Redigerer Påtalemyndighet

'''Påtalemyndigheten''' er den offentlige instans som leder etterforskningen i [[straffesak]]er, og avgjør [[påtale]]spørsmålet. Påtalemyndigheten leder politiets etterforskning og beslutter bruk av tvangsmidler under etterforskingen, herunder [[ransaking]], [[pågripelse]], begjære [[varetektsfengsling]] med videre. Påtalemyndigheten avgjør straffesaker ved å henlegge saken, eller ilegge en reaksjon. Påtalemyndigheten kan for eksempel ilegge [[forelegg]] eller gi [[påtaleunnlatelse]], eller de kan beslutte at det skal reises [[tiltale]] for [[domstol]]ene. Påtalemyndigheten kan også beslutte saker oversendt til [[konfliktråd]]et med [[siktelse]].

==Eksempler på påtalemyndigheter==
*[[Åklagarmyndigheten]]
*[[Åklagarväsendet]]
*[[Crown Prosecution Service]]
*[[Crown Office and Procurator Fiscal Service]]
*[[Folkets høyeste påtaleembede]]

==Påtalemyndigheten i Norge==
{{utdypende|Påtalemyndigheten i Norge}}

Påtalemyndigheten i Norge består av tre nivåer: Påtalemyndigheten i politiet, som består av [[politifullmektig]]er, [[politiadvokat]]er og [[politimester]]e; [[statsadvokat]]ene og [[Riksadvokaten]]. Statsadvokatene og Riksadvokaten utgjør den høyere påtalemyndighet.

Riksadvokaten er øverste leder av påtalemyndigheten. Justisdepartementet har administrativt ansvar for Riksadvokaten, men ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker. Det er i 2020 fremsatt forslag om lovfesting av denne uavhengigheten i [[Grunnloven]]. {{tr}}

Et eksempel på at påtalemyndigheten verner om sin uavhengighet er situasjonen der [[Riksadvokaten]] tilskrev [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] og påpekte at justisminister [[Knut Storberget]] involverte seg for tett i spørsmål om henleggelse av en voldtektssak i [[Vestfold]] i august 2008.

Påtalemyndighetens representant i retten benevnes gjerne [[anklager]] eller [[aktor]] (latin for anklager), mens den tiltalte representeres av en [[forsvarer]]. Saken avgjøres av en eller flere [[dommer]](e). Påtalemyndigheten i likhet med domfelte har rett til å [[anke]] [[dom]] i straffesak for å få den prøvet i en høyere instans.

I Politianalysen NOU 2013:9 s. 127
<ref>{{Kilde www |url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-9/id730815/?q=&ch=4#KAP15-3 |tittel=NOU 2013:9 |sitat=Se bl.a. punkt 15.3.7}}</ref>
sies følgende om påtaleenhetene i politiet:
Påtaleenheten skal lede etterforskningen, dvs. beslutte om etterforskning skal igangsettes, og hvilke etterforskningsskritt som skal iverksettes. De skal vurdere bruk av tvangsmidler og om etterforskningen skal resultere i straffeforfølgning. Enheten må ha kompetanse innenfor de forskjellige saksområdene og en skiftordning som også understøtter straksetterforskning. Integrert påtale forutsetter fysisk tilstedeværelse der etterforskningen skjer, samtidig som aktorater i de lokale tingrettene i mange tilfeller fører til mye reisetid.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[http://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§55 Straffeprosessloven kap. 6]. Om påtalemyndigheten. 
*[https://lovdata.no/SF/forskrift/1985-06-28-1679 Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten] Påtaleinstruksen. 
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082309549 NOU 1988:39 Politi og påtalemyndighet]. Ansvars- og arbeidsfordeling. 

== Eksterne lenker ==
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/org/tilknyttede/patalemyndigheten/id426465/ Regjeringen.no] Om påtalemyndigheten. 

[[Kategori:Påtalemyndigheter| ]]
[[Kategori:Straffeprosess]]