Redigerer
PCI-behandling
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Percutaneous coronary intervention''' ('''PCI'''), mest kjent som angioplasti, er en prosedyre for å behandle stenoser (innsnevringer) i [[koronararteriene]]. PCI kan gjennomføres for å redusere eller eliminere symptomene ved [[koronarsykdom]] (CAD), inkludert [[angina]] (brystsmerter), [[dyspné]] (pusteproblemer) og annen [[hjertesvikt]]. PCI kan også i enkelte tilfeller gi forlenget levetid. ==Historie== Koronar angioplasti, også kjent som "percutaneous transluminal coronary angioplasty" (PTCA), ble først utviklet i 1977 av [[Andreas Gruentzig]]. Prosedyren ble fort plukket opp av flere kardiologer, og rundt midten av 1980-tallet var det flere ledende sentere rundt om i verden som tok i bruk metoden som behandling av [[koronarsykdom]] (CAD). Angioplasti blir tidvis referert til som ''Dottering'', etter Dr. [[Charles Theodore Dotter]], som sammen med Dr [[Melvin P. Judkins]] først beskrev angioplasti i 1964.<ref>Dotter, C. T. and M. P. Judkins, [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=14226164&dopt=Abstract ''Transluminal Treatment of Arteriosclerotic Obstruction: Description of a New Technic and a Preliminary Report of Its Application''], Circulation, 1964; [http://www.circ.ahajournals.org/cgi/reprint/30/5/654 30:654-70].</ref> ==Prosedyre== En PCI-behandling gjennomføres som en behandling av innsnevring funnet ved [[angiografi]]. Under angiografien føres et kateter fra håndleddet eller lysken, via arteriene og inn i hjertet. Der sprøytes det inn en kontrastveske som spres ut i blodbanen. Denne kontrastvesken er synlig ved videogjennomlysning, og gir dermed et bilde av hjertet og blodårene rundt. Under denne undersøkelsen kan man se om det finnes innsnevringer som burde utbedres. Etter en vurdering av innsnevringen(e) vil kardiologen avgjøre om det skal gjennomføres PCI. I så tilfelle kan en slags ballong i enden av kateteret blåses opp slik at den knuser plakket inn i arterieveggen. Andre prosedyrer som kan gjøres som alternativ til ballongangioplastien er: * Implantasjon av en [[stent]] * [[Strålebehandling]] ([[Brachyterapi]]) ===Risiko=== Risiko ved PCI-behandlingen er lav, ca. 1%, og prosedyren er vidt utbredt. Prosedyren gjennomføres normalt av en kardiolog eller en medisinsk doktor med spesiell trening i hjertebehandling med kateterbaserte prosedyrer. PCI-behandlinger er blitt betydelig tryggere i løpet av de siste årene, selv om noen ulykker har forekommet.<ref>[http://www.besttreatments.co.uk/btuk/electsurgery/18627.html Koronar angioplasti] og [http://www.besttreatments.co.uk/btuk/electsurgery/18627.html#What%20are%20the%20risks%20of%20coronary%20angioplasty? Risikoer ved angioplasti]</ref> Dette gjelder spesielt sammenlignet med bypassoperasjoner, som kan gi smerter i ettertid. Prosedyren kan likevel føre til lettere brystsmerter under operasjon. Dette er en av årsakene til at pasienten er våken under prosedyren, slik at legene har mulighet til øyeblikkelig å reagere ved det minste tegn på at noe er galt. I det lange løp er det størst risiko ved bruk av stenter. Dette har blitt betydelig redusert i løpet av de siste årene, takket være bruk av nye stenter dekket med bestemte medikamenter. Den mest alvorlige risikoen er provokasjonen av hjerteattack kort etter prosedyrens gjennomførelse. Dette kan føre til akutt hjerteoperasjon. Angioplasti utført kort tid etter et myocardialt infarkt står i fare for å forårsake [[Hjerneslag|slag]] i 1 av 1000 tilfeller. Alt i alt er mortaliteten etter PCI-behandling svært lav, men individuelle faktorer spiller selvfølgelig inn. For de med mindre alvorlige hjertesykdommer, god hjertefunksjon, en passelig god helse og som ikke lider av andre sykdommer er risikoen minimal. Når PCI ikke lar seg gjennomføre eller går galt kan alternativt en [[bypass]]operasjon gjennomføres. ==Se også== * [[Angiografi]] * [[Bypass]] * [[Hjertesvikt]] ==Referanser== <references /> ==Eksterne lenker== * [http://www.angioplasty.org Angioplasty.Org], celebrating a decade of independent cardiology news and education {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kardiologi]] [[de:Angioplastie#Koronarangioplastie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon