Redigerer Oter

{{Andre betydninger}}
{{Taksoboks
| bilde = European otter 02.jpg
| bildetekst = {{Byline|Alexander Leisser, 2016}}
| norsknavn = oter<ref name="adb_taxon_48068" /><br />europeisk oter, <br />eurasisk elveoter, <br />fiskeoter, <br />vanlig oter m.m.
| vitenskapsnavn = ''Lutra lutra''
| synonymer = ''Lutra nippon''<br />''Viverra lutra'' <br />''Mustela lutra''
| autor = ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = 1758)
| rødlistestatus = {{Rødliste|NT|3.1}}<br /><small>Roos ''et al.'' (2021)</small><ref name="Roos et al. (2021)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="Eldegard m.fl. (2021)"/>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Mårfamilien]]
| subfamilia = [[Otere]]
| genus = ''[[Lutra (slekt)|Lutra]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[semi-akvatisk]]
| kart = European Otter area.png
}}
{{Tannformel|3|1|4|1|P=3|M=2|totalt=38}}
'''Oter''' (''Lutra lutra'') er et [[semi-akvatisk]] [[rovpattedyr]] i [[mårfamilien]] (Mustelidae) og tilhører slekten ''[[Lutra (slekt)|Lutra]]'' i delgruppen [[otere]] (Lutrinae). Arten er utbredt i store deler av [[Eurasia]], inkludert storparten av [[Fennoskandia]]. Oteren regnes som en kritisk komponent for fullstendige og godt funksjonerende [[akvatisk]]e og [[semi-akvatisk]]e [[økosystem]]er. Globalt finnes det flere [[art]]er, hvorav mange er utbredt langs [[kyst]]ene og i [[elvesystem]]ene på den [[nordlige halvkule]].

Internasjonalt regner [[IUCN]] per 2021 arten som [[nær truet]],<ref name="Roos et al. (2021)"/> men nasjonalt ble den i [[Norsk rødliste for arter 2021]] oppskalert til [[livskraftig]], fra sin tidligere vurdering som [[sårbar]] i 2015 og 2010.<ref name="Eldegard m.fl. (2021)"/> På fastlandet i [[Norge]] er den utbredt i samtlige nåværende og tidligere fylker.<ref name="Eldegard m.fl. (2021)"/>

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Otter in Southwold.jpg|miniatyr|Oteren har karakteristiske, lange [[værhår]].]]
Oteren er et smidig, langstrakt [[mårdyr]] med korte, kraftfulle [[ekstremitet]]er og [[svømmehud]] mellom [[tær]]ne, bredt [[hode]] og et snuteparti med lange [[værhår]] og kraftfulle [[kjeve]]r, tykk [[nakke]] og lang, muskuløs [[hale]].<ref name="Bevanger (2015)"/>

Kroppen måler cirka {{nowrap|50–100 cm}} og halen cirka {{nowrap|28–55 cm}}, mens vekten gjerne ligger omkring {{nowrap|3–12 kg}} hos [[nominatform]]en, men det finnes større dyr. Hannen blir gjerne noe større enn hunnen, men arten har ingen utpreget [[kjønnsdimorfisme]]. Den største oteren som har blitt registrert i Norge, var en hann som måtte bøte med livet ved [[Norsk Havbrukssenter]] i [[Brønnøy]] i januar 2011. Den målte hele {{nowrap|119 cm}} og veide {{nowrap|15 kg}}.<ref name="Karlsen & Larsen (2011)"/>

