Redigerer Ovipari

[[Fil:Egg laying - Harmonia axyridis (2127209595).jpg|thumb|right|En [[marihøner|marihøne]] legger [[egg]]]]
'''Ovipari''' eller adjektivet '''eggleggende''' brukes om en situasjon hvor dyr legger [[egg]] slik at [[fosterutvikling]]en fortsetter utenfor morens kropp, i stedet for å ruge ut eggene i kroppen ([[ovovivipari]]) eller å føde levende unger ([[vivipari]]). Ovopari er den originale formen for forplantning i [[dyreriket]], og finnes i alle [[rekke (biologi)|rekker]] av dyr.<ref name="Barns">Barns, R.D. (1968): Invertebrate Zoology. W. B. Saunders Company, Philadelphia. 743 sider</ref> Befruktningen kan foregå eksternt ([[Ytre befruktning|gyting]]) eller [[indre befruktning|internt]]. Egg er næringsrike og utgjør fristende måltid for andre dyr. Et problem for eggleggende dyr er at eggene selv ikke har noen forsvarsmekanismer, og forskjellige grupper har utviklet forskjellige strategier for at nok egg skal overleve fram til klekking.

==Befruktning hos eggleggende dyr==
=== Ytre befruktning ===
{{Utdypende artikkel|Ytre befruktning}}
Hos mange dyregrupper foregår befruktningen av egget utenfor kroppen ved [[ytre befruktning]]. Egg og spermier sprøytes ut i omgivelsene, ofte i stort antall. Denne formen for formering finnes blant annet hos [[svamper]], [[nesledyr]], [[leddormer]], [[muslinger]], [[pigghuder]] og de fleste [[beinfisk]] og [[amfibier]]. Ettersom befruktnigen krever at en spermie fysisk tar seg fram til egget utenfor kroppen, finner vi ytre befruktning i all hovedsak hos dyr som lever i vann.

===Indre befruktning===
{{Utdypende artikkel|Indre befruktning}}
Hos dyr med tjukt eggeskall må nødvendigvis befruktningen skje inne i kroppen, før eggeskallet dannes. Hos noen tilfeller vil store deler av eggets masse dannes etter befruktningen, og hos [[kloakkdyr]] til og med etter at fosterutviklingen er i gang.<ref>Blackburn, D. G. (2000). [http://www.researchgate.net/publication/233720323_Classification_of_the_reproductive_patterns_of_amniotes Classification of the reproductive patterns of amniotes]:" Herpetological Monographs", side 371-377.</ref> De fleste eggleggende dyr overfører sæd fra hannen til hunnen gjennom et forplantingsorgan (en [[penis]] eller en [[hemipenis]]), slik vi finner hos de fleste [[krypdyr]], alle [[pattedyr]], noen [[fugler]] og hos [[rundormer]], [[snegler]], [[krepsdyr]] og [[insekter]]. Hos [[blekkspruter]], mange [[edderkoppdyr]], noen [[meitemarker]], de [[Gjemtkjevinger|mest primitive insektene]] og de fleste [[salamandere]] blir sæden overført via an [[spermatofor]].

==Beskyttelse av egg==
[[Fil:Brain coral spawning.jpg|thumb|right|Enkelte typer [[koraller]] har [[gyting|gytesesong]] i sammenheng med fullmånen hver august]]
===Massegyting===
Hos mange marine arter, særlig [[svamper]], [[koraller]], [[pigghuder]], [[brachiopoder]] og [[muslinger]] vil mengden egg være eneste form for beskyttelse. Gytingen bidrag til næringen til [[bardehvaler]], [[brugde]] og andre havlevende [[filterspisere]]. Gytesesongen foregår for mange arters vedkommende samlet slik at rovdyr ikke kan leve på en jevn strøm av egg og sperm, og derved er for få til å kunne klare å spise alle eggene under gyting.<ref>{{cite book|editor1-last=Hideharu|editor1-first=N.|editor2-last=Helm|editor2-first=B.|title=Annual, Lunar, and Tidal Clocks: Patterns and Mechanisms of Nature's Enigmatic Rhythms|date=2014|publisher=Springer|location=Japan|isbn=978-4-431-55260-4|page=113-114|url=https://books.google.no/books?id=j_lNBgAAQBAJ&pg=PA113&lpg=PA113&dq=synchronized+spawning+protection+egg+predation&source=bl&ots=IZJ06G6Yut&sig=qX83YSWdU_c-FqKZ_FcEG5Dg0gk&hl=en&sa=X&ei=KmWEVYqhKcb6ygPP673YCg&ved=0CDAQ6AEwBA#v=onepage&q=synchronized%20spawning%20protection%20egg%20predation&f=false|accessdate=19. juni 2015}}</ref>

