Redigerer Parabel

{{se også|Parabel (lignelse)}}
[[Fil:Conicas2.PNG|right|thumb]]
En '''parabel''' er i [[matematikk]] en type [[kjeglesnitt]], en plan [[kurve]] dannet som skjæringslinjen mellom et [[plan (matematikk)|plan]] og en [[kjegle]]flate.<ref name=THOMAS1/>  Andre typer
kjeglesnitt er [[ellipse]]r og [[hyperbel|hyperbler]].  

En parabel kan defineres geometrisk som en samling av punkt som ligger like langt fra et gitt punkt som fra en gitt rett linje.  Analytisk kan en 
parabel beskrives ved hjelp av en andregradsligning i to variable.  For at ligningen skal framstille en parabel må ''diskriminanten'' definert ved ligningskoeffisientene være lik null.  
I visse tilfeller kan parabelen degenerere til to rette linjer.

== Geometrisk definisjon ==

En parabel kan defineres som det [[geometrisk sted|geometriske sted]] for et punkt som ligger like langt fra et gitt punkt som fra en gitt rett linje.  Punktet kalles for ''brennpunktet'' eller ''fokus'',
og linjen kalles ''styrelinje'' eller ''direktrise''.  Generelt er et kjeglesnitt det geometriske sted for et punkt der avstanden fra brennpunktet er proporsjonal med avstanden til styrelinjen,
og proprosjonaliteteskonstanten kalles ''eksentrisiteten''.  En parabel er altså et kjeglesnitt med eksentrisitet lik 1.

Et plan som skjærer en rett kjegleflate med sirkulær basis vil framstille en parabel dersom toppvinkelen i kjeglen er lik vinkelen som planet danner med kjegleaksen.  Eksempelvis vil en kjegle som har 
toppvinkel lik nitti grader danne en parabel dersom planet står normalt på en [[generatrise]] i kjegleflaten.   

== Polarform ==
[[Fil:Parabel def norsk.png|thumb|Terminologi knyttet til parabelen]]
[[Fil:Parabel params.png|thumb|Parametre for en parabel]]
Gitt en styrelinje og et brennpunkt ''F'', og la avstanden mellom disse være <math>h = 2a</math>.  
For et vilkårlig punkt på parabelen ''P'' er avstanden til styrelinjen alltid lik avstanden til brennpunktet:

:<math>|FP| = |SP| </math>

Linjen normalt på styrelinjen gjennom brennpunktet kalles ''aksen'' til parabelen.  
I [[polarkoordinatsystem|polarkoordinater]] <math>(r, \theta)</math> med polen definert i brennpunktet og akse langs parabelaksen kan dette skrives som

:<math>r = 2a + r \cos \theta </math>

''Toppunktet'' til parabelen er punktet der <math>\theta = 180^\circ</math>, det vil si i avstanden <math>a</math> fra brennpunktet.  Korden mellom to punkt på parabelen, gjennom brennpunktet,
kalles ''latus rectum'', og lengden <math>l</math> av denne er

:<math>l = 2 r(\theta = 90^\circ) = 4a </math>

Halve korden kalles [[semi latus rectum|semi-latus rectum]], med lengde <math>p = l/2 = 2a</math>.

== Standardform i kartesiske koordinater ==

En standardform for parabelen, også kalt en kanoniske formen, er en ligning for de kartesiske koordinatene <math>(x,y)</math> som framkommer når <math>x</math>-aksen defineres langs parabelaksen,
<math>y</math>-aksen defineres parallelt med styrelinjen og [[origo]] velges i toppunktet for parabelen:<ref name=LAW1/>

:<math>y^2 = lx</math>

Ligningen har én parameter, her <math>l</math>.  Alternativt skrives ligningen ved hjelp av semi-latus rectum <math>p</math> eller med avstanden <math>a</math> mellom brennpunktet og toppunktet.
Det er også mulig å legge parabelaksen langs <math>y</math>-yaksen, slik at <math>x</math> og <math>y</math> bytter plass i ligningen.  

Standardformen kan utledes fra polarformen, ved å bruke sammenhengen mellom polarkoordinatene og de kartesiske koordinatene:

:<math>
\begin{alignat}{2}
 x &= a + r \cos \theta \\
 y &= r \sin \theta \\
 r^2 &= (x - a)^2 + y^2 \\
\end{alignat}
</math>  

Standardformen med origo i toppunktet kan skrives som en [[parameterfremstilling|parameterframstilling]] på formen

:<math>x(t) = at^2  \qquad   y(t) = 2at  \qquad  t \in (-\infty, \infty) </math>

En alternativ kanonisk form framkommer ved å legge origo i brennpunktet:<ref name=LAW1/>

: <math> y^2 = 4a(x + a) </math>

== Generell kvadratisk form ==

En generell kvadratisk form

: <math>f(x,y) =  Ax^2 + B xy + C y^2 + D x + E y + F = 0 </math>

vil framstillen en parabel dersom ''diskriminanten'' <math>d</math> er lik null:<ref name=THOMAS2/>

:<math>d = B^2 - 4AC = 0</math>

Ligningen kan overføres til standardformen ved hjelp av en koordinattransformasjon, en translasjon og en rotasjon.  

