Redigerer Otto Sverdrup

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Otto Sverdrup in 1890 (engraving).jpg|thumb|upright|Otto Sverdrup (1890).]]
'''Otto Neumann Knoph Sverdrup''' (født [[31. oktober]] [[1854]] i [[Bindal]], død [[26. november]] [[1930]] i [[Sandvika]] i [[Bærum]]) var en norsk [[skipsfører]], [[oppdager]] og polfarer.

Han var fra 1874 bosatt i [[Steinkjer]]. I 1908 kjøpte han [[Villa Walle]] i Sandvika som han kalte ''Homewood'', der han bodde til sin død. Otto Sverdrup regnes blant «De tre store» i [[norsk polarhistorie]], sammen med [[Fridtjof Nansen]] og [[Roald Amundsen]].<ref>{{Kilde www| utgiver=Frammuseet| tittel=Frammuseet| url=http://www.fram.museum.no/| besøksdato=4. januar 2007| kommentar=| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20100502080758/http://fram.museum.no/| arkivdato=2010-05-02}}</ref>

== Unge år ==
Otto Sverdrup var født på [[Horstad gård]] i [[Åbygda]] i [[Bindal]] som nest eldst av en søskenflokk på ti. Han var sønn av Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup (1833&ndash;1914) og Petra Neuman Knoph (1831&ndash;1885). Sverdrup og hans ett år eldre bror Peter Jacob hadde morfaren Peter Randulff Knoph som huslærer. Det fortelles at de lærte å svømme ved at morfaren rodde ut på [[Bindalsfjorden]], og kastet dem over bord og ba dem kare seg til lands.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter=Per Egil Hegge
| redaktør= 
| utgivelsesår=1996
| artikkel=
| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=
| side=24
| isbn=82-7201-198-0
| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm
| url=}}</ref> Ti år gammel fikk Sverdrup gevær, og fra da av flakket han og hans eldre bror rundt på jakt etter tiur, bjørn og annet, om vinteren på ski.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= Fridtjof Nansen
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1889
| artikkel=
| tittel= På ski over Grønland
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted=Oslo 
| forlag=H. Aschehoug & Co  
| side=29  
| isbn=  
| id=
| språk=  
| kommentar=
| url=}}</ref>  Sin første bjørn skal han ha skutt som 14-åring.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter=Per Egil Hegge
| redaktør= 
| utgivelsesår=1996
| artikkel=
| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=
| side=24
| isbn=82-7201-198-0
| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm
| url=}}</ref>

Sverdrup forlot Bindal som 17-åring og seilte tre år i utenriksfart. Sverdrups far kjøpte gården Trana i [[Ogndal]] like ved Steinkjer i [[1874]], og dette ble da også Otto Sverdrups hjem. Sverdrup tok styrmannseksamen i [[Oslo|Christiania]] i [[1875]], han gikk på skole i [[Trondheim|Trondhjem]] 1876&ndash;1877, og han tok skipsførereksamen i Kristiania i 1878.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= Fridtjof Nansen
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1889
| artikkel=
| tittel= På ski over Grønland
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted=Oslo 
| forlag=H. Aschehoug & Co  
| side=29  
| isbn=  
| id=
| språk=  
| kommentar=
| url=}}</ref> Sverdrup seilte som styrmann på en rekke fartøyer i [[Norge]] og i [[USA]], og han var kaptein både på en [[skonnert]] og på et av Trøndelagskystens første [[dampskip]] D/S «Trio» da han som 24-åring var skipper på strekningen Trondhjem&ndash;[[Foldereid]].<ref>
{{Kilde bok
| forfatter=Per Egil Hegge
| redaktør= 
| utgivelsesår=1996
| artikkel=
| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=
| side=17 og 29
| isbn=82-7201-198-0
| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm
| url=}}</ref> Han var også en sesong på fiske. En gang forliste han utenfor vestkysten av [[Skottland]], og takket være Sverdrups sindighet berget mannskapet.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= Fridtjof Nansen
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1889
| artikkel=
| tittel= På ski over Grønland
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted=Oslo 
| forlag=H. Aschehoug & Co  
| side=24  
| isbn=  
| id=
| språk=  
| kommentar=
| url=}}</ref>

== Ekspedisjonene ==
=== På ski over Grønland 1888 ===
[[File:No-nb bldsa f3b030.jpg|thumb|Deltakerne i [[Fridtjof Nansen]]s grønlandsekspedisjon 1888–1889: (fra venstre) [[Ole Nilsen Ravna]] (1841–1906), kaptein Otto Sverdrup (1854–1930), lederen Nansen (1861–1930), [[Kristian Kristiansen (grønlandsfarer)|Kristian Kristiansen]] (1865–1943), [[Oluf Dietrichson]] (1856–1942) og [[Samuel Balto]] (1862–1922). Mennene krysset Grønland på ski fra øst- til vestkysten i løpet av 42 dager høsten 1888 og overvintret i [[Godthåb]].{{Byline|Siems & Co/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

I [[1888]] ble Sverdrup, [[Samuel Balto]], [[Oluf Dietrichson]], [[Ole Nilsen Ravna]] og [[Kristian Kristiansen (grønlandsfarer)|Kristian Kristiansen]] valgt ut som deltakere på 26 år gamle Fridtjof Nansens ekspedisjon over [[Grønland]]. På grunn av isforholdene lyktes det ikke å komme i land da de ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta [[«Jason»]]; de drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Det var dramatisk da det blåste opp om natten mens Sverdrup holdt vakt ved teltet på isflaket. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik [[15. august]] 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten [[29. september]] 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

=== Den første «Fram»-ekspedisjonen 1893&ndash;1896 ===
{{Utdypende|Nansens Fram-ekspedisjon}}
[[Fil:No-nb bldsa 3c145.jpg|thumb|300px|Medlemmene i [[Fridtjof Nansen|Nansens]] [[Nansens Fram-ekspedisjon|Fram-ekspedisjon]] i [[«Fram»]] etter hjemkomsten 1896: <br />
Foran fra venstre: 1. [[Theodor Claudius Jacobsen|Theodor Jacobsen]] (1855–1933), førstestyrmann 2. [[Bernhard Nordahl]] (1862–1922), elektriker 3. [[Frederik Hjalmar Johansen|Hjalmar Johansen]] (1867–1913), offiser, fyrbøter og meteorologiassistent 4. Otto  Sverdrup (1854–1930), kaptein 5. [[Anton Amundsen (1857-1909)|Anton Amundsen]] (1857–1909), førstemaskinist 6. [[Henrik Greve Blessing]] (1866–1916), lege og botaniker) 7. [[Lars Pettersen]] (1860–1898), svensk smed og annenmaskinist <br />
Bak fra venstre: 1. [[Ivar Otto Irgens Mogstad|Ivar Mogstad]] (1856–1928), altmuligmann 2. [[Sigurd Scott Hansen]] (1868–1937), offiser, navigatør og vitenskapelig assistent 3. [[Adolf Juell]] (1860–1909), stuert og kokk 4. Fridtjof Nansen (1861–1930), leder  5. [[Peder Hendriksen]] (1859–1932), harpunér og seljeger 6. [[Bernt Bentsen]] (1860–1898), sjømann]]
I 1893 fikk Sverdrup kommandoen på polarskuta «[[Fram]]» på Nansens ekspedisjon over [[Nordishavet|Polhavet]]. «Fram» seilte fra [[Vardø]], gikk sør for [[Novaja Semlja]] og videre langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst der «Fram» frøs fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år. Foruten Nansen og Sverdrup deltok [[Sigurd Scott Hansen]], Henrik Greve Blessing, [[Hjalmar Johansen]], Anton Amundsen, Bernard Nordahl, Bernt Berntsen, [[Ivar Otto Irgens Mogstad]], [[Peder Leonard Hendriksen]], Theodor C. Jacobsen, Lars Peterson og Adolf Juell. Ekspedisjonen foretok en rekke vitenskapelige målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

I 1895 forlot Nansen og Hjalmar Johansen «Fram» med ski og hundesleder i et forsøk på å nå [[Nordpolen]]. Sverdrup overtok da som leder av resten av ekspedisjonen. Etter at «Fram» hadde kommet løs fra isen i [[1896]] traff Sverdrup [[Salomon August Andrée|ingeniør Andrée]] som hadde bestemt seg for å utsette sin ballongekspedisjon til påfølgende år. Dette møtet fant sted på [[Danskøya]] på [[Svalbard]].

Natt til 20. august 1896 ankom «Fram» til [[Skjervøy]] og innledet med det en triumfferd langs kysten til [[Oslo|Kristiania]]. Først gikk ferden til [[Tromsø]] der Sverdrup og hans menn ble gjenforent med Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen som hadde ankommet til Vardø én uke tidligere.

=== Den andre «Fram»-ekspedisjonen 1898&ndash;1902 ===
Mellom 1898 og 1902 ledet Sverdrup en ekspedisjon til Nordvest-Grønland og området nord for det daværende østlige [[Canada]], områder som delvis var hvite flekker på kartet. Ekspedisjonen var finansiert av brødrene [[Ellef Ringnes]] og [[Amund Ringnes]] samt [[Axel Heiberg]].