Oterens anatomi er tilpasset semi-akvatiske forhold. Blant annet kan neseborene lukkes under dykking og den har svømmehud mellom tærne. Pelsen er vannavvisende, tykk og isolerende; sølvbrun på ryggen og føttene, lysere på undersiden.<ref name="Bevanger (2015)"/> Arten har dessuten en nesten hvit hakeflekk, og den tykke pelsen består av cirka {{formatnum:60000}}–{{formatnum:80000}} pelshår per cm². Den dominerende hårtypen er [[underull]], mens [[dekkhår]]ene utgjør kun 1,26%.<ref name="Kuhn, Ansorge, Godynicki & Meyer (2010)"/> Pelshårene danner isolerende luftlommer som beskytter dyret mot nedkjøling. Derfor kan den overleve i svært kaldt vann, uten å ha et tykt, isolerende fettlag. Oteren trenger imidlertid tilgang på ferskvann, ettersom pelsen trekker til seg vann og isolerer dårligere hvis dyrene ikke får vasket av seg saltet etter å ha vært i sjøvann.

Halsen er kraftig mens hodet er lite, bredt og flatt på toppen med små, runde ører. Øyne, ører og nesebor er plassert høyt på hodet. Dette gjør at oteren kan se, puste, lukte og høre mens den svømmer. Ører og nesebor kan lukkes under dykking. Værhårene på snuten og over øynene er lange. Disse brukes til å sanse bevegelse fra byttedyr under vann. Tennene er spisse og skarpe og egnet til å holde fast fisk.

=== Inndeling ===
Minst sju underarter er beskrevet og aksepteres bare delvis,<ref name="Roos et al. (2015)"/> siden det ikke er full [[konsensus]].<ref name="Roos et al. (2015)"/> Eventuelle norske arts- og gruppenavn i parentes er ikke offisielle.
{{Tre}}
* [[rovpattedyr|Carnivora]], rovpattedyr
** [[hundelignende rovpattedyr|Caniformia]], hundelignende rovpattedyr
*** [[Mustelidae]], mårfamilien
**** [[otere|Lutrinae]], otere
***** ''[[Lutra (slekt)|Lutra]]''
****** ''[[oter|L. lutra]]'', europeisk oter
******* ''L. l. lutra'' ([[nominatform]]en), utbredt i [[Europa]], [[Nordvest-Afrika]] ([[Marokko]], [[Algerie]] og [[Tunisia]]), [[Lilleasia]], [[Midtøsten]] ([[Israel]], [[Jordan]], [[Irak]] og [[Iran]]), [[Sibir]], [[Kina|Nord-Kina]], [[Korea]] og [[Japan]]
******* ''L. l. nair'', utbredt i det sørlige [[India]] og [[Sri Lanka]]
******* ''L. l. monticola/-us'', utbredt i [[India|Nord-India]] ([[Himachal Pradesh]], [[Sikkim]] og [[Assam]]), [[Nepal]], [[Bhutan]] og [[Myanmar]]
******* ''L. l. kutab'', utbredt i Nord-India ([[Kashmir]])
******* ''L. l. aurobrunnea'', utbredt i Nord-India ([[Garhwal Himalaya]]) og i høyereliggende deler av Nepal
******* ''L. l. barang'', utbredt i [[Sørøst-Asia]] ([[Thailand]], [[Indonesia]] og [[Malaysia]])
******* ''L. l. chiensis'', utbredt i [[Kina|Sør-Kina]] og [[Taiwan]]
****** ''[[sumatraoter|L. sumatrana]]'', sumatraoter

I Norge er nominatformen utbredt i nesten hele landet, men den er mest tallrik i kyststrøkene fra [[Midt-Norge]] og nordover og minst tallrik rundt [[Sørlandet|Sørlandskysten]] og ikke tilstedeværende på [[Hardangervidda]].<ref name="Bevanger (2015)"/>

=== Taksonomi ===
[[Fil:European Otter.jpg|miniatyr|[[Fisk]] er hovedføden for oteren]]
Imaizumi og Yoshiyuki (1989) behandlet den nå [[utdødd]]e japanske elveoteren (''L. l. whiteleyi''), som en gang fantes over det meste av Japan (unntatt på [[Hokkaido]]),<ref name="Park et al. (2019)"/> som en selvstendig art (''[[Lutra nippon]]''), noe Wozencraft støttet under Wilson og Reeder (2005).<ref name="Wilson & Reeder (2005)"/> Japansk elveoter, som døde ut etter 1979, da den ble fotografert i utløpet av elva [[Shinjo]] i [[Susaki]], ble offisielt erklært som utryddet av japanske myndigheter den 28. august 2012.<ref name="Kyodo News (2012)"/> Status som selvstendig art har imidlertid savnet internasjonal støtte, selv om den nevnes av [[Verdens naturvernunion|IUCN]] (Verdens naturvernunion).<ref name="Roos et al. (2015)"/> Dette støttes også av nyere forskning.<ref name="Park et al. (2019)"/>

I tillegg til de sju underartene nevnt i [[#Inndeling|inndelingen]] over oppgir noen av og til også disse fire variantene, men de mangler generell støtte som selvstendige underarter, selv om de av og til nevnes i nasjonalvitenskapelig litteratur:
* ''L. l. angustifrons'', utbredt i [[Nordvest-Afrika]] ([[Marokko]], [[Algerie]] og [[Tunisia]]). Basert på sammenligninger mellom en fullvoksen oterskalle fra Algerie med en skalle fra et ungdyr i [[Frankrike]]. Sannsynligvis synonym med ''L. l. splendida'' og skiller seg ikke fra nominatformen.<ref name="van Bree (1968)"/>
* ''L. l. hainana'', utbredt på [[Hainan]] i Sør-Kina og trolig synonym med {{nowrap|''L. l. chiensis''}}. Ellers nevnes også {{nowrap|''L. l. seistanica''}} i [[Xinjiang]] (Nordvest-Kina) og {{nowrap|''L. l. kutab''}} i [[Xizang]] (Sørvest-Kina), som begge trolig er synonyme med henholdsvis nominatformen i nord og {{nowrap|''L. l. chiensis''}} i sør
* ''L. l. meridionalis'', utbredt i [[Kaukasus]],<ref name="Gorgadze (2004)"/> trolig synonym med nominatformen
* ''L. l. seistanica'', utbredt i [[Sentral-Asia]], trolig synonym med ''L. l. oxiama'' og nominatformen.<ref name="Gaptnar et al. (1967)"/><ref name="Gorgadze (2004)"/>

=== Habitat ===
Oter finnes i hovedsak i tre habitattyper; kyst, elv og innsjø. Den trives i langsomtflytende elver med lav vannstand og vekster i vannkanten, langs havstrender og i innsjøer. Den holder seg alltid nært vann, og bare i sjeldne tilfelle beveger den seg lange strekninger på land; da gjerne for å forflytte seg til et annet elve- eller fjordsystem.

=== Atferd ===
[[Fil:Lutra_lutra_grooming.ogv|thumb|Otre er nøye med [[pels]]stellet, for å holde den vannavstøtende]]
Oteren er i hovedsak solitær og nattaktiv, men i områder der den ikke blir forstyrret kan den være døgnaktiv. Den svømmer meget godt og kan dykke i opptil 5 minutter av gangen, selv om dykk på cirka 30 sekunder er mer typisk. Den kan svømme minst 400 m under vann uten å puste, og da kan farten komme opp i 11–14 km/t (6–8 knop).

Oteren innretter hiet sitt i huler i strandkanten, gjerne med inngang under vann. Den kan selv grave ut et hi, men det er sjeldent. Oteren danner [[revir]]. Hannens revir kan være opp til 20 km langs en elv eller strand. Hunnens revir er mindre, og ligger vanligvis innen reviret til en hann. Revirets grenser markeres ved sekret fra analkjertlene.

Oteren kan pare seg året rundt. Etter cirka 63 dagers [[drektighet]] føder hunnen normalt to unger (1–3 regnes innenfor normalen, men kull med inntil 6 er kjent). Ungene er blinde og tannløse ved fødselen, med sølvgrå pels. De er svømmedyktige etter to–tre måneder, og da har de fått sin vanntette pels. Ungene blir hos hunnen fra et halvt til ett år. I denne tiden lærer de effektiv byttefangst. Hunner og hanner er like store ved fødselen, men fra 6 måneders alderen begynner størrelsesforskjellen å tre fram. Etter 2–3 år er ungene kjønnsmodne og oteren kan bli alt fra 11–12 til i sjeldnere tilfeller nærmere 20 år gamle. 

Oteren gir lite lyd fra seg, unntatt i paringstiden og når den har unger.

=== Føde ===
Oterens diett består i hovedsak av [[fisk]], men den fanger og eter også [[krepsdyr]], [[muslinger]], [[amfibier]], [[fugler]], [[Gnagere|smågnagere]] og [[haredyr]].<ref name="van der Kooij (udatert)"/> Oteren liker imidlertid maten fersk. Ellers kan det på generelt grunnlag nevnes at dyrelivet i leveområdet (biotopen) avgjør hva oteren spiser, siden oteren kan regnes som en [[omnivor]] (alteter). Den eter nemlig også [[planter]]. Mage- og ekskrementanalyser av norske kystotere viser at [[torskefisker]], [[flyndrefisker]], [[ulkefisker]] og [[rognkjeks]] utgjør hovedføden for kystbestanden.<ref name="van der Kooij (udatert)"/> I en undersøkelse fra Sør-Sverige fant man at dietten i hovedsak besto av [[karper]], [[abbor]] og [[gjedde]].<ref name="van der Kooij (udatert)"/> Det har blitt påvist at europeisk oter kan ta fisk på opp mot 9 kg.<ref name="Roos et al. (2015)"/> Oterens preferanse for [[Fiskeoppdrett#Oppdrett_av_laksefisker|oppdrettslaks]] gjør at den ofte kommer i konflikt med fiskeoppdrettere.<ref name="Karlsen & Larsen (2011)"/>

== Bestandsutvikling ==
Oter har få naturlige fiender. Det er menneskelig aktivitet som bidrar til størst dødelighet gjennom [[jakt]] og [[fangst]], [[fiskegarn]] og påkjørsler.<ref name="Bevanger (2015)"/> Den verdifulle pelsen og [[skuddpremie]]r satte en tid oterbestanden i fare, og bestanden gikk sterkt tilbake i Europa fra 1950-åra og framover. [[Miljøgift]]er, [[vannforurensning]] og [[vannstand]]sreguleringer var også en del av årsaksbildet. I nyere forskning er det funnet like høye konsentrasjoner av miljøgifter av typen [[perfluorerte forbindelser]] i oter som i [[isbjørn]].<ref name="Framsenteret (2018)"/> Dette er en type forbindelser ikke brytes ned i naturen, men gjør stor skade på levra og reduserer reproduksjonsevnene hos [[dyr]]. Mange steder har arten slitt med å ta seg opp igjen, men nå melder naturforskere at oteren er tilbake på sørvestlandet, og en reetablering av kystbestanden kan være godt nytt for [[sjøfugler|sjøfuglene]], siden oteren fortrenger [[mink]]en.<ref name="Fremstad (2019)"/>

I Norge var det skuddpremie på arten i årene {{nowrap|1900–1932}}<ref name="Christensen (udatert)"/> og den var arten jaktbar fram til den ble [[Fredning av dyr i Norge|fredet]] på [[Østlandet]] og i [[Agder]] fra 1972, på [[Vestlandet]] fra 1979, og totalfredet fra 1982, gjennom ratifiseringen av [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonen]]. Da fantes det nesten ikke oter sør for [[Nordland]]. Siden har arten restituert seg, og den norske oterbestanden var i fremgang fram mot 1995, særlig fra [[Møre og Romsdal]] og nordover, for deretter å flate ut mot tusenårsskiftet. Etter det har bestanden hatt en litt negativ trend, spesielt i perioden 2006–2010. Hvor mange dyr som finnes her vet ingen med særlig stor grad av sikkerhet, men den negative trenden kan ha snudd.

