Redigerer
Paleokristen arkeologi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Språkvask}} [[Fil:Jesus_graffito.jpg|thumb|En hedensk [[graffiti|graffito]] fra den 2. årh. som viser en mann som tilber et korsfestet esel. Innskriften er ΑΛΕΞΑΜΕΝΟΣ (ΑΛΕΞΑΜΕΝΟC) ΣΕΒΕΤΕ (CEBETE) ΘΕΟΝ, som oversatt betyr «Alexamenos hedrer Gud». Dette antas å være en forhånelse av en kristen soldat. I museet på [[Palatinerhøyden]] i [[Roma]].]] [[Fil:DuraEuropos-Church.jpg|thumb|Kirkeruin i [[Dura Europos]]. Her er verdens eldste funn av et [[baptisterium]]. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på [[dåp]] ved nedsenkning på ryggen.]] '''Paleokristen arkeologi''' (tidlig kristen arkeologi, kristen arkeologi) er studiet av den tidlige kristendom ved hjelp av innsamling, funn, dokumentasjon og analyse av de marterielle spor ([[arkitektur]], artefakter, biologiske og menneskelige levninger) som er blitt bevart. De arkeologiske funn brukes til å studere spørsmål i historisiteten knyttet [[Jesus Kristus|Jesus]] og de første generasjoners og århundrers kristne og kristendom. Disiplinen skiller seg ad fra ''bibelsk arkeologi'', en disiplin som også gransker tilsvarende funn i gammeltestamentlig tid og funn mest relevant for jødedommen, men som samtidig ikke fanver så langt inn i tiden etter Kristus som den paleokristene arkeologi gjør.{{Tr}} == Historisk fremvekst == Som en begynnelse for denne forskningsinteressen kunne kan betrakte keisermoren [[Flavia Iulia Helena Augusta|Helenas]] bestrebelser for å finne [[Det hellige kors]] i [[Jerusalem]].{{Tr}} Helena var moren til [[Konstantin den store]]. Den kristne arkeologi ble ikke noen egentlig fagdisiplin før i begynnelsen av [[renessansen]].{{Tr}} Da ble det i [[Roma]] en økt interesse for de tidligkristne kirker, og kirkeruiner, i byen. Ledende skikkelser i så måte var [[Giovanni de Dondi|Giovanni Dondi]] [1318–1389] med ''Iter Romanum'', [[Poggio Bracciolini]] [1389–1459] med ''De fortunae varietate urbis Romae'' og [[Maffeo Vegio]] [1407–1458] med ''De rebus antiquis memorabilibus S. Petri Romae'').{{Tr}} Man samlet på og analyserte både hedenske og kristelige innskrifter ([[Jan Gruter|Jan Gruyter]] [Janus Gruterus, 1560–1627]; [[Raffaele Fabretti]] [1620–1700]). De romerske [[katakombene]] ble gjenoppdaget eller gjenstand for større og mer systematiskinteresse. Lærde som [[Antonio Bosio]] (1575–1629), [[Giovanni Ciampini]] (1633–1698), [[Filippo Buonarruoti]] (1661–1733), [[Marco Antonio Boldetti]] (1663–1749) og andre samlet materiale først fra Roma og etterhvert også annetsteds fra (som for eksempel fra [[Ravenna]]: [[Antonio Zardini]] [1725–1785], ''De antiquis sacris Ravennae aedificiis'') og presenterte det i rikt illustrerte samleverker. Ved siden av dette utforsket lokalhistorikere også de mindre kristne sentra fra antikken, i Italia, Frankrike, Spania og også i Tyskland. Med ''Histoire de l’art par les monuments, depuis sa décadence au IVe siècle jusqu’à son renouvellement au XVIe'' (1823) forsøkte franskmannen [[Jean Baptiste Louis Georges Seroux d’Agincourt]] (1730–1814) å frembringe en kunstnerisk samlet presentasjon av de kristne fortidsminner.{{Tr}} Bedrede reisemuligheter fra begynnelsen av 1800-tallet førtte til at ikke bare [[klassisk arkeologi]], men også kristen arkeologi, kunne begynne å utforske Midtøsten og noe senere også Nord-Afrika. [[Giuseppe Marchi (arkeolog)|Giuseppe Marchi]] (1795–1860) og [[Giovanni Battista de Rossi]] (1822–1894) fortsatte forskningen i Roma, 1871–1881 publiserte [[Raffaele Garrucci]] (1812–1885) sitt seksbinds ''Storia dell’arte cristiana nei primi otto secoli della chiesa'', [[Joseph Wilpert]] (1857–1944) kunne presentere de romerske katakombemalerier, sarkofager og kirkemosaikker og -veggmalerier. I teologutdannelsen var kristen arkeologi et vedheng til [[kirkehistorie]]faget, men fikk etterhvert mer tyngde og plass.