===Vokte eggene===
[[Fil:Female Skink with Eggs.JPG|thumb|right|En [[skink]] slikker eggene sine rene]]
Dyr som legger forholdsvis få og store egg vil ofte vokte på dem for at ikke rovdyr skal spise dem før de klekker. [[Krokodiller]] vokter sine reder for å jage unna rovdyr, og hunner hos [[blekkspruter]] sitter ved eggene og passer på dem til hun dør.<ref>{{cite journal|last1=Uriarte|first1=I.|last2=Espinoza|first2=V.|last3=Gutiérrez|first3=R.|last4=Zúñiga|first4=O.|last5=Olivares|first5=A.|last6=Rosas|first6=C.|last7=Pino|first7=S.|last8=Farías|first8=A.|title=Key aspects of egg incubation in Patagonian red octopus (Enteroctopus megalocyathus) for cultivation purposes|journal=Aquaculture|date=mars 2014|volume=424-425|pages=158–166|doi=10.1016/j.aquaculture.2013.12.039|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0044848613006947|accessdate=24. juni 2015}}</ref> Mange insekter vokter eggene og noen ganger [[larver|larvene]] eller [[nymfe (zoologi)|nymfene]] etter klekking.<ref name=Insects>{{Kilde artikkel|forfatter=Tallamy, D.W. & Preston-Mafham, K (foto)|tittel=Child Care among Insects|publikasjon=Scientific American|utgivelsesår=1998|bind=1|side=72-77|url=http://www.colorado.edu/intphys/iphy4480tsai/InsectParent.pdf|besøksdato=2015-06-24}}</ref> [[Maur]], [[bier]] og andre [[Eusosialitet|sosiale insekter]] bygger tuer, bol og andre strukturer for å gjøre eggene vanskelig tilgjengelige. De aller fleste amfibier søker opp dammer uten fisk for å legge eggene der, ettersom mange fiskearter vil spise både egg og særlig [[rumpetroll]].<ref>{{cite journal|last1=Smith|first1=G.R.|last2=Rettig|first2=J.E.|last3=Mittelbach|first3=G.G.|last4=Valiulis|first4=J.L.|last5=Schaack|first5=S.R.|title=The effects of fish on assemblages of amphibians in ponds: a field experiment|journal=Freshwater Biology|date=juni 1999|volume=41|issue=4|pages=829–837|doi=10.1046/j.1365-2427.1999.00445.x|url=http://www.researchgate.net/profile/Gary_Mittelbach/publication/227800531_The_effects_of_fish_on_assemblages_of_amphibians_in_ponds_a_field_experiment/links/0deec52323214f2ef0000000.pdf|accessdate=24. juni 2015}}</ref>

