Redigerer Oslo torg


{{Infoboks gate
| bilde = Bispegata1.JPG
| bildetekst = Oslo torg og Bispegata sett ovenfra {{byline|Helge Høifødt}}
| navn = Oslo torg
| omrade = [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]
| bydel = [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
| kommune = [[Oslo]]
| kommunenr = 0301
| dato =
| navnebakgrunn = Gammelt tradisjonelt navn
| tilstotende = [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]], [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]], ''[[Vestre strete]]''
| forrigegate = 
| nestegate = 
}}

:''Se også artikkelen om [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]]''

'''Oslo torg''' er et tidligere [[torg]] og en møteplass som ligger midt i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]], i krysset [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] / [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]]. Det ser ut til at [[Middelalderen|middelalderens]] Oslo torg, i likhet med [[Antikkens Hellas|antikkens]] [[Agora]], var både [[Bystyre|bystyreplass]] og [[Marked|markedsplass]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Per Olav Reinton: Oslo torg, hva nå?|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/99qwE/-Oslo-torg_-hva-na--Per-Olav-Reinton|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=8. juli 2017|side=|sitat=}}</ref> I dag er Oslo torg et trafikkert veikryss.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil pumpe nytt liv i Oslos gamle hjerte - veikryss skal bli torg|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/6xade/Vil-pumpe-nytt-liv-i-Oslos-gamle-hjerte---veikryss-skal-bli-torg|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref> Torget trafikkeres av [[buss|busser]], [[trikk]]er, [[Drosje|taxier]], [[bil|privatbiler]], [[myk trafikant|syklende og gående]]. 

Et enstemmig [[Oslo bystyre]] vedtok den 27. januar 2010 og reetablere Oslo torg i krysset Bispegata / Oslo gate på bekostning av busstrafikken. Den 20. desember 2017 vedtok bystyret å minimalisere og på sikt fjerne all busstrafikk over Oslo torg. [[Middelalder-Oslo|Interesseforeningen Middelalder-Oslo]] har utarbeidet et dokument som viser hvordan bussene kan legges utenom, til fordel for torget og en mer ressurseffektiv kollektivbetjening.<ref>{{Kilde www|url=https://www.middelalder.no/hva-vi-vil/horingsuttalelser/307-bussfritt-oslo-torg-trafikale-tiltak-for-en-sammenhengende-middelalderby|tittel=BUSSFRITT OSLO TORG - trafikale tiltak for en sammenhengende middelalderby|besøksdato=2018-11-23|forfattere=Middelalder-Oslo|dato=8. oktober 2018|fornavn=|etternavn=|språk=nb-no|verk=www.middelalder.no|forlag=|sitat=}}</ref> 

I Oslo kommunes plan for Oslo torg og Bispegata er privatbiler og taxier utestengt fra nedre del av torget og fra Bispegata ovenfor Oslo torg – men opprettholdt over torgets øvre del (i Oslo gate). Det er tegnet inn en ny trikketrasé opp Bispegata og i sving over Oslo torg. (Den nye trikketraseen skal ifølge planen erstatte dagens trikketrasé i Schweigaards gate.) I tillegg er det lagt til rette for fortsatt busstrafikk over Bispegata og Oslo torg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bispegata|avis=Oslo kommune|url=https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/bispegata/#gref|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=no-NO|sitat=}}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> {{innhold venstre}}

{{sitat|Oslo Torv øst for den nye bydelen i Bjørvika, var torget i middelalderens Oslo. Her har Oslo kommune vedtatt å tilbakeføre torget slik det var. 

— Når det nye, store veisystemet er klart, kan vi ta tilbake det som i dag er et trist trafikkryss, og gjøre torget til et midtpunkt i det nye, historiske Oslo ...

|veidirektør [[Terje Moe Gustavsen]] og [[Riksantikvaren|riksantikvar]] [[Jørn Holme]] <br /> i «Nasjonal dugnad for plasser og gater», [[Aftenposten]] 2012<ref>[http://kultursløyfa.no/wp-content/uploads/2012/01/Nasjonal-dugnad-for-plasser-og-gater-Aftenposten-11.01.jpg «Nasjonal dugnad for plasser og gater»: ''Aftenposten'' 11. januar 2012]{{Død lenke}}</ref> }}

{{clear}} 

[[Fil:Stortorget och Stora Södergatan i Lund, 1870-tal.jpg|thumb|Stortorget og Stora södergatan i Lund i Sverige sett ovenfra. Middelaldertorget i Lund har blant annet trekantformen felles med middelaldertorget i Oslo. Torget i Lund var i mange år et sentrum for den lokale busstrafikken, og biltrafikken som passerte torget var svært tett. I dag får bare myke trafikanter og nyttetrafikk passere torget. Fotografiet er tatt på 1870-tallet.]]

== Middelalderen ==
Den fysiske utformingen av middelalderens Oslo torg er blant annet definert gjennom gamle [[kart]] og [[arkeologi]]ske utgravninger. Oslo torg var trekantet, som middelaldertorget i [[Lund (by)|Lunds]] gamleby i [[Sverige]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Stortorget stadens medeltida centrum|avis=Kulturportal LUND|url=http://www.kulturportallund.se/index.php?option=com_content&view=article&id=575:stortorget-stadens-medeltida-centrum&catid=93:stortorget&Itemid=1012|besøksdato=2018-11-25|etternavn=Källén|fornavn=Rune|språk=sv-se}}</ref> Torget lå i tilknytning til byens hovedkirke, nærmere bestemt like vest for [[Hallvardskatedralen|St. Hallvardskatedralen]] med kirkegård. St. Hallvardskatedralen var [[Oslo bispedømme]]ts [[domkirke]] fra omkring 1120 til 1639, og i bruk som kirke til rundt 1655. Nord for torget lå [[Oslo Bispeborg]] med hage (i dag [[Oslo ladegård]] med [[rokokko]]hagen). Langs sørsida lå det bygårder. De historiske vei- og gateløpene ''[[Vestre strete]]'', ''[[Bispegata (Oslo)|Biskopsallmenningen]]'' og ''[[Nordre strete (Oslo)|Nordre strete]]'' munnet alle ut i torget. ''[[Østre strete (Oslo)|Østre strete]]'' og det gamle Oslos sentrale vannvei [[Alnaelva|Alna-elva]] lå like ved.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513|tittel=Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon|etternavn=Schia|fornavn=Erik|etternavn2=Karl-Fredrik|fornavn2=Keller|etternavn3=|fornavn3=|dato=|utgiver=William Dall, Prosjekthuset produksjon AS|år=1994|isbn=8291455007|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
{{sitat|Torget var et trekanttorg som stoppet i øst mot Hallvardskirkegården. Bispeallmenningen fortsatte altså ikke videre mot øst slik som dagens Bispegata, men stoppet ved torget. Mot nord lå dette inntil bispeborgen, mot sør inntil bygårdsbebyggelsen. Her munnet Vestre strete ut. Trekantformen er trolig bakgrunnen for at det er en skjevhet mellom Oslo ladegård oppå østfløyen i Bispeborgen og Bispeallmenningen.
|[[Norsk institutt for kulturminneforskning]], 2007<ref>Norsk institutt for kulturminneforskning v/ Petter B. Molaug: ''Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Delutredning kulturminner og kulturmiljø. For Statsbygg'', Oslo 2007</ref>}}Oslo torg og Hallvardskirken lå til noe innpå 1200-tallet i den nordre delen av byen. Utover på 1200-tallet vokste det gamle Oslo nordover mot dagens [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. Dermed ble kirken og torget liggende midt i byen, og slik ble Oslo torg byens geografiske sentrum.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208164|tittel=Middelalderbyen ved Bjørvika: Oslo 1000-1536|etternavn=Nedkvitne|fornavn=Arnved|etternavn2=Norseng|fornavn2=Per G.|dato=|utgiver=Cappelen|år=2000|isbn=8202191009|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>[[Fil:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok crop.jpg|venstre|miniatyr|[[Håkon Håkonsson|Kong Håkon IV Håkonsson]] rådslo med mennene sine på ''Fiala'' (Oslo torg) i 1228. Hendelsen er nevnt i [[Flatøybok|Flateybok]], et rikt illustert pergamenthåndskrift fra tidlig 1400-tall. ''[[Codex Frisianus|Codex Frisanus]]'' (håndskrift fra tidlig 1300-tall), nevner rådslagningsplassen som ''Pála''.]]

=== Et sentrum for politisk og juridisk liv ===
Oslo torg ser ut til å ha vært middelalderbyens Agora og [[Forum Romanum]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] er Oslo torg nevnt som ''Pála'' ([[Codex Frisianus]]) og ''Fiala'' ([[Flatøybok|Flateybok]]). Pála kan bety 'det opphøyde (plankebrulagte) gulvet', og oversettes helst med pålene, mens Fiala oversettes med fjelene/fjælene/fjølene. Begge navnene stemmer godt overens med at det [[Arkeologi|arkeologisk]] er funnet tre lag med plankebruleggning i tilknytning til Oslo torg-høyden.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581032_001|tittel=St. Hallvard. 1954 Vol. 32: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt|etternavn=Løfberg|fornavn=|dato=1954|utgiver=Oslo Byes Vel|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=s. 134 ff|kapittel=Det gamle Oslos torg|sitat=}}</ref> Pála/Fiala nevnes i forbindelse med en rådslagning mellom kong [[Håkon Håkonsson]] og hans menn i 1228.<ref name=":0" />

I tillegg til å være rådslagningsplass for kongen og hans menn, var torget arena for ''bæjarmót'' (bymøtet), byens tidligste rettsinnstans. Bymøtet ble ledet av kongens [[ombudsmann]] i byen, [[gjaldkeren|''gjaldkeren'']] ([[Oslo byfogdembete|byfogden]]). Gjaldkerens hjelpesmann – omtalt som ''kallari'' (kalleren) i [[Bjarkøyretten]] og ''rennari'' (renneren) i [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] – blåste i hornet og kallet inn til utendørsmøtene på ''motfjalir'' (møtefjølene).<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062308001|tittel=Byen og dens byfogd: et bidrag til Oslo bys 1000-årsjubileum|etternavn=Johnsen|fornavn=Rolf|dato=2000|utgiver=Oslo byfogdembete|isbn=8299562104|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Motfjalir oversettes i [[gammelnorsk]] ordbok med «golv som møte eller ting vart halde på».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206047|tittel=Gamalnorsk ordbok: med nynorsk tyding|etternavn=Hægstad|fornavn=Marius 1850-1927|etternavn2=Torp|fornavn2=Alf 1853-1916|dato=1909|utgiver=Samlaget|utgivelsessted=Kristiania}}</ref>

Rundt 1350 overtok et byråd styringen av Oslo.<ref name=":2" /> Byrådet flyttet innomhus til Oslo rådhus/rådmannhus/rådstue.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Sørvest for Oslo torg ble det i forbindelse med [[Follobanen|Follobane-utgravingene]] avdekket en kjeller med grunnflate på 150-200 m2. Kjelleren ble etter gjentatte undersøkelser datert til 1200-tallet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny datering av steinkjeller endrer bildet av middelalderens Oslo|avis=|url=https://byantikvaren.no/2016/02/03/ny-datering-av-steinkjeller-endrer-bildet-av-middelalderens-oslo/|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=2016-02-03|side=|språk=|sitat=}}</ref> Inni kjelleren ble det funnet keramikkgjenstander tidfestet til tidlig 1600-tall. En tolkning er at kjelleren ble brukt til vinkjeller i Oslos [[rådhus]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Arkeologiske utgravninger for Follobanen. Rådhuset fra 1611? - NIKUs arkeologiblogg|avis=NIKUs arkeologiblogg|url=https://arkeologibloggen.niku.no/arkeologiske-utgravninger-for-follobanen-radhuset-fra-1611/|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=2014-05-09|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> rådhuset som ble (gjen)reist etter bybrannen i 1611 med steiner fra [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]].<ref name=":1" />

Et rettsdokument viser at det foregikk offentlige prosesser oppe på Oslo torg så sent som 26. august 1502. Da finner [[Rettssak|rettssaken]] og [[Dom|domsavigelsen]] over [[Knut Alvsson]]s lik og gods sted ''vppa almennelig torgh j Oslo''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708117|tittel=Norges gamle love|etternavn=Blom|fornavn=Grethe Authén 1922-2004|dato=1966|utgiver=Den rettshistoriske kommisjon, Norsk historisk kjeldeskrift-institutt|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=251-252|kapittel=|sitat=}}</ref>[[Fil:Magnus-den-gode.jpg|miniatyr|På torget byttet man varer eller man handlet med [[mynt]]. Mynten over er fra 1000-tallet og viser [[Magnus den gode]] (1024–47).]]

=== Et sentrum for kommersielt liv ===
Korteste vei mellom torget og Bjørvika var Biskopsallmenningen med Bispebrygga. Varer som kom sjøveien ble ført opp til torget via Bispeallmenningen. Fra områdene i øst/nordøst ble varene ført ned til torget via ''[[Gatene]]'' ([[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]]), og fra sør/sørøst ned kleivene gjennom [[Ekebergskrenten]]. Varene ble fordelt til middelalderbyens [[butikk]]er, ''stretebodene'', som lå innover Vestre, Nordre og Østre [[strete]]; eller de ble solgt på selve torget.  [[File:Olaus Magnus - On Trade Without Using Money.jpg|thumb|250x250px|Kjøp og salg uten penger. [[Tresnitt]] fra ''Historia de gentibus septentrionalibus'' (''Historien om de nordiske folkene''), [[Olaus Magnus]], 1555.|venstre]]

=== Bondens marked ===
Fra gammelt av var Oslo torg et marked der bøndene i områdene rundt Oslo solgte varene sine. På torget var det mulig med direktesalg, noe som var viktig for bønder som ikke hadde noen fast avtale med byens kjøpmenn. På torget kunne man også handle med varer som ikke var reglementert å selges fra stretebodene.  {{sitat|Oslo torg var i første rekke et bondemarked. Bønder fra omegnen kom til markedet med varene sine, de bøndene som ikke hadde noen fast kjøpmann å levere til. Her ble det først og fremst handlet med matvarer, som korn, mel og malt, smør og ost, grønnsaker som neper, erter, frukt som epler, bær, fisk, kjøttvarer både fra tamdyr og vilt, levende dyr, både storfe, sauer, geiter, griser, høns og gjess, videre huder og skinn, vadmel, mose til toilettpapir og hustetting, trevarer til husflidsprodukter og ferdige produkter som vidjeringer, sopelimer, trekar og enklere treredskaper.|[[Interesseforeningen Oslos Middelalder]], 2002-03}}

==== Utenlandske kremmere ====
Fra slutten av 1200-tallet ble tilreisende og omreisende [[kramkarer]], blant annet [[Hanseater (samfunnsklasse)|hanseater]], et stadig vanligere innslag i [[Norge]]. De solgte også varene sine på bytorgene, og lørdag var torgdag.<ref name=":1" /> Tross lokal motstand fikk utlendingene spillerom. Hanseatene var organisert i det såkalte [[hansaforbundet]] og representerte etter hvert også en militær trussel. [[Håkon V Magnusson]] (Norges konge fra 1299 til 1319), beskyttet norske handelsinteresser mot kramhandel. De påfølgende unionskongene var mye mer åpne for fremmede handelsfolk. Hanseatene fikk imidlertid aldri samme kontroll i Oslo som [[Bergen]].<ref name=":2" /> I 1508 ble det utstett et privilegiebrev til fordel for byenes egne handelsmenn, og dermed ebbet den rundt 200 år lange hansahandelen ut i Oslo.<ref name=":1" />

[[Fil:Olaus Magnus - On Rides on the Ice with Open Channels.jpg|thumb|280px|Middelalderbyens årlige marked ble holdt seinvinters. Da var det fortsatt [[slede]]føre, og bøndene kunne ta seg inn til byen med større varepartier. Olaus Magnus, 1555.]][[Fil:Fastelavn, slå katten af tønden 02 (ubt).png|thumb|left|Oslos vintermarked ble avviklet ved fastelavnstider. Å slå katta ut av tønna (eller sekken) er en gammel fastelavnstradisjon som fremdeles holdes i hevd. Opprinnelige puttet man en levende [[trollkatt|svart katt]] i tønna. Katta var det vonde som måtte drives ut og bort. I en nyere tolkning er tønna vinteren, mens katta som slås ut symboliserer vårens komme. [[Xylografi]]et viser leken i en dansk variant fra midt på 1800-tallet.]]

==== Vintermarkedet ====
Oslo hadde landets eneste vintermarked. Vintermarkedet ble holdt hvert år ved fastelavn.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087|tittel=Oslo byleksikon|etternavn=Tvedt|fornavn=Knut Are|etternavn2=Reisegg|fornavn2=Øyvind|dato=2000|utgiver=Kunnskapsforl.|år=|isbn=9788257308155|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> At det årlige vintermarkedet ble gjennomført ved [[fastelavn]]stider er et av flere forhold som peker i retning av et [[karneval]]smarked. [[Fil:Gamle Aker kirke S.jpg|thumb|Vintermarkedet foregikk i Gamlebyen til inn på 1640-tallet, bortsett fra i 1636 da det ble holdt ved [[Gamle Aker kirke]] (bildet). Gamle Aker kirke var bygd etter  forbilde av St. Hallvardskatedralen, som i dag ligger i ruiner like nordøst for Oslo torg. Katedralen var etter de [[Gotisk arkitektur|gotiske]] utvidelsene på 1200-tallet landets nest største kirke.]]

{{sitat|Vi kan ikke si helt bestemt om det var det eldgamle vintermarkedet som først gjorde Oslo til en by, men gjennom hele middelalderen ble allsalgs varer fra inn- og utland omsatt her av flittige kjøpmenn.|''Det var en gang en by: et bildehefte om det gamle Oslo''}}

Vintermarkedet ble holdt i hevd i Gamlebyen i omtrent 20 år etter Christianias grunnleggelse. Deretter fortsatte tradisjonen på [[Christiania torv]], og på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] fra 1736. Fra den tid vet vi en god del om vintermarkedet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det gamle Christiania : 1624-1814|etternavn=Daæ|fornavn=Ludvig|utgiver=Cappelen|år=1891|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=49|kapittel=|sitat=}}</ref> 
{{sitat|... markedet, som hadde tradisjoner tilbake til middelalderen ... var møtestedet for bymann og bonde, her var det handel og moro på en gang. Hva som ble sett på som underholdende var fargerikt: Foruten sirkusartister og slangemennesker som kunne kysse seg selv både framme og bak, kunne man bivåne damer med helskjegg,  sabelslukere og menn som slukte en hel sild for så å dra den opp igjen med en hyssing. For en tiøring kunne du faktisk også bevitne verdens undergang.|''Markedet - og havfruen''}}

== Trekantplassen blir usynliggjort ==
[[Fil:Hlvrkat4.JPG|thumb|Ruinen av St. Hallvardskatedralen sett mot øst. Oppå ruinens søndre del (til høyre i bildet) skimtes fundamentet for Bispegata. Bispegata ble forlenget fra Oslo torg og tvers gjennom St. Hallvardskirkegården rundt 1880. Fra og med veiutvidelsen på 1960-tallet har gata ligget delvis oppå St. Hallvardsruinen. {{Byline|Pål Giørtz, 2007}}]]

På to ulike kart fra første halvdel av 1700-tallet er den trekantede plassen som en gang var Middelalderbyens torg framtredende. På det siste av dem (datert 1742) er veiløpet for Middelalderbyens Nordre strete (senere Oslo gate), som opprinnelig munnet ut i Oslo torg, forlenget sørover torget og fram til ''Gravergaden'' (fra 1901 [[Konows gate (Oslo)|Konows gate]]), uten at dette ser ut til å ha fått vesentlige konsekvenser for trekantplassen.  

Først mot slutten av 1800-tallet blir til det tidligere torget utydeliggjort, da Bispegata forlenges østover fra Oslo torg, opp gjennom middelalderens domkirkeanlegg og fram til St. Halvardsgate.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/dd79bc01356cefdb952645708ea03456?index=48#332|tittel=Middelalderbyen ved Bjørvika … Oslo 1000-1536|etternavn=Nedkvitme|fornavn=Arnved|etternavn2=Norseng|fornavn2=Per G.|utgiver=Cappelen|år=2000|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=329|kapittel=|sitat=}}</ref>  

På 1960-tallet blir Bispegata utvidet til seksfelts [[motorvei]]. Hele den tidligere markedsplassen og deler av Bispeborgens [[ruiner]] blir fundament for motorveien. Ovenfor torget legges søndre del av St. Hallvardsruinen under betong og asfalt, og slik ligger den den dag i dag. [[Fil:Oslo Ladegård, Bispegata - 20050528.jpg|thumb|Oslo torg ble fastsatt som offisielt navn på krysset Bispegata/ Oslo gate i 1997. Ved Oslo torg ligger [[Oslo ladegård]] med rokokkohagen. Anlegget ligger delvis oppå [[Oslo Bispeborg]].|venstre]]

== Visjoner og konsekvenser ==
Fra 1970-tallet bredte bevisstheten seg om Oslos middelalderby, og dermed vokste visjonen om en hel og sammenhengende middelalderby. Ut av visjonen kom kravet om at trafikkbarrierene som hindret sammenhengen måtte vike. Hovedfokuset var området rundt Oslo torg. Ideen var at Middelalderbyens spredte ruinområder skulle løftes fram som et sammenhengende hele, og Gamlebyen gjennvinne sin egentlige bystruktur med torg, allmenninger og streter.

I 1980 var hovedtrekkene i dagens hovedveisystem med [[Ekebergtunnelen]] og [[Galgebergforbindelsen]] som sentrale bestanddeler utformet; plangrunnlaget for veisystemet var å lede trafikken utenom Oslo torg med omegn. Mot slutten av 1980-tallet kom en tydelig forbedret plan for det nye hovedveisystemet, en plan som ledet trafikken helt utenom middelalderbyen, slik at både Bispegata (med Oslo torg) og [[Loenga bru]] ble overflødige i vei- og gatenettet. I 1989 vedtok [[Stortinget]] dette såkalte ''ytre alternativet''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fornminner i veien|publikasjon=St. Halvard|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/1b365a61b6b599b363d63728d663287c?index=1#0|dato=1990|forfattere=Erik Schia|via=|bind=Vol. 68|hefte=1990|sider=|sitat=}}</ref> 

I 1995 åpnet [[Ekebergtunnelen]] og man skulle til å iverksette den forutsatte stenginga av Bispegata, men [[Kværner Brug]] (nedlagt 1999) like øst for Middelalderbyen motsatte seg stenging. De krevde å få bruke Bispegata ned til havna med sine brede spesialtransporter, og dermed ble gata inntil videre holdt åpen. Loenga bru ble imidlertid stengt og revet som planlagt (1996). Som direkte konsekvens ble [[Clemenskirken i Oslo|Klemetsruinen]] med kirkegård (under Loenga bru) løftet fram til Oslos tusenårsjubileum (2000).<ref>At stenging av Bispegata lå som en forutsetning for Ekebergtunnelen går blant annet brev av 23.02.1998 fra Statens vegvesen Oslo (SVO) til byrådet: «Det forutsettes at Svartdalstunnelen er åpnet og at Bispegata stenges for biltrafikk ved Ruinparken, jfr. vedtak om Ekebergtunnelen».</ref>

Premisset om å stenge Bispegata ble løftet fram igjen i og med Galgebergforbindelsen.<ref>Jamfør Gamlebyen beboerforening (GBF) sitt arbeid for å unngå Galgebergforbindelsen, og daværende byråd for byutvikling [[Grete Horntvedt]]s tilsvar. GBF mente at bystyret var villedet av et ukjent «premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate», og «noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata». Se Gamlebyposten 4, 1999: «SVO hadde i sitt dataprogram, som kjører ut mønstre for trafikksituasjonen med og uten Galgebergforbindelsen, lagt inn som en premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate. Opphavet til denne premissen er noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata. Programmet deres hadde da fortalt dem at dette ville medføre at trafikken som i dag kommer ned Dyvekes vei og fortsetter ned Bispegata vil svinge opp St. Halvardsgate og spre seg inne i området avhengig av bestemmelsessted. Ingen kan vise til noe skriftlig vedtak på stenging av Bispegata og en realisering av et middelaldertorg har heller ikke kommet lenger enn til visjonsstadiet.», Kari Arnesen: «Thriller eller såpeopera»: ''Gamlebyposten'' nummer 4, 1999. Grete Horntvedt ([[Høyre]]) forklarte i bystyret i år 2000 at premissen om stenging av Bispegata var kjent: «Det er ... ingen tvil om at bystyret, byutviklingskomiteen og samferdsels- og miljøkomiteen ble opplyst om denne forutsetningen om stenging av Bispegata. Jeg oppfatter det slik at denne forutsetningen ble tatt med fordi det var bred enighet i det faglige miljøet om at det var en god og sannsynlig fremtidig situasjon for denne strekningen.» Hun refererte blant annet til et SVO-kartet fra desember 1997 der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate (Bispegata langs Ruinparken) er ute av gatenettet. Dette ifølge protokoll fra bystyreforhandlinger 23. februar 2000.</ref> [[Statens vegvesen]] laget et kart over ''Forenklet Galgebergforbindelse'' (datert 12. desember 1997) der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate er fjernet fra gatenettet.<ref>''Forenklet Galgebergforbindelse'', kart ved Statens vegvesen region øst, 12. desember 1997.</ref> Reguleringsplanen for Galgebergforbindelsen ble vedtatt av Oslo bystyre 25. mars 1998, og i 2001 ble Galgebergforbindelsen (i dag [[Kværnerveien (Oslo)|Kværnerveiens]] vestre del), åpnet for trafikk. Den forutsatte stenginga av Bispegata ble imidlertid utsatt i påvente av en helhetlig reguleringsplan for området. I mellomtida ble Bispegata (inklusive området for Oslo torg og St. Hallvardskirkegården) redusert til tofelts veibane med tosidig sykkelfelt og fortau.
== Vedtaket om Oslo torg ==
[[Fil:Kjell Veivåg.jpg|thumb|[[Kjell Veivåg]] ([[Venstre]]), fikk den 27. januar 2010 enstemmig tilslutning i Bystyret for å gjenskape Oslo torg i Bispegata x Oslo gate.]]I januar 2010 vedtok et enstemmig bystyre «å gjenskape Oslo torg og styrke forbindelseslinjen mellom [[Minneparken|Ruinparken]] og Middelalderparken». Vedtaket er som følger:{{sitat|1. Byrådet bes utarbeide en plan for etablering av Oslo torg i krysset Bispegata/Oslogate som inkluderer opparbeiding av Bispegata som fellesareal/grøntareal utformet på en slik måte at det skapes sammenheng mellom Ruinparken og Middelalderparken, herunder også at Ladegården og rokokkohagen trekkes inn i en helhetlig sammenheng.<br /> <br />

2. Det legges til grunn i planarbeidet at det fortsatt skal være plass for en trikkelinje over torget. Byrådet bes i samarbeid med Ruter AS legge til rette for at regionbussene får nye traseer, samtidig som det vurderes hvordan lokale bussruter kan innpasses i de endringene av området som en reetablering av Oslo torg vil medføre.}}
==Forslag til reguleringsplan==
I Oslo kommunes forslag til detaljregulering av Oslo torg med omegn, er biler og taxier utestengt. Samtidig er kollektivtrafikken opprettholdt og forsterket. Reguleringsplanen støtter seg på Bjørvikaplanen, vedtatt av Oslo bystyre i 2003,<ref>Oslo bystyre vedtok 27. august 2003 reguleringsbestemmelsene for Bjørvika, Bispevika og Lohavn (S-4099). Her er Bispegata vest for Oslo gate regulert stengt for gjennomfartstrafikk. Stengselet er satt like vest for Bispegata x Oslo gate (midt på Oslo torg). Bakgrunnen for at stengselet er satt nedenfor Oslo gate, er at området for reguleringsplanen stopper ved Oslo gate. I dagens forslag er ''hele'' Bispegata kollektivtrasé, fra Kong Håkon 5.s gate i vest til St. Halvards gate i øst.</ref> der trikketraseen i Dronning Eufemias gate er ført østover via Bispegata, med kopling til [[Ekebergbanen]] på Oslo torg. Dette på bekostning av dagens trikketrasé via Schweigaards gate.<ref>[http://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=all&caseno=200902661 Plan- og bygningsetaten, saksinnsyn: Bispegata — planforslag reguleringsplan]</ref> I tillegg er busstrafikken over torget planlagt opprettholdt.<ref>[http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/prosjekter/gate_og_vei/article236088-55741.html Bymiljøetaten 2012 (opptatert 31. mai 2013): ''Bispegata'']</ref> 

== Tillegg ==
Kristine Prestrud viser i en 72 siders lang masteroppgave i [[landskapsarkitektur]] fra 2011 hvordan etablering av Oslo torg og en grønn utvikling av Bispegata kan skape helhet og sammenheng i den fragmenterte Gamlebyen:{{sitat|... Med utgangspunkt i krysset der Oslo gate treffer Bispegata kan her flere av områdets mest sentrale grøntområder knyttes sammen gjennom en reetablering av Oslo torg. Mot vest gis Middelalderparkens to deler en sammenkobling lengst nord gjennom en oppgradering av Bispegata supplert med lokk 5 fra lokkstrategien. Til sammen gir dette en tilnærmet fullstendig sammenkobling ... 

|Kristine Prestrud, 2011<ref>Kristine Prestrud: ''En mulighetsstudie for en sammenhengende grønnstruktur i Gamlebyen, Oslo'', masteroppgave UMB. Sammendrag: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/188244</ref>}}I Plan- og bygningsetatens godkjenning av ''overordnet landskapsplan for Middelalderparken'' stemplet 29. september 2016. Her heter det at «Oslo torg er en avgjørende nøkkel til hele sammenhengen i Middelalderområdet og må gis særskilt oppmerksomhet. Torget gis en utforming ... med vekt på sambruk, eget belegg og kontakt nord-syd. Sammenhengen med Minneparken tillegges særlig vekt.»<ref>{{Kilde www|url=http://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2016062651&fileid=6591707|tittel=Godkjenning av overordnet landskapsplan for Middelalderparken med krav om oppfølgende byggesaksbehandling|besøksdato=|forfattere=Plan- og bygningsetaten|dato=29. september 2016|forlag=|sitat=}}</ref>

Fra og med sommeren 2017 er samtlige regionbusser i rutegående trafikk lagt utenom Oslo torg, mens biler, bybusser (32, 34, 70 og 74) og trikker (18 og 19) fremdeles trafikkerer over torget. 

==Referanser og fotnoter==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Hilde Brunsvik]]: ''En guide til Oslo domkirke'' 2003, side 72, ISBN 82-99-46321-1
* Leif Gjerland: [https://www.aftenposten.no/osloby/i/OO3zk/Oslo-for-Oslo-torg---Middelalderbyens-hjerte «Oslo torg – Middelalderbyens hjerte»], Aftenposten 2017
* Leif Løberg: [http://www.nb.no/nbsok/nb/f62d33fdc7b995bdeb8849367038de05?index=3#150 «Det gamle Oslos torg»], St. Hallvard 1954
* [[Arnved Nedkvitne]]: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/dd79bc01356cefdb952645708ea03456?index=10#253 Middelalderbyen ved Bjørvika]'', Oslo 2000, ISBN 8202191009
* [[Bymuseet (Oslo Museum)|Oslo bymuseum]]: ''[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&searchString=Det+var+en+gang+en+by+gamle+Oslo&mediatype=&currentHit=-1&currentSesamid=&page=0&view=listView&sortBy=ranking&language=&pageSize=10&recordSource=&thumbnailSize=&searchTitle=&removeAllNavigators=fals Det var en gang en by: ett billedhefte om det gamle Oslo]'', (Oslo 1959)
* [[Per Olav Reinton]]: [https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/99qwE/-Oslo-torg_-hva-na--Per-Olav-Reinton «Oslo torg, hva nå?»], Aftenposten 2017
* [[Erik Schia]]: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/71cefc1548e5f215ed4e4ea247638fc3?index=64#0 Oslo innerst i Viken]'', ISBN 9788203221149
* [[Knut Are Tvedt]] (red.), 2000: «Bispegata», «Christianiamarkedet» og «Oslo torg», ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/50837e4a5c2c16e8757e58bd622ad4fd?index=17#0 Oslo byleksikon]'', Kunnskapsforlaget ISBN 82-573-0815-3

== Eksterne lenker ==
* [http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Bilder/Månedens_bilder/Bispegata-Oslo%20gate-motorvei.pdf Byantikvaren: Bispegata før og nå (pdf)]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3953.htm Oslo kommune, byarkivet: Bispegata – Losens gamle gate]
* [https://web.archive.org/web/20020722153406/http://www.sak.oslo.kommune.no/doc/internet/bysforh/20000223/000223-14.asp Oslo kommune: Forhandlinger i Oslo bystyrets møte onsdag 23. februar 2000]
* [http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/samferdselsetaten%20%28SAM%29/Internett%20%28SAM%29/Dokumenter/rapport/planxxogxutredning/SamFram/Rapport-090219-lett%20MTIzNTY2MDUwNTE0MjcxODU2MT.pdf Samferdselsetaten: Konsekvensanalyse for utvikling av Bispegata (pdf)]
* [http://arthurdanielsen.com/oslohistorie/kristiania.htm Arthur Danielsen jr.: Markedet – og havfruen]
* [http://etterstad.no/rammeverkforhelhetligtrafikkplanforbydelgamleoslo.pdf Bydel Gamle Oslos ti vel- og interesseforeninger: Rammeverk for helhetlig trafikkplan for Bydel Gamle Oslo (pdf)]
* [http://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/dagligliv/60-torget-i-middelalderen Interesseforeningen Oslo Middelalder: Torget i Middelalderen]

{{Portal|historie|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderbyen Oslo]]
[[Kategori:Veier i Gamlebyen (Oslo)]]
[[Kategori:Plasser i Oslo]]