Redigerer Palmesøndag

[[Fil:Icon 03045 Vezd v Ierusalim. Seredina XVI v. Ukraina.jpg|thumb|350px|[[Ikon (kristendom)|Ikon]] fra [[Ukraina]] som viser Jesu inntog i Jerusalem.]]
[[File:Palm33jf.JPG|thumb|350px|Fra en kirke på Filippinene. Presten velsigner palmegrenene. Vanligvis skjer dette utendørs, mmen når en alternativ versjon av dagens liturgi velges kan man utelate prosesjonen.]]  
'''Palmesøndag''' er i [[kristendom|kristen]] tradisjon feiringen av [[Jesus Kristus|Jesu]] inntog i [[Jerusalem]] søndagen før [[korsfestelse]]n. Den feires siste søndag før [[påske]]. Navnet kommer av [[evangelium|evangeliene]]s beretning om at folk strødde [[Palmer|palmegrener]] foran Jesus da han red inn i byen.<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Matt+21%2c1-11&type=and&book2=-1&searchtrans= Evangeliet etter Matteus, kapittel 21, vers 1–11 (Jesus rir inn i Jerusalem)]</ref><ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Mark+11%2c1-11&type=and&book2=-1&searchtrans= Evangeliet etter Markus, kapittel 11, vers 1–11 (Jesus rir inn i Jerusalem)]</ref><ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Luk+19%2c+28-39&type=and&book2=-1&searchtrans= Evangeliet etter Lukas, kapittel 19, vers 28-39 (Jesus rir inn i Jerusalem)]</ref><ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Joh+12%2c12-19&type=and&book2=-1&searchtrans= Evangeliet etter Johannes, kapittel 12, vers 12-19 (Jesus rir inn i Jerusalem)]</ref>

Palmesøndag er en [[helligdag]] (siden den er en søndag). Den faller på [[{{Dato for bevegelig merkedag|palmesøndag|{{CURRENTYEAR}}}}]] i {{CURRENTYEAR}}, [[{{Dato for bevegelig merkedag|palmesøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}}}]] i {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}, og på [[{{Dato for bevegelig merkedag|palmesøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}}}]] i {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}. Palmehelgen er helgen som sammenfaller med palmesøndag og innleder påskeferien. Den tidligste datoen for palmesøndag er [[påskeformelen|15. mars]] og den seneste er [[påskeformelen|18. april]].

==Historie==
På [[6. århundre|500-tallet]] samlet kristne i Jerusalem seg på [[Oljeberget]] på palmesøndag. Etter lesning av evangeliet gikk de i prosesjon inn til byen. Tradisjonen spredde seg nokså raskt til hele østkirken.

I det [[7. århundre|7.]] og [[8. århundre]] begynte man i vest med skikken å ta med palmegrener til kirken, og i det [[9. århundre]] ble dette innført som en fast del av [[liturgi]]en, og festen kan regnes som fullt innført også i vest fra denne tid. Omfattende opptog var fra 800-tallet særlig vanlig nord i Frankrike. Kirkens portaler og i noen tilfeller også byportene ble brukt som symboler på Jesus ankomst gjennom Jerusalems porter.<ref name=Brandlien/>

[[Slaget ved Nesjar]] skjedde på palmesøndag og Sigvat Tordssons dikt om slaget er den første omtalen av en ukedag i norsk historie.<ref name=Brandlien>{{Kilde avis|tittel=Sjødyret på Nesjar|avis=Klassekampen|url=|etternavn=Brandlien|fornavn=Bjørn|dato=27. juni 2016|side=10}}</ref>

==Liturgi==
Den [[liturgisk farge|liturgiske fargen]] er rød i den katolske kirke, fordi Palmesøndag er den første markeringen for Kristi lidelse. Men i den lutherske kirken i Norge er fargen fiolett, slik også for skjærtorsdag og langfredag. 

===Utendørs – prosesjon===
[[Fil:Wjatscheslaw Grigorjewitsch Schwarz 002.jpg|350px|thumb|W. G. Schwarz: ''Palmsonntag in Moskau zur Zeit des Zaren Alexej Michajlowitsch'' (1865)]]
I øst begynte man tidlig med store prosesjoner under feiringen av Palmesøndag. Festen kalles der ofte ''Inngangen i Jerusalem''.

I vest tok det lengre tid, og helt fram til [[pave]] [[Pius XII]]s reform i [[1955]] var festen nokså avdempet i [[den katolske kirke]]. Dette har også preget liturgien i de [[protestantisme|protestantiske]] kirker, som er inspirert av katolsk tradisjon. Palmesøndagsprosesjonen begynner med en lesning av den relevante evangelietekst og følges av at de troende vandrer med palmekvister i hendene, og inn i kirken, et opptog som får symbolisere inntoget i Jerusalem. Innen prosesjonen uttaler presten en velsignelse og stenker [[vievann]] på grenene og de forsamlede med en [[aspergil]]. 

Etter hvert har også mange protestantiske menigheter og kirker innført prosesjoner, og noen steder møtes flere menigheter for felles evangelielesning, etterfulgt av prosesjon tilbake til de enkelte kirker. 

I den katolske kirke er det forventet at de troende tar vare på palmegrenene som brukes denne dagen. De blir så bragt tilbake til kirken og brent rett før [[Askeonsdag]] året etter, og asken brukes til utdelingen av askekors den dagen.

I land hvor palmegrener ikke er lett tilgjengelige brukes oftest grener fra [[eviggrønn]]e trær; i [[Norge]] er [[tujaslekten|tuja]]grener spesielt vanlig.

===Innendørs===
[[Fil:Velum.jpg|miniatyr|Velum i rød liturgisk farge. St. Franciskus Xaverius kirke i Arendal.]]
Vel inne i kirken feires det messe. I den katolske kirke unngås i den forbindelse evangelielys og røkelse. Lidelseshisorien (i løpet av en treårsperiode avvekslende fra Matteus-, Lukas- eller Markusevangeliet) leses fortrinnsvis av tre personer. Den ene - tradisjonelt presten eller en diakon - leser Jesu ord, en annen leser «forteller»stemmens deler, og en tredje person leser alle utsagn som ikke er fra Jesus. Ved det punkt i lesningen at Jesus dør, er det katolsk skikk at alle kneler for en kort tid i stillhet (evt. stille bønn).

== Kommende palmesøndager ==
Disse datoene er beregnet etter den påskeregelen som gjelder i vestkirkene, inklusive den katolske og den lutherske kirke.
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|palmesøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}]]
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|palmesøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}]]
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|palmesøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+3}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+3}}]]
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|palmesøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+4}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+4}}]]
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|palmesøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+5}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+5}}]]

==Se også==
*[[Skjærtorsdag]]
*[[Langfredag]]
*[[Påskeaften]]
*[[Påske]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/Paskeord/ Språkrådet: Påskeord]

{{påske}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Påske]]