Redigerer Overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811

{{sørsamer}}
'''Overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811''' skjedde [[27. august|27.]] og [[28. august]] [[1811]], da en gruppe på 40–50 bevæpnede bønder fra [[Dalsbygda (Os)|Dalsbygda]] i [[Os (Hedmark)|Os]] gikk til angrep på en gruppe reindriftssamer som hadde leir og rein ved [[Dalbusjøen]] på [[Gauldalsvidda]], like over grensa til [[Ålen]]. Det ble avfyrt skudd mot mennesker uten at noen kom til skade, men 392 reinsdyr ble stjålet og slaktet. 308 av dyrene tilhørte samene, mens 84 dyr var [[sytingsrein]] som tilhørte bønder, prester og embetsmenn ved [[Røros Kobberverk]].<ref name="AL"/><ref name="SF99"/><ref name="SF12"/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | forfatter = Olav Kvikne | artikkel = Samene og reindriften |tittel = Rørosboka. Bind 1 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rørosbokkomiteen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030506035 | side = 270–300}}</ref><ref name="LN"/><ref name="NOU"/><ref name="TG"/> <ref name="KB"/><ref name="KH"/><ref name="AR"/><ref name="AMT"/>
== Hendelsene == 
De 13 berørte samene var fire familier som drev reinen sammen som en [[siida|sijte]]. Det var Jon Mortensen (ca 65-75 år) med kona Kari, to barn og to drenger, Morten Olsen (ca 55 år) med kona Lucia, Zacharias Nilsen (ca 30 år) med kona Sofia og en nyfødt sønn, og Morten Olsen Kant (ca 45 år) og kona Ragnhild.<ref name="AL"/> 

Etter gudstjenesten i Os kirke søndag 25. august tok lensmannen Ole Skogstad ordet på kirkebakken. Han sa at «en deel Finner havde nedsadt sig ulovlig her nord i derfor maae heele Bygda være samholdig og skjøte dem derifra.»<ref name="AL"/> 

Hovedmannen bak angrepet var bonden Bersvend Engen (1772–1812, også kalt Bersvend Lilleøyen) fra Dalsbygda. Han hadde personlige interesser i området, i og med at han brukte traktene til utmarksslått.<ref name="AL"/> Dette var i og for seg urettmessig, forsåvidt som bygselen til utmarksslåtten siden 1801 hadde tilhørt Lars og Besvend Løberg fra Ålen.<ref name="AL"/> Bersvend Engen var den som rekrutterte folk til angrepet,<ref name="AL"/>  han var anfører for gruppen, og han utga seg for lensmann når han «befalte» samene å forlate området. Bersvend døde 7. februar 1812. Han ble funnet død «stående på hodet i en vasskjølle», og dødsfallet ble betraktet som et selvmord.<ref name="TG"/>

== Konflikt-tid== 
Angrepet skjedde i en periode hvor det var flere lignende konfrontasjoner. I 1794 klager Thomas Christian Nilsen på vegne av 12 samefamilier ved [[Riasten]] over at bønder fra området jager dem, truer med å skyte rein og stjeler husgeråd.<ref name="SF12"/> I sitt svar til klagerne pekte stiftamtmann [[Thorkild Fjeldsted|Fjeldsted]] på at kronprinsen under en reise i området i 1788 hadde blitt kjent med problemet, og hadde befalt at samene skulle få leve i fred.<ref name="SF12"/> Jon Mortensen var en av de skadelidende i 1794 også. 

I 1801 klaget samene på ny over at de var blitt overfalt ved Riasten. Reineierne Thomas Larsen, Morten Olsen og Torkil Thomassen representerte en gruppe på tilsammen 10 familier som tilsammen kan ha hatt omkring 3000 rein. Bygdefolk fra Ålen, blant dem lensmann Lien, ble anklaget for å ha brent ned gammer, og jaget samene «med Hug og Slag». 

Skogforvalter [[Nicolai Hersleb Ramm]] (1756–1830) i Nord-Østerdal hadde en eksplisitt avvisende holdning til samene; han hadde hindret samene «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine bygselsområder, og arbeidet aktivt for å få samene fjernet.<ref name="AL89"/> I et brev til kobberverkets skogkommisjon i 1813 skrev han at reinen gjør stor skade
:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaayte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskeraace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12"/><ref name="AL"/>
== Etterspill == 
De første forhør ble tatt opp i november 1811, 8. november i Ålen og 11. november på Røros.<ref name="AR"/> Dom i saken falt i 1813, og saken ble endelig avsluttet med en forliksdom 4. september 1815. Samene fikk et samlet erstatning på 18&nbsp;000 riksdaler for tapet. Forlik innebar også at samene måtte flytte fra området. Ifølge folketradisjonen rundt hendelsen fikk samene dertil liten glede av pengene. Jon Mortensen, som hentet pengene, skal angivelig ha blitt full på ei skjenkestue i Røros, eventuelt blitt skjenket han full. På vei hjem ble han frastjålet alle pengene. Jon Mortensen kom seg aldri økonomisk på fote, og skal ifølge tradisjonen ha endt som tigger «nede paa Leinstranden» ved Trondheim.<ref name="NOU"/> 

Samene forlot området, og det var først i 1878 at det på ny var reindrift her.<ref name="KH"/> Fra 1950-årene har reinen på Gauldalsvidda blitt definert som villrein.

Hendelsene danner grunnlaget for [[Kari Nygaard]]s roman ''Det frosten tok'' (2015).<ref>[https://www.aschehoug.no/nettbutikk/det-frosten-tok-aco.html Det frosten tok] {{Wayback|url=https://www.aschehoug.no/nettbutikk/det-frosten-tok-aco.html |date=20170202001638 }}; aschehoug.no</ref><ref>Morten O. Haugen [http://www.aftenposten.no/kultur/Kvinneliv-i-skyggen-av-hatet-62722b.html Kvinneliv i skyggen av hatet]; ''Aftenposten'', 7. mars 2015</ref> 

== Referanser ==
<references>
<ref name="AL">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | forfatter = [[Anders Lööv]] | artikkel = En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811 | tittel = Festskrift til Ørnulv Vorren | isbn = 8271420178 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 | side = 154–167}} </ref>
<ref name="AL89">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | forfatter = [[Anders Lööv]] | artikkel = Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør | tittel = Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 | issn = 0549-6896 | utgivelsessted = Elveum | forlag = Norsk skogbruksmuseum | side = 275-294}} </ref>
<ref name="AMT">{{ Kilde bok | forfatter = Aud Mikkelsen Tretvik | utgivelsesår = 1998 | tittel = Ålen og ålbyggen. Bind 3: Allmenn bygdehistorie| isbn = 8299296137 |  utgivelsessted = Ålen | forlag = Holtålen kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091503008 | side = 253}} </ref>
<ref name="AR">{{ Kilde bok | forfatter = [[Anders Reitan]] | utgivelsesår = 1936 | tittel = Ålen | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248101 | side = 122–125}} </ref>

<ref name="KB">{{ Kilde bok | forfatter = [[Knut Bergsland]] | utgivelsesår = 1996 | tittel = Bidrag til sydsamenes historie | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011208041 | side = 110}}</ref>

<ref name="KH">{{ Kilde bok | forfatter = Kjell Haarstad  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Sørsamisk historie: ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630-1900 | isbn = 8251911141 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906045 | side = 199–201 }}  </ref>

<ref name="LN">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | forfatter = Leiv Nutheim | artikkel = Samer i dalsbygdtraktom (1800–12 og 1880–90-åra) | tittel = Sameliv, samisk selskaps årbok 1953–1955 = Sámi ællin: Sámi særvi jakkigir'ji 1953–1955 | utgivelsessted = Oslo | forlag =  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011408053 | side = }} </ref>

<ref name="NOU">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = NOU 2007:14. Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms: bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget | isbn = 978-82-5830-940-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Departementenes servicesenter | url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-14/id584312/ | side = 60–67 }} </ref>

<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN  978-82-999028-0-9. </ref>

<ref name="SF99">{{ Kilde bok | forfatter = [[Sverre Fjellheim]] | utgivelsesår = 1999 | tittel = Samer i Rørostraktene | isbn = 8299252261  | utgivelsessted = | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031502001 | side = 122}} </ref>

<ref name="TG">{{ Kilde bok | forfatter = Thoralf Grue | utgivelsesår = 1943 | tittel = Os i Østerdalene | utgivelsessted = Røros | forlag = Ødegårds trykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101024004 | side = 54}}</ref>

</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Os' historie (Innlandet)]]
[[Kategori:Røros' historie]]
[[Kategori:Holtålens historie]]
[[Kategori:1811 i Norge]]