Redigerer
Papyrus
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Kew.gardens.papyrus.plant.arp.jpg|thumb|Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i [[papyrusplante]]n]] [[Fil:Bookdead.jpg|thumb|Den [[oldegyptisk]]e [[Den egyptiske dødeboken|«De dødes bok»]] skrevet og tegnet på papyrus.]] [[Fil:Egypt.Papyrus.01.jpg|thumb|[[Oldegyptisk]] papyrus som forestiller guden [[Osiris]]]] '''Papyrus''' er en tidlig form av [[papir]] lagd fra [[marg]]en av [[papyrusplante]]n, ''[[Cyperus papyrus]]''. ''Papyrus'' (flertall ''papyrer'') er også betegnelsen på [[manuskript]]er skrevet på et slikt materiale. Papyrusplanten vokser vanligvis til 2-3 meters høyde, men kan vokse til å bli 5 meter høy, og [[Nilen]] i [[Egypt]] var en gang rik på denne planten. Papyrus er først kjent å ha blitt brukt som skrivemateriale i [[oldtidens Egypt]] for omkring 6000 år siden, men er også blitt brukt i store deler [[Middelhavet|middelhavsområdet]] samt indre deler av [[Europa]] og Sørvest-[[Asia]]. == Etymologi == Ordet ''papyrus'' kommer fra [[gresk]] ''papyros'' (πάπυρος). Gresk har også et annet ord for papyrus, nemlig βύβλος (byblos). Den greske forfatteren [[Theophrastus]], som levde i det fjerde århundre før Kristus, brukte ordet papyros når planten ble brukt til mat, mens ordet byblos beskrev plantens bruk utenom matlaging, deriblant som skrivebunn. Vi finner også igjen ordet byblos i for eksempel [[bibliotek]], [[bibel]] og [[bibliografi]]. Ordet [[papir]] stammer også fra papyros. Noen steder angis det at egypterne refererte til papyrus som pa-per-aa ("det som kommer fra [[farao]]"). Det finnes imidlertid ingen kjente tekster som bruker denne betegnelsen. På det egyptiske språket var papyrus kjent som ''wadj'', ''tjufy'' og ''djet''. == Å lage papyrus == Et ark papyrus er laget av margen i stammen av papyrusplanten. Det ytre laget av stammen strippes vekk, og den indre margen, som er nokså klissete og fiberrik, kuttes på langs til tynne striper som er ca. 40 cm lange. Disse stripene plasseres ved siden av hverandre på en hard overflate og med en viss overlapp. Stripene hamres så sammen, slik at det blir ett enkelt ark. Arket tørkes under trykk. Etter tørking poleres arket med et rundt objekt, muligens stein. For å lage en lang papyrusrull satte man sammen flere slike ark. Arkene ble plassert slik at de horisontale fibrene lå parallelt med lengden på rullen på den ene siden ([[recto]]) mens de vertikale fibrene var på den andre siden ([[verso]]). Papyrus er stabilt i et varmt [[klima]] som i [[Egypt]], siden det er laget av [[cellulose]], som nesten ikke råtner. Det kan imidlertid angripes av [[Muggsopp|mugg]] hvis det lagres fuktig, noe som etterhvert ødelegger papyrusen. Slik ser det ut til at papyrus bare har vart noen tiår i Europa, og en 200 år gammel papyrusrull ble sett på som noe utenom det vanlige. Det gjør imidlertid at det fremdeles kan finnes gamle papyrusruller i Egypt, for eksempel i [[Nag Hammadi-skriftene]] som ble oppdaget i 1945. I de første århundrene før og etter Kristus fikk papyrus konkurranse fra en ny form for skrivebunn; nemlig [[pergament]], som lages av dyrehud. I løpet av ca. 800 e.Kr. hadde bruken av pergament utkonkurrert papyrus på de fleste områder utenfor Egypt, og den siste kjente sikre bruken av papyrus er fra [[1087]]. [[Thor Heyerdahl]] brukte papyrus da han konstruerte [[«Ra»]] i [[1969]]. <!-- :''Kommentar: Teksten under "Etymologi" og "Å lage papyrus" er hentet fra og bearbeidet på bakgrunn av den engelske omtalen av papyrus.'' --> == Litteratur == * [https://web.archive.org/web/20131018121945/http://www-user.uni-bremen.de/~wie/Egerton/BellSkeat2.html H Idris Bell og T C Skeat, 1935. "Papyrus and its uses" (Brosjyre fra British Museum)] * Bierbrier, Morris Leonard, ed 1986. Papyrus: Structure and Usage. London: British Museum Press. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://runeberg.org/nfca/0018.html Oppslagsordet «Papyrus» i ''Nordisk familjebok'' fra 1915 (på svensk)] * [https://web.archive.org/web/20041024071122/http://lhpc.arts.kuleuven.ac.be/index.html Leuven Homepage of Papyrus Collections] * [https://web.archive.org/web/20140312191807/http://www-user.uni-bremen.de/~wie/texte/Papyri-list.html Complete List of Greek NT Papyri] * [https://web.archive.org/web/20070928092119/http://www.egyptianonlinestore.com/papyrus_gods_and_goddess/papyrus_gods_and_goddess1.html Ancient Egypt papyrus collection and stories behind each scene] * [http://www.aldokkan.com/art/papyrus.htm Ancient Egyptian Papyrus – Aldokkan] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oldtidens Egypt]] [[Kategori:Papyrus| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon