], guden for helse og medisin. I tillegg, i nærheten av den moderne havnen, er det synlige rester av en gravlund fra antikken, som ble oppdaget i moderne tid ved ordinære gravarbeid.

[[Fil:Naoussa.fishing.boats.jpg|thumb|right|Fiskebåter i Naoussa]]
I Parikias torgområde er byens hovedkirke, ''Panagia Ekatontapiliani'', bokstavelig «kirken med de hundre dører». Dens eldste deler går tilbake til før [[kristendom]]men ble statsreligion i Romerriket i [[391]]. Det er sagt at kirken ble grunnlagt av [[Helena (keiserinne)|Helena]], moren til keiser [[Konstantin den store]], mens hun var på [[pilegrim]]sreise til [[Det hellige land]]. Det er to tilstøtende kapeller, det ene i en meget tidlig form, og dessuten et dåpskapell med korsformet døpefont.

Parikia by har et liten, men interessant arkeologisk museum som inneholder en rekke funn fra steder på Paros. De beste stykkene er imidlertid i det nasjonale arkeologiske museum i Athen. I museet på Paros finnes en fragment fra den parianske krønike, en bemerkelsesverdig kronologi av antikkens Hellas. Innrisset i marmor forteller oppslagene om tiden mellom de fremste hendelsene fra den fjerne fortid for rundt 1500 f.Kr. og fram til 264 f.Kr.<ref> ''Inscriptiones Graecae'' XII.100 seqq.</ref>

== Andre bosetninger ==
[[Fil:Leykes of Paros.jpg|thumb|left|Utsyn over landsbyen Lefkes.]]
[[Fil:ParosHuis.JPG|thumb|Tradisjonell gate i Lefkes.]]
PÅ nordsiden av øya ligger bukta Naoussa (Naussa) eller Agoussa, som tilbyr en trygg og utstrakt havn. I antikken var den stengt av en kjetting eller sperring. En annen god havn er Drios på sørøstsiden av øya hvor den tyrkiske flåten pleide å ankre opp på sin årlige ferd gjennom Egeerhavet under perioden med osmansk styre over Paros (1537–1832).

De tre landsbyene Dragoulas, Mármara og Tsipidos, liggende på en åpen slette på østsiden av øya, og er rike på levninger fra antikken, er antagelig lokalisert på stedet til antikk bosetning. Disse landsbyene er kollektivt kjent som «landsbyene Kephalos» etter den bratte og høyde berget Kephalos. På denne bergtoppen står klosteret Agios Antonios. Rundt denne ligger [[Ruiner|ruinene]] av et [[borg]] fra [[middelalderen]] som tilhørte den venetianske adelsfamilien Venieri. De forsvarte seg forgjeves mot den tyrkiske admiralen [[Khair ed-Din]] (også kjent som Barbarossa) i 1537.

En annen viktig bosetning på øya er Lefkes (Λεύκες) som er landsby i fjellet rundt 10 km unna Parikia. Den er malerisk med trange gater og en besøkende kan oppleve de typiske hvite husene omkranset av fargerike blomster. På slutten av 1800-tallet var Lefkes sentrum for kommunen Iria som tilhørte provinsen Naxos fram til 1912. Navnet på kommunen Iria var et av oldtidsnavnene på Paros. Lefkes var hovedstad for kommunen Iria som også omfattet landsbyene Angyria eller Ageria, Aliki, Aneratzia, Vounia, Kamari, Campos, Langada, Maltes og Marathi. Iria ble omgjort til kommunen Lefkes som følge av loven DNZ/1912 «Om kommunene». På den tiden greide landsbyen å oppnå en stor økonomisk utvikling. Men på 1970-tallet var det mange av beboerne som flyttet til Athen, Maroussi og Melissia grunnet urbaniseringen. Imidlertid har turismen ført til en ny kilde for inntekter for lokalbefolkningen og som igjen har ført til restaureringen av hjem og landskap, og høyere livskvalitet. Lefkes ble en del av kommunen Paros ved Kapodistrias’ reformer i lokalstyre.<ref> [http://www.ypes.gr/kapodistrias/english/index.htm Kapodistrias’ program], det greske innenriksdepartementet (engelsk)</ref> I den siste folketellingen i 2011 utgjorde befolkningen 545 innbyggere.

== Marmorbrudd ==
[[Marmor]] fra Paros, som er hvit og delvis gjennomsiktig (semi-transparent), med en grovkornet overflate og meget vakker tekstur, var den fremste kilden til rikdom for øya fra gammelt av. Stein- og gruvedriften av marmor lå på nordsiden av fjellet som i antikken var kjent som Marathi (senere som Capresso), litt nedenfor St Mina, et tidligere nonnekloster. Marmoren, som har blitt eksportert fra 500-tallet f.Kr. og framover, ble benyttet av [[Praxiteles]] og andre store greske skulptører. Marmoren ble utvunnet ved underjordiske gruver drevet horisontalt eller i en synkende vinkel end i fjellet. Marmoren som ble utvunnet ved lampelys ble således gitt navnet Lychnites, Lychneus (fra ''lychnos'', en lampe), eller Lygdos.<ref> [[Plinius den eldre]], ''Historia Naturalis'' XXXVI. 5, 14</ref><ref> [[Platon]], ''Eryxias'', 400 D</ref><ref> Diodorus Siculus, 2.52</ref> Flere av disse tunnelene kan fortsatt bli sett. Ved inngangen til en av dem er det et relieff av [[Pan (mytologi)|Pan]] og [[Nymfe (mytologi)|nymfer]]. Det har vært gjort forsøk i moderne tid på å utvinne marmor igjen, men det har i liten grad blitt eksportert. Det meste av området med hvit marmor er i dag statseid og som dets motpart på det greske fastlandet, fjellet [[Pentelikon]], benyttes kun for [[arkeologi]]ske undersøkelser.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Clarke (1814): ''Travels III'', London
* de Tournefort, J.R. (1717): ''Voyage du Levant'' I.232 seqq. Lyon.
* Leake, William Martin (1835): ''Travels in Northern Greece'' III.84 seqq. London

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Paros}}
* [https://web.archive.org/web/20160825230732/http://www.ekatontapyliani.org/index.html Kirken Ekatontapyliani]
* [https://web.archive.org/web/20180807034318/http://parosadventures.com/ Aktiviteter på Paros og Antiparos]
* [http://www.lazino.gr Lazino Studios & Apartments, Naoussa] {{Wayback|url=http://www.lazino.gr/ |date=20130705235222 }}

{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kykladene]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]