Redigerer Parmaskinke

[[Fil:Parmaschinken BMK.jpg|thumb|280px|Prosciutto di Parma]]
[[Fil:Prosciutto di Parma - affettato2.jpg|thumb|right|240px|Prosciutto di Parma]]
'''Parmaskinke''' (''prosciutto di Parma'') er en [[spekeskinke]] av [[svin]] fra [[Parma]]distriktet i det nordlige [[Italia]]. Den kan markedsføres under en rekke navn, så lenge kravspesifikasjonene opprettholdes.

Parmaskinke lages i dag av krysninger mellom  [[italiensk landrase]] og [[Duroc]]. Grisene fôres stort sett med [[mais]] og [[soya]]. De to siste månedene fôres den utelukkende med mais, for å oppnå ønsket spekklag. Grisen må før slakting være frisk og sunn, ha fastet i 15 timer, og ha en slaktevekt på cirka 165&nbsp;kg. Før 1960 var [[sort friulisk gris]] det mest vanlige råstoffet, men denne griserasen er nå nærmest borte.<ref name="Animalia">[http://www.animalia.no/Artikler/2005/Hvor-ble-det-av-spekeskinkegrisen/ Per Berg. 2002. ''Hvor ble det av spekeskinkegrisen''. Animalia.no] {{Wayback|url=http://www.animalia.no/Artikler/2005/Hvor-ble-det-av-spekeskinkegrisen/ |date=20101206024451 }} Besøkt 2012-04-09</ref>

Å produsere en parmaskinken kan ta alt fra tolv til atten måneder, avhengig av skinkens størrelse. Først vaskes skinken, så saltes den og lagres i to måneder. Etter [[salting]]en vaskes skinken flere ganger for å fjerne saltet. Skinken henges så til tørk på et solrikt, luftig sted. Luften er viktig for den endelige kvaliteten på skinken. Tørketiden på hver skinke varierer etter klimaet og størrelsen på skinken. Når skinken er fullstendig tørr, henges den igjen på et luftig sted i romtemperatur i opp til atten måneder.

Vanligvis serveres parmaskinken ''crudo'', det vil si rå, men tørket, skåret i papirtynne skiver og rullet rundt [[grissini]] (brødpinner) eller [[melon]].

== Beskyttet geografisk betegnelse==
Ifølge jordbrukspolitikken i [[EU]] har noen veletablerte produkter, inkludert enkelte lokale parmaskinketyper, et navn som regnes som [[Geografiske opprinnelsesbetegnelser i EU|beskyttet geografisk betegnelse]] (på engelsk: ''Protected designation of origin'') og andre, men mindre strenge, beskyttelsestyper basert på geografisk opprinnelse av tradisjonsrike spesialiteter. 

Det er tre berømte typer av spekeskinke som eksporteres:
*Prosciutto di Parma, fra Parma i Italia
*San Daniele, fra [[Udine]] i Italia 
*Colli Berico-Euganei, fra [[Veneto]]-regionen

Andre geografisk beskyttede spekeskinker har forskjeller i farge, smak og konsistens:
*Prosciutto di [[Carpegna]] (område nær [[Montefeltro]])
*Prosciutto di [[Modena]]
*Prosciutto di [[Norcia]]
*Prosciutto [[Toscano]]

== Referanser ==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italiensk mat]]
[[Kategori:Spekemat]]
[[Kategori:Skinke]]
[[Kategori:Parma]]
[[Kategori:Beskyttede betegnelser]]