Redigerer Panteisme

{{refforbedre|dato=2016-02}}
{{nøyaktighet}}
{{gud}}
'''Panteisme''' er en metafysisk [[filosofi]] og [[Religion|religiøs]] lære som hevder at ''Gud er i alt'' og ''Alt er Gud''. Den vil dermed også hevde at alt er en enhet, dvs. uendelig, altomfattende samt evigvarende, og på en eller annen måte guddommelig selv om guddommen er [[immanent]]. Det motsatte er [[teisme]].

[[Hinduismen|Hinduisme]] er en panteistisk religion, der man lærer at Gud er i hver eneste gjenstand som fins på jorden. Man kan også gjøre tolkninger av panteisme i [[hasidisk jødedom]], [[sufisme]] i islam, samt diverse ”[[new age]]”-religioner og i andre tolkninger av [[Bibelen]] og [[Tora]]en. Mange panteister er også [[fritenker]]e. Panteisme blir ofte forbundet med det overnaturlige og paranormale, som magi, spøkelser og hekseri.

Filosofihistoriens mest kjente panteist er [[Baruch de Spinoza|Spinoza]], men det er også mulig å si at [[før-sokratikerne]], [[Lao Tzu]] og [[Johannes Scotus Eriugena|Eriugena]] var panteister. Andre sentrale filosofer er [[Plotin]], [[Platon]], [[Giordano Bruno|Bruno]], [[Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling|Schelling]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]], [[Paul Johannes Tillich|Tillich]] og [[Einstein]].

== Historikk ==
Begrepet «panteist», som «panteisme» senere ble avledet fra, skal først ha blitt brukt av den irske forfatteren [[John Toland|Toland]] i hans verk ''Socinianisme Truly Stated, by a pantheist'' fra 1705. Konseptet har imidlertid vært diskutert så langt tilbake i tid som blant filosofene i [[antikkens Hellas]], som [[Tales fra Milet]], [[Parmenides]] og [[Heraklit]]. Den jødiske bakgrunnen for panteisme har sitt opphav i [[Tora]]en, i skapelsen i [[Genesis]] og i tidlig profetisk materiale der «naturhandlinger» som oversvømmelser, stormer, vulkaner, osv., anses å være «Guds hånd» gjennom personliggjørende [[idiom]]er. Man ser det samme konseptet i både [[Det gamle testamentet]] og [[Kabbalah]]-litteraturen.

I 1785 startet en stor strid mellom [[Friedrich Heinrich Jacobi|Jacobi]] og [[Moses Mendelssohn|Mendelssohn]]. Jacobi påsto at [[Gotthold Ephraim Lessing|Lessing]]s panteisme var materialistisk med tanke på at Gud og all natur var en utstrakt substans. For Jacobi var dette et resultat av [[opplysningstiden]]s krav om begrunnelse, og han mente at det ville lede til [[ateisme]]. Mendelssohn var uenig, og hevdet at panteisme var det samme som [[teisme]].

{{Sitat|Det er generelt overraskende at panteisme selv i det 17. århundre ikke vant fram over teisme, for den mest originale, beste og mest gjennomførte europeiske utredningen av den (…) kom for dagen i den perioden, nemlig gjennom [[Giordano Bruno|Bruno]], [[Nicolas Malebranche|Malebranche]], [[Baruch de Spinoza|Spinoza]] og [[Johannes Scotus Eriugena|Scotus Eriugena]]. Etter at Scotus Erigena ble borte og glemt for mange århundrer siden, ble han igjen oppdaget på [[Oxford]], og i 1681, altså fire år etter Spinozas død, ble hans arbeid publisert. Dette ser ut til å bevise at innsikten til individer ikke kan sette spor før tiden er moden for å motta den. På den annen side, i våre dager (1851) er panteisme, skjønt bare presentert i Schellings utvelgende og forvirrede gjenopplivelse av den, blitt den dominerende tenkemåte blant studerende og ferdig utdannede mennesker. Dette er fordi [[Immanuel Kant|Kant]] banet vei for den med sin kamp mot teistiske dogmer, og gjorde tiden moden for den, som en ploget åker som er klar for frø. |[[Arthur Schopenhauer|Schopenhauer]], ''Parerga and Paralipomena'', Vol. I, "Sketch of a History of the Doctrine of the Ideal and the Real"}}

== Tre hovedtyper av panteisme ==
[[Klassisk panteisme]] er en form for panteisme som likestiller eksistensen med Gud uten å forsøke å redusere det eller minimere noen av uttrykkene, og har en inkluderende holdning mot andre filosofiske retninger. Det er et klassisk konsept som er uttrykt gjennom en [[immanent]] gud, og det er representert i mange religiøse tradisjoner inkludert [[hinduisme]] og [[Kabbalá]]-[[jødedom]], samt mange andre av verdens religioner og filosofier. 

Bibelsk panteisme er uttrykt i [[Bibel]]en ifølge en tolkning som ser på personliggjørende språkvitenskap som et kulturelt kommunikasjonsidiom i [[hebraisk]]. 

'''Eksempler i bibelen;'''
[https://web.archive.org/web/20070216221316/http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=ISA&chapter=55&verse=12 Jes 55,12], [https://web.archive.org/web/20070217221018/http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=PSA&chapter=98&verse=8&verseto=8 Sal 98,8], [http://www.bibelen.no/chapter.aspx?submit=Vis&parse=Apg+17%2c28-29&type=naive&book2=-1&searchtrans=undefined Apg 17,28]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

[[Naturalistisk panteisme]] er basert på Spinoza (som kan ha vært påvirket av bibelsk panteisme) og John Toland, så vel som samtidig påvirkning.

==Diverse forklaringer på panteisme== 
Et kjennetegn på panteisme er at hvert individuelle menneske, i egenskap av å være en del av universet eller naturen, er en del av Gud. En sak som er diskutert av panteister er hvordan mennesker, hvis det er sånn, kan ha fri vilje. En respons på dette er illustrert ved følgende analogi (spesielt av klassiske panteister): "Du er en del av gud slik en individuell [[blodcelle]] i en [[blodåre]] er en del av deg." Analogien hevder videre at mens en celle kan være klar over sine egne omgivelser, og enda kan velge ([[fri vilje]]) mellom riktig og galt (ved å drepe en [[bakterie]], bli til [[kreft]], eller kanskje ikke gjøre noe som helst), har den sannsynlig ikke noe konsept om det større vesenet det er en del av. En annen måte å forstå dette forholdet på er gjennom det hinduistiske uttrykket ''tat tvam asi'', "Du er dette", hvori den menneskelige sjel eller [[Atman]] forstås som det samme som Gud eller [[Brahman]] – bare det at mennesker ikke begriper det. I denne hindusammenhengen tror man at man må være frigjort gjennom innsikt ([[moksha]]) for å oppleve og fullstendig forstå forholdet – delen blir ikke lenger dekket over av det hele.  

Ikke alle panteister mener at vi har fri vilje. [[Determinisme]] er spesielt utbredt blant naturalistiske panteister. Individuelle tolkninger av panteisme kan si noe om hva fri vilje og/eller determinisme er, og om det eksisterer, men panteisme i seg selv forutsetter ikke det ene eller det andre. Spørsmålet er imidlertid mye diskutert, som i mange andre religioner og filosofier.

== Se også ==
* [[Liste over panteister]] 
* [[Ockhams barberkniv]]
* [[Vennenes samfunn]]
* [[Baruch de Spinoza]]
* [[Sufisme]]
* [[Pierre Teilhard de Chardin]]
* [[John Toland]]
* [[Animisme]]
* [[Agnostisisme]]
* [[Deisme]]
* [[Henoteisme]]
* [[Immanent]]
* [[Monisme]]
* [[Pandeisme]]
* [[Panenteisme]]
* [[Paul Harrison (panteist)]]
* [[Polydeisme]]
* [[Teisme]]
* [[Theopanisme]]
* [[Kosmologi]]

== Eksterne lenker ==
{{wikiquote}}
* [http://www.pantheism.net/ World Pantheist Movement]
* [http://www.pantheist.net Universal Pantheist Society Home Page]
* [https://web.archive.org/web/20080509130506/http://www.we-are-all-one.net/ Personal account & explanation of classical pantheism ]
* [https://web.archive.org/web/19981203104246/http://members.aol.com/Heraklit1/index.htm Scientific Pantheism site]
* [http://plato.stanford.edu/entries/pantheism/ Stanford Encyclopedia of Philosophy entry]
* [https://web.archive.org/web/20030823211543/http://naturyl.humanists.net/panaware/ Pantheist Awareness Network]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Panteisme| ]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]