Redigerer Otta (elv)

{{Infoboks elv
| navn = Otta
| undertekst = Ottaelva
| bilde = Ottariver.jpg
| bildetekst = Otta 
| byline = Richard James Smith (2007)
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| land2 = 
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Innlandet]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Skjåk]], [[Lom]], [[Vågå]] og [[Sel (kommune)|Sel]]
| lengde = 147,85
| lengde_hovedløp =
| lengde_totalt =
| nedbørfelt = 3948
| nedbørfelt_ref = <ref name="størst" />
| middelvannføring =  119,7
| start = [[Djupvatnet (Stranda)|Djupvatnet]] i [[Geiranger]]
| høyde_start = 1016
| koord_start = {{Koord|62.0126|7.4026}}
| fjerneste_kilde = [[Skjerdingdalsbreen]], [[Stranda]]
| høyde_fjerneste = ca 1280
| koord_fjerneste = {{Koord|62.0125|7.3282}}
| vannstreng = Bekk uten navn–Langvatnet–Otta
| munning = [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] ved [[Otta]]
| høyde_munning = ca 210
| koord_munning = {{Koord|61.7674|9.5452}}
| sideelver = Tessa, Vulu, Bøvra, Skjøli, Åstre, Framrusti, Glitra, Måråi, Hamsa, Torda, Vulu, Aura, Finna
| høyre sideelver =
| venstre sideelver = 
| vassdrag = [[Gudbrandsdalslågen]]-[[Glommavassdraget]]
| innsjøer = [[Breiddalsvatnet]], [[Grotlivatnet]], [[Heggebottvatnet]], [[Skim]], [[Vågåvatnet]]
| posisjonskart = Innlandet
| breddegrad =  61.7674
| lengdegrad =  9.5452
| breddegrad2 = 62.0126
| lengdegrad2 = 7.4026
| breddegrad3 = 62.0125
| lengdegrad3 = 7.3282
| koordinatregion = NO-05
}}
:''For andre betydninger av Otta, se [[Otta (andre betydninger)]].''
'''Otta''' er en [[elv]] som renner fra hovedvannskillet mot Vestlandet og gjennom [[Ottadalen]] til Gudbrandsdalen der den munner ut i [[Gudbrandsdalslågen]] ved byen [[Otta]]. I sør er vassdraget avgrenset av [[Jotunheimen]], i vest av Strynefjellet og i nord av [[Tafjordfjella]]/[[Reinheimen]]. Elva er 147,85&nbsp;km lang (135 ifølge SNL<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Otta – elv – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Otta_-_elv|besøksdato=2017-09-05|språk=no}}</ref>). Hovedelven følger Ottadalen gjennom kommunene [[Skjåk]], [[Lom]] og [[Vågå]] og til slutt Sel. [[Riksvei 15]] følger hovedelven fra [[Langvatnet]] og samløpet med Lågen.

Ottavassdraget har et nedbørfelt på 3948&nbsp;km<sup>2</sup>, og er blant de 20 største vassdragene regnet etter nedbørfelt.<ref name="størst">[http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/ NVE] {{Wayback|url=http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/ |date=20150908050147 }} nedbørfelt (publisert 2009), lest 10. juni 2013.</ref> Det er et høytliggende vassdrag med store høydeforskjeller, [[Galdhøpiggen]] er nedbørfeltets høyeste punkt. nedbørfeltet har en medianhøyde (middelverdi) er 1320 moh. og 80 prosent av nedbørfeltet er over 1000 moh., noe som gir sene vårflommer. Det er liten vannføring i vinterhalvåret fra november til april<ref name=":1" /><ref name="Drageset" /> Otta står for nesten halvparten av Gudbrandsdalslågens middelvannføring og Otta gir det største enkeltbidraget til Lågen. Ovenfor samløpet med Otta har Lågen et nedbørfelt på 2074&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref name=":2">http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/Utredning/049.pdf</ref>  Dette er Glommavassdragets nordvestligste del. Om sommeren er det mye smeltevann fra [[isbre]]er i Otta noe som farger elven blå-grønn. Dette er blant annet synlig ved Otta sentrum der elven møter det blanke vannet i Lågens hovedløp fra [[Dovre]] og [[Lesja]]. Den varme sommeren i 2018 var bresmeltevannet fra Otta synlig også i Mjøsa.<ref>{{Kilde avis|tittel=Iskaldt brevann farger Mjøsa grønn|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ho/iskaldt-brevann-farger-mjosa-gronn-1.14154869|besøksdato=2018-08-08|etternavn=Vogt|fornavn=Line Fosser|dato=6. august 2018|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

Det er mange innsjøer i vassdraget og noen er regulert til kraftproduksjon. Utbyggingene har vært omstridt. Kraftutbygginger har bidratt til å dempe flomtoppene. Vnder [[Storflåmen 1938]] ble det målt en vannføring på 1387 m<sup>3</sup>/sekund, mot årsmiddel på 120 m<sup>3</sup>/sekund.<ref name="Drageset" />

Elven kalles også '''Ottaelva''', for å skille den fra byen, men dette er ikke et offisielt stedsnavn. Otta fikk navnet etter otte. Elvenavnet Otta har å gjøre med noe skremmende, noe som vekker otte.

== Nedbørfelt og vannføring ==
[[Fil:OttariverII.jpg|thumb|left]] Elva har sine øverste kilder ved [[Djupvatnet (Stranda)|Djupvatnet]] ved [[Geiranger]] i [[Stranda kommune]] i [[Møre og Romsdal]] fylke.<ref>https://snl.no/Glomma</ref> En liten bekk tar til i bretunga oppunder nordsiden av [[Skjerdingdalsbreen]], og renner ned til vestenden av Djupvatnet. Fra utløpet i øst renner elva ned til [[Langvasstjønna]], [[Langvatnet]] i [[Breidalen]] i [[Skjåk]], [[Nørdre Lægervatnet]], [[Søre Lægervatnet]], [[Breiddalsvatnet]], [[Grotlivatnet]], [[Heimdalsvatnet]], [[Vuluvatnet]], [[Pollvatnet]], [[Heggebottvatnet]], [[Skim]], [[Vågåvatnet]] og [[Lalmsvatnet]]. Breiddalsvatnet er største innsjø med 6,3&nbsp;km<sup>2</sup>. Ottavatn er en grunn innsjø som går over Vågåvatnet.<ref name=":0" />

Om lag 80 % av nedbørfeltet ligger høyere enn 1000 moh. med en middelhøyde på 1320 moh., høyeste punkt i nedbørfeltet er [[Galdhøpiggen]] 2469 moh. og elvens laveste punkt er ved tettstedet Otta på Åmot ca. 285 moh. der samløpet med Lågen er. Vassdraget er preget av vårflommer, mens det er lite vannføring i vinterhalvåret fra sent november til april. Flommen kommer gjerne seint, juni til august, siden mye av nedbørfeltet er høyfjell.<ref name="Drageset" /> Den årlige middelavrenningen er på omkring 60 l/(s*km<sup>2</sup>) i de høytliggende områdene ved Strynefjellet og om lag 13 l/(s*km<sup>2</sup>) de lavere områdene nederst i Ottadalen.<ref name="Drageset">Drageset, Turid-Anne (2000): ''Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen.'' Dokument nr 4, [[NVE]].</ref> Middelvassføringen er etter [[Glommens og Laagens Brukseierforening]] sin vannføringsserie for Lalm 
119,7 m<sup>3</sup>/s for årrekkene 1931-60, 1961-90 og 1983–2008<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-1001855.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140107205653/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-1001855.pdf |arkivdato=2014-01-07 }},''[[Norges vassdrags- og energidirektorat]]''</ref>. Det tilsvarer nærmere halve Gudbrandsdalslågens middelvannføring og Otta gir det største enkeltbidraget til Lågen. Mindre deler av nedbørfeltet ligger i Møre og Romsdal ([[Stranda]] og [[Norddal]] kommuner).<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Walseng, Bjørn  | utgivelsesår = 1986 | tittel = Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt | isbn = 8272311011 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073101086 | side = }}</ref> Nedbørfeltet streker seg fra landets tørreste områder med kontinentalt klima til nedbørrike strøk med oseaniske klima i vest.<ref name=":2" />

Kraftutbygginger har bidratt til å dempe flomtoppene. Men ved kombinasjon av kraftig nedbør og varme til fjells, kan elva fort gå over sine bredder og true sine naboer. Ved Eidefossen kraftstasjon like nedenfor tettstedet Lalm, er snittvannføringen ca. 350 m<sup>3</sup>/sekund i juni og juli. På ett døgn blir det over 30 millioner tonn med vann. Største registrerte vannføring ved Lalm var 1. september 1938, under [[Storflåmen 1938]], 1387 m<sup>3</sup>/sekund.<ref name="Drageset" /> Under [[Storofsen]] i [[1789]] var vannføringen antagelig større.{{Tr}}

=== Sideelver ===
[[Fil:Dalsnibbaveien - no-nb digifoto 20151105 00028 NB MIT FNR 06379 (cropped).jpg|thumb|[[Djupvatnet]] i [[Geiranger]] ligger Ottavassdragets nordvestligste hjørne nær vannskillet mot [[Geirangerelva]]. Her sett fra [[Dalsnibba]] sørover mot Ottadalen.]]
Kilde for disse opplysningene er Norgeskart (ortofoto) fra Statens kartverk.
* [[Tessa (elv)|Tessa]] som har sitt utløp ved Tessanden på sørsiden av Vågåvatnet, 14,69&nbsp;km lang fra innerst i det regulerte vannet Tesse (med Smådøla 29,74&nbsp;km, Ilva 13,28&nbsp;km og Grovi 12,16&nbsp;km som største tilløpselver). Tessa har et nedbørfelt på 430&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref name=":0" /> 
* [[Vulu]] renner også ut på sørsiden i Vågåvatnet ved [[Garmo]] og er 17,01&nbsp;km lang (øvre del heter Sålellelvi), lengste tilløpselv er Kvitingi som begynner innunder Kvitingskjølen og er 7,15&nbsp;km lang. 
* [[Bøvra (Lom)|Bøvra]] eller Bøvre er Ottas største sideelv.<ref name=":0" /> Den munner ut i Skim ved [[Fossbergom]], en til tider mektig elv som besørger det meste av partikkelmaterialet som farger vassdraget turkisgrønt, Bøvre som har sine øvre kilder ved [[Krossbu]] og [[Smørstabbreen]], er 57,70&nbsp;km lang, de viktigste tilløpselvene til Bøvre er Visa (29,74&nbsp;km), Leira (30,79&nbsp;km), Høya (18,08&nbsp;km) og Sula (12,77&nbsp;km). 
* [[Skjøli]] som kommer fra [[Lundadalen]] og renner ut i Otta ved Vollungsbrui litt øst for Bismo, Skjøli har en lengde på 33,64&nbsp;km og har et nedslagsfelt på 184&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref name=":0" /> 
[[Fil:Mysubyttdalen_01.jpg|thumb|Mysubytta er en sideelv til Åstre {{byline|Cato Edvardsen}}]]
* [[Åstre]] eller Ostri munner ut i Otta ved Åmotsøyi sør for Øyberget ved [[Dønfoss bru]], og har en lengde på 32,74&nbsp;km fra det sted Mysubytta (15,92&nbsp;km) slutter seg til, andre betydelige tilløpselver er [[Tundre]] eller Tundra (24,63&nbsp;km), Kollungselvi (7,73&nbsp;km), Tverrådalsåi (7,10&nbsp;km), Surtbytta (5,73&nbsp;km  med sine to greiner Spranggrovi 4,89&nbsp;km og Handspiknosgrovi 2,92&nbsp;km) og til sist Søvra (10,96&nbsp;km).  Åstri har et nedbørfelt på 466&nbsp;km<sup>2</sup> og drenerer nordøstlige deler av [[Breheimen]].<ref name=":0" /> 
[[Fil:P1030172copyGamle Strynefjellsvegen.jpg|thumb|Måråi med [[Heilstuguvatnet]] når vannskillet mot [[Stryn]] som her ved [[Gamle Strynefjellsvegen]].]]
* [[Framrusti]] slutter seg til Otta ved Pollfoss og har en lengde på 34,33&nbsp;km. Den er regulert til strømproduksjon i [[Framruste kraftverk]]. 
* [[Glitra]] renner ut i Otta like oppstrøms for Framrusti og like nedenfor Pollfoss, og er 15,66&nbsp;km lang. Glitra drenerer et området på 50&nbsp;km<sup>2</sup>, halvparten over 1000 moh.<ref name=":0" /> 
* [[Måråi]] eller Måråa tilslutter seg Otta fra sørsiden ved Grotli, og er 17,49&nbsp;km lang. Den har et nedbørfelt på 75&nbsp;km<sup>2</sup>. nedbørfeltet ligger over 1000 moh og har flere isbreer.<ref name=":0" />
* [[Hamsa (elv)|Hamsa]] kommer nordfra og renner ned i Breiddalsvatnet på nordsiden, lengde 11,53&nbsp;km.  
* [[Torda]] eller Tora med lengde 20,37&nbsp;km og tilløpselvene Tverråa (16,55&nbsp;km), Spongi (13,95&nbsp;km) og Store Føysa (14,80&nbsp;km), renner sammen med Otta fra nordsiden ved [[Billingen]]. 
* [[Vulu]] eller Vulua har sine kilder vest for [[Svartegga]] 1866 m oh. i Norddal kommune og drenerer 64&nbsp;km<sup>2</sup>. Glitra renner ut på Vuluvatnets nordside, lengde 22,17&nbsp;km. Vulu renner gjennom flere vann, blant annet «[[Brusebotnvatn]] og [[Grønnvatn]].<ref name=":0" /> Brusebotnvatn utnyttes i kraftverket [[Tafjord 5]].<ref>https://snl.no/Tafjord_5</ref>
[[Fil:Otta Laagen Ottaby.JPG|mini|Flyfoto av tettstedet Otta der elven renner ut i Lågen viser tydelig annen farge på elvevannet i Otta enn Lågen.]]
* [[Aura (Skjåk)|Aura]] i Skjåk som kommer fra Aursjøen (som er regulert over 12 meter) og er 8,35&nbsp;km lang med et nedbørfelt på 140&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref name=":0" /> Aursjøen har dessuten to større tilløpselver Skridugrovi (14,83&nbsp;km) og Stor-Utla (10,27&nbsp;km).
* [[Finna]] som renner gjennom Vågåmo og munner ut like øst for Vågåvatnets østende, Finna er 37,73&nbsp;km lang og har tilløpselvene Honnsjøgrovi (6,86&nbsp;km), Råkååi (18,71&nbsp;km), Gjerdingåi (12,57&nbsp;km) og Skjerva (30,98&nbsp;km).

== Regulering av vassdraget ==
Vassdraget er regulert med flere magasin: Breiddalsvatn, Rauddalsvatn, Aursjøen og Tesse.<ref name="Drageset" /> Aursjøen ble regulert første gang i 1919 og reguleringen er utvidet flere ganger opp til 12,5 meter.<ref name=":0" />

Der elva [[Framrusti|Framruste]] renner ut i Otta, ligger [[Framruste kraftverk]]. [[Eidefossen kraftstasjon]] ligger like nedenfor tettstedet Lalm. Andre større kraftverk er [[Øyberget kraftverk]], [[Skjåk I kraftverk]] og [[Tessaverkene]] (tre kraftstasjoner). Heggebottvatnet er regulert som magasin for Øyberget kraftverk.<ref>{{Kilde www |url=http://www.opplandenergi.no/Kraftverksoversikt/Oyberget/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-09-06 |arkiv-dato=2017-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170907032711/http://www.opplandenergi.no/Kraftverksoversikt/Oyberget/ |url-status=død }}</ref><ref>https://www.tu.no/artikler/ny-kraft-fra-ovre-otta/264800</ref>

[[Grønvatnet]] er regulert og vann overføres fra Vulu til kraftproduksjon i [[Tafjord 5]].<ref>https://snl.no/Tafjord_Kraftproduksjon_AS</ref> Øvre del av Toras nedbørfelt er også overført til Tafjord.<ref name=":2" />

== Planer for utbygging av Nedre Otta ==
[[Fil:Pollfoss, Framruste, Oppland - panoramio (3).jpg|thumb|[[Pollfossen]] ovenfor samløpet med [[Glitra]] og [[Framrusti]].]]
=== Konsesjonssøknad og konsekvensutredning ===
A/S Eidefoss og Opplandskraft DA søkte i 2012 om konsesjon for utbygging av [[Nedre Otta]]. Søknaden er fremdeles til behandling. Den planlagte utbyggingen har to alternativer, alternativ Åsåren og alternativ Pillarguri. Ingen av alternativene innebærer etablering av nye reguleringsmagasiner eller nye overføringer. I alternativ Åsåren vil inntaksdammen til [[Eidefossen kraftverk]] benyttes, i tillegg til at det vil bli bygget et nytt inntak lenger opp i elva. Begge alternativene vil få et nedslagsfelt på 4150&nbsp;km<sup>2</sup>

Fra inntaket vil vannet bli ført i tunnel til ny kraftstasjon i fjell sørøst for Tolstadskridu. Fra påhugget til adkomsttunnelen ca. 400 m sørøst for tunet på Tolstadskridu og inn til kraftstasjonen er det ca. 480 meter. Utløpstunnelen fra kraftstasjonen vil bli bygget videre på nordsiden av elva og munne ut i Ottaelva ved Meiskår. Kraftverket planlegges med en ytelse på 85 MW og en årsproduksjon på 304 GWh. Den berørte del av elvestrekningen vil bli på 10&nbsp;km. For alternativ Pillarguri benyttes inntaksdammen til Eidefossen kraftverk som i dag. Det vil bli bygget et nytt inntak lenger opp i elva på dens sørlige bredd. For dette alternativet er ny kraftstasjon påtenkt ca. 500 meter inn i fjellet på sørsiden av Ottaelva ved Veggem og videre ut i Lågen ved Einangen sør for Otta sentrum. Kraftverket vil ha installert effekt på ca. 96 MW. Årlig produksjon med dette alternativet er estimert til ca. 352 GWh. Den berørte del av elvestrekningen vil bli på 18&nbsp;km. Det vil i begge alternativene bli sluppet ut vann for at elva skal få en minstevannføring<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-1001855.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140107205653/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-1001855.pdf |arkivdato=2014-01-07 }}''Konsesjonssøknad til NVE for Nedre Otta kraftverk''</ref>.

OED ga konsesjon i desember 2015,<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/konsesjon-til-nedre-otta-kraftverk/id2466845/|tittel=Konsesjon til Nedre Otta kraftverk|besøksdato=2017-09-05|dato=2015-12-11|fornavn=Olje- og|etternavn=energidepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> og Eidefoss besluttet utbygging til 315 GWh i september 2016, til en pris på 1,2 milliarder kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nedre Otta blir bygd ut|avis=Mynewsdesk|url=http://www.mynewsdesk.com/no/e-co-energi/pressreleases/nedre-otta-blir-bygd-1547360?utm_campaign=send_list|besøksdato=2017-09-05|språk=no|arkiv-dato=2017-09-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170906035501/http://www.mynewsdesk.com/no/e-co-energi/pressreleases/nedre-otta-blir-bygd-1547360?utm_campaign=send_list|url-status=død}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.tu.no/live#shortnews-78466|title=Klart for milliardinvestering i Nedre Otta-kraftverk|work=[[Teknisk Ukeblad]]|accessdate=6. september 2016}}</ref>

=== Konsekvenser for vanntemperatur, is og lokalklima ===
[[Fil:Lalm Flomstoette.tif|thumb|Flåmstøtten ved Lalm. {{byline|Atle Råsberg}}]]
Begge alternativene er i konsesjonssøknaden vurdert til å gi positive virkninger for isdannelse om vinteren. Det vil bli stabilere isforhold med mindre og mer stabil vannføring på den berørte elvestrekning. [[Isgang]]en i elven vil bli mindre enn i dag. En annen positiv effekt er mulig mindre frostrøyk om vinteren, men temperaturen nært elva vil kunne bli lavere<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993461.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108180752/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993461.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Vanntemperatur, is og lokalklima''</ref>. Når det gjelder konsekvensene for flom er denne vurdert til å bli ubetydelig til litt positiv for alternativet for Åsaren. For Pillarguri alternativet er effekten for flomfaren forventet til å bli middels til stor positiv. Det er [[GLB]], Lillehamer som står bak denne konsekvensutredningen.

=== Konsekvenser for landskap ===
For landskapsverdiene er konsekvensene for alternativene vurdert slik: 
:For alternativ Åsåren i Ottadalen blir konsekvensene ubetydelige - «liten negativ» og i Gudbrandsdalen «ubetydelige». 
:For alternativ Pillarguri er det for Ottadalen vurdert fra «liten til middels negativ» til «middels stor negativ» (avhengig av underalternativer). 
:For Gudbrandsdalens del er vurderingen fra «middels negativ» til «stor negativ» (avhengig av underalternativ).<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993460.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108181401/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993460.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Landskap''</ref> Link landskap<ref>[https://linkarkitektur.com/no/arkitektkontor/landskap Link arkitektur, avdeling landskap]</ref> står bak denne konsekvensutredningen.

=== Konsekvenser for kulturminner ===
For kulturminner og kulturlandskapet mener en at selve kraftutbyggingen får lite konsekvenser, derimot er det kraftlinjen og deponier<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993467.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108180928/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993467.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Deponi''</ref> som får betydning her. Med alternativet med Åsaren vurderer en at det ikke blir noen negative innvirkninger. Derimot vil Pillarguri-alternativet få store negative konsekvenser, dette for alle underalternativer. Det er varselt innsigelser fra kulturminnemyndighetene<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993464.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108181538/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993464.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Kulturminner og kulturmiljø''</ref>. [[Oppland fylkeskommune]] har utført denne konsekvensutredningen.

=== Konsekvenser for biologisk mangfold og fiske ===
[[Fil:Billingsdalen.jpg|thumb|Pollvatnet nedenfor [[Pollfossen]] og samløp med Framrusti.]]
Når det gjelder biologisk mangfold, naturmiljø, flora og fauna har konsesjonssøkeren beskrevet at området har stor verdi, også i nasjonal sammenheng. Det er truede arter i området og relativt høy tetthet av rødlistede arter. Variasjonsbredden er stor og lokalitetene har stor verdi. De største verdiene er knyttet til Einangsøyene (flommarksmiljøer, [[gråor]]heggeskog, elveørkratt med mandelpil og [[klåved]]), forekomst av kalkfuruskog, gammel lauvskog og gammel furuskog ved Tolstadskridu. Det er også hekkeplasser for [[rovfugl]] i området. Einangsøyene/Selsjordsøyene er ett av de tre til fire største og mest intakte flommarkssystemene som nå er tilbake i Gudbrandsdalen, og flere av naturtypene knyttet til disse vurderes som nasjonalt truet. Det er også en viktig [[rasteplass]] under [[fugletrekk|trekket]] for våtmarksfugl. Ottaelva mellom Lalm og Otta er en av fylkets aller viktigste overvintringsområder for [[fossekall]], mens den berørte elvestrekningen i Lågen er viktig for [[sangsvane]] og andre andefugler i milde vintre, i tillegg til for fossekall.

De negative konsekvensene vil komme når kraftverket er i drift. Grunnen er minstevannsføringen høst, vår og vinter, samt kraftlinjen.<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993468.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108181342/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993468.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Hydrologi- og produksjonsutredning''</ref> Hva den angår, vil noen av alternativene gå gjennom viktige forekomster av kalkfuruskog, gammel furuskog og gammel lauvskog i Tolstadskridu, samt i nærheten av en [[hekking|hekkeplass]] for [[hubro]] ved Øvre Geithornet. I Pillargurialternativet er det i tillegg store konflikter med naturmiljøtemaet for flere av [[deponi]]områdene. Samlet er konsekvensene vurdert til mellom middels negative til meget stor negativ for alle de forskjellige alternativene.<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993469.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108180815/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993469.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Biologisk mangfold''</ref> Miljøfaglig utredning AS<ref>[https://www.mfu.no/ Miljøfaglig utredning A/S, ''mfu.no]</ref> står bak denne konsekvensutredningen.

For fiske vurderes det konsekvenser fra liten negativ til meget stor negativ.<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993458.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108181515/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993458.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Fisk og bunndyr''</ref> [[NINA]] står bak denne konsekvensutredningen.

=== Konsekvenser for samfunn, kommune, økonomi og andre interesser ===
For lokalt næringsliv og kommunal økonomi vurderes konsekvensene til å være positive<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993457.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108181321/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993457.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Samfunn''</ref>. For den nasjonale kraftsituasjonen er prosjektet vurdert til å ha en positv effekt i søknaden, dog er denne vurdert til liten. For friluftsliv er konsekvensene vurdert til middels negative for Åsaren-alternativet, mens de er vurdert til å ha store negative konsekvenser for Pillarguri-alternativet. Også konsekvensene for reiseliv er negative for begge alternativene. Alternativ Åsåren er utbyggers anbefaling og prioriterte søknadalternativ<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993459.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108180713/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200805583-49-993459.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Friluftsliv og reiseliv''</ref>. Det er [[Multiconsult]] som står bak denne konsekvensutredningen.

I tillegg til dette prosjektet er det for tiden{{når}} til behandling en konsesjonssøknad på utbygging av Rosten kraftverk som er planlagt å utnytte de såkalte Rostenfallene i [[Lågen]] mellom Dovreskogen og Sel, ca. 15&nbsp;km oppstrøms samløpet med Otta<ref>[http://www.nve.no/no/allekonsesjoner/?soknad=5089&stadium=&type=11] ''Konsesjonssøknad til NVE for Rosten kraftverk''</ref>.

[[Miljøpartiet De Grønne]] samt miljøvernorganisasjoner har engasjert seg sterkt mot utbyggingen, mens kommunale og fylkeskommunale politikere er mer positivt innstilt.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=5022&type=11/ konsesjonssøknad for Nedre Otta kraftverk].
* [https://web.archive.org/web/20140107204358/http://oppland.mdg.no/ukategorisert/kraftutbygging-av-nedre-otta/ Miljøpartiet de grønnes artikkel om utbyggingen].
* [https://web.archive.org/web/20131211025635/http://vernnedreotta.no/ottaleva.htm Hjemmeside til vern Nedre Otta].
* [https://web.archive.org/web/20140107214244/http://www.oppland.no/Politikk/Fylkesutvalget/Nyheter-fra-fylkesutvalget/Utbygging-av-Nedre-Otta/ Oppland fylkeskommune]

{{Glommavassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Skjåk]]
[[Kategori:Elver i Lom]]
[[Kategori:Elver i Vågå]]
[[Kategori:Elver i Sel]]
[[Kategori:Ottavassdraget]]