Redigerer Panamaskandalen

[[Fil:Panama_Scandal_caricature.jpg|høyre|miniatyr|350x350px|En karikatur på skandalen. Det lyder: "Noen nye leker i år: vi likviderer alt som gjenstår av beholdningen av marionnettes som sier: Pappa, -stasjonen Nana, -Mamma, -Panama."]]
'''Panama-skandalen''' ( '''Panama Canal Scandal''' eller '''Panamaaffæren''') var en korrupsjonssak som brøt ut i den [[Den tredje franske republikk]] i 1892. Skandalen var knyttet til byggingen av [[Panamakanalen]]. Nesten en milliard [[franske franc]] ble tapt da den franske regjeringen tok imot bestikkelser for å holde seg i ro om kanalselskapets finansielle problemer i det som regnes som den største monetære korrupsjonsskandalen i det 19. århundre.<ref name="panama">[http://www.ak190x.de/Bauwerke/panamaen.htm Hvorfor de Lesseps klarte ikke å bygge Panama-Kanalen], PANAMA-KANALEN 1880-1914</ref>

== Konkursen ==
Den 4. februar 1889 ga domstolen, ''Tribunal Cicil de la Seine''  «Ordre om avvikling av selskapet Panama-Kanalen i [[Paris]]». Arbeid på [[Panamaeidet|eidet]] ble stoppet mens domstolen oppnevnte bobestyrer for å sørge for holde vedlike eksisterende bygninger, verktøy og maskiner. Innen et par år oppstod det høye tap på grunn av det fuktige, varme klimaet. Den franske regjeringen forsinket [[Likvidasjon|avviklingen]] ytterligere fordi flere tilbud fra ulike [[USA|amerikanske]] selskaper syntes utilstrekkelig. Et intrimselskap kunne ikke kunne startes på grunn av mangel på kapital. Bobestyreren oppnevnte en granskningskommisjon som i 1890-rapporten anbefalte videreføring av kanalen og fornying av kontrakten med [[Colombia]] fra 1878. Dette ble avtalt i 1890 i [[Bogotá]] og gyldig til 1904.

Dimensjonene av konkursen ble klart i 1892. Omkring 800&nbsp;000 franske borgere, av dem 15&nbsp;000 enslige kvinner hadde tapt sine investeringer i aksjer, obligasjoner og eiendeler kanalselskapet. Deres tap var  betydelig, om lag 1,8 milliarder [[gull Franc]]. Fra nyutstedelser av aksjeer fikk Panama-Kanalen 1,2 milliarder gull Francs.<ref name="panama"/><ref name="Arendt 576 pages">{{Cite book|edition=New|publisher=Harvest Books|isbn=0-15-670153-7|pages=576 pages|last=Arendt|first=Hannah|title=[[The Origins of Totalitarianism]]|date=1973-03-21}}</ref>

== Skandalen ==
[[Fil:Panama_scandal.jpg|venstre|miniatyr|200x200px|1891 Panama-Canal Selskapet. Avviklingsdomstolen i Paris, Frankrike]]
I 1892/1893 ble et stort antall ministre (inkludert [[Georges Clemenceau|Clemenceau]]) anklaget av franske nasjonalister for å ha tatt imot bestikkelser fra [[Ferdinand de Lesseps]], i 1888 til å tillate utstedelse av aksjer,  og det førte til korrupsjonrettssaken mot Lesseps og hans sønn Charles. I mellomtiden ble 510 medlemmer av parlamentet  – inkludert seks statsråder – anklaget for å ha 
tatt imot bestikkelser fra kanaselskapet for å skjule selskapets finansielle stilling for offentligheten.
Lesseps, hans sønn Charles, medlemmer av ledelsen, så vel som ingeniøren [[Gustave Eiffel]] fikk lange fengselsdommer som senere ble opphevet.

I bestikkelsessaken fikk utviklingsminister Bethaut fem års fengsel som han sonet i tre år. Baron Reinach – finansiell rådgiver for kanalselskapet og arkitekten bak de ulike bestikkelser begikk selvmord. Andre saksøkte flyktet til [[England]]. Lesseps døde 7. desember 1894.