For mange dyrs vedkommende er sopp og bakterier den største faren for eggene. Både [[krypdyr]], [[maur]] og mange [[leddyr]] som lever i fuktig jord slikker eggene for å holde dem rene.<ref>{{cite book|last1=Botsford Comstock|first1=A.|title=Handbook of nature study|date=1987|publisher=Cornell University Press|location=Ithaca|isbn=978-0801493843|page=376|edition=[Revidert utg.]|accessdate=21. juli 2015}}</ref><ref>{{cite book|last1=Nardi|first1=James B.|title=Life in the soil : a guide for naturalists and gardeners|url=https://archive.org/details/lifesoilguidefor00nard|date=2007|publisher=University of Chicago Press|location=Chicago|isbn=978-0226568522|page=[https://archive.org/details/lifesoilguidefor00nard/page/n125 103]|edition=[Online-Ausg.].|accessdate=21. juli 2015}}</ref> Også mange typer fisk som gyter på bunnen bruker mye tid på å rense eggene og fjerne døde egg.<ref>{{cite journal|last1=Pampoulie|first1=C.|title=Have your cake and eat it too: male sand gobies show more parental care in the presence of female partners|journal=Behavioral Ecology|date=1. mars 2004|volume=15|issue=2|pages=199–204|doi=10.1093/beheco/arg107|url=http://beheco.oxfordjournals.org/content/15/2/199.full|accessdate=21. juli 2015}}</ref>

===Bære eggene med seg===
[[Fil:Pipa pipa big.jpg|thumb|right|Hunn av [[surinampadde]] med unger under ryggskinnet]]
En del dyr bærer eggene med seg slik at et voksent individ alltid kan være til stede og beskytte dem. Dette gjelder i stor grad [[Predator|rovdyr]], som ofte må flytte på seg for å finne mat. Ofte faller dette på hannene, slik som hos enkelte [[rovteger]], [[nålefiskfamilien]] og [[havhester]].<ref name=Insects/><ref>{{cite web |url=http://www.fisheries.nsw.gov.au/threatened_species/general/synganathids |publisher=NSW Department of Primary Industries - Fisheries |title=Seahorses and their relatives |accessdate=2008-06-13 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080501212219/http://www.fisheries.nsw.gov.au/threatened_species/general/synganathids |archivedate=2008-05-01 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-05-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080501212219/http://www.fisheries.nsw.gov.au/threatened_species/general/synganathids |arkivdato=2008-05-01 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.fisheries.nsw.gov.au/threatened_species/general/synganathids |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-24 |arkiv-dato=2008-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080501212219/http://www.fisheries.nsw.gov.au/threatened_species/general/synganathids |url-status=yes }}</ref> Mange fisker ruger ut eggene i [[Munnruger|munnen]], hannene hos [[beintungefiskfamilien]], [[munnrugende kampfisk]], ''Ariopsis felis'' (en [[maller|malle]]) og enkelte ''[[Tilapia]]''-[[ciklider]]. Hos de fleste munnrugende ciclider er det imidlertid hunnen som passer eggene.<ref>Helfman, G., Collette, B. & Facey, D. (1997): The Diversity of Fishes, Blackwell Publishing. ISBN 0-86542-256-7</ref> Mange [[edderkopper]] bærer med seg en eggpakke av [[silke]].

Hunnen hos [[magerugefroskene]] bærer eggene i magen.<ref>{{cite web |url=http://www.environment.gov.au/cgi-bin/sprat/public/publicspecies.pl?taxon_id=1910 |title=Rheobatrachus vitellinus — Northern Gastric-brooding Frog, Eungella Gastric-brooding Frog |publisher=Department of the Environment, Canberra |date=2015 |accessdate=25. mai 2015}}</ref> [[Surinampadde]]-hunnen bærer med seg de befruktede eggene på ryggen, og eggene gjennomgår [[fullstendig utvikling]] under huden og kommer hoppene ut gjennom ryggskinnet når de er ferdig med [[metamorfose (biologi)|metamorfosen]].<ref>{{cite journal|last1=Rabb|first1=George B.|last2=Snedigar|first2=Robert|title=Observations on Breeding and Development of the Surinam Toad, Pipa pipa|journal=Copeia|date=25. mars 1960|volume=1960|issue=1|pages=40|doi=10.2307/1439843}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Økologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Formering]]