Redigerer Parklind

{{Taksoboks
| bilde=Præstens træ.jpg
| bildetekst=Parklind i Danmark
| norsknavn=parklind<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=''Tilia × europaea''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[kattostordenen]]
| familia = [[kattostfamilien]]
| subfamilia=[[Tilioideae]]
| genus = [[Lindeslekten|lind]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|LO|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=hager og parker, men også viltvoksende
| utbredelse=[[Europa]]}}

'''Parklind''' (''Tilia × europaea'') er et [[løvtre]] av [[lindeslekten]] innenfor [[kattostfamilien]]. Treet er en [[hybrid]] mellom [[lind]] (''Tilia cordata'') og [[storlind]] (''Tilia platyphyllos'').  

== Beskrivelse ==
Det er et stort tre som blir 30–40 m høyt. Røttene danner rotskudd, og stammen har nyskudd langt nede. Bladplatene er med sine inntil 10 cm noe større enn hos vanlig [[lind]], men langt mindre enn hos [[storlind]]  (inntil 15 cm). Formen er den samme skjeve og hjerteformede som  hos lind, men ikke fullt så skjeve som på storlind. Bladene er snaue og blekgrønne, men har små hvite eller lysebrune hårdusker i nervevinklene på undersiden. De er ofte infisert med [[Galle (biologi)|galler]]. Det er som regel ingen utpreget høstfarge. Blomsterkvasten har 4–10 blomster hengende, mens de to nøttene i hver fruktkvast er om lag 8 mm store. Nøtten har lave lister, mens nøtten hos vanlig lind er omtrent helt glatt. Parklind danner sjelden eller aldri fertile frø.<ref name="sort">{{Kilde bok
| forfatter= Det Norske hageselskap 
| utgivelsesår=1998
| tittel=Hageselskapets sortsliste 
| utgave=9
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Grøndahl Dreyer 
| side=72–73
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080508048
| isbn=82-504-2454-9}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=389
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref><ref name="mitch">{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=359
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref>

== Dyrking ==
Hybriden forekommer naturlig der foreldreartene vokser sammen i Europa. De to artene har riktignok litt ulik blomstringstid, men med nok overlapp til at hybridisering kan skje. Parklind var blant de hyppigst dyrkede løvtrærne i [[Europa]] fra [[1600-tallet]] til rundt 1960. [[Sølvlind]] og [[krimlind]] har senere erstattet parklind i Mellom-Europa fordi de ikke danner rotskudd, blir lite angrepet av insekter og bedre tåler vegsalt og komprimert jord. [[Kultivar]]en 'Wratislaviensis' har lyst gyllengule blad om våren, som senere blir grønne, og guloransje til gul høstfarge.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=R. Lancaster
| oversetter=K.E. Aarthun
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i hagen
| side=135
| forlag=Stavanger Lithografiske Anstalt A/S
| utgivelsessted=Stavanger
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848045
| isbn=82-990430-2-6}}</ref>

Parklind er svært vanlig dyrket i Norge nordover til [[Vesterålen]] i [[herdighetssone]] 5. Den plantes i hager, parker, kirkegårder og langs gater. Den er forvillet noen steder på Sør- og Østlandet, men ser ikke ut til å kunne reprodusere.<ref name="mitch" /><ref name="sort" /><ref name="fremmedart" />

