Redigerer Parisavtalen

{{andre betydninger}}
{{Infoboks avtale
| navn = Parisavtalen
| signeringsdato = 22. april 2016
| ikraft = 4. november 2016
| parter = 191
| språk = [[arabisk]], [[engelsk]], [[fransk]], [[kinesisk]], [[russisk]], [[spansk]]
}}
[[Fil:GUSTAVO-CAMACHO-GONZALEZ-L1060274 (23430273715).jpg|thumb|Delegasjonslederne ved klimatoppmøtet i Paris.]]
'''Parisavtalen''' er en internasjonal klimaavtale som ble vedtatt den 12. desember 2015 på [[FNs klimakonferanse 2015]] i [[Paris]]. Avtalen består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av [[Klimagass|drivhusgasser]], klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling. Nesten alle verdens land har sluttet seg til avtalen. USA var utmeldt fra november 2020 til februar 2021.

== Inngåelse av avtalen ==
Avtalen ble underskrevet av 175 land i [[New York]] 22. april 2016 (på [[Jordens dag]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2016/04/22/nyheter/klima/politikk/utenriks/regjeringen/43977528/|tittel=Klimaavtalen underskrevet: - Det er ikke hver dag det er så høytidelig å signere navnet sitt|besøksdato=2016-04-23|verk=Dagbladet.no}}</ref> Både Kina og USA kunngjorde at de ratifiserte avtalen i september 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/kina-og-usa-har-ratifisert-parisavtalen-1.13118764|tittel=Kina og USA har ratifisert Parisavtalen|besøksdato=2016-09-05|forfattere=|dato=2016-09-03|forlag=NRK|sitat=}}</ref> Etter at EU ratifiserte avtalen i oktober 2016, var den [[Ratifisering|ratifisert]] av 55 land med en utslippsandel på 55% av de globale utslippene, slik at den begynte å gjelde fra 4. november 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Paris Climate Agreement to enter into force on 4 November|avis=United Nations Sustainable Development|url=http://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2016/10/paris-climate-agreement-to-enter-into-force-on-4-november/|besøksdato=2016-10-07|dato=2016-10-05|språk=en-US}}</ref> Per mai 2017 var avtalen underskrevet av alle Klimakonvensjonens medlemsland med unntak av [[Nicaragua]] og [[Syria]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump: - Avgjørelse om Paris-avtalen kommer snart|avis=Bergens Tidende|url=http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Trump---Avgjorelse-om-Paris-avtalen-kommer-snart-335155b.html|besøksdato=2017-06-01|arkiv-dato=2017-05-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170531153524/http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Trump---Avgjorelse-om-Paris-avtalen-kommer-snart-335155b.html|url-status=død}}</ref> I oktober 2017 sluttet Nicaragua seg til avtalen,<ref>{{Kilde avis|tittel=US and Syria left alone on climate accord|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-latin-america-41729297|besøksdato=2018-11-23|dato=2017-10-24|språk=en-GB}}</ref> og under andre dag av [[Klimakonvensjonen#COP 23, Bonn|COP 23]] i Bonn i november 2017 kunngjorde Syria at landet ville slutte seg til avtalen.<ref>{{Kilde avis|tittel=COP23: Key outcomes agreed at the UN climate talks in Bonn {{!}} Carbon Brief|avis=Carbon Brief|url=https://www.carbonbrief.org/cop23-key-outcomes-agreed-un-climate-talks-bonn|besøksdato=2018-11-23|dato=2017-11-19|språk=en-US}}</ref> Ved [[Presidentvalget i USA 2016|presidentvalget i USA i 2016]] gikk [[Donald Trump]] til valg på at han ville trekke USA fra Parisavtalen,<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump vil skrote Parisavtalen og satse på kull|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/trump-vil-skrote-parisavtalen-og-satse-pa-kull-1.12972739|besøksdato=2017-06-01|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> og 1. juni 2017 ble det kunngjort at USA trakk seg fra avtalen. Avtalen er utformet slik at dette begynte å gjelde fra 4. november 2020.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump trekker USA ut av Parisavtalen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/trump-trekker-usa-ut-av-parisavtalen-1.13542073|besøksdato=2017-06-01|etternavn=NRK|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Trump administration delivers notice U.S. intends to withdraw from Paris climate deal|avis=POLITICO|url=https://www.politico.com/story/2017/08/04/trump-notice-withdraw-from-paris-climate-deal-241331|besøksdato=2018-11-23|språk=en}}</ref> En av president [[Joe Biden]]<nowiki/>s første beslutninger etter innsettelsen den 20. januar 2021 var å tiltre avtalen igjen på vegne av USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.whitehouse.gov/briefing-room/statements-releases/2021/01/20/paris-climate-agreement/|tittel=Paris Climate Agreement|besøksdato=2021-01-21|forfattere=Joe Biden|dato=2021-01-20|språk=en-US|verk=The White House|forlag=|sitat=}}</ref> USA ble med i avtalen igjen fra 19. februar 2021, etter at landet hadde vært utenfor avtalen i 107 dager.<ref>[https://www.theguardian.com/us-news/2021/feb/19/us-paris-climate-agreement-john-kerry US rejoins Paris climate accord with warning: this year’s talks are ‘last, best hope’]. ''The Guardian''. Besøkt 1. mars 2021.</ref>  
[[Fil:Secretary Kerry Holds Granddaughter Dobbs-Higginson on Lap While Signing COP21 Climate Change Agreement at UN General Assembly Hall in New York (26512345421).jpg|thumb|USAs utenriksminister [[John Kerry]] med sitt barnebarn signerte Parisavtalen på vegne av USA .<br />Foto: U.S. Department of State]]