Den norske oterbestanden er svært betydningsfull og utgjør mellom 5 og 25 prosent<ref name="adb rano" /> av den europeiske populasjonen. Derfor har Norge et spesielt forvaltningsansvar for oteren, som både omfattes av Bernkonvensjonen og [[CITES]] (Washingtonkonvensjonen). I Norge ble det i 2012 startet opp et pilotprosjekt for å kartlegge innlandsoteren i regi av [[Norsk institutt for naturforskning]].<ref name="Van Dijk (2012)"/>

Tidligere ble oteren jaktet først og fremst for pelsen, men fiskerne anså den også som et [[skadedyr]] i konkurranse om fisken. Oterjakt med [[hund]]er har også vært aktuelt noen steder, og i så måte er [[wetterhoun]] en [[Friesland|frisisk]] hunderase som opprinnelig ble alet fram for sine egenskaper som [[oterhund]]. En annen er den britiske hunderasen [[otterhound]].

== Annet ==
I Norge er arten representert i [[Kristiansand Dyrepark]], [[Namsskogan Familiepark]], [[Atlanterhavsparken]] og [[Akvariet i Bergen]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48068">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48068 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2022-02-20 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2022-02-20 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3729 |tittel = Artsdatabankens rødliste for arter |besøksdato = 2022-02-20 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref>
<ref name="Bevanger (2015)">Kjetil Bevanger (2015) [https://www.artsdatabanken.no/Pages/182517/Oter Oter ''Lutra lutra'' (Linnaeus, 1758)]. Norsk institutt for naturforskning, Artsdatabanken, 09.04.2015.</ref>
<ref name="van Bree (1968)">van Bree, P. J. H. (1968) [https://www.repository.naturalis.nl/document/548651 Deux exemples d’application des critères d’âge chez la Loutre, ''Lutra lutra'' (Linnaeus, 1758)]. ''Beaufortia'' '''183''':15, May 17, 1968, Zoological Museum of the University of Amsterdam.</ref>
<ref name="Christensen (udatert)">Christensen, Tor Bjarne (udatert) [https://naturvernforbundet.no/getfile.php/1328352-1310723678/Natur%20og%20Milj%C3%B8/Truedearter_0211_oter.pdf Det store otermysteriet] {{Wayback|url=https://naturvernforbundet.no/getfile.php/1328352-1310723678/Natur%20og%20Milj%C3%B8/Truedearter_0211_oter.pdf |date=20190925205553 }}. Natur & miljø.</ref>
<ref name="Eldegard m.fl. (2021)">Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av oter ''Lutra lutra'' for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3729</ref>
<ref name="Framsenteret (2018)">Framsenteret (2018) [https://framsenteret.no/blog/2019/12/12/fluorstoffer-funnet-i-oter-isbjorn-ulv-og-sno/ Fluorstoffer funnet i oter, isbjørn, ulv og snø]. Besøkt 2020-04-27</ref>
<ref name="Fremstad (2019)">Fremstad, Jørn (2019) [https://forskning.no/dyreverden-norsk-institutt-for-naturforskning-partner/oteren-kan-ta-rotta-pa-minken/1317246 Oteren kan ta rotta på minken]. Norsk institutt for naturforskning, forskning.no, 28. mars 2019</ref>
<ref name="Gaptnar et al. (1967)">Gaptnar V. ''et al.'' 1967. Mammals of the Soviet Union, #2, Academia Nauk Press, Moscow. [på russisk]</ref>
<ref name="Gorgadze (2004)">Gorgadze, G. (2004) [https://www.iucnosgbull.org/Volume21/Gorgadze_2004.pdf The Eurasian Otter in the South Caucasus]. ''IUCN Otter Spec. Group Bull''. '''21'''(1): 19 - 23</ref>
<ref name="Karlsen & Larsen (2011)">Karlsen, Håvard og Larsen, Per Willy (2011) [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7462882 Knertet gigantisk fisketyv], NRK Nordland, 14. januar 2011</ref>
<ref name="Kuhn, Ansorge, Godynicki & Meyer (2010)">{{Kilde artikkel|tittel=Hair density in the Eurasian otter Lutra lutra and the Sea otter Enhydra lutris|publikasjon=Acta Theriologica|doi=10.4098/j.at.0001-7051.014.2009|url=|dato=2010|forfattere=Rachel A. Kuhn, Hermann Ansorge, Szymon Godynicki og Wilfried Meyer|via=|bind='''55'''|hefte=3|sider=211-222|sitat= ''Lutra lutra'' exhibited a mean hair density of about 70 000 hairs/cm2 (whole body, appendages excepted), the mean individual density ranging from about 60 000 to 80 000 hairs/cm2. The dominant hair type were secondary hairs (wool hairs), the hair coat comprising only 1.26% of primary hairs (PH).}}</ref>
<ref name="Kyodo News (2012)">Kyodo News, [https://www.japantimes.co.jp/news/2012/08/29/national/japanese-river-otter-declared-extinct/ Japanese river otter declared extinct], The Japan Times, August 29, 2012.</ref>
<ref name="van der Kooij (udatert)">van der Kooij, Jeroen (udatert) [http://www.zoologi.no/artsfakta/pattedyr/oter/faktaark/ OTER  Lutra lutra (L., 1758)] {{Wayback|url=http://www.zoologi.no/artsfakta/pattedyr/oter/faktaark/ |date=20160304202936 }}. Faktaark, Norsk Zoologisk Forening.</ref>
<ref name="Park et al. (2019)">Park, H. C., Kurihara, N., Kim, K. S., Min, M. S., Han, S., Lee, H., & Kimura, J. (2019). What is the taxonomic status of East Asian otter species based on molecular evidence?: focus on the position of the Japanese otter holotype specimen from museum. ''Animal cells and systems'', '''23'''(3), 228-234. DOI: [https://doi.org/10.1080/19768354.2019.1601133 10.1080/19768354.2019.1601133]</ref>
<ref name="Roos et al. (2021)">Roos, A., Loy, A., Savage, M. & Kranz, A. 2021. ''Lutra lutra''. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T12419A164578163. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T12419A164578163.en. Accessed on 03 November 2022.</ref>
<ref name="Roos et al. (2015)">Roos, A., Loy, A., de Silva, P., Hajkova, P. & Zemanová, B. 2015. ''Lutra lutra''. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T12419A21935287. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T12419A21935287.en. Downloaded on 27 April 2020.</ref>
<ref name="Van Dijk (2012)">Van Dijk, J. 2012. [http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/799.pdf ''Merking av oter i innlandet av Norge – et pilotstudium'']. NINA Rapport 799. 14 s. Norsk institutt for naturforskning. ISBN 978-82-426-2394-2 Besøkt 2014-08-24</ref>
<ref name="Wilson & Reeder (2005)">Wilson, D.E. and Reeder, D.M. 2005. Mammal Species of the World. Johns Hopkins University Press, Baltimore, MD, USA.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* H. Kruuk: ''Wild otters: predation and populations''. Oxford University Press 1995.
* {{Kilde bok|forfatter=Serge Larivière & Andrew P. Jennings|redaktør=Edited by Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier|tittel=Handbook of the Mammals of the World – Volume 1|utgivelsesår=Januar 2009|forlag=Lynx Edicions in association with Conservation International and IUCN|utgave=Carnivores|isbn=978-84-96553-49-1|kapittel=Family Mustelidae (Weasels and relatives)|side=728}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pattedyr i Norge}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr på norsk rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]
[[Kategori:Mårdyr]]