Redigerer Otto Skorzeny

{{Infoboks militær person
| tjenestetid = [[1931]]–[[1945]]
| senere = Blant annet rådgiver for [[Gamal Abdel Nasser]]
}}
'''Otto Skorzeny''' (født [[12. juni]] [[1908]] i [[Wien]], død [[6. juli]] [[1975]] i [[Madrid]]) var en [[østerriksk]] [[Schutzstaffel|SS]]-offiser tilknyttet [[Waffen-SS]]. Han ble en viktig militær leder for [[Hitler]] under krigen og var den som ledet aksjonen for å befri [[Benito Mussolini]] i 1943. Han hadde også en sentral rolle under [[Ardenneroffensiven]]. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Skorzeny vokste opp i en middelklassefamilie.{{Tr}} Faren eide et stort ingeniørforma. Skorzeny utdannet seg til diplomingeniør ved [[universitetet i Wien]]. Han ble medlem av Østerrikes variant av nazipartiet i 1930.{{Tr}}

Skorzeny deltok i [[Duell|dueller]] mens han gikk på universitetet. Spor etter duellene kunne tydelig ses på hans kinn, og gav ham økenavnet «scarface» blant amerikanerne. Han mente selv at duellene hadde vært med til å forme de egenskaper som gjorde ham til en effektiv soldat.{{Tr}}

=== Andre verdenskrig===
Han ble medlem i [[SS]] i 1939 og steg raskt i gradene. Han deltok i invasjonene av [[Frankrike]], [[Nederland]] og på [[Balkan]] og kjempet så på Østfronten der han ble rammet av [[kolikk]] og [[dysenteri]] mot slutten av 1941 og måtte vende hjem. 

Skorzeny mottok [[Jernkorset]] i 1942 og [[Ridderkorset]] da han den 12. september 1943, på ordre av [[Adolf Hitler]], som leder av gruppen [[SS-Jäger Battalion Mitte]] deltok i å befri [[Benito Mussolini]] fra [[Gran Sasso d'Italia]]. Planleggingen av dette oppdrag ble imidlertid foretatt av [[Kurt Student]], general for fallskjermjegerne. General Student var etter oppdragets vellykkede gjennomføring ikke helt fornøyd med den oppmerksomhet som ble Skorzeny til del, ettersom operasjonen i virkeligheten ble ledet av major [[Harald Mors]].{{Tr}}

Skorzeny fikk graden [[SS-Obersturmbannführer|Obersturmbannführer]] i SS.

Han var muligvis idemannen bak terrororganisasjonen [[Schalburgkorpset]]s bombesprengning av [[Tivoli (København)|Tivoli]] i [[København]].<ref>[http://www.information.dk/28472 Agent men for hvem?], Information, 1999</ref> Kort før den var Skorzeny i København og var en aften i Tivoli sammen med forskjellige tyske [[Gestapo]]- og politifolk. De ble forarget over de langhårede danske unge menn, [[Swingpjatte|swingpjatterne]], som danset til [[Swing|swingmusik]]. Skorzeny uttalte at stedet burde bortsprenges.

I 1944 ble SS-Jäger Battalion Mitte og Skorzeny sendt til [[Budapest]] for å forhindre [[Miklós Horthy]] fra å inngå en separatfred med [[Stalin]] ([[Operasjon Panzerfaust]]). Man kidnappet Horthys sønn Miklós, og Horthy selv ble avsatt.<ref>{{harvnb|Klee|2007|p=585}}</ref> 

Senere, under [[Ardenneroffensiven]], var han kommandør over [[Panzer Brigade 150]] som var en brigade utrustet med amerikanske, beslaglagte [[M4 Sherman|Shermanstridsvogner]] og soldater kledd i amerikanske uniformer ([[Operasjon Greif]]), som skulle infiltrere de amerikanske styrkene.

===Etter Tysklands kapitulasjon===
Skorzeny var en kort tid involvert i prosjekt [[Werwolf]], som skulle videreføre kampen mot de allierte okkupasjonsstyrker. Den 16. mai 1945 overgav han seg imidlertid til amerikanerne nær [[Salzburg]] i Østerrike.
[[Fil:Otto Skorzeny.jpg|thumb|left|Skorzeny venter i en celle på å vitne ved [[Nürnbergprosessen]] – 24. november 1945.]]
Den 18. august 1947 ble han og ni andre offiserer fra Panserbrigade 150 stilt for retten i [[Dachau]]. Tiltalen lød på tyveri av amerikanske uniformer, ulovlig bruk av militære kjennetegn og tyveri av [[Røde Kors|Røde Kors-pakker]] tiltenkt amerikanske krigsfanger. Anklageren kalte ham «Europas farligste mann».

Saken tok tre uker, og anklagerne om Røde Kors-pakkene ble frafalt på grunn av manglende beviser, og det samme gjaldt tyveriet av amerikanske uniformer. Derimot så anklagen om ulovlig bruk av militære kjennetegn ut til å ville medføre dødsstraff. Slikt var i strid med [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haag-konvensjonen av 1907]]. Men på sakens siste dag vitnet en britisk [[Special Operations Executive|SOE]]-offiser, [[F.F.E. Yeo-Thomas]], som sa at han og resten av hans enhet hadde brukt samme fremgangsmåte som de anklagede. De ti tiltalte ble derfor frikjent for alle anklager. Skorzeny ble imidlertid fortsatt tilbakeholdt, ettersom det var flere land som ville ha ham utlevert så de kunne stille ham for retten tiltalt for krigsforbrytelser. Det var [[Tsjekkoslovakia]] som presset mest på, men da amerikanerne var redde for at Skorzeny skulle falle i hendene på russerne, som så kunne gjøre seg bruk av hans ekspertise. Derfor trakk de saken i langdrag. Han ble satt i en interneringsleir i [[Darmstadt]] i påvente av å bli stilt for en denazisfiseringsdomstol.

I løpet av sommeren 1948 så det ut til at tsjekkoslovakene ville få hell med å kreve Skorzeny utlevert, idet de var begynt å bruke [[FN|FN-systemet]].

Den 27. juli 1948 ankom en bil med amerikanske militære nummerskilt til den interneringsleir nær Darmstadt der Skorzeny befant seg. Ut av den trådte én offiser og to menige i amerikanske militærpolitiuniformer, og de krevde Skorzeny utlevert, idet han skulle vitne ved retten i [[Nürnbergprosessen|Nürnberg]]. De tre militærpolitifolk var SS-veteraner. Flere år senere hevdet Skorzeny at bil og uniformer kom fra amerikanerne.

Etter at bilen hadde forlatt interneringsleiren, ble Skorzeny ikke sett igjen før han dukket opp i [[Spania]]. I Spania hadde han et ingeniørfirma, og han var også innblandet i internasjonal våpenhandel og forskjellige naziorganisasjoner, blant annet [[ODESSA]].{{Tr}}

I 1949 dukket Skorzeny opp i [[Argentina]] og ble mottatt med åpne armer av [[Juan Peron]].{{Tr}} Han tilbød å hjelpe med å holde «ro og orden» i landet. Hjelpen ble mottatt med glede og kan gjenkjennes på de metodene, som det argentinske politi og etterretningstjenester tok i bruk ved avhør.{{Tr}} Etter Perons fall hjalp Skorzeny ham med å flykte i eksil til Spania. Rykter plasserte ham også i [[Egypt]] som militærrådgiver for egypterne samt de forskjellige palestinske terrororganisasjoner.{{Tr}} Det ble også blitt antatt at han samarbeidet med israelske [[Mossad]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/hitler-favoritten-som-ble-israelsk-agent-1.12873566|tittel=Hitler-favoritten som ble israelsk agent|besøksdato=2021-07-20|dato=2016-03-28|fornavn=Dan|etternavn=Raviv|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I 1970 fikk Skorzeny konstatert [[kreft]] i ryggen og ble operert. Operasjonen gjorde ham lam i underkroppen. Han kom seg på bena igjen, men han tapte kampen mot kreften den 6. juli 1975.

Der var over 500 nazister med i hans begravelse.

==Litteratur==
* Annussek, Greg (2005). ''[https://books.google.com/books?id=MSs3FaJEdhUC&printsec=frontcover Hitler's Raid To Save Mussolini]'', Da Capo Press, {{ISBN|0-306-81396-3}}.
* Durschmied, Erik (1990), ''Don't Shoot the Yanqui'', Grafton Books, {{ISBN|0-246-13631-6}}.
* Durschmied, Erik (2001), ''Whisper of the Blade'', [[Coronet Books]], {{ISBN|0-340-77084-8}}.
* Foley, Charles (1987), ''Commando Extraordinary'', Arms & Armour, {{ISBN|0-85368-824-9}}.
* Infield, Glenn (1981), ''Secrets of the SS'', Stein and Day, {{ISBN|0-8128-2790-2}}.
* {{cite book|last=Lee|first=Martin A.|title=The Beast Reawakens: Fascism's Resurgence from Hitler's Spymasters to Today's Neo-Nazi Groups and Right-Wing Extremists|publisher=Taylor & Francis|year=1999|isbn=0-415-92546-0}}
* Skorzeny, Otto, David Johnson transl. (1995), ''[https://archive.org/details/MyCommandoOperationsByOttoSkorzeny1995OriginallyInGerman1975 My Commando Operations: The Memoirs of Hitler's Most Daring Commando]'', [[Schiffer Publishing]], {{ISBN|0-88740-718-8}}.
* Skorzeny, Otto (1997), ''Skorzeny's Special Missions'', Greenhill Books, {{ISBN|1-85367-291-2}}.
* Tetens, T. H. (1961), ''The New Germany and the Old Nazis'', Random House/Marzani & Munsell; LCN 61-7240.
* {{Cite book|last=Thomas|first=Franz|year=1998|title=Die Eichenlaubträger 1939–1945 Band 2: L–Z|trans-title=The Oak Leaves Bearers 1939–1945 Volume 2: L–Z|language=de|location=Osnabrück, Germany|publisher=Biblio-Verlag|isbn=978-3-7648-2300-9}}
* Wechsberg, Joseph (1967), ''The Murderers Among Us—The Simon Wiesenthal Memoirs'', McGraw Hill, LCN 67-13204.
* [[Charles Whiting|Whiting, Charles]] (1998), ''Skorzeny: "The Most Dangerous Man in Europe"'', DaCapo Press; {{ISBN|0-938289-94-2}}.
<ref>{{Cite web|url=https://www.mossadfilm.com/|title=המוסד: סיפור כיסוי|website=mossad|language=en|access-date=15. desember 2019|archive-date=2019-12-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20191215193546/https://www.mossadfilm.com/|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Skorzeny, Otto}}
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nazister i Sør-Amerika]]
[[Kategori:Fascister]]
[[Kategori:Østerrikske ingeniører]]
[[Kategori:Sivilingeniører]]