== Humledød ==
Det blir ofte observert store mengder døde og døende [[humler]] under parklind i blomstringstiden, særlig i tørre somre.<ref>{{Kilde www|forfatter=I.-K. Lindin|tittel=Massedød blant humler på grunn av parktre|url=http://www.nrk.no/mr/massedod-pa-grunn-av-parktre-1.11857523|utgiver=NRK Møre og Romsdal|dato=2014-08-01|besøksdato=2015-07-27}}</ref> Dette skjer ikke hvert år. Nøyaktig hvorfor så mange humler dør er ikke kjent. Flere teorier har blitt satt fram. En går på at lindetrær, både enkeltarter (parklind og sølvlind), og også enkelttrær, produserer forholdsvis mye av sukkerarten [[mannose]] som humler ikke kan fordøye. Teorien er at når det er varmt og tørt stiger mannose-andelen av [[nektar]]en, noe som går ut over humlene, men bare i liten grad [[bier]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=T. Pawlikowski|tittel=Pollination activity of bees (Apoidea: Apiformes) visiting the flowers of ''Tilia cordata'' Mill. and ''Tilia tomentosa'' Moench in an urban environment|publikasjon=Journal of Apicultural Science|utgivelsesår=2010|bind=54|nummer=2|side=73–79|url=http://www.home.umk.pl/~pawlik/publ/A135-JAS-Pawlikowski.pdf|}}</ref> En annen teori er at trærne går tom for nektar og at humlene sulter ihjel. Lindetrær generelt skiller ut duftstoffer som virker tiltrekkende på humler og andre pollinerende insekter, og ofte vil det være frenetisk aktivitet i blomstene. Når blomstene går tomme, vil bier fly videre, mens humler, som er mindre metodiske, blir i treet på grunn av duftstoffene til de dør av matmangel.<ref>{{Kilde www|forfatter=F. Ødegaard|forfatterlenke=Frode Ødegaard|tittel=Stort kunnskapsbehov om massedød: Sulter humlene ihjel foran matfatet?|url=http://www.aftenposten.no/viten/Sulter-humlene-ihjel-foran-matfatet-7773878.html|utgiver=Aftenposten|dato=2014-11-06|besøksdato=2015-07-27}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ett-av-Norges-vanligste-bytrar-dreper-humler-7639415.html#.U8ikN_l_uHg|tittel=Ett av Norges vanligste bytrær dreper humler|besøksdato= 2014-07-18|utgivelsesdato=17. juli 2014|forfatter=L. Kluge}}</ref>

Kunnskapen om humledød er oppsummert i to studier, en norsk og en engelsk, som begge ble publisert i 2017. Den finnes ingen dokumentasjon på at lindenektar inneholder mannose eller andre giftstoffer, så den teorien avvises. Det ville også være merkelig om et insektpollinert tre skulle forgifte sine viktigste pollinatorer. Det kan tenkes at humlene lokkes til blomstene på grunn av duftstoffer og [[koffein]] etter at nektarproduksjonen er redusert, men denne hypotesen må underbygges med mer forskning. Lindetrær sprøytes ikke med insektmidler i Norge, så den forklaringen er ikke aktuell. Sult eller alderdom er den mest sannsynlige dødsårsaken. [[Predasjon]] fra [[kjøttmeis]] og [[Stikkvepser|veps]] kan også være viktig. En tysk studie viser at 76&nbsp;% av døde humler under sølvlind har predatorskader, og i en studie utført i Trondheim hadde nesten 90&nbsp;% av døde humler under lindetrær fugleskader.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Vitenskapskomiteen for mat og miljø
| utgivelsesår=2017
| tittel=Assessment of the potential connection between ''Tilia'' trees and bumblebee death. Scientific Opinion on the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered species of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety
| utgivelsessted=Oslo
| url=https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/uvisstomdetersammenhengmellomhumledodoglindetrar.4.2375207615dac0245aee1508.html
| isbn=978-82-8259-272-7}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=H. Koch og P.C. Stevenson
|tittel=Do linden trees kill bees? Reviewing the causes of bee deaths on silver linden (''Tilia tomentosa'')
|publikasjon=Biology Letters
|utgivelsesår=2017
|bind=13
|nummer=9
|doi=10.1098/rsbl.2017.0484}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=J. Wesenberg
|tittel=Mordertreet slår til igjen
|publikasjon=Blyttia
|utgivelsesår=2017
|bind=75
|nummer=3
|side=192–193}}</ref><ref>{{Kilde www
| tittel=Lindefella
| forfatter=T. Bollingmo  
| url=http://humleskolen.no/nyheter/lindefella/
| utgiver=Humleskolen
| dato=2018-01-18
| besøksdato=2019-04-28}}</ref>

I [[Fremmedartslista]] er parklind vurdert til ''lav risiko'' på grunn av begrenset invasjonspotensial og liten økologisk effekt. Ekspertkomiteen for karplanter finner ingen sammenheng mellom parklind og humledød.<ref name="fremmedart" />

== Galleri ==
<gallery>
Hollandse linde opslag (Tilia × europaea).jpg|Stamme med rotskudd
Tilia-europaea-bud.jpg|Knopp
Linde tak.jpg|Blad
Eriophyes tiliae tiliae.JPG|Galler dannet av midden ''Eriophyes tiliae''
Tilleulfruits.JPG|Frukt med støtteblad
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1183
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for parklind ''Tilia ×europaea'' som LO for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-25
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/102751
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-14
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-14
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tilioideae]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]