Redigerer Osmium

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Osmium
| symbol = Os
| atomnummer = 76
| utseende = blågrå
| gruppe = 8
| periode = 6
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 190,23 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 130 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 185 pm
| kovalent radius = 128 pm
| van der Waal-radius = 200 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Xenon|Xe]]&#93; 4f<sup>14</sup> 5d<sup>6</sup> 6s<sup>2</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 32, 14, 2
| oksidasjonstilstander = 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, −1, −2
| krystallstruktur = heksagonal
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 3&nbsp;033 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 5&nbsp;012 °C
| molart volum = 8,42 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 22&nbsp;610 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 7 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 627,6 kJ/mol
| smeltevarme = 31,8 kJ/mol
| damptrykk = 2,52 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 3&nbsp;300 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 4&nbsp;940 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 2,2
| spesifikk varmekapasitet = 130 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 10,9 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 88 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = &nbsp;&nbsp;&nbsp;840 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;600 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 
}}
'''Osmium''' er et [[metall]]isk [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Os''' og [[atomnummer]] 76. [[Atommassen]] (u) er 190,2.

== Historie ==
Osmium ble oppdaget i 1803 av den engelske kjemikeren [[Smithson Tennant]] i [[London]]. Han forsøkte sammen med [[William Hyde Wollaston]] å finne en fremgangsmåte for å fremstille rent [[platina]] ved å løse opp platina-malm i [[kongevann]]. Et biprodukt av prosessen var et svart pulver som ikke løste seg opp. Tennant konsentrerte seg om det uoppløste pulveret, og i 1803 identifiserte han 2 nye grunnstoff, nemlig osmium og [[iridium]]. Funnet ble dokumentert i et brev til ''the Royal Society'' i juni 1804.

Tennant døpte det nye grunnstoffet osmium (Gresk ''osme'' – «lukt») på grunn av osmiumtetroksids ubehagelige lukt.

[[Fil:Electron shell 076 Osmium.svg|thumb|left|Osmiumatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Osmium er et blåhvitt, sprøtt og skinnende [[transisjonsmetall]], og har med sine 22&nbsp;610 [[Kilogram|kg]]/[[Kubikkmeter|m³]] den høyeste [[tetthet]]en av de naturlig forekommende grunnstoffene. Ved temperaturer under 0,66 [[Kelvin|K]] blir osmium [[superleder|superledende]]. Osmium regnes som [[edelmetall]] og er dermed relativt lite reaktivt (reaksjonsvillig). Det reagerer bare med ikke-metallene [[fluor]], [[klor]] og [[oksygen]]. Reaksjonen mellom massivt osmium og oksygen skjer først når metallet er rødglødende, mens osmium i pulverform reagerer med oksygen allerede ved [[romtemperatur]] og avgir giftig osmiumtetroksid. I ikke-oksiderende [[syre]]r er osmium uløselig; det angripes ikke en gang av [[kongevann]] ved normale temperaturer. Derimot angripes osmium av oksiderende syrer som konsentrert [[salpetersyre]], varm [[svovelsyre]] og [[alkalisk]]e løsninger som natriumperoksid.

Osmium er meget giftig

=== Isotoper ===
[[Fil:Osmium_crystals.jpg|thumb|left|Osmiumkrystaller]]
Naturlig forekommende osmium består av sju [[isotoper]] hvor fem er stabile: (<sup>187</sup>'''Os''' (1,6&nbsp;%), <sup>188</sup>'''Os''' (13,1&nbsp;%), <sup>189</sup>'''Os''' (16,1&nbsp;%), <sup>190</sup>'''Os''' (26,4&nbsp;%) og <sup>192</sup>'''Os''' (41&nbsp;%), og to ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]): <sup>186</sup>'''Os''' (1,58&nbsp;%) med [[halveringstid]] 2,0 · 10<sup>15</sup> år, og <sup>184</sup>'''Os''' (0,02&nbsp;%) med halveringstid 5,6 · 10<sup>13</sup> år. I tillegg finnes 28 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er <sup>194</sup>'''Os''' med halveringstid 6 år, <sup>185</sup>'''Os''' med halveringstid 93,6 døgn, <sup>191</sup>'''Os''' med halveringstid 15,4 døgn og <sup>193</sup>'''Os''' med halveringstid 30,11 timer. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Os_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotopliste for osmium] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Os_iso.htm |date=20080515132223 }}</ref> 

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-04-2

== Forekomst ==
[[Fil:Osmium 1.jpg|thumb|left|Rent osmium]]
Osmium er et meget sjeldent grunnstoff, og andelen i jordskorpen er 50 deler pr. trillion. Det forekommer i ren form naturlig, og finnes også i forskjellige platina-malmer sammen med andre metaller i platina-gruppen. Det danner sammen med iridium en naturlig [[legering]] som kalles ''osmiridium''. 

De viktigste forekomstene er den platina-rike nikkelmalmen i [[Greater Sudbury|Sudbury]] ([[Ontario]] i [[Canada]]), [[Uralfjellene|Ural]] i [[Russland]] og i [[Witwatersrand]] i [[Sør-Afrika]]. Fremstilling av rent osmium er en komplisert prosess, og på verdensbasis produseres det mindre enn 1 [[tonn]] årlig.

== Anvendelse ==
Osmium brukes nesten utelukkende til å lage harde legeringer sammen med andre metaller i platinagruppen. Disse legeringene brukes blant annet i nåler i platespillere og pennesplitter på [[fyllepenner]] og i [[panserbrytende ammunisjon]].

== Se også ==
*[[Iridium]]
*[[Periodesystemet]]

== Referanser ==
<references/>

{{periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Edelmetaller]]