Om bord på «Fram» hadde Sverdrup med seg fem vitenskapsmenn og et mannskap på ti. Vitenskapsmennene var [[Gunnar Isachsen]], kartograf; [[Per Schei]], [[geolog]]; Herman Georg Simmons, svensk [[botaniker]]; Edvard Bay, dansk [[zoolog]] og Johan Svendsen, lege. Harpunér [[Peder Leonard Hendriksen]] deltok slik som på den første «Fram»-ferden. Besetningen besto ellers av ekspedisjonens nestkommanderende Victor Baumann, styrmann Oluf Raanes, maskinist Karl Olsen, kokken [[Henrik Lindstrøm]], Jacob Nødtvedt, Rudolf Stolz, Ove Braskerud, Ivar Fosheim og [[Sverre Hassel]] som senere deltok på Roald Amundsens Sydpolekspedisjon. Svendsen og Braskerud døde på ferden. En mann Sverdrup ønsket å ha med, men som takket nei på grunn av studier, var [[Herman Smith-Johannsen]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Gerard Kenney| redaktør=| utgivelsesår=2005| artikkel=
| tittel=Ships of wood and men of iron| bind=| utgave=| utgivelsessted=Toronto| forlag=Dundurn Press (Natural Heritage Books)| side=9| isbn=9781897045060| kommentar=| url=|språk=engelsk}}</ref>

Ekspedisjonene videreutforsket [[Ellesmereøya]] og utforsket og satte navn på [[Ellef Ringnes' øy]], [[Amund Ringnes' øy]] og [[Axel Heibergs land]] vest for Ellesmereøya i Canada. Et felles navn for disse øyene er [[Sverdrupøyene]].

Ekspedisjonen kartla et område på cirka 150&nbsp;000 km²<ref>{{Kilde bok
| forfatter=| redaktør=Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle| utgivelsesår=2004| artikkel=
| tittel=Norsk Polarhistorie| bind=I| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=82-05-32654-1| kommentar=| url=}}</ref> av det som i dag er kanadiske territoriet [[Nunavut]] i det arktiske [[Canada]]. Ekspedisjonen kartla også [[flora (botanikk)|flora]], [[fauna]] og gjorde [[geologi]]ske og [[oseanografi]]ske observasjoner<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Osmanlı ve Kutup Stratejisinin Haritacılık Tarihi ve Coğrafi Keşifler Perspektifinden İncelenmesi / Examining of The Ottoman and Polar Strategy from The Perspective of The History of Cartopital and Geographical Discoveries|publikasjon=https://dergipark.org.tr/tr/pub/ksydergi/issue/68232/1050932|url=https://www.academia.edu/70074274/Osmanl%C4%B1_ve_Kutup_Stratejisinin_Haritac%C4%B1l%C4%B1k_Tarihi_ve_Co%C4%9Frafi_Ke%C5%9Fifler_Perspektifinden_%C4%B0ncelenmesi_Examining_of_The_Ottoman_and_Polar_Strategy_from_The_Perspective_of_The_History_of_Cartopital_and_Geographical_Discoveries|dato=2022-01-01|fornavn=Altay|etternavn=Bayatli|besøksdato=2022-02-03}}</ref>.

Sverdrup hadde planlagt tre overvintringer, men isforholdene gjorde det umulig å komme ut i åpent farvann i [[1901]], ekspedisjonen varte derfor til 1902.

=== «Den russiske unnsetningsekspedisjon» 1914&ndash;1915 ===
I 1914 ledet Sverdrup en ekspedisjon til [[Karahavet]] for å lete etter tre russiske ekspedisjoner som alle var savnet.

== Æresbevisninger ==
[[Fil:"Otto Sverdrup".jpg|thumb|[[Håndkolorert]] [[dias]] av Otto Sverdrup med utstoppet [[isbjørn]] 1928 {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
* Sverdrup ble av [[Oscar II|kongen]] [[27. september]] [[1902]] tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]] for sin innsats under «Fram»-ferdene. Han var da allerede i 1896 utnevnt til kommandør med stjerne.<ref name="Delphin">''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 15.</ref>
* Han ble hedret med [[Fram-medaljen]].<ref name="Delphin" />
* Sverdrup ble i 1902 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[Kroneordenen (Preussen)|Kroneordenen]] (Preussen).<ref name="Delphin" /><ref>Omtalt i den britiske avisen ''The Times'', artikkelen "Court Circular", 13 oktober 1902, side 6, utgave 36897</ref> Sverdrup returnerte denne ordenen i 1917, i protest mot tyske ubåters angrep mot norske skip under første verdenskrig.
* Han ble hedret med 2. klasse av den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] [[Sankta Annas orden]].<ref name="Delphin" />
* Fra Danmark ble Sverdrup i 1903 tildelt [[Fortjenstmedaljen (Danmark)|Fortjenstmedaljen]] i gull med krone.<ref>Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 263.</ref>
* Sverdrup ble utnevnt til æresdoktor ved [[University of St Andrews]], [[Skottland]] i [[1926]].
* Han mottok fra 1926 [[statsstipendiat|statsstipend]] som en ''nasjonalgave'', en ordning som bare har vært gitt til ham og [[Roald Amundsen|Amundsen]].

== Otto Sverdrup i ettertid ==
* Et krater på [[månen]] er oppkalt etter Otto Sverdrup.<ref>{{Kilde www| utgiver=Jonathan McDowell| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Liste over krater på månen | url=http://host.planet4589.org/astro/lunar/Craters | besøksdato= | kommentar=}}</ref>
* Sverdrup har fått oppkalt en gate i Steinkjer etter seg, Otto Sverdrups veg. Gater oppkalt etter Otto Sverdrup finnes også i Tromsø, [[Andenes]], [[Narvik]], [[Bodø]], [[Namsos]], [[Gjøvik]], [[Notodden]], [[Kongsberg]], [[Sandvika]] og [[Fjellhamar]]. Sverdrups gate finnes i flere byer uten at det er oppgitt hvilken person i [[Sverdrup|slekten Sverdrup]] de er til minne om. I [[Trondheim]] befinner Sverdrups vei seg i nærheten av Fridtjof Nansens vei og Hjalmar Johansens vei i et område som er betegnet «Polarforskerbyen»<ref>{{Kilde www| utgiver=Adressa.no| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Trondheims gater| url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article600949.ece| besøksdato=| kommentar=| arkiv-dato=2007-09-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927012451/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article600949.ece| url-status=yes}}</ref> noe som tyder på at den er gitt navn til minne om Otto Sverdrup.
* [[Carl E. Paulsen]]s statue<ref>{{Kilde www|utgiver=Steinkjer kommune |tittel=Carl E. Paulsens statue over Otto Sverdrup i Steinkjer |url=http://www.steinkjer-kommune.net/skulpturer/feks.php?more=2 |besøksdato=3. januar 2007 |kommentar= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150630014740/http://www.steinkjer-kommune.net/skulpturer/feks.php?more=2 |arkivdato=2015-06-30 }}</ref> over Otto Sverdrup i Steinkjer, avduket av [[Olav V|kronprins Olav]] [[21. juli]] [[1957]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=Per Egil Hegge| redaktør= | utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=82-7201-198-0| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm| url=}}</ref>
* [[Per Ung]]s portrettbyste<ref>{{Kilde www| utgiver=Galleri.com| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Per Ungs portrettbyste over Otto Sverdrup i Terråk| url=http://www.galleri.com/Art%5CPU%5CBiografi.asp| besøksdato=3. januar 2007| kommentar=| arkiv-dato=2007-09-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927004818/http://www.galleri.com/Art%5CPU%5CBiografi.asp| url-status=død}}</ref> av Otto Sverdrup i [[Terråk]], Bindal (bronse ca. 1999)
* Per Ungs statue<ref>{{Kilde www| utgiver=Galleri.com| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Per Ungs statue over Otto Sverdrup i Sandvika| url=http://www.galleri.com/Art%5CPU%5CBiografi.asp| besøksdato=3. januar 2007| kommentar=| arkiv-dato=2007-09-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927004818/http://www.galleri.com/Art%5CPU%5CBiografi.asp| url-status=død}}</ref> av Otto Sverdrup, i Sandvika, Bærum (bronse ca. 1999)
* Otto Sverdrup Centennial Expedition 1999-2000. Overvintringsekspedisjon ledet av canadiske Graeme Magor til Ellesmere Island. Se Søvik & Hole (2001).
* En serie med tre frimerker<ref>{{Kilde www| utgiver=Posten.no| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Pressemelding fra Posten, Norge om frimerker med Otto Sverdrup| url=http://www.posten.no/Portal/NyheterPresse/Nyhetsarkiv/2004/Mars/Sverdrupfrimerker.htm| besøksdato=3. januar 2007| kommentar=| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20060113024023/http://www.posten.no/Portal/NyheterPresse/Nyhetsarkiv/2004/Mars/Sverdrupfrimerker.htm| arkivdato=2006-01-13}}</ref> utgitt av Canada Post, Post [[Grønland]] og [[Posten]] Norge [[26. mars]] [[2004]] til 150-årsminnet om Otto Sverdrups fødsel. Frimerkene ble gravert av frimerkekunstneren [[Martin Mörck]]
* En fregatt i [[Fridtjof Nansen-klassen]], [[KNM Otto Sverdrup|KNM «Otto Sverdrup»]]<ref>{{Kilde www
 |utgiver=Forsvarsnett 
 |forfatter= 
 |utgivelsesdato= 
 |tittel=Norges første nye fregatt 
 |url=http://www.mil.no/start/aktuelt/pressemeldinger/article.jhtml?articleID=119933 
 |besøksdato=30. mai 2007 
 |kommentar= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080501144736/http://www.mil.no/start/aktuelt/pressemeldinger/article.jhtml?articleID=119933 
 |arkivdato=2008-05-01 
}}</ref>
* Otto Sverdrup var tidligere avbildet under vignetten «Real Norwegian» på haleflaten på LN-KKH, en av [[Norwegian Air Shuttle]]s [[Boeing 737#Boeing 737-300|Boeing 737-300]],<ref>{{Kilde www| utgiver=Airliners.net| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=LN-KKH på airliners.net| url=http://www.airliners.net/search/photo.search?regsearch=LN-KKH | besøksdato=| kommentar=}}</ref> og er nå avbildet på [[Norwegian Air Shuttles flyflåte|LN-DYO]], en [[Boeing 737#Boeing 737-800|Boeing 737-800]].
* Sommeren 2007 var Otto Sverdrup tema for en utstilling i Steinkjer i anledning 150-årsjubileet for Steinkjer som by.<ref>{{Kilde www| utgiver=Maritim Charter| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=«Otto Sverdrup den største av dem alle»| url= http://www.maritimcharter.com/utstilling.htm| besøksdato= 26. mai 2007| kommentar=}}</ref>

== Sitater ==
* Hjalmar Johansen: «denne Mand der gikk ombord stille og rolig – saa alt, talte lite, men udrettet desto mer»
* Fridtjof Nansen: «Ved sit omflakkende og mangeartede liv havde han lært at greie sig i alle vanskeligheter; altid var han rolig, aldrig raadløs»<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Per Egil Hegge| redaktør= | utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=82-7201-198-0
| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm| url=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Otto Sverdrup| redaktør= | utgivelsesår=1903| artikkel=| tittel=Nyt land| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok
| forfatter=Otto Sverdrup| redaktør= | utgivelsesår=1928| artikkel=| tittel=Under russisk flag| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=| redaktør=[[Einar-Arne Drivenes]] og [[Harald Dag Jølle]]| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Norsk Polarhistorie| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=82-05-32654-1| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Per Egil Hegge]]| redaktør= | utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=82-7201-198-0| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Roland Huntford]]| redaktør=| utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok|forfatter=Gerard Kenney|utgivelsesår=2005| tittel=Ships of Wood and Men of Iron|utgivelsessted=Toronto|url= http://books.google.ca/books?id=iJTl1UIdbuoC&dq=Ships+of+Wood+and+Men+of+Iron&printsec=frontcover&source=bl&ots=wsmqGVz5dR&sig=4ESDM2Y4QocybuE_JvRrpRaGEmY&hl=en&sa=X&oi=book_result&resnum=1&ct=result}}
* {{Kilde bok|forfatter=Guldborg Søvik og Lars R. Hole|utgivelsesår=2001|tittel=Der isen aldri går. Et år i Otto Sverdrups rike|utgivelsessted=Bergen|forlag=Mangschou|url=http://www.mangscou.no|isbn=978-82-91948-08-9}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20061210123836/http://www.fram.museum.no/default.asp?page=13 Frammuseet]
* [http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.897270 NRK Norgesglasset – Radioprogram om Otto Sverdrup]
* {{Nbsøk|Sverdrup,Otto|bøker av|bøker om|arkiv}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sverdrup, Otto}}
[[Kategori:Norske kapteiner]]
[[Kategori:Norske oppdagere]]
[[Kategori:Norske polfarere]]
[[Kategori:Polarforskning]]
[[Kategori:Plantasjeeiere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Sankta Annas orden]]
[[Kategori:Mottakere av Fortjenstmedaljen (Danmark)]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Æresdoktorer]]
[[Kategori:Personer fra Bindal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Kroneordenen (Preussen)]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Fridtjof Nansens ekspedisjonspartnere]]