Redigerer Paracelsus

{{Infoboks biografi|
|navn = Paracelsus|
|bilde = Paracelsus.jpg|
|født = [[11. november]] eller <br />[[17. desember]] [[1493]]|
|fsted = [[Einsiedeln]], [[Sveits]]
|død = [[24. september]] [[1541]]|
|dsted = [[Salzburg]], [[Østerrike]]
}}
'''Paracelsus''' ble født '''Theophrastus Bombastus von Hohenheimen''' ([[11. november]] eller [[17. desember]] [[1493]] i [[Einsiedeln]] i [[Sveits]], død [[24. september]] [[1541]]) og var en berømt [[lege]], [[alkymi]]st og [[astrologi|astrolog]]. Etter hvert tok han navnet Paracelsus, som betyr «ved siden av, lik» Cornelius Celsus,<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3627856/ Cornelius Celsus]</ref> en [[Romerriket|romersk]] lege i [[antikken]]. Som Paracelsus endret han [[fornavn]] til '''Philippus Aureolus'''. 

Han huskes i første rekke for sin utvikling av [[kirurgi]]ske metoder, medisinsk [[kjemi]] og sin teoriutvikling omkring medisiner og deres egenskaper. Han er i dag kjent som «[[toksikologi]]ens far» for sitt bidrag til moderne legevitenskap. 

== Bakgrunn ==
Paracelsus' far Wilhelm Bombast von Hohenheim, tilhørte [[lavadel]]en i [[Schwaben]], men giftet seg med den sveitsiske Elsa Oschner og arbeidet som [[lege]] ved [[pilegrim]]sveien som førte til [[benediktinerordenen|benediktinerklosteret]] [[Einsiedeln kloster|Einsiedeln]].<ref>[https://academic.oup.com/toxsci/article/53/1/2/1673334?login=false Joseph F. Borzelleca: ''Paracelsus: Herald of Modern Toxicology'']</ref> Han lærte opp sønnen fra tidlig av. Da gutten var ni år, flyttet familien til [[Villach]] i [[Kärnten]], der faren ble [[stadsfysikus]].<ref>[[Carl Grimberg]]: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 159), ''Menneskenes liv og historie'', Cappelens forlag, ISBN 82-02-04093-0</ref> Moren Elsa omkom samme året. Angivelig arbeidet hun som [[jordmor]] og omkom etter et fall fra «djevlebroen» (''Teufelsbrücke'')<ref>[https://www.outdooractive.com/de/poi/zentralschweiz/teufelsbruecke/14169781/ «Djevlebroen» over Sihl utenfor Einsiedeln]{{Død lenke}}</ref> ned i elven Sihl under et [[epilepsi|epileptisk anfall]].<ref>[https://www.researchgate.net/publication/10784444_Paracelsus_The_Hippocrates_of_the_Renaissance] Siddiqui, Mehta og Khan: ''Paracelsus, [[renessanse]]ns [[Hippokrates]]''</ref> 

Moren hadde vært mer eller mindre [[leilending]], så selv ved sønnens død i 1541 ble det gjort krav på hans eiendeler fra [[Einsiedeln]]s kirkelige myndigheter som en gang hadde tvunget hans mor til [[hoveri]]-arbeid for seg. Dette kan forklare at mange samtidige [[portrett]]er av Paracelsus bærer inskripsjonen ''Alterius non sit qui suus esse potest'' (= «La ham ikke være noen annens så lenge han kan være sin egen [herre]»).<ref>[https://www.sciencehistory.org/distillations/paracelsus-the-alchemist-who-wed-medicine-to-magic Om Paracelsus' bakgrunn]</ref> Paracelsus var som barn så skrøpelig at han ikke ble forventet å vokse opp, men studerte i [[Basel]] og siden i [[Würzburg]] under abbed Trithemius,<ref>[https://openlibrary.org/authors/OL336776A/Johannes_Trithemius Johannes Trithemius (1462-1516)]</ref> kjent for sin [[okkultisme|okkulte]] boksamling. I ett år arbeidet Paracelsus i [[Tyrol]]s sølvgruver<ref>[[Colin Wilson]]: ''The occult'' (s. 310), ISBN 9780583121224</ref> som analytiker. 