{{Tr}} Kirkehistoriens oppblomstring kom også den kristne arkeologi til gode.{{Tr}} I Roma gav [[Anton de Waal]] (1837–1917) ved [[Campo Santo Teutonico]] en gruppe unge teologer muligheten til et slikt spesialstudium. I 1901 stiftet kirkehistorikeren [[Franz Xaver Kraus]] (1840–1901) testamentarisk fra sin formue en lærestol for kristelig arkeologi ved det katolske teologiske fakultet ved [[universitetet i Freiburg]]. Ved det tilsvarende protestantiske fakultet ved [[universitetet i Berlin]] skjedde det noe lignende med et eget professorat fra 1913. Med [[Ludwig von Sybel]] (1846–1929) vendre også den tradisjonelle kunstvitenskap blikket mot førkristen kunst(''Christliche Antike. Einführung in die altchristliche Kunst'' [1906/1909]). I 1925 ble [[Pontificio Istituto di Archeologia Cristiana]] grunnlagt i Roma. Fra begynnelsen av 1900-tallet har fagfeltets dybde blitt utviklet og metoder blitt forfinet av [[Franz Joseph Dölger]] (1879–1940), [[Theodor Klauser]] (1894–1984), [[Johannes Kollwitz]] (1903–1968), [[Friedrich Wilhelm Deichmann]] (1909–1993) og mange andre. == Hijelpemidler == === Leksika === * ''[[Dictionnaire d’archéologie chrétienne et de liturgie]]'', Paris, Letouzey et Ané 1907–1951 * ''[[Reallexikon für Antike und Christentum]]'', Stuttgart, Hiersemann, seit 1950 * ''[[Lexikon der christlichen Ikonographie]]'', Freiburg, Herder, 1968–1976 * ''Dizionario patristico e di antichità cristiane'', Casale Monferato, Casa Editrice Marietti 1983–1988; auch englisch und französisch * ''[[Reallexikon zur byzantinischen Kunst]]'', [[Klaus Wessel]] und [[Marcell Restle]] (Hrsg.) Stuttgart, Hiersemann, seit 1966 * ''[[Personenlexikon zur Christlichen Archäologie]]''. Forscher und Persönlichkeiten vom 16. bis zum 21. Jahrhundert, hrsg. von [[Stefan Heid]] und Martin Dennert, 2 Bände, Regensburg, Schnell & Steiner 2012, ISBN 978-3-7954-2620-0. === Tidsskrifter === * ''[[Römische Quartalschrift für christliche Altertumskunde und Kirchengeschichte]]'' (seit 1887) * ''Δελτίον της Χριστιανικής Αρχαιολογικής Εταιρείας'' (seit 1892) * ''Rendiconti della Pontificia Accademia di Archeologia'' (seit 1921) * ''Rivista di Archeologia Cristiana'' (seit 1924) * ''Dumbarton Oaks Papers'' (seit 1941) * ''[[Jahrbuch für Antike und Christentum]]'' (seit 1958, dazu erscheinen in unregelmäßigen Abständen Ergänzungsbände) * ''Mitteilungen zur Christlichen Archäologie'' (seit 1995, {{ISSN|1025-6555}}) * ''Mitteilungen zur Spätantiken Archäologie und Byzantinischen Kunstgeschichte'' (seit 1998) === Bibliografier === * ''[[L’Année philologique]]'' (''IV. Sources non littéraires. A. Archéologie, e) Aires culturelles, Le monde tardo-antique'' und ''B. Épigraphie. f) Épigraphie chrétienne'') * ''Archäologische Bibliographie'' – Dyabola – [[ZENON]] * ''[[Byzantinische Zeitschrift]]'' (III. Abteilung: Bibliographische Notizen und Mitteilungen) == Litteratur == * [[Franz Xaver Kraus]]: ''Über Begriff, Umfang, Geschichte der Christlichen Archäologie und die Bedeutung der monumentalen Studien für die Historische Theologie''. Herder, Freiburg 1879 (Knappe Skizze, die die Beiträge von mehr als 300 Forschern stichwortartig in die geschichtliche Entwicklung vom 16. Jahrhundert bis 1878 einordnet). * Carl Andresen: ''Einführung in die christliche