Redigerer
Pariahunder
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Hundegruppe}} '''Pariahunder''' (av [[tamilsk]] ''paraiyar'', som betyr ''omstreifende'' og egentlig viste til en [[Tamiler|tamilsk]] folkegruppe av [[kaste]]løs [[rangklasse|rang]], nå mer kalt [[dalit]]er) refererer til såkalte '''streifhunder''', også kalt '''pyehunder''' og '''strayhunder'''. I mange tilfeller er pariahunder [[urhund]]er, men selv om urhunder kan kalles pariahunder, kan ikke alle pariahunder kalles urhunder. Urhunder er nemlig som oftest [[landrase]]r eller [[dingo]]er, mens pariahunder er herreløse hunder som streifer fritt omkring og livnærer seg i tilknytning til mennesker, uten å ha noe mer med disse å gjøre. == Beskrivelse == [[Fil:Borneo dogs feeding.jpg|thumb|Pariahunder ([[borneohund]])]] Pariahunder er hunder som i varierende grad bærer preg av [[domestisering]]. De streifer fritt omkring og har en mer primitiv [[atferd]] enn vanlige [[tamhund]]er, selv om de ofte også er [[kjæledyr]]. Pariahunder har gjennom tusener av år levd i tilknytning til [[menneske]]r, men graden av tilknytning har alltid variert mye. I [[Norge]] vil man trolig kalle slike hunder for ''[[villhunder]]'' eller ''ville [[løshunder]]'', men det er en alt for enkel beskrivelse av det som i mange tilfeller trolig tilhører våre aller eldste hunder hva opprinnelse angår. Flere av dem anerkjennes som [[urhunder]]. Dette er hunder som i varierende grad en gang i tiden har vært domestiserte, men av ukjente årsaker blir mer eller mindre vill igjen. Kun noen få kan imidlertid kalles ordentlig ville. Disse klassifiseres gjerne som dingoer (''C. l. dingo'') og regnes om de eldste typene. Andre er enten halvville eller på andre måter primitive. Mange har et eierskap, men lever som landrase og får ofte lov til formere seg fritt i sitt naturlige [[habitat]]. Av type er pariahunden den eldste hunden vi har, og som sådan viser den en rekke fellestrekk innad i gruppen. Dette er trekk som savner landegrenser. Det mest karakteristisk trekket er at nesten alle ser ut til å ligne slanke spisshunder. Et karaktertrekk er også skrukkene flere av disse hundene har i pannen (selv om de er gjemt av pelsen hos noen av dem), men de har også andre [[anatomi]]ske og eksteriørmessige felles særtrekk. Mange av typene har mer velutviklede tenner enn vanlige hunder. Det er derfor ikke uvanlig at pariahunder på 15–20 kg kan ha [[rovtann|rovtenner]] på størrelse med en velvoksen [[rottweiler]]. De ekte dingoene har gjerne ennå større rovtenner i forhold til størrelsen. [[Fil:Azawakh K9.jpg|thumb|180 px|right|Velutviklede tenner hos [[azawakh]]{{Byline|T. Bjørnstad}}]] Pariahunder har gjerne et langstrakt og trekantet hode med spisse trekantede stående eller delvis stående ører. Ørene er gjerne også svært bevegelige sammenlignet med tradisjonelle hunder. Halen har ofte et litt buskete preg, men ikke alltid, og den bæres gjerne enten ringlet over ryggen eller hevet over ryggen som en sigd. Pariahunder er også meget hurtige hunder, og når de løper rettes gjerne halen ut må myndevis. De er mer utholdende enn storparten av myndene, men ikke fullt så hurtige. Når de jakter bruker de både syn, lukt og hørsel like aktivt. Pelsen er gjerne kort eller semi-kort og alltid slett og enten tett tilligende eller svakt skrånede ut fra kroppen, avhengig av lokasjon. I tempererte strøk utvikler de tett underull [[vinter]]stid, i varme strøk har de kanskje ingen underull. I størrelse varierer de gjerne fra relativt små (ca. 8 kg) til mellomstore ( opp mot 25 kg). Pariahunder kommer i alle mulige farger, fargekombinasjoner og mønstre, men de fleste har en lys sandfarget til mørk gulbrun og rødgul grunnfarge. Lokale typer kan imidlertid variere fra hvit til sort. Hvite tegninger er uansett vanlig, som oftest i brystregionen og på den nedre delen av benene og ytterst på haletippen. Det kan se ut som om alle hunder vil ende med et tilnærmet slikt utseende om de får formere seg fritt over lang tid. === Atferd === {{utdypende artikkel|Primitiv