Redigerer Påskekrim

'''Påskekrim''' er et samlebegrep for [[litteratur]], radio- og [[TV-serie]]r som har to fellestrekk: 1) Det er [[kriminalfortelling]]er. 2) Utgivelse og/eller forbruk skjer i forbindelse med [[påske]]. Tematikken er svært sjelden knyttet til påskeuka. Tidspunkt for publisering kunne oftest vært når som helst i løpet av året. Påskekrim ser ut til å være et særnorsk fenomen. I andre land er lettere ferielektyre gjerne koplet til sommerferien.

==Fenomenet påskekrim==

===Opphav===

En vanlig oppfatning er at tradisjonen med påskekrim har bakgrunn i en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen ''[[Bergenstoget plyndret i natt|Bergenstoget plyndret inat]]'', forfattet av de unge studentene [[Nordahl Grieg]] og [[Nils Lie]] under felles [[pseudonym]], Jonathan Jerv. Boka ble lansert på dramatisk vis i ''Aftenposten'' lørdag 24. mars 1923, dagen før palmesøndag, med en tilsynelatende ekte overskrift øverst på første side.

Koplingen mellom romanen og tradisjonen er nok overdrevet. Utviklingen skjedde gradvis. Nestor i det kriminallitterære miljøet, [[Nils Nordberg]], har brukt moderate formuleringer som «som muligens skapte» (1990) og «kan være opphavet til» (1994).<ref>Nordberg, Nils: Forord i ''Vinternatt : Norske kriminalfortellinger''. 1990: «som muligens skapte den særnorske påskekrim-tradisjonen».</ref><ref>Nordberg, Nils: ''101 kriminal''. AL Biblioteksentralen, s. 38, 1994: «kan være opphavet til tradisjonen krim/påske i Norge».</ref> I 1950 skrev Nils Lie selv at forfatterne håpet at boka skulle bli «årets påskeroman».<ref>Lie, Nils: «Dydens belønning» i ''Festskrift til [[Harald Grieg]]'', s. 152, 1950</ref> De to studentene forholdt seg altså til en tradisjon som allerede eksisterte, og som ikke bare handlet om kriminallitteratur.

Aschehoug reklamerte i 1912 med «Glimrende paaskelæsning».<ref>Dagbladet 29. mars 1912.</ref> Lista med 12 bøker består av lettere romaner av blant andre [[Alexandre Dumas|Alexandre Dumas d.e.]], [[Rudyard Kipling]], [[Arthur Conan Doyle]] og [[Vilhelm Krag]]. I de etterfølgende årene var koplingen mellom påske og underholdningslitteratur vanlig. Det kom en liten økning fra 1924, året etter suksessen med ''Bergenstoget plyndret inat'', men det tok ikke av for alvor før på 1930-tallet. Det gjorde også mengden spenningslitteratur utenfor påska.<ref name="nb">Digitalt søk hos Nasjonalbiblioteket.</ref>

===Etablering===

Mot slutten av 1930-tallet ser det ut til at kriminallitteraturen hadde etablert seg som et påskefenomen: «Nu før påske er jo kriminalromanenes tid» (1937).<ref>''Aust-Agder Blad'' 22. mars 1937</ref> «Det er jo en årlig foreteelse at nyss før påske kommer en del bøker av den lettere genre, detektivromaner og mer eller mindre sannsynlige røverhistorier» (1938).<ref>''Inntrøndelagen'' 14. mars 1938</ref> «Nu før påske er mange særlig interessert i underholdningslitteratur og kriminalromaner» (1938).<ref>''Tiden'' 30. mars 1938</ref>

I romanen ''Nattmennesket'' (1941) presenterer kriminalforfatteren [[Bernhard Borge]] seg som «den faste leverandør til alle ryggsekker i påskehelgen». (Bernhard Borge er ikke bare fortelleren i romanen, men samtidig pseudonym for [[André Bjerke]]).<ref>Bjerke, André (under pseudonymet Bernhard Borge): ''Nattmennesket''. 1941</ref>

