Redigerer Otto Weininger

{{infoboks biografi}}
'''Otto Weininger''' (født [[3. april]] [[1880]] i [[Wien]], død [[4. oktober]] [[1903]] samme sted) var en østerriksk filosof. 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Otto Weininger kom fra en ungarsk-jødisk familie. Han var sønn av den velstående jødiske gullsmed [[Leopold Weininger]] og hans hustru Adelheid. Han viste seg som allsidig begavet allerede i barndom og tidlige skoleår. Allerede som 16-åring forsøkte han seg på en [[etymologi|etymologisk]] oppsats om greske talevendinger som var særegne for [[Homer]]. I juli 1898 tok han sin maturaeksamen.

Som 18-åring behersket han gresk, latin, fransk og engelsk flytende, i tillegg til sitt morsmål tysk. Gjennom lesning av [[August Strindberg|Strindberg]] og [[Henrik Ibsen|Ibsen]] tilegnet han seg også kunnskaper i svensk og norsk.

=== Studier ===
Han begynte å studere naturvitenskaper, biologi, matematikk og filologi ved [[Universität Wien]] i [[1896]], og beskjeftiget seg videre med språk. Han ble særlig påvirket av [[Immanuel Kant|Kants]] tenkning, og i [[1901]] fikk han kontakt med [[Sigmund Freud]]. Han fullførte doktorgraden i [[1902]] og konverterte samme år til protestantisk kristendom.

=== ''Geschlecht und Charakter'', selvmord ===
I [[1903]] publiserte han boken ''Geschlecht und Charakter'', som oppnådde stor berømmelse etter Weiningers teatralske selvmord som 23-åring kort tid etter. ''Geschlecht und Charakter'' blir av mange ansett som et stort verk, men av andre ansett som antisemittisk og sexistisk.

Weininger skjøt seg selv i huset hvor [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]] døde. Dette selvmordet skal ha påvirket filosofen [[Ludwig Wittgenstein]], som så på mordet som en «etisk handling i en råtten verden».<ref>Monk, Ray. ''Ludwig Wittgenstein: The Duty of Genius''. Free Press, 1990, s. 19–26.</ref>

Otto Weiningers selvmord er blitt betraktet som et resultat av hans manglende kraft til å heve seg over sin [[selvforakt]], som hans grubleri over homoseksualitet og jødedommen hadde ført ham inn i.

Weiningers geni- og maskulinitetsskult utøvet under nittenhundretallets begynnelse en betydelig innflytelse innen kulturlivet i Europa. Til dem som ble inspirert av hans tanker regnes [[Ludwig Wittgenstein]], [[August Strindberg]], [[Gottfried Benn]], [[Ernst Jünger]], [[Carl Schmitt]], [[Robert Musil]], [[Julius Evola]], [[Georg Trakl]], [[E.M. Cioran]], [[Karl Kraus]], [[Alfred Kubin]] og [[Franz Kafka]].

== Verker == 

* ''Geschlecht und Charakter'': Eine prinzipielle Untersuchung, 1903, gjenutgitt i 1997, ISBN 3-88221-312-4
* ''Eros und Psyche'':, Studien und Briefe, 1899 bis 1902
* ''Über die letzten Dinge'', 1904, Neuauflage 1997, ISBN 3-88221-320-5
* ''Die Liebe und das Weib'', 1917.
* ''Taschenbuch und Briefe an einen Freund'', 1919. 
* ''Verse'', Die Fackel 158: 613-21, 1923.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Weininger, Otto}}
[[Kategori:Østerrikske filosofer]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1903]]