Redigerer Pallaskatt

{{Taksoboks
| bilde = ManulZooEdinburg.jpg
| bildetekst = 
| norsknavn = pallaskatt, <br />steppekatt, <br />manul
| vitenskapsnavn = ''Otocolobus manul''
| autor = ([[Peter Simon Pallas|Pallas]]
| autorår = [[1776]])
| synonymer = ''Felis manul''
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattefamilien]]
| unranked_tribus = [[asiatiske flekkede småkatter|Leopardkattlinjen]]
| genus = ''Otocolobus''
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="Ross et al. (2020)"/>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat = [[terrestrisk]], [[gress]]- og [[kratt]]kledde [[steppe]]r, [[steinørken]], [[fjell]]grunn og [[klippe]]formasjoner med mange gjemmesteder
| utbredelse = [[Sentral-Asia]]
| kart = Manul distribution.jpg
}}
* se [[#Taksonomi|taksonomi]] og [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''Pallaskatt''' (''Otocolobus manul''), også kalt '''steppekatt''' og '''manul''', er et lite [[kattedyr]] som inngår i [[asiatiske flekkede småkatter|leopardkattlinjen]] og er utbredt på [[steppe]]ne i [[Sentral-Asia]]. På folkemunne har den fått tilnavnet «verdens sureste katt», men dette henger nok mer sammen med utseende enn gemyttet. Arten inngår som eneste nålevende [[art]] i [[slekt (biologi)|slekten]] '''''Otocolobus''''' (steppekatter). Arten er tilpasset tørt og kaldt klima i snøfattige områder.

== Taksonomi ==
[[Fil:Grumpy Kitty....jpg|thumb|left|Pallaskatten har branngule øyne med runde [[pupill]]er, som klart skiller den fra gruppen av [[småkatter]] med slissepupiller.]]
[[Fil:2018-Manul01.jpg|thumb|left|Pallaskatten er på størrelse med en [[huskatt]], men har kraftigere [[pels]] og tilpasninger for et liv i store høyder.]]
Pallaskatt ble først oppdaget og beskrevet av [[Peter Simon Pallas]], i området rundt Kaspihavet i [[1776]].<ref name="Pallas (1776)"/> Den er derfor også oppkalt etter han, men noen kaller den også «manul». Lenge trodde man at pallaskatten var en av de to eldste artene i slekten [[småkatter]] (''Felis''), som oppsto alt for omkring 10–12 millioner år siden. Den ble derfor skattet for å være verdens eldste nålevende art blant småkattene, men ny viten har ført til full revidering av denne klassifiseringen. 

Opprinnelig ble pallaskatten klassifisert blant småkattene i slekten ''Felis'', under det vitenskapelige navnet ''Felis manul'', men den er såpass forskjellig fra huskatten og dens nærmeste slektninger at den ble plassert i sin egen slekt – ''Otocolobus''. Nyere forskning viser at ''Otocolobus'' og ''[[Prionailurus]]'' er [[søsterslekt]]er, som til sammen danner den såkalte leopardkattlinjen. En nyere studie (fra 2019) med mitokondrielt genom indikerer at pallaskatten er nærmere beslektet med huskatt og dens nærmeste slektninger enn med artene i ''Prionailurus''.<ref name="Xu (2019)"/> Dette reiser på nytt spørsmål om pallaskatten bør plasseres som basal i slekten ''Felis'' og kanskje flyttes til [[småkatter|tamkattlinjen]],<ref name="Xu (2019)"/> med dette har ikke blitt avklart og krever mer forskning. Pallaskatten har 19 [[kromosom]]par.<ref name="ChromosomesAtlas2006"/>

Kitchener ''et al.'' (2017) regner med to [[underart]]er,<ref name="Kitchener et al. (2017)"/> mens Wozencraft (2005) regnet med tre.<ref name="Wozencraft (2005)"/> Castelló (2020) hevder imidlertid at variasjonen i pelsen kan være klinal, slik at arten egentlig er [[monotypisk]].<ref name="Castelló (2020)"/> Ytterligere forskning er nødvendig for å avklare den geografiske variasjonen.<ref name="Kitchener et al. (2017)"/><ref name="Castelló (2020)"/>

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
Pallaskatt er på størrelse med en alminnelig [[huskatt]] og veier normalt cirka {{nowrap|2–5 kg}},<ref name="Castelló (2020)"/> men den gir et ganske annet og mer kompakt inntrykk enn huskatten. Kroppslengden er cirka {{nowrap|45–65 cm}} og halen måler cirka {{nowrap|20–35 cm}}.<ref name="Castelló (2020)"/> Skulderhøyden er normalt {{nowrap|28–35 cm}}.<ref name="Castelló (2020)"/> Lemmene er svært korte og klørne på labbene kortere enn normalt for små katter. Den tibetanske rasen ''nigripectus'' har såvidt noe kortere mål enn [[nominatform]]en, men vekten varierer litt mer ({{nowrap|2–5 kg}} kontra nominatformens {{nowrap|2,3–4,5 kg}}).<ref name="Castelló (2020)"/> Noen syns at pallaskatten kan minne litt om en [[perser]]katt, men denne [[rasekatt]]en er ingen nær slektning.

Pallaskatten har et bredt og kort hode med svært små, avrundede ører, som er bredt ansatt på skallesidene, hvilket gir inntrykk av at dyret har en enda lavere og flatere hodeskalle enn [[flathodekatt]]en har. Øynene er store og gulaktige i fargen, og [[pupill]]ene er i likhet med de store [[brølekatter|brølekattene]] runde.<ref name="Werdelin ''et al.'' (2009)"/> Det er ellers mest vanlig blant [[mindre kattedyr]] med slisseformede pupiller.

[[Pels]]en er svært tettvokst, fluffy og lang, faktisk lengst hos alle ville kattedyr, noe som gir denne katten et meget karakteristisk utseende. Pelsen er grislet og fargen varierer fra gråbeige til gråbrun og rødoransje med hvite hårtupper, noe som gir den et gir et frossent uttrykk. Det er små sorte flekker over kroppen og hodet, men innslaget av svart varierer med utbredelsen. På skalletaket har pelsen et sort prikkmønster. På kinnene har den to karakteristiske mørke striper, som starter under øynene og renner nedover og bakover på kinnene. Disse ansiktsstripene gir katten et [[gaupe]]lignende ansiktsuttrykk. Halen har sort haletipp og er dekket av 4–7 mørke ringer videre oppover halen mot haleroten. Ringmønsteret blir til svake tigerstriper og fortsetter framover fra bakkroppen mot forkroppen på dyrene, men stripene blir raskt duse og variasjoner i utfarging gjør de kan være vanskelig å se hos noen individer.

=== Utbredelse og habitat ===
[[Fil:Вид на плато Укок, в далеке виднеется Табын Богдо Ола.jpg|miniatyr|[[Ukokplatået]] i [[Altajfjellene]] ([[Sibir|Sørvest-Sibir]]) utgjør et typisk [[habitat]] for pallaskatten.]]
Pallaskatten er bredt, men fragmentert utbredt på de fjerntliggende tørre steppene i [[Sentral-Asia]],<ref name="Ross et al. (2020)"/> noe som er opphavet til at den også kalles «steppekatt» på norsk. Dette innbefatter landområder fra [[Iran]] og det sørlige [[Kaukasus]] i sørvest og videre østover til det sørlige [[Sibir]] i [[Russland]], [[Kasakhstan]], [[Iran]], [[Mongolia]], [[Tibet]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Nylig ble det også oppdaget at arten finnes på [[Mount Everest]],<ref name="Brennsæter (28. januar 2023)"/> men mest tallrik er den trolig i Mongolia og det [[Indre Mongolia]].<ref name="Jutzeler (2010)"/>

Arten trives i [[tørt klima]] og på steinete, fjellrike stepper bevokst med gress og kratt, typisk i høyder mellom 440 og {{formatnum:5593 [[moh]]}}.<ref name="Ross et al. (2020)"/> Siden denne katten har korte lemmer og ikke er spesielt hurtig, er den avhengig av et terreng som byr på mange og gode gjemmesteder for å trives. De er sjelden å finne i områder der snødekket har vedvarende på dybder på mer enn {{nowrap|10 cm}}, og et sammenhengende snødekke på {{nowrap|15–20 cm}} antas å markere den økologiske grensen for denne arten,<ref name="Ross et al. (2020)"/> som dessuten må ha god tilgang på gjemmesteder.<ref name="Ross et al. (2020)"/> Arten er også fraværende i regulær [[sandørken]].<ref name="Castelló (2020)"/>

=== Atferd ===
Pallaskatten er solitær og har kun sameksistens med artsfrender i [[paringstid]]en. Paringsskrikene minner om en [[hornugle]]. Hunnen går drektig i 66–75 dager og føder typisk 2–6 unger i [[april]]–[[mai]]. Ungene vokser raskt og er klare til å forlate mora om høsten. Disse regnes som voksne og forplantningsklare fra de er rundt 12 måneder gamle. I [[fangenskap]] blir denne katten omkring 12 år gammel i snitt,<ref name="Castelló (2020)"/> men hvor lenge de lever i snitt i naturen er usikkert.

Arten er mest aktiv i tussmørke, men har også blitt observert på dagtid. Når dyra hviler eller føler seg truet, tar de gjerne tilhold i små steinhuler og smale revner.<ref name="Castelló (2020)"/>

Dietten består for det meste av [[pipehare]] og [[murmeldyr]], men den fanger og spiser også andre [[smågnagere]], [[fugler]], små [[krypdyr]] og [[insekter]]. Arten benytter seg av bakholds- og snikjakt for å fange [[byttedyr]], siden den ikke er særlig hurtig selv. Pelsen gir den imidlertid ypperlig [[kamuflasje]].<ref name="Castelló (2020)"/>

=== Trusler ===
Arten ble tidligere oppført som [[nær truet]] på [[IUCNs rødliste]], men regnes fra 2020 som [[livskraftig]].<ref name="Ross et al. (2020)"/> Nedskaleringen skyldes kun et bedre datagrunnlag for klassifiseringen. Pallaskatt er også (siden [[4. februar]] [[1977]]) oppført på [[CITES|CITES Appendix II]], som omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse.

Den største trusselen er tap av habitat og begrensninger i tilgangen på naturlige byttedyr, spesielt pipeharer og murmeldyr. Disse artene regnes lokalt som [[skadedyr]] mange steder, og folk tror dessuten at de kan spre [[byllepest]] og at de konkurrerer med [[husdyr|husdyrene]] om [[beitemark]]ene.<ref name="iucn" />

Pallaskatten har tradisjonelt blitt jaktet i flere land for sin tykke pels. Internasjonal handel med pels av pallaskatt opphørte for det meste på [[1980-tallet]]. Pallaskattens fett og indre organer brukes til å tilvirke [[tradisjonell østlig medisin]] i [[Mongolia]] og [[Russland]].<ref name="iucn" />

== Inndeling ==
Det er uavklart om man skal regne arten som monotypisk eller med to<ref name="Kitchener et al. (2017)"/> eller tre<ref name="Wozencraft (2005)"/> underarter. Castelló (2020) regner med to underarter, men nevner tre og åpner for at taksonet kan være monotypisk.<ref name="Castelló (2020)"/> Også [[IUCN/SSC Cat Specialist Group]] støtter midlertidig to underarter.<ref name="Kitchener et al. (2017)"/>
{{tre}}
* [[rovpattedyr|Carnivora]], rovpattedyr
** [[kattelignende rovpattedyr|Feliformia]], kattelignende rovpattedyr
*** [[kattefamilien|Felidae]], kattefamilien
**** [[mindre kattedyr|Felinae]], mindre kattedyr
***** [[Asiatiske flekkede småkatter|leopardkattlinjen]]
****** ''[[fiskerkatter|Prionailurus]]'', fiskerkatter
****** ''[[pallaskatt|Otocolobus]]'', steppekatter ([[monotypisk]])
******* ''[[pallaskatt|O. manul]]'', pallaskatt
******** ''O. m. manul'', «manul» ([[nominatform]]en) (inkl. ''O. m. ferrugneus'') finnes fra [[Kaspihavet]] og østover til fjelltraktene i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] 
******** ''O. m. nigripectus'', «tibetmanul» finnes i [[Kashmir]], [[Nepal]], [[Bhutan]] og [[Tibet]]

== Fylogeni ==
Inndelingen under følger den nye inndelingene av kattedyrene, i henhold til Johnson ''et al.'' (2006).<ref name="Johnson ''et al.'' (2006)"/>

{{Clade| style=font-size:85%;line-height:85%
| label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Felidae]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
  | 1 = {{Clade
    | 1 = [[Store kattedyr|Panterlinjen]] (Moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen [[Pantherinae]] oppsto. Slektene ''[[Panthera]]'' og ''[[Neofelis]]'' er søsterslekter i denne gruppen og splittet seg for cirka 6,4 millioner år siden)
    | 2 = {{Clade
      | 1 = [[Asiatiske småkatter|Baykattlinjen]] (Slekten ''[[Pardofelis]]'' oppsto for cirka 9,4 millioner år siden)
      | 2 = {{Clade
        | 1 = [[Afrikanske småkatter|Karakallinjen]] (Slekten ''[[Caracal]]'' oppsto for cirka 8,5 millioner år siden)
        | 2 = {{Clade
          | 1 = [[Amerikanske flekkede småkatter|Ozelotlinjen]] (Slekten ''[[Leopardus]]'' oppsto for cirka 8 millioner år siden)
          | 2 = {{Clade
            | 1 = [[Ekte gauper|Gaupelinjen]] (Slekten ''[[Lynx]]'' oppsto for cirka 7,2 millioner år siden)
            | 2 = {{Clade
              | 1 = [[Pumaer og geparder|Pumalinjen]] (Slekten ''[[Pumaer|Puma]]'' oppsto for cirka 6,7 millioner år siden. En søsterslekt, ''[[Acinonyx]]'', oppsto for cirka 4,9 millioner år siden)
              | 2 = {{Clade
                | 1 = [[Asiatiske flekkede småkatter|Leopardkattlinjen]] (Slekten ''[[Fiskerkatter|Prionailurus]]'' oppsto for cirka 6,2 millioner år siden. En søsterslekt, '''''Otocolobus''''', oppsto for cirka 5,9 millioner år siden)
                | 2 = {{Clade
                  | 1 = [[Tamkattlinjen]] (Slekten ''[[Felis]]'' oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)
                 }}
               }}
             }}
           }}
         }}
       }}
     }}
   }}
 }}

== Annet ==
Pallaskatten inngår i det europeiske avlsprogrammet for truede arter (EEP). Det finnes cirka 120 individer i noe over 40 dyreparker. [[Stambok]]en og programmet blir vedlikeholdt av [[Edinburgh Zoo]] ([[Royal Zoological Society of Scotland]]).<ref name="EAZA (2021)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brennsæter (28. januar 2023)">Sarah Brennsæter (28. januar 2023) Banebrytende: Mystisk funn på Mount Everest. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/nyheter/mystisk-funn-pa-mount-everest/78341376</ref>

<ref name="Castelló (2020)">José R. Castelló (2020) Felids and Hyenas of the World. Princeton University Press, Princeton and Oxford, pp 136–139. ISBN 978-0-691-20597-7</ref>

<ref name="ChromosomesAtlas2006">Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. [https://books.google.no/books?id=o_RNmnNgEYcC&pg=PA448&lpg=PA448&dq=cat+chromosomes&source=bl&ots=j9J61BiOwE&sig=E4a6Ck8JL6iOiAE9D_13LSmgPe0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj3zpbn6ezJAhXFWywKHTJ9Aaw4ChDoAQhcMAk#v=onepage&q=cat%20chromosomes&f=false Atlas of Mammalian Chromosomes]. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21</ref>

<ref name="EAZA (2021)">[https://www.eaza.net/assets/Uploads/CCC/Other/August2021.pdf EAZA Ex-situ Programme overview] {{Wayback|url=https://www.eaza.net/assets/Uploads/CCC/Other/August2021.pdf |date=20210807123807 }}, August 2021. Besøkt 2023-01-31</ref>

<ref name="iucn">Ross, S., Murdoch, J., Mallon, D., Sanderson, J. & Barashkova, A. 2008. ''[http://www.iucnredlist.org/details/15640/0 Otocolobus manul]''. In: IUCN 2009. ''IUCN Red List of Threatened Species''. Version 2009.1. Besøkt [[21. juni]] [[2009]].</ref>

<ref name="Johnson ''et al.'' (2006)">Johnson WE, Eizirik E, Pecon-Slattery J, et al. (January 2006). [http://dx.doi.org/10.1126/science.1122277 The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment]. ''Science'' (journal) '''311''' (5757): 73–77.</ref>

<ref name="Jutzeler (2010)">Jutzeler E., Xie Y. & Vogt K. 2010. The smaller felids of China: Pallas’s cat ''Otocolobus manul''. ''Cat News Special Issue'' '''5''', 37–39. https://savemanul.org/download/the-smaller-felids-of-china-pallass-cat-otocolobus-manul/</ref>

<ref name="Kitchener et al. (2017)">Kitchener, A.C., Breitenmoser-Würsten, Ch., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting, A., Yamaguchi, N., Abramov, A.V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J.W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. 2017. [https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/32616/A_revised_Felidae_Taxonomy_CatNews.pdf A revised taxonomy of the Felidae. The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN/ SSC Cat Specialist Group.] ''Cat News Special Issue'' '''11''': 80 pp.</ref>

<ref name="Pallas (1776)">Pallas, P.S. 1776. Reise durch verschiedene Provinzen des russischen Reichs. 3(2) Reise aus Sibirien zurück an die Wolga im 1773sten Jahr. pp. 458–760. St. Petersburg: Kayserl. Akademie der Wissenschaften. [https://gdz.sub.uni-goettingen.de/id/PPN33004978X Göttinger Digitalisierungszentrum].</ref>

<ref name="Ross et al. (2020)">Ross, S., Barashkova, A., Dhendup, T., Munkhtsog, B., Smelansky, I., Barclay, D. & Moqanaki, E. 2020. ''Otocolobus manul'' (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T15640A180145377. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T15640A180145377.en. Accessed on 30 January 2023.</ref>

<ref name="Werdelin ''et al.'' (2009)">Lars Werdelin, Nobuyuki Yamaguchi, Warren E. Johnson, and Stephen J. O’Brien. 2009-08-28. [http://dobzhanskycenter.bio.spbu.ru/pdf/sjop/MS651%20Werdelin%20%20Cat%20Phylogeny.pdf  Phylogeny and evolution of cats (Felidae)] {{Wayback|url=http://dobzhanskycenter.bio.spbu.ru/pdf/sjop/MS651%20Werdelin%20%20Cat%20Phylogeny.pdf |date=20140714173017 }}. Mcdonald 2-McDonal-chap2, ''Page Proof'', page 79</ref>

<ref name="Wozencraft (2005)">Wozencraft, W.C. 2005. Order Carnivora. pp. 532–628. In Wilson, D.E. & Reeder, D.M. (eds) Mammal species of the world: a taxonomic and geographic reference. Third edition. Vol. I. Johns Hopkins University Press: Baltimore. ISBN 0-8018-8221-4.  </ref>

<ref name="Xu (2019)">Xu, Y., Liu, J., Jiang, E., Xu, Y., Ning, F., Du, Z., & Bai, X. (2019). The complete mitochondrial genome of Pallas's cat (''Otocolobus manul''). ''Mitochondrial DNA Part B'', '''4'''(1), 658-659. https://doi.org/10.1080/23802359.2019.1568207</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://pallascats.org/ Pallas’s cat International Conservation Alliance (PICA)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mindre kattedyr]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1776]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]