Redigerer Oud

[[Fil:Luth'ud cor.jpg|mini|En oud med seks dobbeltstrenger]]
'''Oud''' eller '''ud''' ([[arabisk]]: عود‎ ''ʿūd'', flertall: أعواد, ''a‘wād''; [[gammelsyrisk]]: ܥܘܕ ''ūd'', [[persisk]]: بربط ''barbat''; [[tyrkisk]]: ''ud'' eller ''ut''; [[gresk]]: ούτι; [[armensk]]: ուդ, [[aseri]]: ''ud''; [[hebraisk]]: עוד ''ud‎''; [[somali]]:  ''cuud'' eller ''kaban'') er en korthalset [[lutt]] som stammer fra [[Middelhavet|middelhavsområdet]] og [[Midtøsten]]. 

Navnet ''oud'' betyr ''[[tre]]'', det skulle opprinnelig bare skille instrumentet fra et annet som var dekket med skinn. Hvor ouden ble oppfunnet er ikke klart, både [[tyrkia|tyrker]]ne og [[Arabere|araber]]ne gjør hevd på det. Grovt sett finnes det da også to typer, en tyrkisk oud er litt mindre og lettere enn en arabisk oud. Den var forløperen for den europeiske lutten, [[maurerne]] tok den med til [[Andalucía]] og også [[korsfarer]]ne tok den med hjem til [[Europa]].

Ouden har ingen [[bånd]], og frem til det [[9. århundre]] hadde den bare fire [[streng]]er. Moderne instrumenter har fem dobbeltstrenger og ofte en ekstra [[Bass (lyd)|bass]]-streng. Den blir spilt med et fleksibelt [[plekter]] (''risha'' – ''fjær'') som er 10-15 cm langt. [[Akkord (musikk)|Akkorder]] blir ikke spilt, i stedet blir flertonete elementer dannet ved rask veksel mellom høye og dype toner. Arabisk oud er tradisjonelt stemt i G – A – D – G – C med en ekstra bass-streng i C eller E. Tyrkisk stemming er D – A – E – H – A – E. Ut over disse grunnstemmingene blir også mange varianter brukt.

I den arabiske verden er ouden omtrent så populær som gitar eller piano hos oss.

Kjente oudspillere er [[Rabih Abou-Khalil]], [[Anouar Brahem]], [[Xudeidi]] og [http://www.letriojoubran.com Le trio Joubran].

==Litteratur==
* Rebuffa, David: ''Il Liuto, L'Epos'', (Palermo, 2012), s.&nbsp;22–34.
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Luttinstrumenter]]