Redigerer Pamir

{{Infoboks fjellgruppe
|navn=Pamir
|hørertil=
|land1=Afghanistan
|land2=Tadsjikistan
|land3=Folkerepublikken Kina
|land4=Kirgisistan
|topp=[[Kongur Tagh]]
|høyde=7649
|høyde_ref=
|lengde=500
|bredde=300
|areal=120000
|kart=Location map Pamir mhn.svg
|karttekst=
}}
[[Fil:Pamir.svg|mini|Kart over Pamir]]
'''Pamir''' er et fellesnavn på et område med [[fjellkjede]]r og [[høyslette]]r i [[Sentral-Asia]], beliggende fra 36°30'N til 36°30'N og fra 71°30'Ø til 75°30'Ø.  Pamir omfatter et område på 120&nbsp;000&nbsp;km², hvorav 1200&nbsp;km² er isbreer.

== Geografi ==
Pamir ligger i området hvor de store sentralasiatiske fjellkjedene [[Tian Shan]], [[Karakorum (fjellkjede)|Karakorum]], [[Kunlunfjellene|Kunlun]] og [[Hindu Kush]] møtes, og består av flere steppepregede sletter beliggende på 4-5000 meters høyde, adskilt av fjellkjeder på rundt 5-6000 meter, med enkelte topper på over 7000&nbsp;m.

Den sentrale og største delen av Pamir ligger i regionen [[Kuhistoni Badakhshon autonome provins‎|Kuhistoni Badakhshon]] i [[Tadsjikistan]], men fjellkjeden strekker seg også inn i landene [[Kirgisistan]], [[Afghanistan]], [[Kina]] og [[Pakistan]]. Utstrekningen mot øst er omdiskutert, da fjellene øst for [[Tashkurghan (elv)|Tashkurghan]] (Taxkorgan)-elva i [[Xinjiang]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] blir av noen regnet til Pamir, mens andre anser dette som en del av [[Kunlun]], og at Pamir dermed ender ved [[Sarykolfjellene]], som utgjør grensen mellom Tadsjikistan og Kina. Den afghanske [[Wakhan-korridoren]] går gjennom Pamirområdet sør for Gorno-Badakhshan.

Den høyeste toppen i Pamir er [[Kongur]] (Kungur Tagh) i Xinjiang, som er 7.719 meter høyt. 40 km mot sørvest, også i Xinjiang, ligger [[Muztagata]] som er 7546&nbsp;moh.  Hvis de kinesiske fjellene derimot skal regnes til Kunlun, så blir [[Ismail Samani-toppen]] (fra [[1932]]&ndash;[[1962]] ''Pik Stalina'', og fra [[1962]]&ndash;[[1998]] ''Pik Kommunizma'') den høyeste toppen i Pamir, med sine 7&nbsp;495&nbsp;meter.

Det er mange [[isbre]]er i Pamir, herunder den 72 km lange [[Fedtsjenkobreen]], som er den lengste breen i verden utenfor polarområdene. Den største innsjøen i Pamir er [[Karakul]], som ligger nordøst i Tadsjikistan, på 3914 moh.

De fleste elvene i Pamir drenerer vestover til [[Pjandzj]]-elva, som munner ut i [[Amu-Darja]], og de største av disse er [[Wakhan]] og [[Pamir (elv)|Pamir]]-elva i sør, [[Gunt]] og [[Murghab (Bartang)|Murghab]] i de sentrale deler. [[Kyzylsu]], som kommer fra området nord for [[Trans-Alai]] i Kirgisistan, renner også etter hvert ut i Amu-Darja, via elvene [[Surkhab]] og [[Vakhsj]]. Områdene rundt grensen til Kina renner imidlertid via Tashkurgan-elva mot [[Yarkand]]elva og [[Tarimbekkenet]] i Xinjiang i Kina. Deler av området drenerer til [[endorheisk]]e sjøer innen området, som [[Karakul]] og den betydelig mindre [[Rangkul]].

Flere [[fjellpass]] fører fra Pamir over til Afghanistan, [[Kashmir]] og Xinjiang i en høyde på 4-5000 meter. I oldtiden gikk handelsveien mellom Kina og [[Romerriket]] over Pamir, og [[Marco Polo]] passerte sannsynligvis også over Pamir på sin vei mot Kina.
[[Fil:Pamir_panorama.jpg|thumb|850px|center|Panorama fra Pamir]]

== Etymologi ==
Det finnes flere teorier om opprinnelsen til navnet Pamir. Noen mener navnet har sin opprinnelse i det [[persisk]]e ''Pai-mir'', og betyr «foten av fjellene». Andre hevder at navnet kommer av [[kirgisisk]] ''Bam-i-Dunjah'' dvs. «verdens tak». En tredje tolkning er at det kommer av ''Pomir'' – «solens føtter». Pamir er også kjent under det kinesiske navnet ''Congling'' (葱嶺) eller «løkfjellene».

== Klima ==
Klimaet er meget kaldt. Området har lange og kalde vintere og korte kjølige somre. Fjellene er snedekket gjennom hele året. Årsnedbøren er på rundt 130 mm. Klimaet medfører at planteveksten oppe på høyslettene er sparsom, hovedsakelig gress med kun få trær, og noen steder er det helt bart. I de lavereliggende dalførene mot vest er klimaet derimot varmere og gir grobunn for noe rikere vegetasjon.

== Befolkning ==
Det bor noen hundre tusen mennesker i Pamirområdet, hovedsakelig i dalene mot vest. Befolkningen består i vest av [[tadsjiker]] og på høyslettene i øst av nomadiske [[kirgisere]]. De viktigste byene i området er [[Khorog]] i Pandzhdalen, [[Tashkurgan (by)|Tashkurgan]] (Taxkorgan) i Xinjiang og [[Murghab]] i Gorno-Badakhsjan.

== Økonomi ==
I Tadsjikistan drives utvinning av [[kull]], [[gull]] og [[salt]].  I dalførene mot vest er klimaet varmere, og her drives korndyrking og annet jordbruk. På de de høytliggende fjellengene og beitemarkene i øst livnærer de [[kirgisere|kirgisiske]] [[nomade]]ne seg av å holde [[geit]]er og [[sau]]er, som også er den primære inntektskilden i regionen.

Tidlig på 1980-tallet ble det oppdaget avsetninger av [[klinohumitt]] av [[edelsten]]skvalitet i Pamir. Den var den eneste kjente avsetning av denne typen, inntil oppdagelsen av lignende stener på [[Tajmyrhalvøya]] i [[Sibir]] i år [[2000]].

== Transport ==
I Kina, i den sørøstre utkanten av Pamirregionen, ligger den høyest beliggende internasjonale veien i verden: [[Karakoramveien]], som forbinder Pakistan og Kina. [[Pamir Highway]], som er den nest høyeste, går fra [[Dusjanbe]] i [[Tadsjikistan]] til [[Osj]] i [[Kirgisistan]] gjennom [[Gorno-Badakhshan]] og er den viktigste forsyningslinjen for denne isolerte regionen. Fra de vestlige delene fører veier fra de fleste sidedalene og via Pjandzjdalen til Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe.

== Litteratur ==
* [[George Nathaniel Curzon, 1. marki Curzon av Kedleston|Curzon, George Nathaniel]]: 1896. ''The Pamirs and the Source of the Oxus''. Royal Geographical Society, London. Reprint: Elibron Classics Series, Adamant Media Corporation. 2005. ISBN 1-4021-5983-8 (pbk; ISBN 1-4021-3090-2 (hbk).
* Gordon, T. E. 1876. ''The Roof of the World: Being the Narrative of a Journey over the high plateau of Tibet to the Russian Frontier and the Oxus sources on Pamir''. Edinburgh. Edmonston and Douglas. Reprint by Ch’eng Wen Publishing Company. Taipei. 1971.
* Toynbee, Arnold J. 1961. ''Between Oxus and Jumna''. London. Oxford University Press.
* Wood, John, 1872. ''A Journey to the Source of the River Oxus''. With an essay on the Geography of the Valley of the Oxus by Colonel [[Henry Yule]]. London: John Murray. 
* Horsman, S. 2002. ''Peaks, Politics and Purges: the First Ascent of Pik Stalin'' in Douglas, E. (ed.) Alpine Journal 2002 (Volume 107), The Alpine Club & Ernest Press, London, pp 199-206.
*Leitner, G. W. 1890. ''Dardistan in 1866, 1886 and 1893: Being an Account of the History, Religions, Customs, Legends, Fables and Songs of Gilgit, Chilas, Kandia (Gabrial) Yasin, Chitral, Hunza, Nagyr and other parts of the Hindukush''. With a supplement to the second edition of The Hunza and Nagyr Handbook. And an Epitome of Part III of the author’s “The Languages and Races of Dardistan”. First Reprint 1978. Manjusri Publishing House, New Delhi.
*Strong, Anna Louise. 1930. ''The Road to the Grey Pamir''. Robert M. McBride & Co., New York.
*Slesser, Malcolm "Red Peak: A Personal Account of the British-Soviet Expedition" Coward McCann 1964
*Tilman, H. W. "Two Mountains and a River" part of "The Severn Mountain Travel Books". Diadem, London. 1983
*Waugh, Daniel C. 1999. "The ‘Mysterious and Terrible Karatash Gorges’: Notes and Documents on the Explorations by Stein and Skrine." ''The Geographical Journal'', Vol. 165, No. 3. (Nov., 1999), pp. 306-320.
* ''The Pamirs. 1:500.000 – A tourist map of Gorno-Badkshan-Tajikistan and background information on the region.'' Verlag „Gecko-Maps“, Switzerland 2004 (ISBN 3-906593-35-5)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.pamirs.org/ Informasjon og fotos]
* [http://www.pamirs-tourism.org Pamirs Tourism Association, Tourist office in Khorog (Tajikistan)]
* [https://web.archive.org/web/20010428003944/http://www.geocities.com/pamirmountains/ En reiseskildring fra Pamir]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjellkjeder i Asia]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Kina]]
[[Kategori:Fjell i Kirgisistan]]
[[Kategori:Fjell i Afghanistan]]
[[Kategori:Fjell i Tadsjikistan]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]