Redigerer Oslo rådhus

{{Infoboks arkitektur
| bilde = Oslo_Rådhus_1.jpg
| bildetekst = Oslo rådhus sett fra [[Aker Brygge]] i 2014
| byline= Foto: Andreas Haldorsen
| sted = [[Vika (Oslo)|Vika]]
| byggeår = 1931–1950
| periode = [[Funksjonalisme (arkitektur)|Dekorert funksjonalisme]]
| arkitekt = [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]
| teknikk = Teglforblendet betong
| materiale = [[Tegl|Rød teglstein]]
| tårn = Østre og vestre tårn
| portal = Hovedinngang fra Borggården mellom tårnene
| rom = Rådhushallen, Bystyresalen, Hardråderrommet, Munchrommet, Bankettsalen, Formannskapssalen
| kategori = Oslo City Hall
}}
[[Fil:Air radhuset.jpg|miniatyr|Rådhuset (flyfoto 2015)]]
'''Oslo rådhus''' er en [[kommune|kommunal]] bygning i [[Oslo]] som huser [[Oslos bystyre|bystyret]], [[Oslos byråd|byrådet]] og visse andre kommunale organer. Dagens rådhus ble oppført 1931–1950 etter tegninger av arkitektene [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av [[Pipervika]], det vil si ut mot [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]], [[rådhusbryggene]] og [[honnørbryggen]] ved [[Oslofjorden]]. Foran Rådhuset ligger [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]], langs vestveggen ligger [[Kronprinsesse Märthas plass (Oslo)|Kronprinsesse Märthas plass (Rådhushagen)]].

Rådhuset er oppført i armert betong og forblendet med rød [[teglstein]] med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Selv om tårnene er oppgitt å ha forskjellig høyde ser de allikevel ut til å være akkurat like høye. Det skyldes at toppen på begge tårnene faktisk er på samme nivå. Tårnhøydene regnes fra bakkenivå. Ved det vestre tårnet er bakkenivået ca 3 meter høyere enn ved det østre. Teglsteinen fikk et større format enn det vanlige i Norge siden ca. 1840, med dimensjoner omtrent som tegl fra [[middelalderen]]. «Rådhustegl» som målte ca. 27,5&nbsp;x&nbsp;13&nbsp;x&nbsp;8,5&nbsp;cm ble produsert ved [[Hovin Teglverk]] i Oslo.<ref name="tegl">teglverk.no: [http://teglverk.no/index.php?option=com_content&view=article&id=334%3Ahovin-teglverk ''Hovin Teglverk''], hentet 25. oktober 2014</ref> Det østre tårnet har et [[klokkespill]] med 49 klokker. En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av [[Nobels fredspris]].

== Tidligere rådhus ==
=== Middelalderbyens rådhus ===
I tidlig middelalder ser det ut til at ulike bygårder i [[Gamlebyen (Oslo)|det gamle Oslo]] har skiftet på å ha [[rådhus]]funksjonen. Det er mye som tyder på at f.eks. bygården Kyrningen ved [[Klemmetskirka]]) fungerte som rådhus i en periode. På et visst tidspunkt fikk imidlertid Gamlebyen eget rådhus ved [[Oslo torg]]. En kuriositet er det at Gamlebyens rådhus ifølge kildene har hatt åpen vinkjeller til glede for byens befolkning. Middelalderhistoriker [[Tore Vigerust]] refererer fra ''Norske Rigs-Registranter III'', 1588–1602 (1865):

:''Paul Hvitfeldt til Snidstrup, stattholder i Norge, hadde 1577 St. Johannis Baptistæ dag (24.6) bevilget ærlig og velforstandig mann Michel von Thin, borger i Oslo, å holde en åpen vinkjeller under den nye rådstuen som senest ble oppbygd ... og lage to kamre der som fremmede og innvånere som besøker vinkjelleren kan ha værelser i. Dette skulle Michel von Thin ha fritt i 10 år og deretter gi Oslo by 10 daler. Bevilgningen ble fornyet av Axel Gyldenstjerne 6.5 1595 for Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre. ... 1596 27.2 Erik Olafssøn, borgemester i Oslo, samt hans medbrødre fikk K Ms bevilling til å holde en åpen vinkjeller i Oslo.''<ref>{{kilde www |url=http://www.vigerust.net/oslo/oslokilder_nrr3.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-12-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071105014316/http://www.vigerust.net/oslo/oslokilder_nrr3.html |arkivdato=2007-11-05 }}</ref>

I 1300-tallskildene heter det ''Rådhus'', ''Rådmannhus'' el.l.. Fra 1400-tallet og utover heter det ''Rådstue'' el.l..<ref>''Diplomatarium Norvegicum''</ref>

=== Christianias rådhus ===
Ved bybrannen i 1624 brant hele det gamle [[Oslo]] ned til grunnen. Kong [[Christian IV]] bestemte at byen ikke skulle gjenreises på samme sted, men på vestsiden av [[Bjørvika]] til området nord for [[Akershus festning]]. Den nye byen [[Christiania]] fikk et rettvinklet nett av brede gater, og i tillegg murtvang for å hindre fremtidige branner. Tomter til kirke og rådhus ble avsatt ved Torget i krysset mellom [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]] og [[Øvre Slottsgate (Oslo)|Øvre Slottsgate]]. Det som i dag heter [[Gamle rådhus]], sto ferdig i 1641 og ligger på hjørnet mot [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]]. Bygningen står fremdeles, og dagens adresse er Nedre Slottsgate 1.

På grunn av forfall ble Gamle rådhus oppgitt som rådhus, og i makeskifte med Kongen fikk byen Rådhusgaten 7 som nytt rådhus i 1733.{{Politikk i Oslo}}På [[1800-tallet]] ble bygningen i Rådhusgaten 7 alt for liten for en voksende kommuneadministrasjon, og magistraten flyttet inn i nabohuset [[Magistratgården]], [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11, mens bystyremøtene ble holdt i [[Børsen]], senere i [[Den norske Frimurerorden|Frimurerlosjen]] på [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]]. Administrasjonen fikk kontorlokaler på flere steder i byen.

I 1876 og 1898 ble det avholdt arkitektkonkurranser om nytt rådhus på [[Hammersborg]], men planene ble aldri gjennomført på grunn av pengemangel.

== Dagens rådhus i Vika ==
=== Historikk ===
[[Fil:Byggingen av Rådhuset Oslo.jpg|thumb|Rådhuset under bygging i 1935{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]}}|venstre]]Ideen om et rådhus innerst i Pipervika ble først lansert av arkitekt [[Oscar Hoff]] i 1906 – en massiv bygning mellom Rosenkrantz’ gate og Tordenskjolds gate, og en «utsiktsgate» for å gi byen den ofte etterlyste åpning mot fjorden. Hoffs plan ble tiet i hjel.<ref>Just, Carl (1950): ''Rådhuset i Oslo''. Bind I, s. 76–77</ref>

I 1915 ble ideen fanget opp av den nylig avgåtte ordfører i [[Kristiania]], [[Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)|Hieronymus Heyerdahl]], som hadde savnet et representativt rådhus til å motta kommunens gjester under [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Han tok initiativ til en arkitektkonkurranse som fikk inn hele 44 utkast i den første av to konkurranserunder. I 1918 forelå juryens endelige avgjørelse, og [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] ble utpekt som vinnere, med et prosjekt tydelig inspirert av [[Stockholms stadshus]]. Fortsatt pengemangel og dårlige tider gjorde at realiseringen måtte vente, og i mellomtiden forandret arkitektene prosjektet i flere omganger. I 1930 la de frem sitt endelige forslag, nå sterkt forandret under innflytelse fra [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistiske]] ideer. Den mest slående forandringen fra de tidligere utkastene var de to store kontortårnene.
[[Fil:V.Dombrovskis piedalās Nobela miera prēmijas pasniegšanas ceremonijā (8261197802).jpg|venstre|miniatyr|[[Nobels fredspris]] utdeling]]
I september 1931 ble grunnsteinen nedlagt, med Kong [[Haakon VII]] og kronprins Olav til stede, før selve byggingen startet i februar 1933. Parallelt med byggearbeidene ble den gamle forstadsbebyggelsen fra [[Vika (Oslo)|Vika]] ryddet unna («sanert») for å gi plass. Også byens gamle fornøyelsespark [[Christiania Tivoli|Tivoli]] måtte vike for en helt ny reguleringsplan som skaffet tomter for salg til oppføring av nye forretningsgårder, et vesentlig grunnlag for finansieringen av rådhuset.