Politikere som ble anklaget for medvirkning omfattet blant annet [[Léon Bourgeois]] og Alfred Josef Naquet.<ref>PANAMA-SKANDALER; En Spennende Scene i den franske deputertkammer.</ref> Ett hundre og fire og parlamentsmedlemmer ble funnet å ha vært involvert i korrupsjonen og [[Jean Jaurès]] som ble oppnevnt  av det franske parlamentet til å gjennomføre en granskning, gjorde i saken ferdig i 1893.<ref>[http://www.marxists.org/archive/jaures/1893/panama-scandal.htm ''På Panama-Skandalen''], tale av Jean Jaurès, 1893 (på [http://www.marxists.org/ Marxists.org Internet Archive])</ref> Undersøkelser i Panama saken ble gjenopptatt i 1897, men de tiltalte ble frifunnet.

== Etterspill ==
[[Georges Clemenceau]] tapte valget i 1893  på grunn av hans tilknytning til [[Kornelius Herz]]. Selv om tre regjeringer kollapset på grunn av denne saken, skilte den seg fra de [[Georges Boulanger|Boulanger-saken]]  ved at Republikken egentlig aldri var truet i å bli styrtet. Imidlertid reiste den tvil i det offentlighetens  øye som mente at politikerne ikke lenger var til å stole på. For de kongetro viste den at republikken var korrupt.<ref name="republic">[http://www.historyhome.co.uk/peel/stephen.htm][http://www.historyhome.co.uk/europe/3rd-rep.htm#panama Den Tredje Republikk 1870-1914 av Stephen Tonge]</ref>

Hannah Arendt (1906 -1976) hevdet at saken fikk enorm betydning for utviklingen av fransk [[Antisemittisme|antisemitisme]] på grunn av to [[jøder]] av tysk opprinnelse, Baron [[Jacques Reinach]] og Cornelius Herz var involvert. Selv om de ikke var blant de bestukne parlamentsmedlemmer i selskapets styre, ifølge Arendt de var ansvarlige for å ha distribuert bestikkelser. Reinach var blant høyrefløyen i de borgerlige partier, Herz blant de anti-geistlige radikaler. Reinach var hemmelig finansiell rådgiver til regjeringen og hadde sine forbindelser med Panama-selskapetet. Herz var Reinachs kontakt i den radikale fløyen, Reinach begikk selvmord.

Men før sin død ga Reinach en lIste over korumperte medlemmer av Parlamentet til avisen ''Libre Parole '', [[Édouard Drumont|Edouard Drumont]]s antisemittiske dagsavis, i bytte for papir som forsvarte Reinachs egen rolle. Over natten ble historien publisert i ''La Libre Parole'' som fra å ha vært en [[anonym|obskur]] avis,  ble en av de mest innflytelsesrike avisene i landet. Listen over gjerningsmenn ble publisert i små porsjoner slik at hundrevis av politikere måtte leve på nåler i måneder. Skandalen viste, i Arendts øyne, at  mellommenn mellom næringslivet og staten var nesten utelukkende jøder, og dermed bidrto det til å bane veien for [[Dreyfus-saken|Dreyfus-Saken]].<ref name="Arendt 576 pages"/>

I 1894 ble  et annet fransk selskap, Compagnie Nouvelle du Canal de Panama (Nye panamakanalen) opprettet for å administrere eiendeler og potensielt ferdigstille kanalen. Det nye selskapet lette etter en kjøper for eiendeler med en prisantydning på 109 millioner dollar. Byggingen av kanalen ble overtatt av [[USA]] som kjøpte ut leieavtalen, aksjer og eiendeler i [[Hay-Bunau Varilla-traktaten|Hay–Bunau-Varilla-Traktaten]] fra november 1903 for 40 millioner. dollar. Arbeidet ble gjenopptatt i 1904 og kanalen åpnet 3. august 1914.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Panamakanalen]]