Redigerer Pantheon (Roma)

{{Infoboks bygning
| navn = Pantheon
| kommune = [[Roma]]
| høyde = 
| diameter = 
| commonscat = Pantheon (Rome)
}}
[[Fil:Giovanni Paolo Panini - Interior of the Pantheon, Rome - Google Art Project.jpg|thumb|Pantheon Interiør malt av Giovanni Paolo Panini]]
'''Pantheon''', ''Alle guders tempel'', er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monumenter fra den [[Romersk arkitektur|romerske keisertidsarkitektur]]. Den ble trolig bygget i [[120]]-årene av [[Hadrian|keiser Hadrian]]. Den norske forskeren [[Lise Hetland]] har disputert på at bygget ble reist av betong med teglsteinforskalling (opus testaceum) stemplet i årene [[114]], [[115]] og [[116]], og hun mener at det kan være reist under keiser [[Trajan]], ikke keiser Hadrian som man tidligere hevdet.<ref>[http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=975 Dag og tid] besøkt 7. juli 2008</ref> Senere ble Pantheon utbedret av [[Septimius Severus]] ca. [[200]]. Pantheon har inspirert en rekke senere byggverk; [[Henriette Wegners paviljong|paviljongen i Frognerparken]] fra 1824 er en malt miniatyrkopi av kuppelen.

== Historie ==
En dedikasjon oppgir [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]], [[Augustus]]' svigersønn som byggherre i år [[27 f.Kr.]], men denne bygningen er helt forsvunnet, selv om en inskripsjon på fasaden fremdeles forteller at det var «Marcus Agrippa, sønn av Lucius, reiste dette i sitt tredje konsulat».  I år [[80]] ble det ødelagt, gjenoppbygd under [[Domitian]], ødelagt av [[lyn]]nedslag i år [[110]], og deretter gjenoppbygd igjen.  I år [[609]] fikk [[pave]] [[Bonifatius VI]] Pantheon som gave av den [[Østromerriket|bysantinske]] [[keiser]] [[Fokas]]. Bygningen ble innviet som [[Maria]]-kirke [[13. mai]]. I den anledning sørget paven for å lagre 28 vognlass med [[relikvier]] fra kristne [[martyr]]er i Pantheons [[katakombe]]r, og tempelets navn var nå «Santa Maria ad Martyres». Innvielsesdagen, 13. mai [[609]] eller [[610]], ble feiret som en årlig martyrfest inntil pave [[Gregor III]] flyttet den til [[1. november]], hovedsakelig fordi høsten med sine velfylte matlagre er en bedre tid for bespisning av store [[pilegrim]]sflokker; men først i [[835]] krevde pave [[Gregor IV]] at [[Ludvig den fromme]] skulle innføre [[allehelgensdag]] i hele sitt kongerike ([[Frankrike]], [[Tyskland]] og den nordlige delen av [[Spania]]). 

I [[663]] fjernet den bysantinske keiser Constans II de forgylte taksteinene. Gregor III dekket taket med [[bly]] i stedet.<ref>Gyldendals reiseguider: ''Roma'' (s. 111), Oslo 2006, ISBN 82-05-36133-9</ref> Da [[Bernini]] lagde sine snodde søyler til høyalteret i [[Peterskirken]] i [[1632]], lot pave [[Urban VIII]] smelte om [[bronse]]bjelker fra Pantheons forhall. At bygningen ennå står, skyldes rett og slett at den ble vigslet til kirke i 609/10. Like fullt ble den utvendige marmor-bekledningen fjernet i [[middelalder]]en.<ref>Pål Bang-Hansen: ''Roma'' (s. 79), forlaget Damm, ISBN 82-496-0697-3</ref>

== Konstruksjon ==
Pantheon er sammensatt av to bygningselementer, en [[søyle]]fasade (forhall) med en [[Klassisk tempelmotiv|klassisk tempelgavl]] av den tradisjonelle typen med [[arkitrav]] og en kuppelformet sylinder. Den siste er bygget i typisk, romersk materiale: opus testaceum (betong med teglforskalling). Ytterveggene var opprinnelig [[marmor]]kledte. [[Kuppel]]en har samme diameter som høyde (43,30 meter) og er innebygget i muren slik at bare den øverste delen er synlig utenfra. Kuppelen er den største som ble reist i romertiden overhodet. Da arkitekten [[Filippo Brunelleschi]] skulle tegne kuppelen til [[Firenze]]s [[domkirke]] mer enn tusen år senere, klatret han, skjult av nattemørket, opp på Pantheons tak for å studere bygningsteknikken,<ref>Pål Bang-Hansen: ''Roma'' (s. 79)</ref> og etter Firenze-domen kom [[Michelangelo]]s kuppel i Peterskirken. Bak tempelgavlen er en søylebåret forhall som oppleves utadvendt. 

