Redigerer Otto Nordenskjöld

{{Infoboks biografi}}
'''Nils Otto Gustaf Nordenskjöld''' (1869–1928) var en svensk geolog ved [[Uppsala universitet]], polarforsker, professor samt rektor ved Göteborgs handelshögskola. Han ble kjent for [[den svenske antarktisekspedisjonen]] i 1902 med skipet [[DS «Antarctic» (1871)|«Antarctic»]], der nordmannen [[Carl Anton Larsen]] var kaptein.

== Biografi ==
Nordenskjöld ble [[filosofie kandidat]] ved [[Uppsala universitet]] i 1889. I 1894 ble han [[filosofie licentiat]] og promovert til [[filosofie doktor]] ved samme lærested. Samme år ble han tilknyttet universitetet som [[dosent]] i [[mineralogi]] og [[geologi]]. I 1905 ble han professor i [[geografi]] (med handelsgeografi) og [[etnografi]] ved [[Göteborgs högskola]]. I årene 1914–1923 var han [[prorektor]], og fra 1923 rektor, ved Handelshøgskolen i Göteborg.

Otto Nordenskjöld var formann i Geografiska föreningen fra 1908, medlem av styret for [[Göteborgs museum]] 1914, for [[Göteborgs stadsbibliotek]] 1914, for [[Göteborgs botaniska trädgård]] 1918, for «Kgl. och Hvitf. stipendieinrättningen» 1919, viseformann i styret for den broströmske donasjonen for [[Göteborgs Sjöfartsmuseum]] 1919, inspektør for Arbetareinstitutet, for [[Mathilda Halls skola]] og for Kvinnliga folkskoleseminariet.

Han var æresmedlem i [[The Explorers Club]] i 1912, sammen med blant annet [[Fridtjof Nansen]] og [[Roald Amundsen]].

== Ekspedisjoner ==
Nordenskjöld ledet mineralogiske ekspedisjoner til [[Patagonia]] i 1890-årene og til [[Alaska]] og [[Klondike]]-området i 1898.

Fra 1901 til 1904 ledet han [[den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03|den svenske antarktisekspedisjonen]] med fartøyet [[DS «Antarctic» (1871)|«Antarctic»]]. Ekspedisjonen besølte [[Falklandsøyene]] før skipet, under kommando av kaptein [[Carl Anton Larsen]], satte av Nordensjölds gruppe på [[Snow Hill Island]], en liten øy utenfor kysten av [[Antarktishalvøya]]. Nordenskjöld overvintret på øya mens «Antarctic» returnerte til Falklandsøyene. Neste sommer seilte Larsen sørover igjen for å plukke opp Nordenskjölds menn, men fartøyet frøs fast og knust av isen. Besetningen var derfor nødtvunget til å overvintre i en enkel steinhytte som de oppførte på [[Pauletøya]]. Larsen og Nordenskjöld møttes igjen omsider i [[Hope Bay]] sent i 1903, der de ble plukket opp av den argentinske [[korvett]]en [[ARA «Uruguay»]] som hadde blitt sendt til unnsetning da «Antarctic» ikke hadde vendt tilbake til Sør-Amerika året før. Til tross for de store problemene underveis, ble ekspedisjonen ansett som en vitenskapelig suksess. Ekspedisjonen hadde utforsket store deler av [[Graham Land]]s østkyst og bragte med seg verdifulle geologiske prøver og sjødyr. Nordenskjöld oppnådde varig berømmelse hjemme, men de store utgiftene etterlot ham svært gjeldstynget.

Senere utforsket Nordenskjöld Grønland i 1909 og vendte tilbake til Sør-Amerika for å forske i [[Chile]] og [[Peru]] på begynnelsen av 1920-tallet.

== Gatenavn ==
Otto Nordenskjöld er i [[Stavanger]] hedret med ''Nordenskiölds gate'' som ligger i [[Bekkefaret (Stavanger)]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nordenskjøld, Otto}}
[[Kategori:Polarforskere]]
[[Kategori:Mineraloger]]
[[Kategori:Personer fra Eksjö kommun]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]