Et naturlig spørsmål er hvorfor kriminallitteraturen har fått en så sentral plass i den norske påsken. Nils Nordberg var nok svært nær sannheten da han i 2003 skrev: «Nordmenn har verdens lengste påskeferie. Krim er ferielesning.» I tillegg har forlagene uten tvil sett det økonomiske potensialet i å gi ut bøker også utenfor bokhøsten.<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/bergenstoget-plyndret-i-natt/65880303 Nordberg, Nils: «Bergenstoget plyndret i natt!» Dagbladet 9. april 2003. Besøkt 12. april 2020.</ref> [[Fredrik Wandrup]] konkluderte med nettopp dette da han som den siste av seks forklaringer skrev: «6) Påskekrim er et markedsføringsfenomen. […] Follow the money.»<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/leser-folk-egentlig-mer-krim-i-pasken/60209439 Wandrup, Fredrik: «Leser folk egentlig mer krim i påsken?» Dagbladet 14. april 2014. Besøkt 12. april 2020.</ref>

==Begrepet==

I 1987 skrev [[Willy Dahl]] i artikkelen «Norsk påskekrim anno 1937» at «begrepet påskekrim var velkjent».<ref>Dahl, Willy: «Norsk påskekrim anno 1937». Bergens Tidende 13. april 1987 og Dahl, Willy: ''I store opplag'', s. 11. Universitetet i Bergen 1990.</ref> Tolket bokstavelig er påstanden feil, begrepet var ikke kjent i 1937. Det ser ut til at ordet «påskekriminal» ble brukt første gang i mars 1950 i en annonse fra J. W. Cappelens forlag. Boka det gjaldt var ''Døden på høye hæler'' av [[Christianna Brand]].<ref>Dagbladet og Aftenposten 31. mars 1950.</ref> Tre år senere skrev signaturen R. S. i Dagbladet: «Spenningen er det så som så med, men det er jo ikke alltid det viktigste selv i en påskekriminalroman.»<ref>Omtale av O. Sechan og I. B. Maslowskis ''Dere som aldri er blitt myrdet''. Dagbladet 26. mars 1953.</ref>

Kombinasjoner av «påske» og «krim» dukket opp sporadisk mellom 1950 og 1970. I april 1965 trykte ''[[A-magasinet]]'' novellen «Crime passionel på Ullabrent gård», presentert som «Påskekrim av [[Ove Fedde]]». Dette kan ha vært første gang ordet var i bruk.<ref>A-magasinet 17. april 1965.</ref>

I en annonse tirsdag før påske i 1971 presenterte Dreyer forlag fire romaner under overskrifta «Påsketrim med påskekrim».<ref>''Arbeiderbladet'' 30. mars 1971</ref> Tre uker senere ble [[Jan Mårtenson]]s ''Telegrammet från San José'' omtalt som «en påskekrim» i VG.<ref>''VG'' 21.4.1971</ref>

Utover 1970-tallet ble begrepet brukt nå og da i annonser og artikler, men gjennombruddet kom ikke før i 1977. Da lanserte [[NRK]] en «påskekrim» i fjernsynet med [[Lord Peter Wimsey]], som ble sendt i fire deler fra onsdag til påskelørdag. [[Dorothy L. Sayers]]’ amatørdetektiv hadde besøkt TV-skjermen etter samme mønster året før, men uten betegnelsen «påskekrim».<ref>Programoversikter i ulike aviser.</ref>

NRK fortsatte å kalle seriene «påskekrim», og i tiåra etter 1980 kom begrepet i vanlig og økende bruk. Økningen har vært større enn i mengden utgitte krim- og spenningsromaner, noe som kan forklares med at forlagene har lansert flere slike bøker før påske.<ref name="nb" /> NRK begynte etter hvert å sende mer enn én spenningsserie hver påske, i 2020 tre ulike. Samtidig tok andre kanaler i bruk begrepet, særlig [[TV2]]. Mediene begynte å omtale alle spenningsserier som «påskekrim», også slike som lå hos ulike [[strømmetjeneste]]r, uavhengig av påsken.<ref>Basert på nettsøk.</ref>

Begrepet blir også brukt om noveller, tegneserier og krimgåter i ulike media, inkludert på melkekartonger.<ref>https://www.tine.no/p%C3%A5ske/p%C3%A5skekrim TINE. Besøkt 12.04.2020.</ref>

==Påskekrim i fjernsyn og radio==

''Oversikt: [[Liste over påskekrim på NRK TV]] og [[Påskekrimmen på NRK Radio]].''