Han skal ha tatt en eksamen i medisin fra [[universitetet i Wien]] i [[1510]], da han bare var 16 år. Han skal videre ha tatt en [[doktorgrad]] ved [[universitetet i Ferrara]] i 1516.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Paracelsus John G. Hargrave: «Paracelsus», ''Britannica'']</ref>

== Virke ==
Selv anså Paracelsus seg aldri for å være noen [[magiker]]. Tvert om trodde han på [[alkymi]] og [[astrologi]] kun fordi samtiden opplevde dem som emner det kunne forskes [[vitenskap]]elig på.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 311)</ref> Han var trolig oppfinneren av begrepet «spagyrik», en type alkymi opptatt av å skille ut og forene mineralske, vegetabilske og animalske stoffer for å skape virksomme legemidler.<ref>«spagyrik» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. juli 2022 fra [https://snl.no/spagyrik]</ref> Det ble avgjørende at han i [[Paris]] ble kjent med Ambroise Paré<ref>[https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(05)76881-1/fulltext Ambroise Paré]</ref> som aldri var villig til å godta noe bare fordi det alltid hadde vært gjort slik. Da Paré dro ut som feltlege i 1537, ble sår lukket ved at man helt kokende olje over dem. Paré prøvde seg i stedet frem til en salve av eggeplomme, rosenolje og [[terpentin]], og da ble sårene raskere helet. Han sluttet av dette at [[sjokk]] etter behandlingen tok livet av flere [[soldat]]er enn sårskadene gjorde. Det hadde også vært gjengs fremgangsmåte å la det gå [[koldbrann]] i skuddsår og deretter sage av de berørte lemmene. Paré tok i stedet og surret [[arterie]]ne sammen med vanlig tråd, og oppdaget at når dette stanset blødningen, kom de fleste pasientene seg.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 311)</ref> 
[[Fil:300704_beratzhausen-oberpfalz-paracelsus-denkmal_1-480x640.jpg|thumb|Statue av Paracelsus i Beratzhausen, [[Oberpfalz]].]]
Dette var kunnskap Paracelsus tok til seg. Han plukket opp både tradisjonell kunnskap som han i likhet med Paré prøvde ut før han festet lit til det; samtidig som han fulgte hæren som [[kirurg]] og dermed også lærte av «kloke koner» og [[kvakksalver]]e, [[sigøyner]]e og [[skarpretter]]e. Han skal ha besøkt [[Egypt]], [[Den arabiske halvøy|Arabia]], [[Det hellige land]], [[Russland]] og [[Konstantinopel]]. Paracelsus unngikk helst å operere pasienten, men søkte i stedet å styrke kroppens naturlige evne til å helbrede seg selv. Den polske kongens [[livlege]] ba om å få treffe denne mannen det gikk gjetord om, og Paracelsus tok ham med til en pasient som var avskrevet av andre lege som uhelbredelig, foreskrev noen forholdsregler og inviterte pasienten hjem til seg på middag dagen etter. Polakken var overgitt over at pasienten ankom til middagsselskapet, tilsynelatende frisk nok til å delta. Paracelsus vektla alltid sykebesøk og at legen viste pasienten vennlighet og interesse.<ref>Grimberg: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 160), ''Menneskenes liv og historie''</ref> 

I Basel behandlet han [[Zwingli]]s venn, reformatoren Johannes Oecolampadius<Ref>
{{Kilde www |url=https://reformation500.csl.edu/bio/johannes-oecolampadius/ |tittel=Johannes Oecolampadius |besøksdato=2022-07-11 |arkiv-dato=2022-05-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220528140016/https://reformation500.csl.edu/bio/johannes-oecolampadius/ |url-status=yes }}
</ref> og andre av byens lærde menn, som fikk ham utnevnt til [[professor]] og stadsfysikus. Men Basels medisinske fakultet nektet å akseptere denne «omstreiferen». Paracelsus på sin side tordnet mot deres kritikkløse dyrkelse av [[antikken]]s autoriteter, og tok med seg sine elever ut i [[natur]]en og til urtehager mens han formante dem om at «alle enger og plener, alle fjell og bakker er [[apotek]]er.»<ref>Grimberg: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 160-62), ''Menneskenes liv og historie''</ref> Vel bosatte han seg i Basel i 1524, men forverret konflikten med det medisinske fakultetet da han beordret sine studenter til å brenne arbeidene til blant andre [[Avicenna]] og [[Galenos]] på bål, mens han ropte at antikkens leger hadde mindre talent «enn hårene i hans [[skjegg]]». Fakultetet ville ha ham utvist fra universitetet, men øvrigheten forsvarte ham. Selv avskrev han Basels medisinske fakultet med ordene: «''Dere er bare lærere som kjemmer [[lus]] og [[kløe]]. Dere er ikke verdige at en hund skulle løfte sitt bakbein mot dere. Eders prins Galenos er i [[helvete]], derfra har han sendt meg brev, og om dere visste hva han fortalte meg, ville dere gjøre [[korstegn]]et på dere selv med en revehale.''»<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 312)</ref>

Han ga navn til stoffet [[sink]], fra tysk ''zinke'' som betyr «spisst». Han beskrev stoffet om [[tinn]]aktig. Sink ble ofte brukt av alkymister som brente det for å få [[sinkoksid]].<ref>[https://editions.covecollective.org/chronologies/paracelsus-uses-name-zink Stoffet sink]</ref> Han skapte et nytt smertestillende middel av [[opium]] og kalte det [[laudanum]]. Hans tro på å behandle «likt med likt» medførte at han iblant tok i bruk stoffer som ellers er skadelige, f.eks behandlet han [[lepra]] med en olje basert på [[antimon]], som er kjent for å være giftig. «St Veits-dans» (i dag kjent som Sydenhams korea<ref>[https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/ulike-sykdommer/sydenhams-korea/ Sydenhams korea]</ref>) regnet han som en «innbilt syke», og ordinerte [[faste]] og avholdenhet, eller at en dukke som forestilte pasienten, ble brent.<ref>[https://www.sciencehistory.org/distillations/paracelsus-the-alchemist-who-wed-medicine-to-magic Paracelsus koblet medisin til magi]</ref> 
[[Fil:Einsiedeln_-_Paracelsus-Park_2013-01-26_13-01-40_(P7700).jpg|thumb|Statue i Paracelsus-parken i hjembyen [[Einsiedeln]].]]
Paracelsus behandlet [[Erasmus]] for gikt og nyresykdom, og Erasmus skrev til ham etterpå: «''Jeg kan ikke lønne Dem så det måler seg med Deres kunst og lærdom.''»<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 313)</ref> Erasmus' venn [[Johann Froben]] led av så store smerter i et ben etter et slagtilfelle at byens leger planla en [[amputasjon]]. Paracelsus ble tilkalt fra [[Strassburg]], og hans behandling reddet pasienten fra operasjon. Men Paracelsus latterliggjorde andre leger for å gå rundt i rød [[barett]] og [[toga]] når hans selv nøyde seg med å gå i kittel og med et [[sverd]] som han hevdet å ha fått av en [[bøddel]]. Iblant når han savnet sine vandreår, slo han seg sammen med kjørekarer, spilte og drakk med dem. Men verst av alt var at han ikke foreleste på latin, men på tysk. I dag æres han for at være den første som foreleste på [[morsmål]]et ved et tysk universitet.<ref>Grimberg: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 163), ''Menneskenes liv og historie''</ref>

Da Paracelsus behandlet en fremstående borger, Lichtenfels, som lovet ham hundre [[gylden]] for å gjøre ham frisk. Imidlertid brøt Lichtenfels løftet og betalte ikke. Paracelsus stevnet ham til sist for retten, men skjønt han opplagt var i sin gode rett, sørget hans fiender for å gjøre sin innflytelse gjeldende, slik at Paracelsus tapte saken. Han var ikke den som brant inne med sin mening, og kalte dem «ormeaktige lusne [[sofist]]er». Dermed ble han tiltalt for «forakt for retten», og skulle han unngå fengselsstraff, måtte han forlate Basel. I Strassburg var han invitert til å [[disputas|disputere]] mot Vendelinus Hock, en tilhenger av Galenos. Hock uttrykte seg pompøst og omstendelig, og Paracelsus tapte tålmodigheten og gikk sin vei. Dette ble tolket som at han ikke kunne svare. Han ble tilkalt da [[markgreve]]n av [[Baden]] lå dødssyk av [[dysenteri]], og behandlet pasienten med en drikke som han hevdet inneholdt [[halvedelstein]]er malt til pulver, deretter laudanum for å sove. Da markgreven våknet, kjente han seg langt bedre, og lønnet Paracelsus med en [[edelstein]]. Imidlertid var det en heller stakkarslig edelstein, og i stedet for å spille takknemlig og la markgreven spre historien om Paracelsus' dyktighet, sa Paracelsus rett ut at han vanligvis sendte en regning for sine tjenester, og at han var dypt krenket. Dette likte ikke markgreven å høre. Nå påstod han at det var hans egne leger som hadde fått ham på bedringens vei før Paracelsus i det hele tatt var kommet. Resten av livet gikk Paracelsus med markgrevens stein i en snor rundt halsen, som påminnelse om prinsers utakknemlighet.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 313-14)</ref>

Det hadde vært klokere å la saken gå i glemmeboken. Johannes Froben som hadde forsvart ham, var død av hjerteinfarkt fordi han unnlot å følge Paracelsus' råd om ro og hvile. Likevel fikk Paracelsus skylden for Frobens bortgang. Han ble nektet innreise til [[Innsbruck]], og det neste tiåret flakket han omkring fra sted til sted.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 314)</ref> 

Paracelsus kunne finne på plutselig å samle sammen svirebrødre, fylliker rundt om i gatene, for å drikke dem under bordet. Han sov bare noen timer i døgnet, dikterte sine tanker til den nærmeste lærling eller skriblet dem ned på løse ark. Han var oppfarende og kunne miste fatningen over småting, medtatt av smerter fra [[leddgikt]] som hadde krøket hendene hans så han etter hvert ikke engang kunne skrive.<ref>Grimberg: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 164), ''Menneskenes liv og historie''</ref> 
[[Fil:Paracelsus-03.jpg|thumb|[[Kopperstikk]].]] 
Etter mer enn et tiår på reisefot ankom han i april 1541 [[Salzburg]], dit [[fyrstbiskop]]en [[Ernst von Bayern (1554–1612)|Ernst]] av [[Bayern]] hadde invitert ham. Biskop Ernst var interessert i alt okkult, og her fikk endelig Paracelsus vie seg til sine studier i fred og ro. Men samme høst døde han og ble gravlagt i byen, etter eget ønske blant de fattige.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 314)</ref> Senere ble han gravd opp igjen og bisatt i en nisje ved [[monument]]et som er reist over ham i kirken Sankt Sebastian.<ref>[http://himetop.wikidot.com/paracelsus-tomb Paracelsus' gravmonument]</ref>

== Paracelsus' betydning ==
[[Johann Gutenberg]] hadde nylig gitt verden [[boktrykkerkunst]]en ([[1455]]), så på den tiden Paracelsus var barn og vokste opp var store deler av den litterære verden på jakt etter antikke tekster, og en rekke gamle verk ble oversatt. Dette førte til en glorifisering av [[Galen]], omtalt som «legeprinsen». Disse tekstene ble nesten uten unntak brukt ved universitetene. Samtidig kom [[nyplatonisme|nyplatonske]] tanker til uttrykk som hadde en mer mystisk tilnærming til menneskekroppen, og mente å se makrokosmos gjenspeilet i menneskekroppens mikrokosmos. Denne siste retningen var Paracelsus påvirket av.
[[Fil:Paracelsus_geburtsort_gedenkstein.jpg|thumb|Minnesmerke over Paracelsus på hans fødested.]]
Selv ville han etterprøve gjengse metoder, innsamle prøver og analysere dem i et kjemisk [[laboratorium]]. Da fant man ikke [[Aristoteles]]' fire elementer (jord, vann, luft og ild), men ifølge Paracelsus tre fundamentale prinsipper: [[salt]], [[svovel]] og [[kvikksølv]]. Fasit var å finne i [[skapelsesmyte|skapelsesberetningen]]. Her er ingen referanse til ild, og derfor må ild avvises som et element. 

Medisinen baserte seg den gang på [[humoralpatologi]]en om kroppens fire væsker: [[slim]], gul [[galle]], svart galle og [[blod]]. Helsen avhang at disse var i balanse, og legens oppgave var å sørge for denne balansen og gjenopprette den. Paracelsus fortalte om sykdomsfrø som trengte inn i kroppen gjennom [[åndedrett]]et og maten en spiste. Disse kunne forårsake sykdom og død. 

Han innskjerpet at pasienten kunne hente mye styrke i sin forestillingsevne. Paracelsus mente ikke «[[fantasi|fantasering]]» eller «[[dagdrøm]]», men menneskets «indre univers», makrokosmos gjenspeilt i mennesket som et mikrokosmos.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 315)</ref> Hvert av kroppens organer måtte derfor antas å gjenspeile et himmellegeme. Paracelsus antok at [[solen]] styrer [[hjerte]]t, månen styrer [[hjerne]]n, [[Jupiter (planet)|planeten Jupiter]] styrer [[lever]]en, [[Merkur (planet)|planeten Merkur]] [[lunge]]ne, [[Venus (planet)|planeten Venus]] [[kjønnsorgan]]er og [[Mars (planet)|planeten Mars]] [[nyre]]ne. I likhet med planetene vil våre organer forstyrre systemet om de kommer i en feil stilling, og sykdom oppstår. Han mente at stjernene kunne forgifte atmosfæren, slik mennesker forgifter luften i et lukket rom ved sin utånding. Ifølge Paracelsus må man beherske astrologi for å kunne bli en dyktig lege.<ref>Grimberg: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 166), ''Menneskenes liv og historie''</ref>  

Forebyggelse var han også opptatt av. Han anbefalte et måteholdent [[diett|kosthold]], og inntak av ''arkana'', dvs. hemmelige midler med ekstrakter av urter som [[krokus]] og melisse, og ikke minst stoffer som [[gull]] og [[perle]]r. Gull, oppløst i en væske, regnet han som «den mektigste av alle eliksirer» som verner mot enhver sykdom. Nest etter gull kom effekten av pulveriserte perler.<ref>Grimberg: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 167-68), ''Menneskenes liv og historie''</ref>  

I sitt laboratorium produserte han sine egne medisiner. Gjennom eksperimenter med disse oppdaget han sammenhengen mellom medisiners dosering og den virkning de har på pasienten.
Han arbeidet også for å finne [[de vises stein]] for å bli i stand til å kurere all sykdom, og kanskje finne evig liv. Tankene hans vant etter hvert gjenklang hos hans kolleger, og han har fått stor betydning for medisin som fag. Gjennom sin naturmystiske tenkning fikk han også betydning for [[okkultisme|okkultister]] og alkymister. 

Sykdom kunne i Paracelsus' verdensbilde være Guds straff for onde gjerninger. Disse måtte pasienten sone for i [[skjærsilden]] før han kunne gjenvinne helsen. [[Fenomen]]er vi i dag regner som [[magi]], var noe Paracelsus utforsket for å se om de hadde noen effekt på sykdom. Han gikk god for [[amulett]]ers undergjørende kraft, og skrev om fingerringer som han hevdet ville stanse selv det voldsomste anfall av [[epilepsi]], om de ble tredd inn på pasientens [[hjertefinger]]en. Selve helbredelsen mente han skrev seg fra Gud; leger, medisiner og andre hjelpemidler var bare Guds redskaper. Legen må derfor være et godt og troende menneske; ellers vil hans sjel forstyrres av uriktige svingninger i utakt med «verdenssjelens svingninger».<ref>Grimberg: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 166), ''Menneskenes liv og historie''</ref>   

Paracelsus' språk og vidsyn gjorde hans skrifter til de mest betydningsfulle dokumenter i tidlig [[tysk litteratur]]. Men innholdet ender ofte i uklare konklusjoner, etter en miks av utsagn fra en lege som deretter uttaler seg som filosof og [[mystiker]]. Paracelsus lar seg ikke sette i bås. Hans skrifter er fylt av teorier som ofte formidler verken praksis eller [[empirisk]] observasjon, heller dreier det seg om spekulasjoner og betraktninger som hopper like fritt fra emne til emne som Paracelsus selv flakket om.<ref>[https://vdoc.pub/documents/paracelsus-speculative-theory-and-the-crisis-of-the-early-reformation-s-u-n-y-series-in-western-esoteric-traditions-427s4giujh50 Andrew Weeks: ''Paracelsus: Speculative Theory And The Crisis Of The Early Reformation (Series In Western Esoteric Traditions)'']</ref> F.eks hevdet Paracelsus at bare en mann og kvinne sammen utgjør et helt menneske («''og begge utgjør et helt menneske som er et menneske''»). Dette kan gi mening, men han fortsetter med at dette ikke betyr en «enhet», men heller et «bilde» («''fordi kvinne og mann ikke bare er en ting, men derimot et bilde''») og en eneste «[[anatomi]]» («''for en anatomi er mann og kvinne''»), og dette utsagnet gir liten mening.<ref>[https://books.google.no/books?id=ERJY9zDHn8AC&pg=PA180&lpg=PA180&dq=paracelsus+vendelinus+hock&source=bl&ots=I-XfaQmcqw&sig=ACfU3U13qDpD3vDq0cvCfM4t1JDXLXDYLA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiq0ui29PL4AhVIXvEDHQ38A4oQ6AF6BAgDEAM#v=onepage&q=paracelsus%20vendelinus%20hock&f=false Andrew Weeks: ''Paracelsus: Speculative Theory and the Crisis of the Early Reformation'']</ref>

== Bibliografi ==
* ''Die große Wundarzney''. Ulm [[1536]].
* ''Opus Chirurgicum''. Bodenstein, Basel [[1581]].
* ''Husersche Quartausgabe ''(medisin og filosofi). Basel [[1589]]
* ''Chirurgische Bücher und Schriften''. Basel [[1591]] og [[1605]]
* ''Straßburger Ausgabe''. [[1603]] 
* ''Opera omnia medico-chemico-chirurgica'', Genevae, Vol3, [[1658]].
* ''Philosophia magna, tractus aliquot'', Köln [[1567]].
* ''Philosophiae et Medicinae utriusque compendium,'' Basel [[1568]].
* ''Astronomia Magna'' (også kjent som Philosophia Sagax) [[1537]]
* ''Opus puramirum''
* ''De natura rerum ''

== Referanser ==
<references />

== Paracelsus i media ==
* [http://www.imdb.com/title/tt0036249/ ''Paracelsus''] er tittelen på en film fra [[1943]] av [[Georg Wilhelm Pabst]].
* I [[manga]]serien ''[[Fullmetal Alchemist]]'', er handlingsforløpet at Paracelsus lyktes i sin alkymiforskning, noe som gjorde ham udødelig. Han skal være Edward Elrics far.
* I [[tegneserie]]n ''[[Fantomet]]'', fikk [[Det første Fantomet]] sin hodeskallering fra Paracelsus &ndash; en ring som skal ha blitt smidd fra [[Jesus|Jesu]] nagler, og vært i keiser [[Nero]]s eie.

== Litteratur ==
* Grell, Ole Petter, red; ''Paracelsus, The Man and His Reputation, His Ideas and Their Transformation'' Köln 1998, ISBN 90-04-11177-8
* Rippe, Olaf; Madejsky, Margret; Amann, Max; Ochsner, Patricia; Rätsch, Christian; ''Paracelsusmedizin'', Aarau, Sveits 2001 ISBN 3-85502-692-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote-en|Author:Paracelsus}}
* [http://www.newadvent.org/cathen/11468a.htm Theophrastus Paracelsus] – detaljert omtale fra ''Catholic Encyclopedia''
* [http://home.swipnet.se/PharmHist/Artiklar/paracelsusrecept.html En resept av Paracelsus]
* [http://www.nlm.nih.gov/exhibition/paracelsus/paracelsus_1.html ''online''-uistilling ''National Library of Medicine'']
* [http://www.philosophenlexikon.de/paracels.htm Filosofileksikon, tysk]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Farmasøyter]]
[[Kategori:Farmasihistorie]]
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Humanister]]
[[Kategori:Sveitsiske leger]]
[[Kategori:Personer fra Einsiedeln]]
[[Kategori:Fødsler i 1493]]
[[Kategori:Dødsfall i 1541]]
[[Kategori:Astrologer]]