== Innhold ==
=== Mål ===
Avtalens mål er at de globale utslippene raskest mulig skal synke. 

Formål med avtalen er å:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-115-s-20152016/id2498557/sec2|tittel=Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen|besøksdato=2017-06-01|forfattere=|dato=2016-04-28|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> 

# holde [[Global oppvarming|økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen]] godt under 2 ℃ sammenlignet med [[Den industrielle revolusjon|førindustrielt nivå]] og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 ℃;
# øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare;
# gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.

I andre halvdel av [[21. århundre|århundret]] er det et mål om netto nullutslipp, det vil si at menneskeskapte utslipp ikke skal være større enn naturens opptak av klimagasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/paris-avtalen-om-klima-vedtatt/id2467187/|tittel=Paris-avtalen om klima vedtatt|besøksdato=2016-04-22|dato=2015-12-14|fornavn=|etternavn=Klima- og miljødepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Avtalens utforming ==
Selv om navnet kan tyde på det, så er ikke Parisavtalen en omhyggelig gjennomarbeidet avtale der innsatsen er fordelt etter en omforent innsatsfaktor mellom de underskrivende partene. Hvert enkelt medlemsland bestemmer utslippsmålene sine selv ut fra hva de selv mener de kan bidra med<ref>{{Kilde www|url=https://unfccc.int/NDCREG|tittel=Hvert enkelt lands utslippsmål}}</ref>. (Norges mål er å innen år 2030 redusere sine CO<small>2</small>-utslipp med minst 50 % og helst 55% i forhold til år 1990<ref>{{Kilde www|url=https://unfccc.int/sites/default/files/NDC/2022-11/NDC%20Norway_second%20update.pdf|tittel=Nationally Determined Contributions Registry|besøksdato=2023-04-23|forfattere=United Nations}}</ref>. I 2015 hadde reduksjonsmålet blitt satt til 40%, men det ble forhøyet i 2020.) I Parisavtalen er alle de ulike utslippsmålene summert opp og omtales som èn avtale. Hver enkelt stat skal oppdatere sine mål hvert femte år.

== Avtalens innhold ==
For å oppnå målsetningen om å begrense oppvarmingen til under 2 ℃, har statene gjennom avtalen forpliktet seg til å arbeide for at de globale klimagassutslippene skal slutte å stige så snart som mulig. Avtalen fastslår også at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål som de skal etterstrebe å oppnå. Nivået for utslippsmålene følger imidlertid ikke av avtalen, men fastsettes individuelt av landene selv. Ifølge det såkalte «progresjonsprinsippet» skal partenes innsats øke over tid og reflektere landets høyest mulige ambisjon. Utslippsmålene til den enkelte stat skal videre oppdateres hvert femte år.

Denne femårssyklusen defineres i hovedsak av avtalens artikkel 13 og 14. Artikkel 13 binder partene til å rapportere informasjon om sin progresjon i å nå sine lovede målsettinger, og artikkel 14 sier at det skal foretas en «global opptelling» («global stocktake») som skal informere om i hvilken grad partenes planer og implementering samsvarer med Parisavtalens kollektive mål. I den «globale opptellingen» skal også partenes innsats for klimatilpassing og finansiell støtte til utviklingsland evalueres. Av hva angår byrdefordeling inkluderer avtalen et prinsipp om «felles, men differensiert ansvar i lys av nasjonale omstendigheter». Dette innebærer blant annet at de såkalte «industrialiserte» landene skal ta ledelsen når det gjelder utslippsreduksjoner, og i tillegg bidra med støtte til «utviklingslandenes» implementering av Parisavtalen. På dette punktet er Parisavtalen vagere enn [[Kyoto-avtalen|Kyotoprotokollen]] og [[Klimakonvensjonen]], i det henseendet at Parisavtalen ikke sier noe om hvilke land som teller som «industriland» og «utviklingsland». Det har derfor blitt foreslått i litteraturen at spørsmålet om differensiering fortsatt vil være sentralt i fremtidige forhandlingsrunder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fairness in the climate negotiations: what explains variation in parties’ expressed conceptions?|publikasjon=Climate Policy|doi=10.1080/14693062.2017.1341372|url=http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/14693062.2017.1341372?needAccess=true|fornavn=Vegard|etternavn=Tørstad|etternavn2=Sælen|fornavn2=Håkon|språk=en|sider=1–13|besøksdato=2017-10-10}}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Parisavtalen inneholder også bestemmelser om klimafinansiering til utviklingsland, om utvikling og bruk av markedsmekanismer, om teknologioverføring, kapasitetsbygging og om at globale finansstrømmer skal gjøres forenelige med en klimarobust lavutslippsutvikling.

Parisavtalen har blant annet blitt brukt som argument for at land har folkerettslige forpliktelser, og derfor må redusere fossile utslipp, som ved leting etter og utvinning av hydrokarboner i Barentshavet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/WOg242/regjeringsadvokaten-tar-feil-om-parisavtalen|tittel=Regjeringsadvokaten tar feil om Parisavtalen|besøksdato=1. desember 2020|forfattere=Christina Voigt|dato=23. november 2020|forlag=Aftenposten|sitat=Hovedspørsmålet i saken er om Norge handlet i strid med miljøbestemmelsen i Grunnlovens paragraf 112 da utvinningstillatelsene i Barentshavet sørøst ble gitt i 23. konsesjonsrunde. Dette må blant annet drøftes i lys av Norges folkerettslige forpliktelser, særlig Parisavtalen. Regjeringsadvokaten bekrefter riktignok at Parisavtalen bør vektlegges i denne drøftelsen, men han mener at avtalen ikke stiller noen rettslige krav. Her tar han feil.}}</ref> Ifølge forhenværende ambassadør til FN, [[Morten Wetland]], er det feil. Han argumenterer for at Parisavtalen med hensikt er svært løst formulert, blant annet er det bevisst valgt ordet avtale – ikke konvensjon eller traktat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/WOgpga/professoren-tar-feil-om-parisavtalen|tittel=Professoren tar feil om Parisavtalen|besøksdato=1. desember 2020|forfattere=Morten Wetland|dato=30. november 2020|forlag=Aftenposten|sitat=Når man leser internasjonale avtaler, skal man stoppe opp litt dersom alle verdens land har undertegnet, sånn som her. Det kan bety at avtalen er for løs til at den er brysom for dem som ikke har tenkt å ta den så alvorlig. 195 land har undertegnet Parisavtalen, deriblant alle oljeproduserende land av betydning. Barnekonvensjonen har 140 underskrifter, så selv der er det noen som syns det blir for mye å forplikte seg til. Men ikke Parisavtalen. Den kan alle land skrive under på. Makes you stop and think.}}</ref>

== Oppfølging av avtalen ==
I 2021 publiserte [[Det internasjonale energibyrået]] (IEA) en rapport om hvordan verden kan nå målet i Parisavtalen om maksimalt 1,5 ℃ oppvarming. Mange land har sagt de skal nå målet, men har ikke tatt de beslutninger som gjør dette mulig. Blant tiltakene i IEAs rapport er umiddelbart å slutte å investere i nye felt eller gruver for utvinning av fossil energi og det samme med nye kullkraftverk. I henhold til rapporten skal det i 2035 være slutt på å selge passasjerbiler med [[forbrenningsmotor]].<ref>[https://www.iea.org/news/pathway-to-critical-and-formidable-goal-of-net-zero-emissions-by-2050-is-narrow-but-brings-huge-benefits-according-to-iea-special-report World’s first comprehensive energy roadmap shows government actions to rapidly boost clean energy and reduce fossil fuel use can create millions of jobs, lift economic growth and keep net zero in reach]. IEA. Besøkt 22. mai 2021.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* lovdata.no [https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2015-12-12-32 Offisiell norsk oversettelse av Parisavtalen]
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/paris-avtalen-om-klima-vedtatt/id2467187/ Paris-avtalen om klima vedtatt] regjeringen.no 14. desember 2015

{{Klimaendringer_og_global_oppvarming}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Miljøtraktater]]
[[Kategori:Klimakonvensjonen]]
[[Kategori:Paris]]