atferd hos tamhund}} Pariahunder har i mindre grad enn andre blitt påvirket av [[moderne hundeavl]]. Disse vil derfor i større grad vise primitiv atferd. Dette kommer til uttrykk gjennom dyrets mer årvåkne [[instinkt]]er. Overlevelsesinstinktet gjør de mer selvstendige, og de er derfor mer voktsomme, reserverte og skeptiske til folk og ting de ikke har erfaring med enn andre hunder er. Ofte er også jaktinstinktet, morsinstinktet, flokkinstinktet og andre instinkter mer framtredende. Dette kommer ofte til uttrykk i måten dyret oppfører seg og [[kommunikasjon|kommuniserer]] på. De er gjerne mer vokale og har ofte et mer komplekst og variert lydforråd enn andre hunder. [[Kroppsspråk]]et er gjerne mer utagerende og likt ulvens. Å holde hunder som har en høy grad av generell primitiv atferd krever en rekke hensyn, fordi de ikke oppfører seg som hunder flest, eller rettere sagt slik folk flest foventer at hunder skal oppføre seg. Generell primitiv atferd er typisk for pariahunder og såkalte [[landrase]]r som er utviklet til regulære [[hunderase]]r. == Klassifisering == Pariahunder har alltid levd i tilknytning til mennesker, men i varierende grad. De som har opprettholdt størst avstand til mennesket kalles gjerne [[dingo]]er og klassifiseres som en egen underart (''Canis lupus dingo'') av [[ulv]]. Klassifisering er imidlertid vanskelig. Med unntak av noen få typer (raser) er det derfor uklart om pariahunder skal klassifiseres som tamhunder (''Canis lupus familiaris'') eller dingoer. De fleste typene blir i dag klassifisert som tamhunder, men det kan godt vise seg at noen av disse i framtiden blir omklassifiserte som dingoer. Ny kunnskap og ny teknologi har gitt forskerne større innsikt, noe som alt oftere fører til omklassifiseringer blant [[rovpattedyr]]ene. Mange pariahunder anerkjennes som egne hunderaser av kennelklubbene rundt om i verden, men på langt nær alle. Det hersker også en viss uenighet om hva slags type hund pariahunder er. I så måte har [[FCI]] valgt å føre opp de rasene de anerkjenner som primitive spisshunder, mens de fleste av FCIs konkurrerende organer gjerne plasserer disse hundene i gruppen «''hounds''», der både såkalte «''scenthounds''» (sporhunder) og «''sighthounds''» (mynder) inngår. [[United Kennel Club]] plasserer de i gruppen «''Sighthounds and Pariah Dogs''» == Typer == Det må understrekes at forskjellen mellom de ulike gruppene nedenfor kan være vanskelig å definere. Det kan være like store eller større forskjeller innad i hver gruppe, enn mellom gruppene. Det hersker også en viss uenighet og usikkerhet blant forskere og kynologer om hvor de enkelte hundene hører hjemme, siden forskningsmaterialet ofte er utilstrekkelig. === Urhunder (dingoer) === [[Fil:Dingoes Fraser Island.jpg|thumb|right|[[Australsk dingo]], [[K’gari]]{{Byline|Silje L. Bakke}}]] [[Fil:New Guinea Singing Dog on trail.jpg|thumb|right|[[Ny-guinea syngehund]]{{Byline|Patti McNeal}}]] [[Fil:Borneo dog.jpg|thumb|right|[[Borneohund]], [[ibanhund]] m.m.]] [[Fil:Kritikos Lagonikos 02.jpg|thumb|right|[[Kretahund]]{{Byline|Astrid Collett und Torsten Funk}}]] [[Fil:Basenji 600.jpg|thumb|right|[[Basenji]]]] Såkalte ''semi-ville hunder'' klassifiseres som en egen [[underart]] (''Canis lupus dingo'') av [[ulv]] (''Canis lupus''). De lever og formerer seg i vill tilstand, men bærer preg av å være delvis tamme eller å kunne temmes til en viss grad. Forskerne mener derfor at disse hundene enten har vært helt eller devis domestiserte engang i tiden. Disse hunden bjeffer ikke, men har et stort vokabular av lyder som kan minne om ulvens. * [[Australsk dingo]] * [[Boranhund]] (fellesbetegnelse) ** [[Phu Quoc hund]] (boranhund med mothårskam) ** [[Siamesisk nakenhund]] (boranhund uten pels) ** [[Thaihund]] (boranhund med normal pels) * [[Ny-guinea syngehund]] * [[Santalhund]] === Landraser === Landraser er primitive hunder og kan være både ''reelle pariahunder'' og ''delvis domestiserte typer'' som fortsatt har mange av hundens primitive egenskaper i behold. Dette er typisk hunder som