Pantheon er en gravplass for kunstnere, maleren [[Rafael]] ligger begravd her. Over hans grav står en statue av jomfru Maria av kunstneren [[Lorenzetto]] og utstyrt med ansiktstrekkene til Rafaels forlovede, [[Maria Bibbiena]]. Også Italias konger etter [[1870]] ligger gravlagt her - [[Viktor Emmanuel II av Italia|Vittorio Emanuele II]] og [[Umberto I av Italia|Umberto I]] med sin dronning [[Margherita]].  Årsaken er det dårlige forholdet mellom stat og kirke etter Italias forening, slik at paven ikke ønsket å stille hovedkirkene til rådighet som gravsted for kongene. I stedet ble Pantheon tatt i bruk.

== Interiøret ==
[[File:Henriette Wegners paviljong i Frognerparken, tak med kopi av kuppelen over Pantheon.jpg|thumb|Taket i [[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]], en lystpaviljong fra 1824, er en malt kopi i miniatyr av kuppelen i Pantheon, og gjør at rommet virker større]]
Inne i rotunden finner vi verdens største uarmerte [[hvelv|betonghvelv]] med en diameter på 43,30&nbsp;meter. Sylinderen er oppdelt i to soner, en nedre som er rikt artikulert og en strengere øvre som leder til kassettetaket i kuppelen. Totalhøyden er lik diameteren, 43,30&nbsp;meter.

I den nedre sonen er det syv nisjer, en hovednisje og tre mindre på hver side av den. Opprinnelig stod det statuer av de syv planetgudene her, en i hver nisje, mens en åttende nisje rommer bronseporten fra Hadrians tid, som fremdeles tjener som inngangsdør. Hver dag klokken tolv lager [[sol (kulturelt)|solen]] en lyssirkel rett over inngangsdøren. 

Øvre sone har tolv mellomrom mellom de falske vinduene. Dette er også et kosmisk tall og viser til de tolv tegnene i [[zodiak]]en som må ha stått her. Det meste av denne sonen er rekonstruksjoner fra det 18. århundre med grunnlag i tegninger fra [[renessansen]].

Rommet har bare én lyskilde, nemlig et rundt lysøye (''oculus''), som er 9&nbsp;meter i diameter, midt i kuppelen. Det kan være et solsymbol.

For at vannet som regnet førte inn i bygningen via hullet i taket skulle bli drenert bort, er gulvet svakt buet med høyeste punkt i senter.

Taket i paviljongen på [[Utsikten (Frognerparken)|Utsikten]] i [[Frognerparken]] i Oslo er en malt kopi av taket i Pantheon i Roma.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* L'Orange, H.P. ''Oldtidens Bygningsverden'' Oslo 1978 ISBN 82-09-01668-7
* Gunnarsjaa, Arne. ''Roma i små porsjoner'' Oslo 2009 ISBN 978-82-7935-271-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=975 «Pantheon-funn endrar romersk historie»] Dag og Tid
* [https://web.archive.org/web/20080315223914/http://www.greatbuildings.com/buildings/Pantheon.html Great buildings.com]
* [https://web.archive.org/web/20060104103414/http://www.architectureweek.com/2005/0831/culture_1-1.html Architecture Week]
* [https://web.archive.org/web/20111206030519/http://www.tolomeus.net/pantheon/pantheon.html Italy, Rome, Pantheon], Virtual Tour with map and compass effect by Tolomeus (english)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikke byggverk i Roma]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Italia]]
[[Kategori:Arkitektur på 100-tallet]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 100-tallet]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 600-tallet]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Rione Pigna]]