Redigerer Palatinerhøyden

{{Infoboks geografi
| zoom = 13}}
'''Palatinerhøyden''' ([[latin]]: ''Collis Palatium'') er den sentrale av [[Romas sju høyder]] og den eldste delen av byen. Den er 40 meter høy<ref>[http://www.britannica.com/eb/article-9058062 «Palatine Hill», ''Encyclopædia Britannica'']</ref> og grenser til både [[Forum Romanum]], [[Circus Maximus]] og [[Colosseum]]. Høyden er oppkalt etter Pales,<ref>[[Pål Bang-Hansen]] (2004): ''Roma'' (s. 62), Oslo: Damm, ISBN 82-496-0697-3</ref> i [[romersk mytologi]] [[gud]]inne over [[sau]]egjeterne, og videre er «Palatin» det [[etymologi]]ske opphavet til ordet «[[palass]]».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=palatine&allowed_in_frame=0 «palatine (adj.)», ''Online Etymology Dictionary'']</ref>

==Mytologi==
Ifølge [[romersk mytologi]] var det nedenfor Palatinerhøyden, ved [[Tiberen]]s bredd og dalsøkket Velabrum, at [[Romulus og Remus]] ble funnet av hunn[[ulv]]en som [[amming|ammet]] dem. Ifølge [[sagn]]et fant gjeteren Faustulus spedbarna, og sammen med sin kone Acca Larentia oppfostret han dem. Da de ble eldre, var det her sagnskikkelsen Romulus ble sagt å ha grunnlagt Roma 21. april 753 f.Kr. - og oppkalt byen etter seg selv.<ref>[https://www.thecollector.com/when-was-rome-founded/ ''According to the story of Romulus and Remus, Rome was founded in 753 BCE'']</ref> 
[[Fil:Palatinen, Nordisk familjebok.jpg|thumb|'''Palatinerhøyden''' i keisertiden.]]
Palatinerhøyden var stedet der man i [[februar]] feiret det eldgamle [[ritual]]et ''lupercalia'' («ulveløpet»). Lupercal-grotten ble gjenfunnet i Palatins sørvestlige ende i [[2007]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7104330.stm Funnet av Lupercalgrotten]</ref>   

Sagnskikkelsen Evander, angivelig en gresk kongesønn, skulle alt på [[Herakles|Herkules']] tid ha brutt opp fra sitt hjem i [[Arkadia]] og slått seg ned på denne høyden, der han grunnla Pallanteum eller Palatium som ble sagt å være opprinnelsen til navnet Palatin. Evander ble også sagt å ha innført dyrkelsen av [[Pan]] og feiringen av ''lupercalia'', og ha lært romerne om greske skikker, om musikk og skrivekunsten.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Evander «Evander», ''1911 Encyclopædia Britannica'']</ref> Han bodde på kanten av Germalus, ved trappen som forbandt Germalus med gjelet der [[Circus Maximus]] senere ble bygd. Trappen het ''Scalæ Caci'' (= Cacus' trapp) etter kjempen Cacus som forsøkte å stjele [[kveg]]et Herkules hadde samlet seg under sin ekspedisjon mot Geryon. [[Vergil]] flyttet likevel opptrinnet med Cacus til [[Aventinerhøyden]], trolig fordi det ikke riktig passet til Palatins hellige ''image''.<ref>[https://www.search-libnet.org/cgi-bin/koha/opac-detail.pl?biblionumber=17332 Raymond Bloch: ''Roms oprindelse'' (s. 46), forlaget Hernov, København 1962]</ref> 

== Oldtiden ==
På Palatin lå husene for høyt til å rammes av Tiberens fryktede [[oversvømmelse]]r, og det var færre [[malaria]]mygg. [[Utgravning]]er har påvist bebyggelse fra rundt år 1000 f.Kr. Den eldgamle veien ligger forbausende urørt, og snor sig frem til Casina Farnese.<ref>[http://www.romeartlover.it/Vasi197.htm ''Orti Farnesiani sul Palatino'' (Farnese-hagene på Palatin)]</ref> 

Opprinnelig bestod Palatin av tre topper: '''Germalus''' der det er funnet skår fra de eldste innbyggernes leirekar; '''Palatium''' der det ble funnet spor av deres ''capanne'' (primitive hytter); og '''Velia''' i den sørøstlige ende.<ref>[https://www.romanoimpero.com/2012/05/colle-palatino.html ''Colle Palatino'']</ref> Germalus og Palatium ble jevnet ut alt på 80-tallet, da arkitekten Rabirius<ref>[https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803100400558 «Rabirius»]</ref> bygget keiser [[Domitian]]s palass, så Palatins opprinnelige kontur er borte for alltid. <ref>Georgina Masson: ''The companion guide to Rome'' (s. 72), forlaget Fontana, London 1970</ref> Velia forsvant i [[1931]]-32, da den brede via dei Fori Imperiali ble anlagt.<ref>[https://web.archive.org/web/20161106185405/http://www.casadellarchitettura.eu/fascicolo/data/2010-12-20_381_777.pdf ''Il centro di Roma'' (s. 149)] ''[[Wayback Machine]]''</ref> 
   
I [[1954]] ble det funnet en [[branngrav]] mellom Germalus og Palatium som tydet på at det opprinnelig ikke var noen samlet og felles bosetning på Palatin, men derimot to små, adskilte gjetersamfunn. Funnet av en mur mellom Germalus og Palatium tyder på at forholdet de to samfunnene imellom til tider var vært anstrengt.<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=DeHoLjPOtTUC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=germalus+palatium+velia&source=bl&ots=_wigkv-3GV&sig=BkPhh9UXl-Yl70gVgr0F1bHywZs&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjP14vVvpjNAhUISJoKHdAzBO4Q6AEIMzAE#v=onepage&q=germalus%20palatium%20velia&f=false ''A Companion to the Punic Wars'']</ref>

I [[1902]] fant Giacomo Boni<ref>[https://web.archive.org/web/20191022023826/http://www.artivisive.sns.it/fototeca/indici.php?indice=titoloArticolo Fototek]</ref> en hel gravplass 5-6 meter under broleggingen på [[Forum Romanum]], der graver fra senest 600 f.Kr. inneholdt ubrente lik i kister av stein og tre, mens [[branngrav]]er med avdødes aske i hytte-urner stammet fra omkring 800 f.Kr. Dette tydet på at det eldste Roma lå på Palatin, mens Forumdalen tjente som gravplass. [[Plinius den eldre]] oppgir navn på småbyer som gikk sammen om å foreta de eldgamle [[ofring]]ene i [[Albanerfjellene]], blant andre beboerne i Velia. Det kan tolkes som Velia har vært et tredje, selvstendig samfunn på Palatinerhøyden.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' (s. 378-82), Gyldendal, Oslo, 1962</ref>

Foreningen av beboerne på Palatin og på [[Kapitol]] faller sammen med tidfestelsen av Romas grunnleggelse i 753 f.Kr. Arkeologisk ses en stor felles gravplass på [[Esquilinhøyden]]. Den tidligere gravplassen på våre dagers Forum Romanum ble reservert som gravplass for barn, og helt nedlagt i løpet av 600-tallet f.Kr.<ref>Paola Guidobaldi: ''The Forum Romanum'' (s. 3), forlaget Electa, Milano 1998, {{ISBN|88-435-6335-1}}</ref>
[[Fil:0 San Bonaventura al Palatino - Rome (3).JPG|thumb|[[Kloster]]et San Bonaventura ''al Palatino'' øverst på Palatinerhøyden.]]
== Nyere historie ==
Mange rike romere i [[Den romerske republikken]] (510 f.Kr. &ndash; om lag 44 f.Kr.) bodde her. Ruinene av palassene til [[Augustus]] (63 f.Kr. &ndash; [[14]] e.Kr.), [[Tiberius]] (42 f.Kr. &ndash; [[37]] e.Kr.) og [[Domitian]] ([[51]] &ndash; [[96]]) er fortsatt synlige. [[Augustus]] fikk oppført et Apollo-tempel her, ved siden av huset sitt. Hans kone [[Livias hus]],<ref>[https://www.coopculture.it/en/heritage.cfm?id=19 Livia Drusillas hus]</ref> som hørte til keiser Augustus' residens, er en av de best bevarte bygningene. 

Øverst ligger [[kloster]]et San Bonaventura ''al Palatino'' fra [[1625]], bygget over keiser [[Claudius]]´ vann[[reservoar]]<ref>[https://www.romasegreta.it/campitelli/palatino/s-bonaventura-al-palatino.html San Bonaventura-klosteret]</ref> for det keiserlige palasset. Her bodde den danske maleren [[Albert Küchler]] som [[munk]], og fikk besøk av blant andre kong [[Christian 9.]]

== Referanser ==
<references/>

{{Romas sju høyder}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Romas syv høyder]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Rione Campitelli]]