Archäologie''. Göttingen 1971. (= ''Die Kirche in ihrer Geschichte'' Band 1, Lieferung B, Teil 1) [http://books.google.com/books?id=QxFmlSmoXcYC&dq=Christliche+Arch%C3%A4ologie&printsec=frontcover&source=bl&ots=7eNU2YpVEf&sig=5LtlNeO--FSC2xXz71aoMcFVnVE&hl=en#v=onepage&q=&f=false Google Books]. * Friedrich Wilhelm Deichmann: ''Einführung in die christliche Archäologie''. Darmstadt, Wissenschaftliche Buchgesellschaft 1983. ISBN 3-534-06797-5. * Hugo Brandenburg: ''Archeologia Cristiana'', in: ''Dizionario patristico e di antichità cristiane'' Bd. 1. Casale Monferato 1983, S. 317–330. * Wolfgang A. Bienert, Guntram Koch: ''Kirchengeschichte I, Christliche Archäologie''. Stuttgart 1989. (''Grundkurs Theologie'' 3; ''Urban-Taschenbücher'' 423) ISBN 3-17-010555-8. * ''Spiegel einer Wissenschaft. Zur Geschichte der Christlichen Archäologie vom 16. bis 19. Jahrhundert dargestellt an Autoren und Büchern''. Eine Ausstellung des Christlich-Archäologischen Seminars in der Universitätsbibliothek Bonn September – Dezember 1991. Bonn 1991. * Josef Engemann: ''Archäologie II. Christliche Archäologie''. In: ''Lexikon für Theologie und Kirche'', 3. Auflage, Bd. 1. Freiburg 1993, Sp. 943–945. * Guntram Koch: ''Frühchristliche Kunst. Eine Einführung''. Stuttgart u. a. 1995 (''Urban-Taschenbücher'' 453). ISBN 3-17-011400-X. * William Frend: ''The Archaeology of Early Christianity. A History''. London, Geoffrey Chapman 1996. ISBN 0-225-66850-5. * Achim Arbeiter ''Christliche Archäologie''. In: ''Der Neue Pauly. Enzyklopädie der Antike'', Bd. 13, ''Rezeptions- und Forschungsgeschichte A-Fo'', Stuttgart, Weimar 1999, Sp. 640–646. * Susanna Partsch: ''Frühchristliche und byzantinische Kunst'' (= ''Kunst-Epochen'' 1). Stuttgart 2004 (''Reclams Universal-Bibliothek'' 18168). ISBN 3-150-18168-2. * Sebastian Ristow: ''Christliche Archäologie – Gestern und heute.'' In: ''Bilder von der Vergangenheit. Zur Geschichte der archäologischen Fächer'' (= ''Schriften des Lehr- und Forschungszentrums für die Antiken Kulturen des Mittelmeerraumes'' 2). Wiesbaden 2005, S. 215–245. * Wolfgang Wischmeyer: ''Durch Emanzipation zur Transdisziplinarität. Von der Christlichen Archäologie zur spätantiken und frühbyzantinischen Kunstwissenschaft und Archäologie''. In: ''Theologische Literaturzeitung'' 131, 2006, Sp. 817–832. * Urs Peschlow: ''Christliche Archäologie – Byzantinische Archäologie und Kunstgeschichte''. In: Jeorjios Martin Beyer (Hrsg.): ''Archäologie. Von der Schatzsuche zur Wissenschaft''. Mainz 2010, S. 192–203. * Rainer Warland: ''Christliche Archäologie. Die Entdeckung der "späten" Antike und Anfänge einer materiellen Kulturgeschichte von Byzanz.'' In: ''Freiburger Universitätsblätter'' 192, 2011, S. 111–122. * Reiner Sörries: ''Christliche Archäologie compact. Ein topographischer Überblick: Europa – Asien – Afrika''. Reichert, Wiesbaden 2011, ISBN 978-3-89500-792-7. * Reiner Sörries: ''Spätantike und frühchristliche Kunst. Eine Einführung ins Studium der christlichen Archäologie'' (= ''UTB Kunstgeschichte'', Band 3521), Böhlau Verlag, Köln 2013, 978-3-8252-3521-5, Rezension von Florian Sonntag in [[H-Soz-u-Kult]] [http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/2013-3-104]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arkeologi]] [[Kategori:Oldkirken]] [[Kategori:Arkeologiske perioder]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISSN
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Språkvask
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Språkvask 2024-02
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon