Redigerer Paranoia

{{Andre betydninger|Paranoid}}
'''Paranoia''' (fra [[gresk]] ''paranoia'', «vanvidd», av ''para-'', «bortenfor, hinsides» og ''noos'', «vett, forstand»)<ref name="ordbok">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=paranoia&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «paranoia»], ''Bokmålsordboka''</ref><ref name="etymonline">[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Paranoia «paranoia»], ''Online Etymology Dictionary'' </ref> betegner en tankemessig og følelsesmessig tilstand preget av sterk mistenksomhet. En paranoid person tolker gjerne tilfeldige og for andre uvesentlige eller ikke virkelige hendelser som tegn på forfølgelse eller sammensvergelse. Dette kan ofte føre til feiltolkning av andres intensjoner. Ofte, men ikke alltid, vil paranoia ha et klart psykotisk innhold med åpenbare vrangforestillinger. Paranoia kan inngå i [[symptom]]bildet ved [[schizofreni]], [[vrangforestillingslidelse]] og [[paranoid personlighetsforstyrrelse]]. Paranoia er også vanlig ved misbruk av sentralstimulerende og hallusinogene [[Psykoaktivt stoff|psykoaktive stoffer]], og kan forekomme ved noen [[nevrologi]]ske og nevrokirurgiske tilstander. I dagligtale brukes paranoia oftest synonymt med forfølgelsesvanvidd.

[[Ord]]et paranoia kommer fra [[gresk]] i betydningen «galskap» (fra ''para'', «bortenfor, hinsides» og ''noos'', «sinn»),<ref name="ordbok"/><ref name="etymonline"/> og ble opprinnelig brukt i en bredere betydning enn i nyere tid. I sin opprinnelige klassifikasjon brukte [[Emil Kraepelin]] begrepet «ren paranoia» for å beskrive en tilstand med vrangforestillinger, men uten noen åpenbar svikt i intellektuelle evner, og uten noen av de andre kjennetegnene ved «demens praecox», tilstanden som senere har blitt omdøpt til [[schizofreni]].

==Paranoid psykose==
Den som lider av forfølgelsesvanvidd opplever i sin [[psykose]] at det finnes en ytre [[konspirasjon]], og at det dermed foreligger en åpenbar trussel, og vedkommende forsøker å håndtere situasjonen utfra denne virkelighetsoppfatningen.
Det innebærer at pasienten forsøker å forstå det som skjer gjennom å sette sammen mer eller mindre avanserte konspirasjonsteorier og forsvarsstrategier.

Utbredte forestillinger hos den som lider av paranoid psykose er at man blir kontrollert av ulike former for ytre [[stråling]] og/eller energifelter, gjennom [[radio]]sendere, at man blir dopet ned og bortført av ulike organisasjoner, og at alt som skjer blir kontrollert utenfra med hjelp av radiobølger eller datateknikk.

Den som er rammet av et sykelig forfølgelsesvanvidd gir ofte referanser til teknikkens nyeste gjennombrudd. Det kommer av at vedkommende leter etter det som forandres i omverdenen som kan forklare forfølgelsen, som den syke opplever som virkelig.
Ettersom [[Massemedier|massemediene]] rapporterer om nye tekniske landvinninger, antar den syke ofte at disse forandringer i den ytre verden kan forklare lidelsen. Dette er en logisk komponent i psykosen, fordi den syke ikke kan få forståelse for den aktuelle situasjonen utfra sine tidligere friske erfaringer. I denne sammenheng er nå også [[Internett]] ofte en del av de paranoide forestillingene.

Denne formen for paraniode psykoser debuterer vanligvis hos middelaldrene. Paranoide vrangforestillinger kan også inngå i symptomfloraen hos yngre mennesker med schizofreni og borderline-psykose.

==Sykdomsparanoia==
Denne formen for paranoia er også kjent som en form for [[hypokondri]]. Den paranoide tror at han er syk eller infisert av ulike (fysiske) sykdommer, og søker derfor hjelp for disse innbilte sykdommene, iblant flere ganger i uken. Hypokondri kan dog ha flere årsaker, og derfor er schizofren paranoia ikke den vanligste årsaken til hypokondri.

==Patologisk sjalusi==
Sjalusi, eller svartsyke, klassifiseres ''noen ganger'' som en form for paranoid sykdom, og uttrykker seg ved at den syke er helt overbevist om at partneren er eller vil være seksuelt [[Utroskap|utro]]. I ekstreme tilfeller tar sjalusien uttrykk i form av notorisk overbeskyttelse, overvåkning og forfølgelse av partneren. Forfølgelse foreligger virkelig, men det er den syke som forfølger, og som ikke oppfatter det som sykelig å for eksempel skysse kona til jobben om morgenen, og sitte og vente i bilen til det er på tide å kjøre henne hjem igjen på ettermiddagen. 

==Diagnose==
Siden mennesker har ulike livserfaringer, kan mennesker bli diagnostisert som paranoide selv om de er aldri så sunne. Dette er påvist av psykologen [[Ståle Einarsen]], som har forsket på mobbeofre i arbeidslivet som ofte ikke blir trodd av psykiatrien når de forteller om det de har opplevd.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Galskap]]
*[[Hypokondri]]
*[[Kverulantparanoia]]
*[[Personlighetsforstyrrelse]]
*[[Psykopati]]
*[[Psykose]]
*[[Schizofreni]]
*[[Sjalusi]]
*[[Vrangforestilling]]

{{Følelser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykiatri]]
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]
[[Kategori:Følelser]]