== Degenererte parabler ==

En parabel med diskriminant lik null vil degenerere dersom determinanten til matriseformen er lik null.<ref name=LAW1/>  Matriseformen er

:<math>
\mathsf{x} \mathsf{R} \mathsf{x}^\operatorname{T} = 0
</math>

:<math>
\begin{alignat}{2}
\mathsf{x} &= (x,y,1) \\ [3pt]
\mathsf{R} &= \left( \begin{matrix}A & B/2 & D/2 \\B/2 & C & E/2 \\ D/2 & E/2 & F \end{matrix} \right) \\  [3pt]
\end{alignat}
</math>

Determinanten <math>\Delta_3</math> til matrisen <math>\mathsf{R}</math> er gitt ved

:<math>\Delta_3 = \det \mathsf{R} = 
\begin{vmatrix} A & B/2 & D/2\\B/2 & C & E/2\\ D/2 & E/2 & F\end{vmatrix}
</math>

Tabellen under gir en oversikt over degenererte parabler, forutsatt at <math>d = \Delta_3 = 0</math>.<ref name=LAW1/>

{| class="wikitable"
! 
!
! Kjeglesnitt
|-
| <math>C \ne 0</math>
|| <math>E^2 - 4CF > 0</math>
|| To parallelle reelle linjer
|-
| 
|| <math>E^2 - 4CF = 0</math>
|| To parallelle sammenfallende linjer
|-
| 
|| <math>E^2 - 4CF < 0</math>
|| To parallelle imaginære linjer
|- 
| <math>B = C = 0</math>
|| <math>D^2 - 4AF > 0</math>
|| To parallelle reelle linjer
|-
| 
|| <math>D^2 - 4AF = 0</math>
|| To parallelle sammenfallende linjer
|-
| 
|| <math>D^2 - 4AF < 0</math>
|| To parallelle imaginære linjer
|}

== Egenskaper ==

For en parabel på standardformen med sentrum i toppunktet er ligningen for tangenten i punktet <math>x_0, y_0</math> gitt ved

:<math>y_0y - 2ax - {y_0}^2 + 2ax_0 = 0</math>

== Generaliseringer ==

Ved å rotere en parabel rundt aksen framkommer en omdreiningsflate kalt en [[paraboloide]].  En slik flate brukes i mange innretninger der målet er å fokusere innkommende stråler, for eksempel en 
[[parabolantenne]] for radiokommunikasjon og en [[lyddusj]] for retningsstyrt lyd.

== Historie ==

For en felles oversikt over historien til kjeglesnitt, se avsnittet om [[Kjeglesnitt#Historie|kjeglesnittenes historie]].  

== Se også ==

*[[Ellipse]]
*[[Hyperbel]]
*[[Kjeglesnitt]]
*[[Andregradsligning]]

== Referanser ==

<references>

<ref name=LAW1>[[#LAW|: J.D. Lawrence; ''A Catalog of Special Plane Curves'']] s.61ff </ref>
<ref name=THOMAS1>[[#THOMAS|: G. Thomas, R. Finney; ''Calculus and Analytic Geometry'']] s.432 </ref>
<ref name=THOMAS2>[[#THOMAS|: G. Thomas, R. Finney; ''Calculus and Analytic Geometry'']] s.430 </ref>

</references>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref=LAW
| forfatter= J.Dennis Lawrence
| redaktør= 
| utgivelsesår=1972
| artikkel=
| tittel=A Catalog of Special Plane Curves
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Mineola, New York
| forlag= Dover Publications
| side=
| isbn=978-0-486-60288-2
| id=
| kommentar= 
| url= }} 

* {{Kilde bok
| ref=THOMAS
| forfatter= George B. Thomas, Ross L. Finney
| redaktør= 
| utgivelsesår=1995
| artikkel=
| tittel=Calculus and Analytic Geometry
| bind=
| utgave=9th edition
| utgivelsessted= Reading, USA
| forlag= Addison-Wesley
| side=
| isbn=0-201-53174-7
| id=
| kommentar= 
| url= }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kurver]]
[[Kategori:Kjeglesnitt]]