Redigerer Papirmasse

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Bilde:Paperfibersar.jpg|thumb|Fibre i papirmasse]]
{{Skogbruk}}
'''Papirmasse''' eller '''tremasse''' er den [[råvare]]n som anvendes ved fremstilling av [[papir]] på en [[papirmaskin]].

For å lage papirmasse anvendes idag hovedsakelig [[tre]] som kalles [[massevirke]]. Massen består av [[plantefiber|fiber]] som er frigjort og er [[suspensjon|suspendert]] i vann. Papirmassen blir normalt [[Bleking av papirmasse|bleket]], tørket og pakket i baler før den sendes til et papirbruk, men suspensjonen kan også pumpes over til papirbruket og kalles da pumpmasse. [[Returfiber]] fra [[resirkulert papir]] anvendes i stadig større grad. Til visse spesialpapirtyper anvendes [[bomull]]s- eller [[lin]]fiber.

Papirmasse fremstilles i stor industriell skala. Massens sammensetning avhenger av fremstillingsmetoden, men inneholder alltid frie [[fiber|fibre]] som kan danne [[hydrogenbindinger]].

Man skiller mellom mekanisk masse (tremasse), halvkjemisk masse, kjemisk masse ([[cellulose]]) og [[dissolving cellulose]]. 

== Papirmasser==
=== Mekanisk masse ===
[[Fil:Bergisch Gladbach - Papiermühle Alte Dombach 12 ies.jpg|miniatyr|Slipestein med stokkmating utstilt i Tyskland.]]
Det finnes fler typer mekaniske masser. De kalles ofte [[tremasse]]r og anvendes hovedsakelig til fremstilling av [[avispapir]] og [[magasinpapir]]. I Norge er råvaren hovedsakelig [[gran]]. Det kreves mye energi for å male tre til masse. Mekaniske masser gir høyt utbytte og inneholder mye [[lignin]] og finstoff. Ligninet hindrer fibrene i å svelle skikkelig under [[papirproduksjon]] og fører til at at papiret blir svakere og stivere. Lignin har også lett for å gulne i [[sollys]]. Høy andel finstoff gjør at [[opasitet]]en til papiret blir god, noe som er en fordel hvis det skal trykkes på begge sider.

'''Slipmasse''' lages ved at man presser en store [[ved]]kubber uten [[bark]] og [[bast]] mot en sylindrisk hurtigroterende [[slipestein]] samtidig som det tilsettes vann. Denne blandingen av trefibre og vann utgjør [[tremasse]]. Prosessen med å defibrere [[tømmer]] til trefibre ved sliping ble utviklet i [[Tyskland ]] rundt 1840. Tremasse ble første gang produsert i [[1852]].

'''Raffinørmasse''' lages av vedflis som males i en stor [[kvern]] (raffinør). Denne prosessen anvendes i svært liten utstrekning.

'''TMP''' er forkortelse for '''termomekanisk masse'''. TMP er en videreutvikling av raffineringsmetoden. Man varmer flisen før og under raffineringen. Dette myker opp de ytre [[celleveggene]] slik at fibrene blir frigjort uten å være dekket av alt for mye lignin. Dette fører til at den gjennomsnittlige fiberlengden øker og andelen finmaterialer blir mindre enn andre mekaniske masser. TMP brukes mye i [[avispapir]] og [[magasinpapir]].

'''Kjemimekanisk masse''' kalles oftest '''CTMP'''. Det er videreutvikling av TMP hvor man i tillegg til oppvarming [[Impregnering|impregneres]] flisen med en [[kjemikalie]]blanding før maling. Kjemikalieblandingen består av [[natriumsulfitt]] og [[lut]]). Med kjemikalier får man en mykere fiber og øket fiberoverflate, noe som gir høyere styrke og litt dårligere opasitet på det ferdige papiret. Mengden kjemikalier kan varieres; svak blanding krever mer raffineringsenergi og stivere fiber enn sterkere kjemikalieblanding. Anvendes til [[tissue]], [[drikkekartong]], [[tapet]] og lignende.

===Halvkjemisk masse===
'''NSSC''' er forkortelse for ''neutral sulphite semi chemical''. Denne kvaliteten lager man ved å koke [[løvved]]flis under trykk ved 180 [[Celsius|°C]] i ca. 15 [[minutter|min]] i en [[sulfitt]]løsning. Kokingen er ikke nok til å frilegge fibrene helt så en raffinering trengs, men krever mye mindre energi enn TMP og CTMP. Utbyttet blir midt i mellom mekanisk og kjemisk masse, det vil si rundt 75–82 %. Også egenskapene til [[fiber|fibrene]] blir noe midt i mellom mekanisk og kjemisk masse. Papir lagd av NSSC blitt stivt og relativt billig. Anvendes først og fremt til [[bølgepapp]] (fluting).

===Kjemisk masse===
[[Bilde:Pulp Mill Kemi 2007 08 08.JPG|thumb|[[Metsä Group|Metsä Fibre]]s [[sulfatprosessen|sulfatmassefabrikk]] i [[Kemi]], [[Finland]]]]
'''Kjemisk masse''' kalles ofte også ''cellulose'' er [[cellulose]]fiber som anvendes til [[papirmasse]] og lages ved at [[massevirke]] kokes med [[kjemikalie]]r. Størstedelen av [[lignin]]et løses ut og [[fiber|fibrene]] blir relativt uskadde. Utbyttet blir lavt, ca. 47–55 %. Papir laget av kjemisk masse har høyere styrke og gulner ikke.

Det er flere måter å lage kjemisk masse:
* [[Sodaprosessen]]
* [[Sulfittprosessen]]
* [[Sulfatprosessen]]

Kjemisk masse gir hele, slanke, myke, likeformede [[fiber]] med lav andel finmateriale og [[spet]]. Fibrene er mørke, men kan [[Bleking av papirmasse|blekes]] til høy lyshet. Må males før de anvendes i [[papirproduksjon]] for å få full styrke på [[papir]]et.

===Returfiber===
'''Returfiber''' er masse fremstilt av [[resirkulert papir]]. Returfiber deles ofte inn i "brune" og "lyse" kvaliteter, avhenging av råstoffets opphav og sluttproduktets art. Råstoffet for brune kvaliteter består oftest av bølgepapp og kartong (OCC), mens lyse kvaliteter har sitt opphav enten i avis- og magasinpapir (ONP/OMG) eller kontoravfall (MOW/SOP). De to sistnevnte forkortes ofte '''DIP''' fra engelsk «Deinked pulp». Mange [[avispapir]]kvaliter, [[papirhåndkle|papirhåndklær]], [[toalettpapir]], [[tissue]] og lignende lages 100 % av returfiber. Prosessen for å lage returfiber fra lyse kvaliteter kalles avsverting eller [[deinking]] på engelsk.

==Bleking av papirmasse==
{{Utdypende artikkel|Bleking av papirmasse}}

Bleking av mekaniske masser gjøres for å endre lysheten på [[ligninet]]. Det gjøres med [[hydrogenperoksid]] ([[oksidasjon|oksiderende]])eller [[natriumditionitt]] ([[reduksjon|reduserende]]). Mekaniske masser kan aldri få så høy lyshet som kjemiske masser.

Kjemiske masser blekes for å løse ut restlignin. Man anvender oftest [[oksygen]], [[klor]], [[klordioksid]] eller [[hydrogenperoksid]]

Bleking av returfiber gjøres generelt med samme metoder som for mekanisk masse, men målet er å gjøre selve fiberen lysere.

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Papirets historie}}

Å lage papir av [[tre]] er en relativt sen oppfinnelse. Tidligere ble brukte [[lin]]kluter anvendt og man fikk [[klutepapir]]. Begrenset tilgang på kluter gjorde at man eksperimenterte med andre materialer. Rundt år 1850 malte tyskeren [[Friedrich Gottlob Keller]] tre og fikk mekanisk masse. Ytterligere eksperimenter ble gjort av [[Amerikaner (USA)|amerikaner]]en [[C.B. Tilgham]] og [[tysker]]en [[Carl F. Dahl]] førte frem til kjemisk masse.

==Tresliperi i Norge==
*[[Hofs træsliperi]]
*[[Hofsfoss træsliperi]] ved Hønefoss
*[[Kalvild Træsliperi]] ved Lillesand, stiftet 1888, lagt ned 1962
*[[Klevfos Industrimuseum|Klevfos Cellulose & Papirfabrikk]] stiftet 1888, lagt ned 1976
*[[Kistefos Træsliberi]] stiftet i 1889
*[[Salsbruket Tresliperi]] stiftet 1905 på [[Salsbruket]] i [[Nærøy]] kommune. Brant ned i 1985. Ble ikke gjenoppbygd.
*[[Songe Træsliperi]]
*[[Stifoss kraftverk|Stifoss Træsliperi]] i Gjerstad, stiftet i 1893, lagt ned i 1949.
*[[Viul Tresliperi]]
*[[Ørje Brug]]

==Se også==
*Vedens hovedkomponenter: [[cellulose]], [[hemicellulose]] og [[lignin]]
*Produksjonsmetoder: [[mekanisk masse]], [[sulfittprosessen]], [[sulfatprosessen]].
*Sluttprodukt: [[papir]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Papir]]
[[Kategori:Skogbruksprodukter]]