Redigerer Ottavio De Liva

{{infoboks biografi}}
'''Ottavio De Liva''' (født 10. juni 1911 i Sevegliano i [[Bagnaria Arsa]] i [[provinsen Udine]] i [[Italia]], død 23. august 1965 i Udine) var en italiensk prelat og katolsk titularerkebiskop som virket i [[Den hellige stol]]s diplomatiske tjeneste. Tidlig i karrieren, i 1950, ble han utvist fra [[Tsjekkoslovakia]] som en del av den kommunistiske regjeringens kampanje for å utøve kontroll over kirken.
==Liv og virke==
===Prest===
De Liva var det sjette av syv barn.<ref name=mess/> Han ble etter de filosofiske og teologiske studier ordinert til prest for bispedømmet Udine den 8. juli 1934<ref name=nunc>{{cite web| url = https://nunciatureindonesia.org/former-representatives/ | title= The Papal Representatives in Indonesia | access-date = 11. juni 2020| publisher = Apostolic Nunciature Indonesia}}</ref> av erkebiskop [[Giuseppe Nogara]] av Udine. 

===Pavelig diplomat===
Som forberedelse til diplomatisk karriere gikk han inn på [[Det pavelige diplomatakademi]] i 1939.<ref>{{cite web|publisher=[[Pontifical Ecclesiastical Academy]]|language =it|adgangsdato = 10. juni 2020 | title = Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949 |url = https://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_academies/acdeccles/documents/1900-1949.htm }}</ref>

===Utvisning fra Tsjekkoslovakia===
I 1950, i en periode med intens konflikt mellom den katolske kirken og den kommunistiske regjering i Tsjekkoslovakia, var De Liva, som da bare hadde sekretærs rang, den siste vatikandiplomaten som var igjen i [[nuntiatur]]et. Han fungerte da som [[Chargé d’affaires|chargé d'affaires]], men den tsjekkoslovakiske regjering var allerede fast bestemt på å avslutte diplomatiske forbindelser, og anerkjente ikke hans status.{{Tr}} 

Han handlet på vegne av Pavestolen der i åtte måneder da regjeringen forsinket å gi visum for å la den nyutnevnte chargé d'affaires slippe inn i landet. Regjeringen startet en pressekampanje med beskyldninger mot ham i slutten av februar. Den 16. mars beordret regjeringen ham til å forlate landet innen tre dager; den anklaget ham for «subversiv, anti-statlig aktivitet», iscenesettelse av falske mirakler, blande seg inn i interne anliggender og «misbruk av sitt offisielle verv».{{Tr}} Han hadde besøkt Prahas erkebiskop [[Josef Beran]] som satt i husarrest gjentatte ganger gjennom flere måneder, og avlag et nytt besøk umiddelbart etter å ha mottatt ordren om å forlate landet. ''[[New York Times]]'' beskrev De Liva som «en 39 år gammel rund, mild italiener fra Udine». I en støttedemonstrasjon var mye av det diplomatiske korps i Praha tilstede og hilste ham farvel på flyplassen.<ref>{{cite news | work = New York Times | access-date = 11. juni 2020 | date= 17. mars 1950 | url = https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1950/03/17/87153780.html?pageNumber=5 |title = Lone Vatican Aide Ousted by Prague | first = Dana Adams | last= Schmidt }}</ref><ref>{{cite news | work = New York Times | access-date = 11. juni 2020 | date= 19. mars 1950 | url = https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1950/03/19/305477202.html?pageNumber=27 |title = Prague Departure Cuts Vatican Link | first = Dana Adams | last= Schmidt }}</ref><ref>{{cite book | page= 84 | language = it | title = Le nunziature apostoliche dal 1800 al 1956 | first = Giuseppe | last = De Marchi | publisher = Ed. di Storia e Letteratura | date= 1957 }}</ref>

===Bonn i Vest-Tyskland, IAEA i Wien=== 
Fra 1950 til 1954 arbeidet han under den amerikanske nuntius erkebiskop [[Aloisius Muench]] ved [[det apostoliske nuntiatur]] til [[Vest-Tyskland|(Vest-)Tyskland]],<ref>{{cite book| url = https://books.google.com/books?id=ASTiAAAAMAAJ | page= 90 | access-date = 11. juni 2020 | title = American Nuncio: Cardinal Aloisius Muench | date= 1969 | publisher = Saint John's University Press | first = Coleman Janes | last= Barry }}</ref> i Kronberg og så [[Bad Godesberg]] der nuntiaturet fikk et mer varig tilhold. Blant de kolleger han overlappet med var [[Opilio Rossi]] (1948–1952 i Tyskland). 

Han var Den hellige stols faste delegat til [[International Atomic Energy Agency]] i Wien fra 1960 til 1962.<ref name=nunc/>

===Nuntius til Indonesia, titularerkebiskop===
Den 18. april 1962 utnevnte [[pave Johannes XXIII]] ham til [[apostolisk nuntius|internuntius]] til [[Indonesia]] og titularerkebiskop i Heliopolis i Phoenicia.<ref>{{cite book | title = Acta Apostolicae Sedis | page= 412|url = http://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-54-1962-ocr.pdf | date= 1962 | volume = LIV |access-date = 10. juni 2020}}</ref> Han ble bispeviet av kardinal [[Franz König]] den 27. mai 1962. Medkonsekrerende biskoper var Udines erkebiskop [[Giuseppe Zaffonato]] og kurieerkebiskopen [[Lino Zanini]]. 

I Indonesia, der det oppstod situasjoner der lokale myndigheter ville stanse den katolske kirkes arbeide, forhandlet han til tider direkte med president [[Sukarno]].<ref>{{cite book | access-date = 12. juni 2020 |pages= 417–8| url = https://books.google.com/books?id=1N8zDwAAQBAJ&pg=PA417 |title= Catholics in Independent Indonesia: 1945-2010 | first= Karel | last= Steenbrink | publisher = Brill | date= 2015 |isbn= 9789004285422}}</ref>

De Liva deltok på den andre og den tredje sesjon av [[Andre vatikankonsil]].

===Død===
De Liva døde i sitt hjemland på et sykehus i Udine 23. august 1965 i en alder av 54 år.<ref name=mess>{{cite news |access-date = 12. juni 2020 | url = https://messaggeroveneto.gelocal.it/udine/cronaca/2011/07/26/news/mostra-fotografica-in-ricordo-di-monsignor-de-liva-1.747492 | title = Mostra fotografica in ricordo di monsignor De Liva | date= 27. juli 2011 | work = Messaggero Veneto }}</ref><ref>{{cite book | title = Acta Apostolicae Sedis | page= 752 |url = http://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-57-1965-ocr.pdf | date= 1965| volume = LVII |access-date = 10. juni 2020}}</ref>

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Alessandro Mattei]] (1744-1820) *1767
* Kardinal [[Pietro Francesco Galleffi]] (1770-1837) *1819
* Kardinal [[Giacomo Filippo Fransoni]] (1775-1856) *1822
* Kardinal [[Carlo Sacconi]] (1808-1889) *1851
* Kardinal [[Edward Henry Howard of Norfolk]] (1829-1892) *1872
* Kardinal [[Mariano Rampolla del Tindaro]] (1843-1913) *1882
* Kardinal [[Rafael Merry del Val y Zulueta]] (1865-1930) *1900
* Kardinal [[Raffaele Scapinelli di Leguigno]] (1858-1933) *1912
* Kardinal [[Friedrich Gustav Piffl]]  (1864-1932) *1913
* Biskop [[Michael Memelauer]] (1874-1961) *1927
* Kardinal [[Franz König]] (1905-2004) *1952
* Erkebiskop ''Ottavio De Liva''<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bdeliva.html www.catholic-hierarchy.org deliva.html], lest 26. oktober 2021</ref>

==Referanser== 
<references/>

== Litteratur ==
* Alessandro De Biasio: ''Storia di un viaggio tra ideologie e religioni-Ottavio De Liva: l'uomo, il diplomatico, il vescovo (1911-1965)'', 2006
* [https://plus.rozhlas.cz/ottavio-de-liva-vatikansky-diplomat-ktereho-komuniste-vyhnali-z-prahy-8165637 Vatikánský diplomat, kterého komunisté vyhnali z Prahy] Tsjekkisk Radio: Plus-show, detaljert biografisk informasjon fra bak kulissene av hans utvisning fra Praha. (Lenke til radioprogrammet: https://poslouchejto.cz/podcast/plus-portrety-ottavio-de-liva-vatikansky-diplomat-ktereho-komuniste-vyhnali-z-prahy/ 5. april 2021 )

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:De Liva, Ottaviano}}
[[Kategori:Italienske katolske biskoper]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Ambassadører til Indonesia]]
[[Kategori:Pavelige nuntier]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Udine]]
[[Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil]]