I november 1936 sto hele råbygget ferdig, støpt i armert betong og forblendet med håndbanket tegl i stort format. Enkelte kontoretasjer kunne tas i bruk før krigsutbruddet i 1940. Etter en pause under krigen ble arbeidet gjenopptatt, og innflytting i kontoretasjene kunne skje i 1947, mens arbeidet med utsmykningene ble ferdigstilt.

Den 15. mai 1950 ble Oslo rådhus offisielt innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. I den anledning var det utlyst en komposisjonskonkurranse om festmusikk. Tre verk utmerket seg, og ble oppført under festlighetene. De var skrevet av [[Ludvig Irgens-Jensen]], [[Eivind Groven]] og [[Karl Andersen (musiker)|Karl Andersen]].<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/tob2000-1_04.htm «Musikk til et rådhus.» ''Tobias'', 1/2000] (besøkt 6. januar 2014)</ref>

Da rådhuset sto ferdig i 1950 avvek det klart fra stilen som da var populær. Teglstein sto i kontrast til stål og glass som arkitektene på den tiden foretrakk og etter rådhuset ble det ikke reist flere bygg i stilen. Stockholm fikk litt tidligere sitt nye rådhus, [[Stockholms stadshus|Stadshuset]], oppført i teglstein og tegnet av [[Ragnar Östberg]]. [[Martin Nyrop]] tegnet [[København rådhus|rådhuset i København]], også det en monumental teglsteinsbygning. Nyrop og Östberg satt i juryen for Oslo rådhus.<ref>Folkets kunsthus. ''D2'' (Dagens Næringsliv), 11. september 2015, s. 16</ref>

=== Utsmykning ===
Hvem som skulle stå for utsmykkingen av rådhuset, ble avgjort i flere konkurranser utlyst for norske kunstnere i januar 1937, med ett års leveringsfrist. Totalt åtte malere og sytten billedhuggere ble engasjert. De fleste av arbeidene sto ferdig til åpningen i 1950, selv om skulpturparken på Rådhusplassen ikke ble ferdig før i 1960-årene.

Mange kjente kunstnere bla valgt ut til utsmykningen, som [[Alf Rolfsen]], [[Axel Revold]], [[Per Krohg]], [[Willy Midelfart|Willi Midelfart]], [[Aage Storstein]], [[Anne Grimdalen]], [[Nils Flakstad]], [[Joseph Grimeland]], [[Nic Schiøll]], [[Per Palle Storm]], [[Dyre Vaa]], [[Ørnulf Bast]] og [[Dagfin Werenskiold]].

==== Eksteriøret ====
Vestveggen domineres av [[Anne Grimdalen]]s store skulptur av [[Harald Hardråde]] til hest. [[Nic Schiøll]]s fremstilling av St. Hallvard pryder fronten mot fjorden. På begge sider av Borggården mot [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] har [[Dagfin Werenskiold]] laget polykrome relieffer i tre med motiver fra [[Edda|Edda-diktningen]]. [[Joseph Grimeland]] har laget bronserelieff over inngangsdøra, og «Oslopiken» høyt oppe på veggen. Foran frontfasaden står seks friskulpturer av [[Per Palle Storm]] med fremstillinger av bygningshåndverkere – de som bygget rådhuset.

I borggården bak Oslo rådhus er det 16 bemalte relieffer montert på veggen under [[Arkade|arkadene]] (søylegangene). De 2,3 &times; 2,2 m store og 1 tonn tunge relieffene er innfelt i nisje i murvegg. De er skåret av [[Dagfin Werenskiold]] og er kjent som [[Yggdrasilfrisen]]. Motivene er hentet fra den norrøne [[Edda]]-diktningen som er hovedkilden til vår kjennskap til [[norrøn mytologi]].
<gallery mode="nolines">
Beautiful façade of the Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29252400354).jpg|Utsmykning over hoveddøren
Main doors - Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29844519226).jpg|Hoveddøren
Oslo 10555 (25766599477).jpg|To svaner, Dyre Vaa
On the westside wall of Oslo City Hall is Grimdalen's equestrian statue of Harald III of Norway (1950).png|Harald Hardråde til hest, Anne Grimdalen
C01 271 Rathausfassadenschmuck.jpg|St. Hallvard, Nic Schiølls
RadhusStoneScultpure.jpg|Fiskeren, Nils Flakstad
00 7833 Fridtjof Nansen, polar explorer of the Arctic and Antarctic.jpg|Nansen-minnesmerket (2007), Thomas Qvarsebo
Oslo City Hall (14059959337).jpg
Oslo City Hall detail 01.jpg
Sentrum, Oslo, Norway - panoramio (16).jpg
</gallery>

==== Rådhushallen ====
[[Henrik Sørensen]] og [[Alf Rolfsen]] har stått for utsmykningen av Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca. 21 meter høy. Gulvet og delvis også veggene er kledd med marmor. Rommets rekke av veggmalerier gir et bilde av nasjonen og byen i mellomkrigstiden og under okkupasjonen, samt viser utviklingen av byens næringsliv med fremveksten av arbeiderbevegelsen. Monarkene og byens skytshelgen St. Hallvard har Alf Rolfsen også benyttet som motiv. St. Hallvard har tre piler i den ene hånden, motivet med tre piler går igjen mange steder i rådhuset, en pil for hver av dem som ble drept, St. Hallvard [[trell]]<nowiki/>kvinnen han forsøkte å redde og hennes ufødte barn. På veggmaleriet ligger trellkvinnen naken foran St. Hallvards føtter. I den andre hånden har St. Hallvard en [[møllestein]], den skal ha blitt bundet rundt halsens på liket når han ble senket i [[Drammensfjorden]]. Over hode på St. Hallvard flyr to svaner.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://vartoslo.no/anders-hoilund-charlotte-wiik-hele-oslo/radhusets-utsmykning-er-full-av-symboler-og-hemmelig-beskjeder/126315|tittel=Rådhusets utsmykning er full av symboler og hemmelig beskjeder|besøksdato=2022-04-23|dato=2017-06-09|etternavn=Anders Høilund|språk=nb-no|verk=vartoslo.no}}</ref>

[[Oslo Børs]] skjenket også et maleri av [[Karl Høgberg]], det viser handelslivet i gammel tid med Oslo Børs i sentrum.<ref name=":0" />

Høyt oppe på veggen har Rolfsen også malt Kong [[Haakon VII]] og kongemaktens symboler, [[kronen]], [[Septer|septeret]], [[Rikseple|rikseplet]] og [[Sverd|sverdet]] sees også, og dessuten [[Magnus Lagabøtes landslov|Magnus Lagabøters Landslov]] av 1276 som motto: "At logum skal land várt byggja, en eigi at ulogum eyda" (med lov skal landet (vårt) bygges, og ikke med lovløshet ødelegges.)<ref name=":0" />

Joseph Grimeland har laget fire marmor skulpturer, årstidene, over dørene inn til Bankettsalens. I hallen finnes også en liten "brønn" utført i marmor, som var utformet av husets arkitekter Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg, dekorert med et marmor relieff av [[Dagfin Werenskiold]] av [[Odin]] og [[Mime (mytologi)|Mime]].<ref name=":0" /><gallery mode="nolines">
Fil:Oslo City Hall - The place where the Nobel Peace Prize is presented (29253096403).jpg
Fil:Oslo rådhus, interior (06).jpg
Fil:00 7832 Interior of Oslo City Hall - wall painting.jpg
Fil:Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29252822334).jpg
Fil:Oslo Rathaus Innen 18.JPG
Fil:Oslo Rathaus Innen 27.JPG
</gallery>

==== Bystyret ====
Bystyresalen har fra arkitektens side fått den halvsirkulære formen som var innarbeidet for demokratiske forsamlingslokaler. Formen skal kanskje også henspille på rådhusplassen i [[Siena]], en av middelalderens borgerstyrte italienske bystater. Den samme formen går igjen i [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]].

På bystyresalens talerstol finner vi igjen motivet med to svaner, denne gang som en [[treskjæring]].

Salen har innredning av eik og tapeter av rødt ullstoff med et ornament av tre piler innvevd. Pilornamentet er hentet fra byseglet med St. Hallvard. Det mest iøynefallende er det store billedteppet av [[Else Poulsson]], arkitektens niese. Sentralt på teppet troner Oslos skytshelgen [[St. Hallvard]] over de syv dyder, med livet i Oslo helt nederst. Kunstnerens ønske var at dette motivet skulle minne byens politikere om etikk og god styringsskikk i vedtakene som ble fattet. Else Poulsson har også tegnet gardinene i rådhuset, med motiv av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]].<ref name=":0" /><gallery mode="nolines">
Fil:Bystyresalen.JPG
Fil:Bystyresalen2.JPG
Fil:Bystyresalsteppe.jpg
</gallery>

==== Hardråderommet ====
Rommet ligger mot vest opp for Rådhushallen. [[Axel Revold]] har tegnet utkastene, mens [[Ulrikke Greve (tekstilkunstner)|Ulrikke Greve]] har vevd en samling tepper («[[tjeldinger]]») som skal gjenspeile hvordan man utsmykket representasjonsrom i middelalderen. Det første teppet skildrer [[Harald Hardråde]]s fall ved [[Stamford Bridge (Yorkshire)|Stamford Bridge]] i [[England]] i 1066. Teppet er utført i middelalderstil etter en miniatyr av [[Matteus av Paris]] fra [[1200-tallet]].

På motsatt side henger tepper som skildrer Harald som [[Oslo]]s grunnlegger.

==== Munchrommet ====
Til forskjell fra de andre rommene i Rådhusets festbygg, er Munchrommet kledt i tre. På kortveggen henger et stort maleri av [[Edvard Munch]], tittel "Livet" malt i 1910. Et spesielt trekk ved salen er at håndverkerne har risset inn navnene sine i sørvestre hjørne av rommet. Rommet er elegant innredet, blant annet med stoler trukket i stoff med «Oslo-blåfargen». Det er arkitekten selv, [[Arnstein Arneberg]], som har bidratt til det meste av utsmykkingen, særlig i taket, som har motiver fra folkekunsten, med fjordhester og hjortedyr.

Munchrommet ble tatt i bruk som Oslo kommunes [[vigselsrom]] da [[kommunen]] overtok ansvaret for [[borgerlig vielse]] fra [[Oslo byfogdembete]] [[1. januar]] [[2018]]. Rommet var også vigselsrom frem til 1996 da vielser ble flyttet til [[Oslo tinghus]]. Rommet ble unntaksvis benyttet til vielser i årene etterpå, blant annet når kapasiteten i [[Oslo tinghus]] ikke var stor nok, for eksempel under [[22. juli-rettssaken]] i 2012.

Politikere i [[bystyret]] og [[byrådet]] benytter Munchrommet til [[pressekonferanse]]r.<gallery mode="nolines">
Fil:La salle Munch dans lhôtel de ville dOslo (4853547949).jpg
Fil:Munch-Room-Life-Painting-Oslo-City-Hall-494x289.jpg
</gallery>

==== Bankettsalen ====
Bankettsalen er det mest høytidelige representasjonslokalet i rådhuset. På den ene langveggen henger portretter av Kong [[Haakon VII]], Kong [[Olav V]], Kong [[Harald V]] og [[Dronning Sonja]]. Maleriet av [[Harald V]] ble malt av [[Håkon Gullvåg]] i 2000, det førte til en livlig diskusjon om man kunne male en konge på denne måten, maleren [[Odd Nerdrum]] kaller kongeportrettet «litt karikert» og «respektløst».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/xLrRR|tittel=- Respektløst|besøksdato=2022-04-24|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I 2002 malte Håkon Gullvåg portrettet av Dronning Sonja. 

På den ene kortveggen henger [[Willi Midelfart]]s skildring av badelivet langs fjorden. I det tilstøtende rom ligger et kjøkken. Kunstneren komponerte sitt verk etter de opprinnelige planene om bare én dør inn til kjøkkenet, men måtte gjøre deler av arbeidet på nytt etter at en andre dør ble satt inn. Han viste sin avsky mot denne andre døren ved å male inn en guttunge som peker og rekker tunge.

Tapete har et motiv bestående av rankeverk med medaljonger, der en firbladet rose er innerst, innsirklet av en krans, laget av [[Kari Rude]].<ref name=":0" /><gallery mode="nolines">
Fil:Bankettsalen, Oslo city hall.jpg
Fil:Art - Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29879483095).jpg
Fil:Oslo rådhus, interior (02).jpg
</gallery>

==== Formannskapssalen ====
Frem til byrådssystemet ble innført i 1986, hadde formannskapet vært byens øverste myndighet og sentrale politiske organ siden 1837. I Formannskapssalen henger tradisjonelle portretter av byens tidligere ordførere. Det er betydelig færre plasser her enn i Bystyresalen – publikum hadde dessuten aldri adgang. Dører og panel er av [[eik]] og er rikt dekorert, blant annet ser man rådhuset i profil utskåret i [[treverk]]et.

Det store bilde er malt av [[Harald Dal]] og bildet viser situasjonen rett før et møtet settes, idet de tolv representantene og sekretæren kretser rundt forhandlingsbordet, der ordføreren i sentrum framstår som den dominerende figuren.

==== Det astronomiske ur ====
[[Fil:Oslo-City-Hall-clock.jpg|thumb|[[Astronomisk ur|Det astronomiske ur]] på Oslo rådhus.]]
Oslo rådhus fikk i 1952 et [[astronomisk ur]], den gang det nest største i Europa<ref>[https://vartoslo.no/anders-hoilund-rolf-kittilsen-radhuset/uret-pa-radhuset-viser-deg-mer-enn-tiden-bade-natt-og-dag-og-solformorkelse/134464 Anders Høilund: «Uret på rådhuset viser deg mer enn tiden»]</ref> med fem [[meter]] i [[diameter]], plassert til høyre for inngangspartiet. Uret er konstruert ved et samarbeid mellom sivilingeniør [[Olaf Platou]] og firmaet Ungerer & Cie i [[Strasbourg]]. [[Dyrekretsen]]s figurer som pryder uret er modellert av billedhuggeren [[Nils Flakstad]]. Uret består av den ytre urskive med [[romertall]]ene I til XII og en indre med [[arabertall]] 1 til 12 to ganger. Uret har fire visere, time-, drage-, sol- og måneviseren. Tre av viserne, alle unntatt drageviseren, har motvekter. Det består også av en bevegelig ring, dyrekretshjulet med bilde av de tolv «stjernetegnene» i dyrekretsen, [[Væren (stjernetegn)|Væren]], [[Tyren (stjernetegn)|Tyren]], [[Tvillingene (stjernetegn)|Tvillingene]], [[Krepsen (stjernetegn)|Krepsen]], [[Løven (stjernetegn)|Løven]], [[Jomfruen (stjernetegn)|Jomfruen]], [[Vekten (stjernetegn)|Vekten]], [[Skorpionen (stjernetegn)|Skorpionen]], [[Skytten (stjernetegn)|Skytten]], [[Steinbukken (stjernetegn)|Steinbukken]], [[Vannmannen (stjernetegn)|Vannmannen]] og [[Fiskene (stjernetegn)|Fiskene]]. Både dyrekretshjulet og solviseren går rundt «med solen» men solviseren går 3 minutter og 56 sekunder langsommere enn dyrekretshjulet. I løpet av et år blir dermed solviseren innhentet av alle dyrekretsens bilder etter tur. Solviseren bruker altså 24 timer på en runde, mens dyrekretshjulet gjør et omløp på 23 timer 56 minutter og 4 sekunder. Det er dette som kalles «[[Siderisk tid|stjernedøgnet]]».

==== Klokkespillet ====
[[Klokkespill i Norge|Klokkespill]]et, plassert på toppen av Østre tårn, har 49 klokker, hvorav den største veier 4 tonn, den minste 14 kilo. Klokkene i Oslo rådhus spiller hver hele time fra klokken 07:00 til 24:00 og spiller alt fra klassiske stykker til nyere popmusikk. Det er klokkespillkonsert første lørdag i hver måned klokken 11:00, og hver helg fra juni ut august. Klokkespillet med 38 klokker stod ferdig i 1952 og ble restaurert og utvidet til 49 klokker fra [[Olsen Nauen Klokkestøperi|Olsen-Nauen klokkestøperi]] i 1999.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/radhuset/klokkespillet-i-oslo-radhus/#gref|tittel=Klokkespillet i Oslo rådhus|besøksdato=11. mars 2021|forlag=Oslo kommune}}</ref>

=== Kuriosa ===
Klokken 06:00 om morgenen den 17. august 1998 fløy en person et [[småfly]] av typen ''Piper Pawnee'' mellom tårnene på rådhuset.<ref>{{Kilde www|url = http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/1.7637763|tittel ="Very Important Criminal"|besøksdato = 2011-06-03|forfatter = Silje Martinsen Wettre|utgivelsesdato = 2011-05-18|utgiver = NRK Radiodokumentaren}}</ref> Avstanden er om lag 25 meter, og manøveren ble av [[Luftfartsverket]] betegnet som «hårreisende og livsfarlig». Stuntet hevdes å være inspirert av en historie om en flyger som skal ha utført samme manøver i frigjøringsdagene i 1945.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/08/17/128099.html Dagbladet.no: «Stjal fly – sneide rådhuset»]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/08/19/128468.html Dagbladet.no: «Villmannsflygeren kan slippe anmeldelse»]</ref>

I [[slum]]området Vika, der Oslo rådhus senere ble bygd, var det utbredt [[prostitusjon]]. [[Christian Krohg]]s romanskikkelse [[Albertine (roman)|Albertine]], slik [[skulptør]]en [[Alfred Seland]]<ref>[https://www.damene.no/kultur/kvinner-pa-sokkel-11/ «Kvinner på sokkel»]</ref> tenkte seg henne, er derfor avbildet på rådhusets østvegg, stående mellom sin [[hallik]] og en kunde. Noe lignende finnes neppe på noe annet offentlig bygg i hele verden.<Ref>
{{Kilde www |url=http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th11.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-04-30 |arkiv-dato=2018-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180501221526/http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th11.html |url-status=yes }}
</ref>

Rundt 1975 ble rådhusets urverk utskiftet. Det havnet i tettstedet [[Kalundborg kommune|Ruds Vedby]] på [[Sjælland]], der [[urmaker]] Bo Pedersen satte det i stand som del av et blomsterur som i 1977 ble en attraksjon i Ruds Vedby.<ref>[https://gammeldianalund.dk/ruds_vedby/ruds_vedby9.html Blomsteruret i 1977]</ref> Senere lå det lagret på loftet hos urmaker Pedersen i noen år, før han hørte om utvidelsen av blomsterparken Birkegårdens haver, og tilbød dem urverket.<ref>Ann Hintz: «Uret blomstrer i haven», ''[[Frederiksborg amt]]s avis'' 26. august 2000</ref> Her er blomsteruret blitt gjenskapt med urverk fra Oslo rådhus.<ref>[https://birkegaardens-haver.dk/haverne/dansk-engelsk-have/ Urverk fra Oslo rådhus i Birkegårdens haver]</ref>
<gallery>
Fil:Oslo City Hall 2006-06-13.jpg|Rådhuset med klokkespill sett fra [[Akershus festning]] {{Byline|Kjetil Ree, 2006}}
Fil:Oslo town hall 2016-04.JPG|Vestveggen domineres av [[Anne Grimdalen]]s store skulptur av [[Harald Hardråde]] til hest. På 1000-tallet bygde han ut stedet til et administrativt senter og militært støttepunkt i [[Viken (historisk område)]] {{Byline|2016}}
Fil:Rathaus Oslo - panoramio.jpg|[[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] med rådhuset bak og skulpturparken på «Synken» foran. Statuene i parken er av [[Emil Lie]] og [[Per Hurum]].{{Byline|2014}}
Fil:Oslo cityhall 071231.jpg|[[Nic Schiøll]]s fremstilling av byens skytshelgen [[St. Hallvard]] pryder fronten mot [[Oslofjorden]].{{Byline|2007}}
Fil:Oslo Rådhus2.jpg|Oslo Rådhus kveldsstemning. 2018. <small>Foto: Roman Cieslak</small>
Fil:Oslo Rådhus3.jpg|Oslo Rådhus. 2018. <small>Foto: Roman Cieslak</small>
</gallery>
<gallery widths="450">
Fil:DAker Brygge à la forteresse dAkershus (Oslo) (4853683962).jpg|Oslo rådhus ligger ved [[Rådhusbryggene]] i [[Pipervika]] innerst i [[Oslofjorden]] mellom blant annet [[Aker Brygge]] i vest (til venstre foran i bildet) og [[Akershus festning]] i øst.{{Byline|Jean-Pierre Dalbéra, 2010}}
Fil:Aker Brygge and Vika Panorama.jpg|Panorama tatt fra Akershus festning over bebyggelsen i [[Vika (Oslo)|Vika]] i Oslo, med [[Tjuvholmen]] og Aker brygge i vest, rådhuset sentralt ved Rådhusplassen og [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] og [[Kontraskjæret]] i øst (foran til høyre).{{Byline|2008}}
Fil:Oslo City Hall and Rådhusplassen with statue park Synken by Per Hurum and Emil Lie Norway 2017-09-30 distorted panorama.jpg|Rådhusplassen med fasader langs Rådhusgata og skulpturparken foran rådhuset.{{Byline|Fortegnet panorama september 2017}}
Fil:Oslo rådhus City Hall Norway Main Entrance Inngang borggård Fridtjof Nansens plass Morning sunlight Shadows Blue skye Sett paving Restaurants outdoor tables Astronomical clock Stairs etc Distorted panorama 2020-09-02 IMG 9673.jpg|Hovedinngangen med rampen opp mot borggården, [[Dyre Vaa]]s svanefontene og det astronomiske uret ligger på bygningens nordre side. [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] og bygningene rundt ble anlagt samtidig med byggingen av rådhuset i 1930-årene.{{Byline|Fortegnet panorama september 2020}}
</gallery>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Rom, Per | utgivelsesår = 1952 | tittel = Utsmykkingen av Oslo rådhus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020308029 | forlag = Oslo kommune | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Johan | utgivelsesår = 1950 | tittel = Kunsten i Oslo rådhus | forlag = Galleri Per | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032638001 | side = }} Særutgave av tidsskrfitet ''Kunsten i dag''
* {{ Kilde bok | forfatter = Grønvold, Ulf, m.fl. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Rådhuset i Oslo : nasjonens storstue | isbn = 8203224946 | forlag = Aschehoug ; Oslo kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032305070 | side = }}. 159 sider
* {{ Kilde bok | forfatter = Grønvold, Ulf, m.fl. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Det store løftet : rådhuset i Oslo | isbn = 8203223192 | forlag = Oslo kommune ; Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103004015 | side = }}. 461 sider
* {{ Kilde bok | forfatter = Just, Carl | utgivelsesår = 1950 | tittel = Rådhuset i Oslo. Første del: historikk | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103108003 | side = }}
* {{ Kilde bok | redaktør = Just, Carl | utgivelsesår = 1952 | tittel = Rådhuset i Oslo. Annen del: beskrivelse | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604083 | side = }}
* Schøning, Trond L.: ''[https://web.archive.org/web/20110718005339/http://www.ub.uib.no/elpub/2001/h/520001/Hovedoppgave.pdf Det norske hus : Oslo rådhus - en historisk sammenligning''] (pdf), hovedoppgave i kunsthistorie, UiB 2001

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/ Rådhusets forvaltningstjeneste]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20050910205900/http://www.est.hio.no/evu/prosjekt/utsmykk/radhus/index.htm Utsmykkingen av rådhuset]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20070504074454/http://geoimages.berkeley.edu/wwp1205/html/JonStabellSauge.html Plassering i bybildet sett fra sjøsiden 2005]
* {{Språkikon|no}} [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Oslo_R%C3%A5dhus Oslo rådhus Wiki UiO]
* {{Språkikon|no}} [https://www.oslobyleksikon.no/side/R%C3%A5dhuset Rådhuset] [[Oslo byleksikon]]
* {{Kulturminne|163365}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Vika]]
[[Kategori:Rådhus i Norge]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1950]]
[[Kategori:Byggverk tegnet av Arnstein Arneberg]]
[[Kategori:Magnus Poulsson]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:1900-tallet i Oslo]]