NRK sendte krim i [[Detektimen]] allerede fra 1960, som var det første året med regulære fjernsynssendinger i Norge. Programposten var lagt til fredager, noe som førte til at Detektimen tok pause i påskeuka. Langfredag var ikke dagen for mordmysterier. Ennå var påska «[[den stille uke]]», og helligdagsfreden rådde. Løsningen besto i å legge Detektimen til onsdag før skjærtorsdag, første gang i 1966.

I 1971 ble tilbudet utvidet til å gjelde påskelørdag, de tre første åra med western. I 1976 sendte NRK krim også skjærtorsdag og langfredag. Det samme gjentok seg i 1977, da for første gang med betegnelsen «påskekrim». I 1978 tok norsk fjernsyn steget videre med episoder også første og andre påskedag.<ref name="nb" /> Seriene var ofte basert på romaner av relativt nye forfattere som [[Derry Quinn]], [[John le Carré]], [[P. D. James]] og [[Ruth Rendell]]. Først i 1990 dukket en klassiker av [[Agatha Christie]] opp.

[[Radioteatret]] begynte på 1950-tallet med lørdagssendinger i lette sjangre, ofte kriminalhørespill. Dette gjaldt også påskelørdag. I 1980 ble ''[[Den tredje mann]]'' av Graham Greene presentert som «påskekrim» i fem deler fra mandag til skjærtorsdag. Med dette var det etablert en årlig tradisjon som har overlevd til nå.<ref name="nb" />

==Ferielektyre i andre land==

Det skal ikke mange nettsøk til for å oppdage at resten av verden ser med undring på det som er omtalt som «bizarre Norwegian tradition».<ref>{{Kilde www|url=https://www.thevintagenews.com/2017/04/11/easters-true-detectives-bizarre-norwegian-tradition-of-reading-crime-stories-and-detective-novels-during-easter/|tittel=Easter's true detectives: Bizarre Norwegian tradition of reading crime stories and detective novels during Easter|besøksdato=2020-04-12|forfattere=Goran Blazeski, redaktør for The Vintage News|dato=2017-04-11|språk=en|verk=The Vintage News|forlag=|sitat=}}</ref>

Også i mange andre land er underholdningslitteratur knyttet til ferie, men da til sommeren. Sverige har lenge hatt begrepet «sommardeckare». Utover 2000-tallet ble denne ferielektyren også koplet til påske. Det kan ha begynt da [[Piratförlaget]] i 2003 lanserte «årets påskdeckare». I 2012 skrev nettidsskriftet ''LitteraturMagazinet'' med direkte referanse til Norge: «Nu ska påskkrim bli en svensk tradition».<ref>http://www.litteraturmagazinet.se/artiklar/paskkrim Litteraturmagazinet 4. april 2012. Besøkt 10. april 2020.</ref> Etter hvert begynte svensk TV å sende krim i påska.<ref>http://www.dast.nu/notis/svt-satsar-pa-paskkrim DAST magazine 4. april 2019. Besøkt 10. april 2020.</ref>

Bruken av ordet «påskkrim» fikk Erik Helmerson, lederskribent i ''[[Dagens Nyheter]]'', til å reagere på [[Twitter]]: «Vilken språklig gränsbevakare sov på sin post och släppte in detta obehagliga och meningslösa uttryck i svenskan?»<ref>@Erik_Helmerson, Twitter 4. april 2019. Besøkt 10. april 2020.</ref>

I engelskspråklige land finner man begreper som «summer reads», «summer bestseller» og «beach read». I en artikkel i The Guardian skriver den canadiske skribenteten Michelle Dean:

«Vacation reading is not a new concept. Ever since the 19th century, when novels were considered relatively sinful indulgences, leisure and fiction-reading have been closely associated. But it was not until the wide popularization of paperbacks in America in the middle of the last century that you began to see the beach so closely entwined with a page-turning thriller.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Read it and keep: is it time to reassess the 'beach read'?|url=https://www.theguardian.com/books/2016/jun/02/beach-read-summer-books-holiday-vacation|avis=The Guardian|dato=2016-06-02|besøksdato=2020-04-12|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Michelle|etternavn=Dean}}</ref>

Sitatet over kan også beskrive noe av bakgrunnen for norsk påskekrim fra tidlig på 1900-tallet.

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Påske]]
[[Kategori:Kriminallitteratur]]