Redigerer Otto Thott

{{Infoboks biografi}} 
'''Otto Tagesen Thott''' (født [[13. oktober]] [[1703]] på Turebyholm, død [[10. september]] [[1785]] i [[København]]) var en dansk [[greve]] og boksamler. Han var sønn av geheimeråd Tage Thott (død 1707) og Petra Sophie Reedtz.

== Barndom og utdannelse ==
Thotts far døde før Otto Thott hadde fylt 4 år. Hans mor solgte herregården Turebyholm og flyttet sammen med ham til [[Sorø]], der han gikk på skole. Men han mistet også moren innen han var fylt 17 år. Den formuen hun hadde hatt var nesten borte og det var kun på grunn av et par kvinnelige slektninger at han ble i stand til å fortsette sin utdannelse. Slektningene hjalp med å reise til utlandet, noe den gang ble ansett for å være nødvendig for en ung adelsmann.<ref>E. Holm ''[https://runeberg.org/dbl/17/0338.html  Thott, Otto]'' i 1. at the ''[[Dansk biografisk leksikon]]'', p. 336</ref>

Først oppholdt han seg en tid i [[Halle]] hvor han bodde hos en jurist Bøhmer. Han studerte særlig [[rettsvitenskap]], derunder naturrett og dessuten [[historie]] og [[filosofi]] med mer. Disse studiene fortsatte han i [[Jena]] og senere under opphold i [[Nederland]], [[England]] og [[Frankrike]]. Han kom i forbindelse med en rekke vitenskapsmenn i de forskjellige byene han oppholdt seg, og skjønt hans budsjett sikkert var begrenset, skaffet han seg verdifulle håndskrifter og bøker.

== Karriere ==
=== Suksessrik embetsmann ===
Etter han kom hjem fra reisen fikk han i [[1723]] en sekretærstilling i [[Danske Kancelli]], selv om han bare var knapt 20 år. I [[1728]] ble han høyesterettsassessor, og to år senere medlem av kammerkollegiet. Herfra avanserte han til finans (15. februar [[1734]]), og da ''[[General-, Landets-, Økonomi- og Kommercekollegiet]]'' ble opprettet, trådte han inn som fullmektig i det 5. desember [[1735]]. Et betydelig skritt framover var det for ham, at han 30. august [[1746]] ble leder av [[finanskollegiet]] som 1. fullmektig, en stilling, han innehadde inntil 6. desember [[1759]]. Året før hadde han nådd den høyeste statsmannsverdighet ved 21. juli [[1758]] å bli medlem av gehejmekonseillet.

Kort tid etter at [[Frederik 5.]] hadde besteget tronen mottok han [[Dannebrogordenen]]. Den 4. september [[1747]] fik han tittelen [[geheimeråd]], og i 1752 hadde enkedronning [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]] tildelt ham ordenen «''[[Troskapsordenen|de l’union parfaite]]''», og han innehadde flere ganger over lengre tid stillingen som en av [[Den Københavnske Bank]]s direktører. [[1755]]&ndash;[[1758]] moderniserte han [[Gavnø]], som ble forvandlet til et rokokkoslott.

=== Statsøkonomisk forfatter ===
[[Fil:Otto Thott.jpg|thumb|Grev Otto Thott, efter kobberstikk av [[Johan Martin Preisler]], fra ''Danmarks Riges Historie'' vol. 5 av [[Edvard Holm]]]]
Kort tid etter at han fikk plass i kommersekollegiet kom han 31. desember 1735 med en lang betenkning med tittelen «''Allerunderdanigste uforgribelige Tanker om Kommerciens Tilstand og Opkomst''», hvori han redegjorde for Danmarks og [[Norge]]s økonomiske forhold. Han sluttet seg her til en moderat form for [[merkantilisme]]. «''Det er''», sier han, «''ikke alene Sølv og Guld, som medfører Rigdom; men det er fornemmelig Flittighed, Arbejde, Sparsommelighed, Forstand, Kunster og Videnskaber, som alle ere de troeste og aldeles fornødne tilhjælpere til et ægte Kommercium''.» Dette argumentet underbygger han ved å peke på hvordan England og Nederland hadde forbigått [[Spania]], som kun hadde hatt uhell med sin metallrikdom fra koloniene. I merkantilismen, sier han videre,  er det viktig å eksportere for større verdier enn man importerer. Han beskriver også elendige forhold for landbruket som følge av lave kornpriser. Han skildrer både landeierne som gjeldstyngede og særlig de danske bøndenes elendige kår. «''Det er''», skriver han, «''fast ubegribeligt, hvorledes Bonden kan få det, han skal svare … han må nødvendigvis arbejde med Ulyst og Lunkenhed, ja vorder lad og liderlig og drikker ofte op alt, hvad han kan overkomme''.».

De årene som han ledet finansstyrelsen (1746–59) var en god periode for økonomien. Man klarte blant annet å nedbetale deler av statsgjelden. Nedbetalingene er ført til inntekt for Thotts administrative dyktighet, men også fredstiden spilte en rolle.

[[Fil:Herlufsholm.jpg|thumb|[[Herlufsholm]] slott på slutten av 1800–tallet, fra ''Danske Billeder For Skole Og Hjem, 2. Sydsjælland og Bornholm'' av Theodor Siersted, Forlagsbureauet i Kjøbenhavn, 1895.]]
=== Minkende innflytelse og avskjed ===
Han etterfulgte i februar [[1763]] [[Johan Ludvig Holstein]] både som oversekretær i danske kanselli, preses for misjonsskollegiet og [[Det Kongelige Vajsenhus|Waisenhuset]], 1. generalkirkeinspektør, preses i [[Videnskabernes Selskab]], patron for [[Københavns Universitet]] og skolemester for [[Herlufsholm]]. Få uker etterpå ble han [[Elefantordenen|Ridder av Elefanten]]. På samme tid fikk han bygget om sitt store palé på [[Kongens Nytorv]], [[Thotts Palé]], ved [[Nicolas-Henri Jardin]].

Han beholdt sine stillinger ved [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian 7.]]s kroning, men merket overgangen fra en rolig tid under Frederik 5. til en forvirret og intrikat periode. Han var her på [[J.H.E. Bernstorff|Bernstorffs]] side, hvilket gjorde at han sammen med ham og D. Reventlow etter keiserinne Cathrine 2.’s uttrykkelige ønske ble gjort til lensgreve 14. desember [[1767]].

Bernstorffs fall 15. september 1770 ga ikke umiddelbart anledning til avskjed av Thott. Men [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] lot konseillet være full inaktivt. Unntaket var en erklæring som Thott 24. september med sine kolleger avga om hvordan et statsråd best kunne innrettes i en monarkisk stat. Erklæringen provoserte Struensee og han gikk imot de gamle statsrådsmedlemmene. Det varte ikke lengre enn til 10. desember [[1770]] innen alle konseillets medlemmer ble avskjediget. Pensjon fikk Thott ikke. Hermed opphørte hans virke i samtlige av hans tidligere stillinger. Struensee lot ham allikevel beholde stillingen som skolemester i Herlufsholm.

[[Fil:Gavno Slot (2461557643).jpg|thumb|Gavnø slott 2008 {{Byline|flemming christiansen}}]]
=== Uvirksomhet i Struenseetiden ===
Etter sin avskjedigelse trakk Thott seg tilbake til sine gods på [[Sørsjælland]]. Han hadde i [[1732]] giftet seg med Birgitte Charlotte Kruse, en datter av [[generalmajor]] [[Ulrik Christian Kruse]], og hun hadde gitt ham [[Lindersvold]] i [[medgift]]. I [[1731]] hadde han kjøpt [[Strandegård]], og [[1737]] tilegnet han seg gjennom arv og kjøp Gavnø. Det virker som om han i Struenseetiden levde nokså isolert nede på Gavnø, mens hans tidligere kolleger stod i aktiv forbindelse med hverandre.

=== Tilbake i embetet ===
Etter Struensees fall ble han av de nye makthaverne tiltenkt en ny rolle som statsråd. Han har da blant annet deltatt i forhandlingene om [[Forordningen av 13. februar 1772]]. Det antas at Thott stod bak to viktige paragrafer i den nye forordningen. Han foreslo at fra nå skulle utenriksministeren ha fast plass i statsrådet. Videre gikk han inn for at «''alting herefter (det alene undtagen, som angår vore tyske Provinser) skal søges, behandles; foredrages og udfærdiges i det danske Sprog''». Dette siste tyder på at han stort sett var enig i den dansk-nasjonale retning, som kjennetegnet regjeringen under den såkalte «[[Ove Høegh-Guldberg|guldbergske]] tid».

Ettersom ingen av medlemmene av statsrådet, unntatt utenriksministeren, etter den nye forordningen kunne lede et regjeringskollegium, kunne han ved gjeninntreden i regjeringsrådet ikke på nytt bli kansellipresident. Derimot fikk han plass i flere av de viktige kommisjoner, som i dette tidsrommet fikk gjennomgripende innflytelse på finansstyringen. Han ble 29. oktober 1772 medlem av den ekstraordinære finanskommisjon og 11. mars [[1773]] medlem av Overskattestyret. 19. mai [[1774]] ble han en av direktørene i Skattekammeret og 13. april 1782 fik han plass i Overbankstyret. Disse utnevnelsene vitnet om hvordan man i ytre henseende viste den nå sterkt aldrende mann alle mulige hensyn, men det er dog tydelig nok, at han ikke på noen måte har spilt en rolle som egentlig ledende statsmann i denne perioden. Tiltagende alderdomssvakhet synes også å ha gjort det nødvendig å lette trykket av embetsgjerningen for ham. I det minste forekommer det oftere kabinettordrer om at den «''gode Grev T''.» skal lettes, først for et, så for et annet verv.

=== Den siste tiden ===
Til alderens tynge kom private sorger. Hans hustru døde etter 49 års lykkelig ekteskap 1781, og like etter mistet han sitt eneste barn, datteren Christine Sophie, som var enke etter hoffmarskalk Chr. D. Rantzau. Selv om han som en følge av alt dette må syntes å være mett av dage da Guldbergs styre falt, beholdt han allikevel sin plass i gehejmestatsrådet etter [[regjeringsforandringen 14. april 1784]]. Han fikk til og med like etter (5. mai) tilbake stillingen som patron for Københavns Universitet, som han hadde innehatt før Struensees tid. Men han var nå utslitt, han led også av en alvorlig øyesykdom, og 10. september 1785 døde han i den høye alder av 82 år. Han ble begravet i [[Sorø klosterkirke]]. Hans betydelige boksamling ble solgt på auksjoner, mens [[Det Kongelige Bibliotek]] fikk testamentert både håndskrifter og paleotyper.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* E. Holm ''[https://runeberg.org/dbl/17/0338.html  Thott, Otto]'' i 1. at the ''[[Dansk biografisk leksikon]]'', pp.&nbsp;336–342.
* Katalogene over Otto Thotts etterladte boksamling finnes på [http://books.google.dk/books?q=editions:OCLC7026754&id=bD8FAAAAYAAJ&source=gbs_book_other_versions_r&cad=1_1 Google Books].
{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thott, Otto}}
[[Kategori:Danske politikere]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Troskapsordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Faxe]]
[[Kategori:Danske boksamlere]]
[[Kategori:Fødsler i 1703]]
[[Kategori:Dødsfall i 1785]]
[[Kategori:Slekten Thott]]
[[Kategori:Danske kunstsamlere]]