Redigerer Otto, hertug av Estland og Lolland

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Arx segeberga 4.jpg|thumb|[[Segeberg]] der junker Otto satt fanget 1334-40. Fra ''[[Civitates Orbis Terrarum]]'', [[1588]].]]
'''Otto av Danmark''' («junker Otto», Otto Christoffersen, død etter 1346) var den mellomste av de tre sønnene til [[Kristoffer II av Danmark|Christoffer II]] og [[Eufemia av Pommern]]. 

== Bakgrunn ==
Junker Ottos eldre bror [[Erik (utvalgt konge)|Erik Christoffersen]] ble valgt som sin fars medkonge, mens Otto ble utnevnt til [[hertug]] av [[Lolland]] og [[dansk Estland|hertugdømmet Estland]]. Han tok tittelen '''danskenes junker, hertug av Estland og Lolland''' med hovedkvarter på Lolland, i [[Sakskøbing]]<Ref>Hørby, Kai: «Otto» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. mars 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Otto]</ref> der hans far døde i 1332, etter å ha pantsatt kongeriket sitt for 200.000 mark sølv til diverse pantherrer, først og fremst til grev [[Gerhard III av Holsten-Rendsborg|grev Gerhard 3.]] av [[Holsten]]-[[Rendsburg]], som dermed satt med makten over [[Jylland]] og [[Fyn]], og Johan 3. av Holsten-[[Plön]], som satt med [[Sjælland]], Lolland og [[Falster]] samt [[Skåne]], som imidlertid snart ble pantsatt til den svensk-norske kongen,<ref>[https://viborgmuseum.dk/leksikon/s/slaget-paa-taphede «Slaget på Taphede», Viborg museum]</ref> [[Magnus Eriksson]] som dermed også ble konge av Skånelandene fra 1332.<ref>[https://historiska.se/upptack-historien/foremal/ett-land-en-lag/ «Ett land - en lov», ''Historiska.se'']</ref>

I 1332 omkom den danske tronarvingen Erik da han falt av hesten på flukt fra en holstensk hær. Dermed ble junker Otto tronarving i stedet, med støtte fra [[huset Wittelsbach]] ved svogeren [[markgreve]]n Ludwig av [[Brandenburg]] (1315-61), sønn av Beatrice av [[Schlesien]] og [[Ludvig IV av Bayern|den tysk-romerske keiser Ludvig 4.]]<ref>[https://www.deutsche-biographie.de/sfz70574.html «Ludwig av Brandenburg», ''deutsche Biographie'']</ref> Markgreven hadde i 1324 giftet seg med junker Ottos søster Margrethe, og hennes [[medgift]] var aldri blitt betalt. Et slikt krav ville ikke wittelsbacherne ha utestående, bare fordi de holstenske grevene satt med pant i den danske kongemakten.<ref>Hørby, Kai: «Otto» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. mars 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Otto]</ref>
[[Fil:LudwigI_Wittelsbach_Siegesallee.JPG|thumb|Ludwig av [[Brandenburg]] (1315-61), junker Ottos svoger.]]
== Tronkrever ==
i juni 1333 reiste junker Otto krav om tronen, og fremover til juli 1334 søkte han å skaffe seg allierte. Svogerens far, den tysk-romerske keiser Ludvig 4., oppfordret hertugene av [[Sachsen]] om å støtte junkeren og motarbeide de holstenske grevene. [[Munk]]en Detmar i [[Lübeck]]<ref>Skovgaard-Petersen, Inge: «Detmar» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 4. mars 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Detmar]</ref> forteller i sin [[krønike]] at danskene hadde erobret Lolland fra grev Johan. Muligvis har junker Otto reist til opprør på Sjælland, for pavens utsending Petrus Gervasii<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-1.djvu/183 «Petrus Gervasii», omtalt i ''Det norske Folks Historie'']</ref> skrev at krigen raste der rundt nyttår 1333/34, liksom det fremgår av dokumenter at flere sjællandske stormenn støttet Otto. De gikk da ut [[leidang]] i juni 1334 mot Otto, ledet av brødrene Gerhard og Eggert Brockdorf. ''Jyske krønike'' som dekker perioden 1342-50, meddeler under 1334, at Otto dro fra Lolland til [[Nørrejylland]] for å vinne landet. Detmar i Lübeck er den eneste som oppgir dato for slaget under 1334: «''Åtte dager etter [[mikkelsmesse]]'' [dvs. 29. september] ''kom junker Otto, kong Christoffers sønn, støttet av jydene med meget krigsfolk til [[Viborg]] og leverte et slag mot grev Gerhard. Før slaget steg en skare holstenere av hestene sine, tok hverandre i hendene og danset mellom begge hærene; så sprang de kjapt til hest, styrte kjekt mot de forreste av fienden, som var langt flere. Det pågikk lenge en hard strid. Holstenerne slo fra seg som tapre helter, den unge kongen ble tatt til fange, danskene flyktet; men mange av dem ble drept eller fanget. Grev Gerhard var på den tiden der i landet og fikk snart kjennskap til kampen. Han lot kongen bringe ned til [[Segeberg]], hvor han ble en stund; deretter ble han brakt til [[Rendsburg]].''» Trolig var junker Otto underveis til Viborg i håp om å hylles til konge på landstinget der. Selv om han i stedet ble sendt i [[fangenskap]], forble Lolland en stund på dansk hender. Munken Detmar meddeler i 1335 at grev Johan måtte få hjelp fra sin fetter grev Gerhard for å gjenerobre den.<ref>[https://viborgmuseum.dk/leksikon/s/slaget-paa-taphede «Slaget på Taphede», Viborg museum]</ref>

Danmark gikk nærmest til grunne som nasjon i de følgende kongeløse årene.<ref>Poulsen, Bjørn: «Taphede» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 4. mars 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Taphede]</ref> Til minne om [[slaget ved Taphede]] (trolig Tapdrup [[hede]]), ble det reist en [[minnestein]] på stedet i [[1972]]:
:Her stod den 6. oktober 1334
:slaget på Taphede.
:Vætet av blod blev engang den [[mold|muld]]
:som traktorplogen nu vender.<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=11272/#otto%20christoffers%C3%B8n «Otto Christoffersøn (1310-74)», ''kongegrave.dk'']</ref>

== I eksil i Estland ==
I 1340 ble den yngste av Christoffers sønner, [[Valdemar Atterdag]], valgt til konge på landstinget i Viborg, og de neste tyve årene kjempet han for å gjenopprette Danmark som nasjon, et arbeid videreført av datteren [[Margrete I|Margrethe 1.]] da hun opprettet [[Kalmarunionen]].<ref>Stefan Pajung: «Prins Otto av Danmark», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' april 2020 (s. 33)</ref> 

Grev Gert 3. døde i 1340, og ifølge Detmar ble junker Otto sendt til [[Mecklenburg]], til Johan 3. av Werle som var en fjern slektning; [[Erik Klipping]] hadde vært hans morfar; Rikitsa (Regitze) Eriksdatter hans mor; og Johans søster var gift med grev Gert 3. Ifølge ''Den [[livland]]ske krøniken'' skrevet av [[notar]]en Johann Renner (1525-83) fra [[Bremen]]<ref>[https://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Johann+Renner «Johann Renner», ''Great Soviet encyclopedia'']</ref> i 1556-60, basert på den nå tapte ''Eldre livlandske rimkrønike'' fra rundt 1350, satt junker Otto i fangenskap i ti år, helt til han gikk inn i [[den tyske orden]] og ble sendt til [[dansk Estland]] i 1346. I så fall var junker Otto sin bror Valdemar Atterdags fange, selv om det var snakk om [[husarrest]] hos en slektning, mer enn et fengselsopphold. At Valdemar Atterdag overdro det danske området i Estland til den tyske orden, ble kamuflert som junker Ottos gave til ordenen da han ble opptatt som medlem. I virkeligheten mottok hans bror Valdemar 19.000 mark sølv for å oppgi området, penger han desperat trengte til innløsningen av sin fars pantsettelser av Danmark og til å betale sin søster Margrethes medgift med. Men dette ble ikke opplyst til [[Urban V|pave Urban 5.]] som skulle godkjenne overdragelsen av dansk Estland til den tyske orden.<ref>Stefan Pajung: «Prins Otto av Danmark», ''Skalk'' april 2020 (s. 34)</ref> 
[[Fil:Karksi-Nuia_castle_-_panoramio.jpg|thumb|[[Den tyske orden]]s [[borg]] Karkus (Karksi) der junker Otto ble innsatt som borgherre.]]
Ifølge Detmar ble junker Otto sinnssyk mens han satt som fange, og måtte derfor frasi seg retten til den danske trone da han slapp ut av fangenskap, til fordel for sin yngre bror Valdemar Atterdag. Men dette med galskapen var trolig et rykte Valdemar satte ut om broren, for junker Otto ble opptatt i [[den tyske orden]] i september 1346. Dette var en geistlig orden som fordret at han levde som munk, så han ville ikke få barn som kunne true hans bror Valdemar med lovlige krav på den danske trone.<ref>Stefan Pajung: «Prins Otto av Danmark», ''Skalk'' april 2020 (s. 33-34)</ref> 

Estlandsk [[adel]] viste til at Estland etter estlansk [[arverett]] tilhørte junker Otto som eldste levende av kong Christoffers sønner. Junkeren gikk så inn i den tyske orden og hadde med seg Estland som «sjelegave».<ref>Hørby, Kai: Otto i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. mars 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Otto]</ref> Deretter ble han satt som borgherre på den tyske ordens [[festning]] Karkus som fortsatt kan ses som [[ruin]].<ref>[https://medievalheritage.eu/en/main-page/heritage/estonia/karksi-teutonic-castle-karkus/ Den tyske ordens borg Karkus, ''medievalheritage.eu'']</ref> Otto nevnes som borgherre på Karkus fra rundt 1350, og en etterfølger blir ikke omtalt før i 1374. En sinnssyk mann kunne selvsagt ikke fungert som leder for en borg av vital betydning for ordenen. Tidligere hadde Otto fått betydelig støtte fra «kongens [[friser]]e»,<ref>[https://graenseforeningen.dk/leksikon/utland «Beboerne blev omtalt som «kongens frisere», og ''Utland'' blev først formelt overdraget til den slesvigske hertug Adolf i 1435», hentet fra «Utland», ''graenseforeningen.dk'']</ref> dvs. dansker bosatt like ved Holstens grense.<ref>[https://books.google.no/books?id=kFCADQAAQBAJ&pg=PT200&lpg=PT200&dq=prins+otto+af+danmark+margrete+medgift&source=bl&ots=h0eCEBpZi2&sig=zTKu_YWrSZ-mHpVkiaBVcrDKs2w&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjkpaDK0-fdAhUwlYsKHSVlCdYQ6AEwAnoECAgQAQ#v=onepage&q=prins%20otto%20af%20danmark%20margrete%20medgift&f=false Palle Lauring: ''Her skete det: Nørrejylland'']</ref> Men plassert i [[Livland]]s innland, langt unna nærmeste [[havneby]], ville Otto vanskelig komme i kontakt med noen som kunne tenkes å hjelpe ham tilbake til posisjonen han var født til, som arving til Danmarks trone.<ref>Stefan Pajung: «Prins Otto av Danmark», ''Skalk'' april 2020 (s. 33-34)</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Slaget ved Taphede]]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske prinser]]
[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]