har utviklet seg og eksistert i begrensende områder rundt om i verden gjennom århundrer. Noen typer har i nyere tid blitt utviklet som egne hunderaser. Primitiviteten kan komme til uttrykk både gjennom atferd og anatomisk detaljer. * [[Africanis]] ([[bantuhund]], [[hottentotthund]], [[kafirhund]], [[khoikhoihund]], [[zuluhund]] m.m.) * [[Afrikansk nakenhund]] ([[abyssinsk sandterrier]]) * [[Aso]] ([[filippinsk pariahund]]) * [[Azawakh]] ([[tuareghund]], [[vestafrikank ørkenmynde]]) * [[Balihund]] * [[Basenji]] * [[Borneohund]] ([[ibanhund]], [[kenyahhund]], [[kalimantanhund]], [[punanhund]] og [[borneo syngehund]]) * [[Canaanhund]] * [[Carolinahund]] ([[indianerhund]] og [[amerikansk dingo]]) * [[Chejudohund]] * [[Indisk pariahund]] * [[Kampucheisk razorback]] * [[Kintamanihund]] ([[balidingo]], [[bali tigerhund]]) * [[Koreansk hund]] * [[Koreansk jindo]] * [[Kretahund]] ([[kritikos lagonikos]]) * [[Meksikansk nakenhund]] * [[Miryanghund]] * [[Pungsanhund]] * [[Taiwanhund]] ([[huanan hound]], [[taiya hound]], [[bunon hound]]) * [[Telomaihund]] ([[malaysisk pariahund]], [[malaysisk dingo]], [[sørøstasiatisk pariahund]] m.m.) * [[Tibetansk terrier]] === Domestiserte typer === Med ''domestiserte typer'' menes hunder som er nærmest fullt domestiserte, men som mange mener har en opprinnelse som pariahund eller dingo. [[Atferd]]en er derfor gjerne litt mer primitiv enn hos hunder flest, men ikke i samme grad som overstående typer. Flere anerkjennes internasjonalt som egne hunderaser, men ikke alle. * [[Ecuadoriansk nakenhund]] ([[perro sin pelo del ecuador]]) * [[Etnahund]] * [[Khala]] ([[boliviansk nakenhund]], [[boliviansk khala]], [[perro sin pelo del bolivia]]) * [[Mandsjurisk nakenhund]] * [[Peruviansk nakenhund]] * [[Peruviansk inkahund]] ([[måneblomsthund]], [[peruansk inkaorkidé]], [[perro flora]]) == Familie- og brukshundegenskaper == Noen typer er mer domestiserte enn andre, men på generelt grunnlag kan man trygt slå fast at disse hundene nok passer best for spesielt interesserte mennesker som har stor kunnskap om slike hunder. For den rette vil den imidlertid kunne utgjøre den perfekte [[familiehund]]. Pariahunder har ofte usedvanlig gode egenskaper som [[brukshund]]er. De er hurtige og meget energiske og utholdende, og de har en luktesans som langt overgår mer tradisjonelle hunderaser. Ofte kan de også utgjøre meget gode familiehunder, mens pariahundens primitive vesen gjør den dessverre allikevel uegnet for folk flest. Den krever store mengder mosjon og stadig nye psykiske utfordringer for å trives. Den er dessuten svært voktsom og skeptisk til fremmede. Ofte er den også meget dominant ovenfor andre hunder. == Annet == Noen vil kanskje savne [[podencoer]], som [[faraohund]] og [[ibizahund]], som av mange har vært hevdet å være blant de eldste nålevende hunderasene på kloden. Moderne forskning har imidlertid fastslått at så ikke er tilfellet. De må derimot regnes som moderne gjenskapninger av urhundtyper. Som sådan er de skapt etter [[1800]].<ref>[http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/304/5674/1160?ijkey=JHAta2Vs0GXlk&keytype=ref&siteid=sci Heidi G. Parker, Lisa V. Kim, Nathan B. Sutter, Scott Carlson, Travis D. Lorentzen, Tiffany B. Malek, Gary S. Johnson, Hawkins B. DeFrance, Elaine A. Ostrander, Leonid Kruglyak. Science 21 May 2004. «''Genetic Structure of the Purebred Domestic Dog''» Vol. 304. no. 5674, pp. 1160 - 1164. DOI: 10.1126/science.1097406]</ref> == Se også == * [[Indisk pariahund]] * [[Primitiv atferd hos tamhund]] * [[Dingo]] * [[Tamhund]] * [[Tesem]] * [[Ulv]] * [[Villhund]] == Referanser == <references /> {{Pariahhunder}} {{portal|hunder}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hundegrupper]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hundegruppe
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navigasjonsboks
(
rediger
)
Mal:Navigasjonsboks/mer
(
rediger
)
Mal:Navigasjonsboks/stil.css
(
rediger
)
Mal:Nobold
(
rediger
)
Mal:Pariahhunder
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon