Redigerer Oslo lufthavn (Gardermoen)

{{omdirigering|Oslo lufthavn}}
{{Infoboks flyplass
| norsknavn    = Oslo lufthavn
| type         = Sivil, Militær
| beliggenhet  = [[Ullensaker]]/[[Nannestad]]
| høyde-m      = 207
| høyde-f      = 681 
| r1-nummer    = 01L/19R
| r1-lengde-m = {{formatnum:3600}}
| r1-lengde-f = 11811
| r1-banedekke = [[Asfalt]]
| r2-nummer    = 01R/19L
| r2-lengde-m = {{formatnum:2950}}
| r2-lengde-f = {{formatnum:9678}}
| r2-banedekke = [[Asfalt]]
| stat-år      = 2018
| stat1-header = Passasjerer
| stat1-data = {{formatnum:28782315}}
| stat2-header = Flybevegelser
| stat2-data = {{formatnum:248690}}
| stat3-header = Frakt (tonn)
| stat3-data   = {{formatnum:181265}}
}}
'''Oslo lufthavn''' ([[IATA-flyplasskode|IATA]]: '''OSL''', ICAO: '''ENGM''') er en internasjonal [[Flyplass|lufthavn]] som ligger på '''[[Gardermoen]]''' på grensen mellom [[Nannestad]] og [[Ullensaker]] kommuner i [[Akershus]], 40&nbsp;km nord for [[Oslo]]. Lufthavnen er [[Norge]]s største, og Norges hovedflyplass. Den ble åpnet den 8. oktober [[1998]], da den daværende norske hovedflyplass [[Oslo lufthavn, Fornebu]] ble nedlagt. Den er landets viktigste trafikknutepunkt for internasjonal trafikk til og fra Norge. I 2019 benyttet 28,5 millioner passasjerer Oslo lufthavn.

[[Norwegian Air Shuttle|Norwegian]], [[Scandinavian Airlines|SAS]] og [[Widerøe]] har baser på Oslo lufthavn. Sammen med en rekke andre flyselskap trafikkerer disse tre selskapene omtrent 30 innenriksruter og omtrent 130 utenriksruter. Lufthavnens rutenett omfatter hovedsakelig [[Europa|europeiske]] destinasjoner, men det flys også direkteruter til enkelte [[asia]]tiske, [[afrika]]nske og [[Nord-Amerika (region)|nordamerikanske]] destinasjoner.

Oslo lufthavn har to parallelle rullebaner som måler henholdsvis {{formatnum:3600}} m (01L/19R) og {{formatnum:2950}} m (01R/19L) og 71 flyoppstillingsplasser. [[Gardermoen flystasjon]] utgjør den militære delen av lufthavnsområdet og opereres av [[Luftforsvaret]].

Terminalbygget ble utvidet i [[2017]] for å øke kapasiteten. Det har fått en ny pir, 21 nye butikker, 37 nye restauranter og barer. Utvidelsen ble offisielt åpnet 27. april 2017. Bygget ble totalt sett rundt dobbelt så stort i areal som tidligere og kapasiteten er økt til 32 millioner reisende årlig.

I 2022 åpnet den nyeste utvidelsen av Oslo lufthavn, non-Schengen Øst, og med det økte kapasiteten med {{formatnum:30000}} kvadratmeter og 2 millioner passasjerer.

Kapasiteten på Oslo lufthavn ligger i 2022 på rundt 34 millioner passasjerer årlig.

== Historie ==
=== Tidlig militær virksomhet ===
Området lufthavnen ligger på i dag var opprinnelig en ekserserplass for kavaleriet, og militær virksomhet på Gardermoen kan spores helt tilbake til [[1740]]. Den første flygningen fant sted i [[1912]], og ekserserplassen ble dermed omgjort til stasjon for militærflygninger. Det ble imidlertid ikke anlagt rullebaner med fast dekke før tyskernes okkupasjon av landet. [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] beslagla Gardermoen, og anla to kryssende rullebaner i betong på {{formatnum:2000}} meter i tillegg til hangarfasiliteter. Etter kapitulasjonen tok Luftforsvaret over anlegget, og etablerte en base der. 335 skvadron har siden vært stasjonert på Gardermoen, og opererer i dag derfra med [[Forsvaret]]s transportfly.

=== Tidlig sivil virksomhet ===
I [[1946]] etablerte [[Braathens|Braathens S.A.F.E.]] en teknisk base ved lufthavnen, som ble nedlagt allerede to år senere. Gardermoen fungerte imidlertid som Oslos sekundærlufthavn når Oslo lufthavn, Fornebu var stengt grunnet tåke, uvær og lignende. Mye av trafikken ble dessuten midlertidig flyttet til Gardermoen da man gikk i gang med å forlenge rullebanen på [[Fornebu]] mellom [[1946]] og [[1952]]. Den ble også brukt som treningslufthavn for piloter – både i kommersiell og privat sammenheng.

Den virkelige starten på Gardermoens sivile flyoperasjoner kom dog som et resultat av Fornebus operative begrensninger grunnet nærhet til tett bebyggelse. Ettersom flytrafikken økte gjennom [[1950-årene|1950]]- og [[1960-årene]] ble det problematisk å møte trafikkbehovet på den tidligere hovedflyplassen, ettersom utbygging var vanskelig. Da [[Scandinavian Airlines|SAS]] mottok sitt første kommersielle jetfly; [[Sud Aviation Caravelle]] i [[1960]] ble trafikken med denne flytypen flyttet til Gardermoen frem til [[1962]], ettersom rullebanen på Fornebu måtte utvides ytterligere for at det skulle kunne operere derfra.

I [[1970-årene]] nærmet Fornebu seg sin kapasitetsgrense, og det ble derfor satt operative restriksjoner. Deler av den stadig økende chartertrafikken ble derfor flyttet til Gardermoen. En tidligere hangarbygning ble omgjort til en provisorisk terminal, og i [[1974]] fløy {{formatnum:269000}} passasjerer til og fra Gardermoen. I [[1978]] startet SAS ukentlige flygninger til [[New York]]. I [[1983]] ble de operative restriksjonene på [[Fornebu]] skjerpet, og ytterligere chartertrafikk måtte flyttes til Gardermoen, noe som igjen økte det årlige passasjertallet betraktelig.

=== Lokaliseringsdebatt ===
[[File:Gardemoen Airport OSL, Oslo. Inaugural flight SK 921 Arlanda-Gardemoen-New York 1961-04-19 with SAS DC-8 Dan Viking OY-KTA. SAS director region Norway Johan Nerum.jpg|thumb|SAS' første flyvning fra Gardermoen til New York (1961).]]
Gardermoen hadde blitt foreslått som hovedflyplass for Oslo og [[Østlandet]] så tidlig som i 1946, både av den [[Lillestrøm]]-baserte avisen [[Romerikes Blad]] og [[Ludvig G. Braathen]]. En rapport fra [[1970]] anbefalte at en ny hovedflyplass burde anlegges i nærheten av [[Hobøl]], men at tiden for dette ennå ikke var inne. I 1983 vedtok dermed [[Stortinget]] å beholde todelingen av flytrafikken mellom Fornebu og Gardermoen permanent, og gikk inn for å utvide Fornebu med en større terminal.

I [[1985]] ble det imidlertid klart at all internasjonal trafikk måtte flyttes fra Fornebu til Gardermoen innen [[1988]], dersom passasjerveksten fortsatte. Man så at det var umulig å utvide Fornebu noe særlig, og at det var nødvendig å gå i gang med arbeidet med å anlegge en ny hovedflyplass et annet sted. Både Gardermoen og [[Hurum]] ble ansett som egnede lokasjoner av regjeringen. Flertallet gikk inn for Hurum-alternativet i 1988, men året etter viste flere værrapporter ufordelaktige forhold der. Disse værrapportene skapte stor kontrovers, og det ble hevdet fra flere hold at rapportene var feilaktige. To regjeringskomiteer ble satt ned, og begge kom frem til at rapportene var troverdige, noe som førte til at Hurum-alternativet ble skrinlagt.

Som en følge av dette gikk regjeringen inn for Gardermoen-alternativet. [[Høyre]] fremmet Hobøl som motforslag, men trakk forslaget tilbake da det var ønskelig at utbyggingen kunne starte så raskt som mulig. Vedtaket om å anlegge landets nye hovedflyplass på Gardermoen ble fattet i Stortinget den 8. august [[1992]].

=== Utbygging ===
Selve byggingen av lufthavnen og videre drift var i regi av aksjeselskapet Oslo Hovedflyplass AS (fra [[1996]] Oslo lufthavn AS); et heleid datterselskap av [[Luftfartsverket (Norge)|Luftfartsverket]] (dagens [[Avinor]]). Selskapet ble etablert med 200 mill. kroner i aksjekapital og 2,9 mrd. kroner i øvrig aktiva. De resterende midlene ble garantert av staten. Totale investeringer inklusive jernbane og vei var på om lag 22 mrd. kroner. I forkant av utbyggingen ble omtrent 270 huseiere, i tillegg til Luftforsvarets flystasjon ekspropriert.

Selve utbyggingen startet den 13. august [[1994]]. Den vestre rullebanen var allerede anlagt, og renovert av Luftforsvaret i [[1989]]. En ny østre rullebane ble anlagt, så vel som taksebaner, terminalbygg, høyhastighetsjernbane, adkomstvei, tekniske anlegg mv. Totalt hadde 220 foretak entreprise på prosjektet.

Flyselskapene stod selv for egne anlegg i forbindelse med den nye hovedflyplassen. SAS bygde et {{formatnum:55000}} m<sup>2</sup> kompleks som inkluderte en teknisk base, garasjer og fraktterminal til omtrent 1,4 mrd. kroner. [[Braathens]]' utbygging var adskillig mindre (omtrent 200 mill. kroner), ettersom selskapet hadde sin tekniske base på [[Stavanger lufthavn, Sola]].

=== Åpning og vekst ===
[[File:Oslo Airport with SAS Braathens Color Air.jpg|thumb|Fly på Gardermoen i 1999.]]
Oslo lufthavn Gardermoen åpnet den 8. oktober 1998, og første fly; en [[Boeing 737]] fra [[Color Air]] tok av klokken 06.58.<ref name="NRK">[http://www.nrk.no/ostlandssendingen/snek-seg-forst-ut-fra-gardermoen-1.6251888 Nrk.no: Snek seg først ut fra Gardermoen]</ref> De første månedene fungerte som en innkjøringsperiode, og lufthavnen opererte med begrenset kapasitet.

Lufthavnen var i starten base for Braathens og SAS, som stod for brorparten av trafikken over Gardermoen. De fleste europeiske flyselskapene som hadde operert ved Fornebu fortsatte dessuten sine operasjoner på Gardermoen, blant annet [[Aeroflot]], [[Air France]], [[British Airways]], [[KLM]] og [[Lufthansa]]. I [[2003]] etablerte [[Norwegian]] seg med en base på Gardermoen, noe som førte til en voldsom vekst i antall direkteruter utenlands. Fra [[1999]] opererte [[Northwest Airlines]] en kort periode en direkterute til [[Minneapolis]].

Passasjerveksten på Gardermoen har vært forholdsvis stor på lang sikt. I kjølvannet av [[terrorangrepet 11. september 2001]] opplevde lufthavnen er nedgang i antall reisende, så vel som i [[2009]]. Fra [[2001]] til [[2014]] har antall passasjerer vokst og er gått fra knapt 14 millioner i 2001 til drøyt 24 millioner i 2014.

== Fasiliteter ==
[[Fil:Oslo Airport3.jpg|thumb|Innsjekkingshallen.]]
[[File:OslDomEn.JPG|thumb|Innenrikspiren.]]
Lufthavnen dekker et område på 13&nbsp;km². Utformingen av lufthavnen ble gjort i tråd med [[Hartsfield internasjonale lufthavn]] i [[Atlanta]], med to parallelle rullebaner og én terminal mellom de to. Den provisoriske terminalen som ble bygget i 1970-årene huser i dag privat- og GA-flygninger. Det meste av GA-operasjonene i hovedstadsområdet legges imidlertid til [[Kjeller lufthavn]] eller [[Tønsberg lufthavn, Jarlsberg]].

Lufthavnkomplekset ligger 19 [[nautiske mil]] (35&nbsp;km) nord-nordøst for [[Sentrum (Oslo)|Oslo sentrum]].

=== Terminalen ===
Lufthavnen har i dag en kapasitet på 40 millioner passasjerer i året. Passasjerterminalen er til sammen på {{formatnum:265000}} m² og består av fire pirer i tillegg til et sentralbygg. Pir øst og vest sto klar ved lufthavnens åpning i 1998 og håndterer henholdsvis utenriks- og innenrikspassasjerer. Flygninger til destinasjoner utenfor [[Schengen-området|Schengen]] går fra ytterste del av pir øst. Sommeren 2022 åpnet en forlengelse av pir øst på totalt 30 000 m² for å møte etterspørselen for flyvninger til destinasjoner utenfor Schengen og er tilrettelagt for å kunne ta imot større fly, blant annet [[Airbus A380]]<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17933965/bedre-passasjertilbud-forste-fly-ut-fra-det-nye-non-schengen-omradet-pa-oslo-lufthavn?publisherId=17421164|tittel=Bedre passasjertilbud: Første fly ut fra det nye non-Schengen-området på Oslo lufthavn {{!}} Oslo lufthavn|besøksdato=2024-05-29|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref>.

I [[2012]] åpnet pir syd. Den ligger sør for pir vest og er tilknyttet denne med en gangbro. Pir syd ble opprinnelig anlagt som en midlertidig terminal for å opprettholde kapasitet i forbindelse med byggingen av pir Nord som førte til at noen gater ble stengt av. Den er derfor noe mer spartansk utformet og ingen av gatene har jetbroer. På grunn av sterk passasjervekst ble det imidlertid besluttet at pir syd forblir permanent. Under [[koronapandemien]] ble pir syd stengt og var ikke i bruk mellom mars 2020 og august 2021<ref>{{Kilde www|url=https://community.avinor.no/news/OSL/gjenpner-pir-syd/ac71e87e-13e5-43ab-8433-0d736c9ad570|besøksdato=2024-05-29|verk=community.avinor.no}}</ref>. Sommeren 2022 ble pir Syd også tatt i bruk for utenrikstrafikk innenfor Schengenområdet deler av dagen. Inntil da hadde det kun vært innenrikstrafikk i denne delen av terminalen. For å gi tilgang til resten av servicetilbudet i utenlandsterminalen brukes skyttelbusser mellom pir øst og pir sør.  

Pir nord åpnet i 2017 samtidig med en større utvidelse av sentralbygget. Piren er 300 meter lang med et areal på 63 000 m² og har to etasjer. Øvre etasje håndterer innenrikspassasjerer og nedre etasje utenrikspassasjerer innenfor Schengenområdet. I forbindelse med piren er det 17 flyoppstillingsplasser og 11 av disser har jetbroer<ref>{{Kilde www|url=https://avinor.no/konsern/flyplass/oslo/utbygging/hva-er-nytt/#12550|tittel=Nye Oslo lufthavn 2017 - Avinor|besøksdato=2024-05-29|språk=no|verk=avinor.no}}</ref>.

Lufthavnen har i alt 73 flyoppstillingsplasser og mange av dem er tilknyttet jetbroer. Det finnes 118 innsjekkingsskranker, og terminalanlegget kan befordre til sammen {{formatnum:12000}} ankommende og avreisende passasjerer i timen. Gardermoen er en såkalt «stille flyplass», noe som betyr at opprop av flyavganger og lignende kun gjøres i umiddelbar nærhet av den aktuelle gaten, foruten ved spesielle anledninger. Det finnes både lekeområder for barn og et kapell i Pir vest. I tillegg finnes det fire lounger for reisende. Tre av disse er tilknyttet SAS og er tilgjengelig for selskapets reisende samt reisende med samarbeidende flyselskaper. Den fjerde kan benyttes av reisende med øvrige flyselskaper.

Omtrent halvparten av lufthavnens inntekter kommer fra detaljhandel. Det finnes et tjuetalls serveringssteder i terminalen, i tillegg til en rekke andre servicesteder som butikker, apotek, bank og post. Gardermoen huser [[Europa]]s største [[tax free]]-butikk på {{formatnum:1530}} m<sup>2</sup>. I tillegg finnes det en mindre tax free-butikk i ankomsthallen.

Utover passasjerterminalen finnes det en egen [[Very Important Person|VIP]]-terminal som brukes av kongehuset, statsministeren, [[Utenriksdepartementet]], utenlandske statsoverhoder og privatpersoner. Det er også en GA-terminal vest for passasjerterminalen som håndterer frakt, ambulansetjenester og privatfly.

Lufthavnen er om vinteren varmet opp med [[fjernvarme]] som utnytter rennende avløpsvann. Det er blitt bygget et anlegg som utnytter snø fra vinteren til nedkjøling av terminalen om sommeren.

Norsk lovgivning gjorde lenge at passasjerer som ankommer Gardermoen fra utlandet, og har tilslutningsfly videre innenriks, måtte hente ut sin bagasje, ta den gjennom tollen, sjekke den inn på nytt og gjennomføre ny sikkerhetskontroll. Lufthavnen har fått kritikk for denne praksisen da den vanskeliggjorde transitt for reisende med kort tid mellom flygningene. Lignende prosedyrer er vanlig ellers i verden, men for lufthavnen sin del har den ført til at noen transittpassasjerer velger bort lufthavnen til fordel for blant annet [[Schiphol lufthavn|Schiphol]] og [[Københavns lufthavn]]. Begge har direkteruter til en rekke norske byer, og man unngår denne typen tollklarering der ettersom man med tilslutningsfly til [[Norge]] ikke må gjennom henholdsvis nederlandsk og dansk toll.

Som et tilsvar på dette lanserte Gardermoen i [[2015]] prøveprosjektet Domestic Transfer. Reisende med Norwegian, SAS og Widerøe som ankommer fra utlandet og har tilslutningsfly videre innenriks kan med denne løsningen gjennomgå elektronisk tollbehandling. Dette skjer ved tollbetjenter prosesserer innsjekket bagasje mens passasjerene bes vente i utenriksdelen av terminalen. Når en flygning er ferdig prossesert går passasjerene mot en tollsluse som leder til avgangshallen for innenrikspassasjerer. Her skannes passasjerenes ombordstigningskort hvorpå et bilde av deres innsjekkede bagasje vises. Passasjerene bekrefter her elektronisk at bagasjen tilhører dem, og går så gjennom tollslusen. Transittreisende med kun håndbagasje trenger ikke å vente på at innsjekket bagasje blir prosessert og kan når som helst gå gjennom tollslusen. Prosjektet har fått blandede tilbakemeldinger.

=== Kunst og arkitektur ===
[[Fil:Oslo Lufthavn pir nord.jpg|miniatyr|Øverste etasje av nye pir nord.]]
Arkitektene for passasjerterminalen var [[Aviaplan]] – et samarbeid mellom arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig (i dag Nordic – Office of Architecture), [[Niels Torp]], Skaarud & Jespersen og Hjellnes Cowi. Hovedarkitekt var Gudmund Stokke. Terminalbygningen har en enkel takkonstruksjon som holdes oppe av store tredragere. Materialbruken er fokusert på betong, tre og glass, og det var et krav at lufthavnen skal gjenspeile «god norsk byggeskikk». Flyselskapene var pålagt å følge samme arkitektoniske stilart i sine egne bygninger ved lufthavnen.

De mest fremtredende kunststykkene før sikkerhetskontrollen ved lufthavnen er ''Alexis'', som består av seks skulpturer i rustfritt stål, laget av [[Per Inge Bjørlo]]. Etter sikkerhetskontrollen finnes ''Ad Astra''; et vev av {{formatnum:30000}} m tråd som skal gi inntrykk av skyer, laget av Carin Wessel. Det kanskje mest kjente kunststykket på lufthavnen er «lyddusjene». I avgangshallen står seks slike innretninger som spiller naturlyder dersom en står under dem. Ved avkjørselen til lufthavnen fra E6 står det dessuten en 14 meter høy skulptur med to lysende [[Kepler-Poinsot-polyeder]], designet av [[Vebjørn Sand]]. Utenfor hovedinngangen til innsjekkingshallen står også [[Kåre Groven]]s skulptur ''Utkast'', som opprinnelig stod på Fornebu.

=== Rullebaner og flytrafikkontroll ===
Lufthavnen har to parallelle rullebaner i retning 01/19. Den vestre rullebanen (01L/19R) måler {{formatnum:3600}} × 45 m, mens den østre (01R/19L) måler {{formatnum:2950}} × 45 m. Begge er tilsluttet et nettverk av taksebaner og tillater 80 flybevegelser i timen. Rullebanene er utstyrt med CAT IIIA instrumentalt landingssystem (ILS), og flytrafikken overvåkes fra et 91 m høyt kontrolltårn, det nest høyeste kontrolltårnet i Europa. Idet luftfartøyer er 15 kilometer unna lufthavnen overtar [[Oslo Kontrollsentral|Oslo kontrollsentral]] trafikkansvaret.

Det er installert to bakkeradarer på Gardermoen på utsiden av begge rullebanene. Både på gatene og langs taksebanene er det et automatisk lyssystem som guider flytrafikken. På taksebanene styres dette systemet av radarene, mens det ved gaten styres av bevegelsessensorer.

Gardermoen har tre plattformer for avising av fly, og to brannstasjoner. Brannstasjonene har til sammen seks flyplassbrannbiler, én brannbil for bygningsbrann og én lift, og har et nært samarbeid med det interkommunale brannvesenet i Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad. Værdata leveres av [[Meteorologisk institutt]].

Det er restriksjoner på luftfartøybevegelser mellom klokken 23 og 06. Imidlertid er det tillatt å ta av mot nord og å lande fra nord.

{|
|[[File:Oslo Airport Gardermoen 240 degree distorted (compressed sliced) panorama View from inside a jet bridge 2015-09-21.JPG|thumb|left|600px|Oslo lufthavn Gardermoen sett innenfra en [[ombordstigningsbro]] som fører til flyplassterminalen. Passasjerfly fra [[Norwegian Air Shuttle]] og [[Scandinavian Airlines]] er oppstilt på parkeringsplassene på flyplassens ''airport apron''. Til høyre i bildet sees bygginga av utvidet terminalanlegg.{{Byline|Fortegnet panoramabilde, september 2015}}]]
|}

== Flyselskaper og destinasjoner ==
Gardermoen har faste direkteforbindelser til drøyt 160 destinasjoner. I tillegg er det opptil flere charterdestinasjoner, avhengig av sesong. Innenriksnettet er dominert av Norwegian og SAS, som hovedsakelig flyr kommersielt på stamlufthavnnettet. I tillegg opererer Widerøe anbudsruter på kontrakt med [[Samferdselsdepartementet]].

Det internasjonale rutenettet er fokusert på europeiske destinasjoner. SAS, Norwegian og en rekke større europeiske nettverksselskap flyr med høy frekvens mellom Gardermoen og de nordiske hovedstedene, samt de store byene i [[Vest-Europa]] og [[Øst-Europa]]. I tillegg flys det direkte til et større antall destinasjoner i [[middelhavslandene]], dog med noe lavere frekvens og variasjoner i sommermånedene.

Frem mot [[2020]] hadde Gardermoen en relativt stor økning i antall langdistanseruter. Denne veksten var i stor grad drevet av Norwegians satsing på lengre ruter. Da [[koronaviruspandemien]] kom til Norge i mars samme år, måtte [[Norwegian Air Shuttle|Norwegian]] etter kort tid legge ned sine [[Norwegian Long Haul|Long-Haul]]-ruter.

Selskap som [[Qatar Airways]] og [[Emirates]] bidro imidlertid også til langdistanseøkningen. Våren 2019 åpnet [[Hainan Airlines]] direkterute mellom Oslo og [[Beijing]]. Fra Gardermoen ble det per 2019 også tilbudt en rekke charterflygninger i regi av ulike reiseoperatører, fordelt over hele året. Blant disse operatørene var [[Ving Norge|Ving]], [[Apollo (turoperatør)|Apollo]] og [[TUI]]. I sommermånedene var destinasjoner rundt [[Middelhavet]] best representert frem mot 2020 (spesielt feriemål i [[Spania]], [[Hellas]] og [[Tyrkia]]), mens det om vinteren ble tilbudt direkteflygninger til mer interkontinentale destinasjoner, blant annet [[Cuba]], [[Gambia]], [[Kanariøyene]], [[Kapp Verde]], [[Mexico]] og [[Thailand]].

=== Passasjerdestinasjoner ===

{{Airport-dest-list
<!-- -->
| [[Aegean Airlines]] | [[Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn|Athen]] <br /> '''Sesongbasert charter:''' [[Chania internasjonale lufthavn|Chania]], [[Rhodos lufthavn, «Diagoras»|Rhodos]]
<!-- -->
| [[Aeroflot]] | [[Sjeremetjevo internasjonale lufthavn|Moskva-Sjeremetjevo]] (suspendert)
<!-- -->
| [[Air France]] | [[Charles de Gaulle internasjonale lufthavn|Paris-Charles de Gaulle]]
<!-- -->
| Air Premia | '''Sesongbasert charter:''' [[Incheon internasjonale lufthavn|Seoul-Incheon]]
<!-- -->
| [[Air Serbia]] | [[Nikola Tesla lufthavn|Beograd]]
<!-- -->
| [[AirBaltic]] | [[Riga internasjonale lufthavn|Riga]], [[Lennart Meri Tallinn lufthavn|Tallinn]]
<!-- -->
| [[Atlantic Airways]] | [[Vágar lufthavn|Vágar]]
<!-- -->
| [[Austrian Airlines]] | [[Wien internasjonale lufthavn|Wien]]
<!-- -->
| [[BH Air]] | '''Sesongbasert charter:''' [[Burgas internasjonale lufthavn|Burgas]]
<!-- -->
| [[British Airways]] | [[London Heathrow lufthavn|London-Heathrow]]
<!-- -->
| [[Brussels Airlines]] | [[Brussel lufthavn|Brussel]]
<!-- -->
| [[Croatia Airlines]] | '''Sesong:''' [[Split lufthavn|Split]]
<!-- -->
| [[Danish Air Transport|DAT]] | [[Florø lufthavn|Florø]], [[Røros lufthavn|Røros]], [[Stord lufthavn, Sørstokken|Stord]], [[Ørland lufthavn|Ørland]]
<!-- -->
| [[EasyJet]] | '''Sesong:''' [[Genève internasjonale lufthavn|Genève]] (starter 4. november 2024), [[Manchester lufthavn|Manchester]] (starter 15. november 2024), [[Malpensa lufthavn|Milano-Malpensa]] (starter 27. oktober 2024), [[Charles de Gaulle internasjonale lufthavn|Paris-Charles de Gaulle]] (starter 28. oktober 2024)
<!-- -->
| [[Emirates]] | [[Dubai internasjonale lufthavn|Dubai-International]]
<!-- -->
| [[Ethiopian Airlines]] | [[Bole internasjonale lufthavn|Addis Abeba]]
<!-- -->
| [[Eurowings]] | [[Düsseldorf internasjonale lufthavn|Düsseldorf]], [[Hamburg lufthavn|Hamburg]]
<!-- -->
| [[Finnair]] | [[Helsingfors-Vanda lufthavn|Helsingfors]]
<!-- -->
| FlyEgypt | '''Charter:''' Sharm el-Sheikh
<!-- -->
| [[Freebird Airlines]] | '''Sesongbasert charter:''' [[Antalya internasjonale lufthavn|Antalya]], [[Dalaman lufthavn|Dalaman]]
<!-- -->
| [[Iberia Airlines|Iberia]] | [[Madrid-Barajas lufthavn|Madrid]]
<!-- -->
| [[Icelandair]] | [[Keflavík internasjonale lufthavn|Reykjavík-Keflavík]] 
<!-- -->
| [[KLM Royal Dutch Airlines|KLM]] | [[Schiphol lufthavn|Amsterdam]]
<!-- -->
| [[Korean Air]] | '''Sesongbasert charter:''' [[Incheon internasjonale lufthavn|Seoul-Incheon]]
<!-- -->
| [[Loganair]] | [[Aberdeen lufthavn|Aberdeen]]
<!-- -->
| [[LOT Polish Airlines]] | [[Frédéric Chopin lufthavn Warszawa-Okęcie|Warszawa-Chopin]]
<!-- -->
| [[Lufthansa]] | [[Frankfurt internasjonale lufthavn|Frankfurt]], [[München lufthavn|München]]
<!-- -->
| [[Luxair]] | [[Findel lufthavn|Luxembourg]]
<!-- -->
| [[Nordwind Airlines]] | [[Pulkovo internasjonale lufthavn|St. Petersburg]] (suspendert)
<!-- -->
| [[Norse Atlantic Airways]] |  [[Suvarnabhumi lufthavn|Bangkok-Suvarnabhumi]], [[Miami internasjonale lufthavn|Miami]] <br /> '''Sesong:''' [[Los Angeles internasjonale lufthavn|Los Angeles]], [[John F. Kennedy internasjonale lufthavn|New York-JFK]]
<!-- -->
| [[Norwegian Air Shuttle]] | [[Alicante lufthavn|Alicante]], [[Alta lufthavn|Alta]], [[Schiphol lufthavn|Amsterdam]], [[Antalya internasjonale lufthavn|Antalya]], [[Barcelona internasjonale lufthavn|Barcelona]], [[Nikola Tesla lufthavn|Beograd]], [[Bergen lufthavn, Flesland|Bergen]], [[Berlin Brandenburg lufthavn|Berlin]], [[Billund lufthavn|Billund]], [[Bodø lufthavn|Bodø]], [[Henri Coandă internasjonale lufthavn|București]], [[Budapest Liszt Ferenc internasjonale lufthavn|Budapest]], [[Dublin lufthavn|Dublin]], [[Düsseldorf internasjonale lufthavn|Düsseldorf]], [[Edinburgh lufthavn|Edinburgh]], [[Faro lufthavn|Faro]], [[Gdańsk Lech Wałęsa lufthavn|Gdańsk]], [[Genève internasjonale lufthavn|Genève]], [[Gran Canaria internasjonale lufthavn|Gran Canaria]], [[Hamburg lufthavn|Hamburg]], [[Harstad/Narvik lufthavn, Evenes|Harstad/Narvik]], [[Haugesund lufthavn, Karmøy|Haugesund]], [[Helsingfors-Vanda lufthavn|Helsingfors]], [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen|Kirkenes]], [[Johannes Paulus II lufthavn Kraków-Balice|Kraków]], [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kristiansand]], [[København lufthavn, Kastrup|København]], [[Larnaka internasjonale lufthavn|Larnaca]], [[London Gatwick lufthavn|London-Gatwick]], [[Svalbard lufthavn, Longyear|Longyearbyen]], [[Madrid-Barajas lufthavn|Madrid]], [[Málaga lufthavn|Málaga]], [[Manchester lufthavn|Manchester]], [[Malpensa lufthavn|Milano-Malpensa]], [[Molde lufthavn, Årø|Molde]], [[München lufthavn|München]], [[Côte d’Azur internasjonale lufthavn|Nice]], [[Palanga internasjonale lufthavn|Palanga]], [[Charles de Gaulle internasjonale lufthavn|Paris-Charles de Gaulle]], [[Václav Havel lufthavn|Praha]], [[Priština internasjonale lufthavn|Priština]], [[Keflavík internasjonale lufthavn|Reykjavík-Keflavík]], [[Riga internasjonale lufthavn|Riga]], [[Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn|Roma-Fiumicino]], [[Stavanger lufthavn, Sola|Stavanger]], [[Arlanda lufthavn|Stockholm-Arlanda]], [[Szczecin-Goleniów «Solidarność» lufthavn|Szczecin]], [[Lennart Meri Tallinn lufthavn|Tallinn]], [[Tromsø lufthavn, Langnes|Tromsø]], [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]], [[Vilnius internasjonale lufthavn|Vilnius]], [[Frédéric Chopin lufthavn Warszawa-Okęcie|Warszawa-Chopin]], [[Wien internasjonale lufthavn|Wien]], [[Ålesund lufthavn, Vigra|Ålesund]] <br /> '''Sesong:''' Agadir (gjenopptas 30. oktober 2024), Ajaccio, [[Fertilia lufthavn|Alghero]], [[Andøya lufthavn, Andenes|Andøya]], [[Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn|Athen]], Bari, [[Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn|Basel/Mulhouse]], [[Orio al Serio lufthavn|Bergamo]], [[Bilbao lufthavn|Bilbao]], Bodrum, Bologna, [[Bordeaux-Mérignac lufthavn|Bordeaux]], [[Burgas internasjonale lufthavn|Burgas]], Catania, [[Chania internasjonale lufthavn|Chania]], [[Dubai World Central - Al Maktoum internasjonale lufthavn|Dubai-Al Maktoum]] (starter 14. desember 2024), [[Dubrovnik lufthavn|Dubrovnik]], [[Cristiano Ronaldo internasjonale lufthavn|Funchal]], [[Gazipasa lufthavn|Gazipaşa/Alanya]], [[Heraklion internasjonale lufthavn|Heraklion]], [[Hurghada internasjonale lufthavn|Hurghada]] (starter 2. november 2024), [[Ibiza lufthavn|Ibiza]], [[Istanbul lufthavn|Istanbul]], [[Kefallinia internasjonale lufthavn|Kefalonia]], [[Korfu internasjonale lufthavn|Korfu]], [[Kos internasjonale lufthavn, «Hippocrates»|Kos]], [[Lanzarote lufthavn|Lanzarote]], [[Portela lufthavn|Lisboa]], [[Saint-Exupéry internasjonale lufthavn|Lyon]], [[Malta internasjonale lufthavn|Malta]], [[Menara internasjonale lufthavn|Marrakech]], Montpellier, [[Napoli internasjonale lufthavn|Napoli]], Olbia, [[Son Sant Joan lufthavn|Palma de Mallorca]], [[Galileo Galilei internasjonale lufthavn|Pisa]], Porto, [[Aktion lufthavn|Preveza/Lefkada]], [[Pula lufthavn|Pula]], [[Rhodos lufthavn, «Diagoras»|Rhodos]], Salzburg, [[Samos internasjonale lufthavn|Samos]], [[Santorini lufthavn|Santorini]], Sarajevo, Skopje, [[Sofia lufthavn|Sofia]], [[Split lufthavn|Split]], [[Tenerife sør lufthavn|Tenerife-Sør]], [[Thessaloniki internasjonale lufthavn|Thessaloniki]], [[Moder Teresa internasjonale lufthavn|Tirana]], [[Tivat lufthavn|Tivat]], [[Varna lufthavn|Varna]], [[Marco Polo internasjonale lufthavn|Venezia]], Verona, [[Wrocław–Kopernikus lufthavn|Wrocław]], [[Zadar lufthavn|Zadar]], [[Zakynthos internasjonale lufthavn, «Dionysios Solomos»|Zakynthos]]
<!-- -->
| [[Pegasus Airlines]] | [[Sabiha Gökçen internasjonale lufthavn|Istanbul-Sabiha Gökçen]]
<!-- -->
| [[Qatar Airways]] | [[Doha internasjonale lufthavn|Doha]]
<!-- -->
| [[Ryanair]] | Katowice, [[London Stansted lufthavn|London-Stansted]], [[Vilnius internasjonale lufthavn|Vilnius]]
<!-- -->
| [[Scandinavian Airlines]] | [[Aalborg lufthavn|Aalborg]], [[Aarhus lufthavn|Aarhus]], [[Alicante lufthavn|Alicante]], [[Alta lufthavn|Alta]], [[Schiphol lufthavn|Amsterdam]], [[Barcelona internasjonale lufthavn|Barcelona]], [[Bergen lufthavn, Flesland|Bergen]], [[Berlin Brandenburg lufthavn|Berlin]], [[Billund lufthavn|Billund]], [[Bodø lufthavn|Bodø]], [[Brussel lufthavn|Brussel]], [[Dublin lufthavn|Dublin]], [[Düsseldorf internasjonale lufthavn|Düsseldorf]], [[Gazipasa lufthavn|Gazipaşa/Alanya]], [[Gran Canaria internasjonale lufthavn|Gran Canaria]], [[Harstad/Narvik lufthavn, Evenes|Harstad/Narvik]], [[Haugesund lufthavn, Karmøy|Haugesund]], [[Boryspil internasjonale lufthavn|Kiev-Boryspil]] (suspendert), [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen|Kirkenes]], [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kristiansand]], [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget|Kristiansund]], [[København lufthavn, Kastrup|København]], [[London Heathrow lufthavn|London-Heathrow]], [[Svalbard lufthavn, Longyear|Longyearbyen]], [[Málaga lufthavn|Málaga]], [[Manchester lufthavn|Manchester]], [[Malpensa lufthavn|Milano-Malpensa]], [[Newark Liberty internasjonale lufthavn|Newark]], [[Côte d’Azur internasjonale lufthavn|Nice]], [[Charles de Gaulle internasjonale lufthavn|Paris-Charles de Gaulle]], [[Keflavík internasjonale lufthavn|Reykjavík-Keflavík]], [[Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn|Roma-Fiumicino]], [[Stavanger lufthavn, Sola|Stavanger]], [[Arlanda lufthavn|Stockholm-Arlanda]], [[Lennart Meri Tallinn lufthavn|Tallinn]], [[Tromsø lufthavn, Langnes|Tromsø]], [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]], [[Zürich lufthavn|Zürich]] <br /> '''Sesong:''' [[Antalya internasjonale lufthavn|Antalya]], [[Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn|Athen]], Catania, [[Chania internasjonale lufthavn|Chania]], [[Faro lufthavn|Faro]], Firenze, [[Genève internasjonale lufthavn|Genève]], [[Linate lufthavn|Milano-Linate]], Palermo, [[Son Sant Joan lufthavn|Palma de Mallorca]], [[Galileo Galilei internasjonale lufthavn|Pisa]], [[Pula lufthavn|Pula]], [[Split lufthavn|Split]], [[Stuttgart lufthavn|Stuttgart]], [[Tenerife sør lufthavn|Tenerife-Sør]], [[Tivat lufthavn|Tivat]], [[Valencia lufthavn|Valencia]], [[Marco Polo internasjonale lufthavn|Venezia]] <br /> '''Sesongbasert charter:''' [[Burgas internasjonale lufthavn|Burgas]], [[Fuerteventura lufthavn|Fuerteventura]], [[Cristiano Ronaldo internasjonale lufthavn|Funchal]], [[Hurghada internasjonale lufthavn|Hurghada]], Ioannina, Kalamata, [[Kárpathos lufthavn|Karpathos]], Kavala, [[Korfu internasjonale lufthavn|Korfu]], [[Kos internasjonale lufthavn, «Hippocrates»|Kos]], [[Lanzarote lufthavn|Lanzarote]], [[Larnaka internasjonale lufthavn|Larnaca]], Limnos, [[Mytilene internasjonale lufthavn|Mytilene]], [[Porto Santo lufthavn|Porto Santo]], [[Santorini lufthavn|Santorini]], Sharm el-Sheikh, [[Skiathos lufthavn|Skiathos]], [[Moder Teresa internasjonale lufthavn|Tirana]]
<!-- -->
| [[Sunclass Airlines]] | '''Charter:''' [[Gran Canaria internasjonale lufthavn|Gran Canaria]] <br /> '''Sesongbasert charter:''' [[Antalya internasjonale lufthavn|Antalya]], [[Burgas internasjonale lufthavn|Burgas]], [[Chania internasjonale lufthavn|Chania]], [[Gazipasa lufthavn|Gazipaşa/Alanya]], [[Heraklion internasjonale lufthavn|Heraklion]], [[Kos internasjonale lufthavn, «Hippocrates»|Kos]], [[Larnaka internasjonale lufthavn|Larnaca]], [[Son Sant Joan lufthavn|Palma de Mallorca]], [[Phuket internasjonale lufthavn|Phuket]], [[Aktion lufthavn|Preveza/Lefkada]], [[Rhodos lufthavn, «Diagoras»|Rhodos]], [[Amílcar Cabral internasjonale lufthavn|Sal]], [[Skiathos lufthavn|Skiathos]], [[Tenerife sør lufthavn|Tenerife-Sør]], [[Varna lufthavn|Varna]]
<!-- -->
| [[SunExpress]] | '''Sesong:''' [[Adnan Menderes lufthavn|Izmir]]
<!-- -->
| [[Swiss International Air Lines]] | [[Zürich lufthavn|Zürich]] <br /> '''Sesong:''' [[Genève internasjonale lufthavn|Genève]]
<!-- -->
| [[TAP Portugal]] | [[Portela lufthavn|Lisboa]]
<!-- -->
| [[Thai Airways International]] | [[Suvarnabhumi lufthavn|Bangkok-Suvarnabhumi]]
<!-- -->
| [[Transavia]] | [[Eindhoven lufthavn|Eindhoven]], [[Orly lufthavn|Paris-Orly]]
<!-- -->
| [[TUIfly Nordic|TUIfly Nordic]] | '''Sesongbasert charter:''' [[Rabil lufthavn|Boa Vista]], [[Cancún internasjonale lufthavn|Cancún]], [[Hurghada internasjonale lufthavn|Hurghada]], [[Phuket internasjonale lufthavn|Phuket]], [[Amílcar Cabral internasjonale lufthavn|Sal]]
<!-- -->
| [[Turkish Airlines]] | [[Istanbul lufthavn|Istanbul]]
<!-- -->
| Volotea | [[Saint-Exupéry internasjonale lufthavn|Lyon]]
<!-- -->
| [[Vueling Airlines|Vueling]] | [[Barcelona internasjonale lufthavn|Barcelona]]
<!-- -->
| [[Widerøe]] | [[Bergen lufthavn, Flesland|Bergen]], [[Førde lufthamn, Bringeland|Førde]], [[Göteborg-Landvetter lufthavn|Göteborg]], [[Sandane lufthamn, Anda|Sandane]], [[Sogndal lufthamn, Haukåsen|Sogndal]], [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]], [[Ørsta/Volda lufthamn, Hovden|Ørsta/Volda]] <br /> '''Sesong:''' [[Brønnøysund lufthavn, Brønnøy|Brønnøysund]], [[Leknes lufthavn|Leknes]], [[Sandnessjøen lufthavn, Stokka|Sandnessjøen]], [[Svolvær lufthavn, Helle|Svolvær]]
<!-- -->
| [[Wizz Air]] | [[Gdańsk Lech Wałęsa lufthavn|Gdańsk]], [[Johannes Paulus II lufthavn Kraków-Balice|Kraków]]
}}

=== Frakt ===
[[Fil:N318UP Boeing 767WL UPS Worldwide Services (9530665163).jpg|thumb|Fraktfly på Oslo lufthavn.]]
{{Airport-dest-list
<!-- -->
|[[AirBridge Cargo|AirBridge Cargo Airlines]]
|[[Liège]], [[Sjeremetjevo internasjonale lufthavn|Moskva–Sjeremetjevo]]
<!-- -->
|[[ASL Airlines Belgium]]
|[[Göteborg-Landvetter lufthavn|Göteborg-Landvetter,]] [[Liège]]
<!-- -->
|[[CAL Cargo Airlines]]
|[[Ben Gurion internasjonale lufthavn|Tel Aviv–Ben Gurion]]
<!-- -->
|[[Cargolux]]
|[[Findel lufthavn|Luxembourg]], [[John F. Kennedy internasjonale lufthavn|New York–JFK]]
<!-- -->
|[[DHL Aviation]]
|[[Københavns lufthavn|København]], [[Shanghai Pudong internasjonale lufthavn|Shanghai–Pudong]]
<!-- -->
|[[Emirates|Emirates SkyCargo]]
|[[Schiphol lufthavn|Amsterdam]], [[Dubai World Central - Al Maktoum internasjonale lufthavn|Dubai–Al Maktoum]]
<!-- -->
|[[Ethiopian Airlines|Ethiopian Airlines Cargo]]
|[[Bole internasjonale lufthavn|Addis Abeba]], [[Guangzhou Baiyun internasjonale lufthavn|Guangzhou]]
<!-- -->
|[[FedEx|FedEx Express]]
|[[Hartsfield–Jackson Atlanta internasjonale lufthavn|Atlanta,]] [[Charles de Gaulle internasjonale lufthavn|Paris–Charles de Gaulle]]
<!-- -->
|[[Korean Air|Korean Air Cargo]]
|[[Incheon internasjonale lufthavn|Seoul–Incheon]], [[Wien internasjonale lufthavn|Wien]]
<!-- -->
|[[Qatar Airways|Qatar Airways Cargo]]
|[[Doha internasjonale lufthavn|Doha]], [[London Stansted lufthavn|London-Stansted]]
<!-- -->
|[[Silkway West Cargo Airlines|Silkway Cargo Airlines]]
|[[Baku Heydar Aliyev internasjonale lufthavn|Baku]]
<!-- -->
|[[Suparna Airlines]]
|[[Nanjing Lukou internasjonale lufthavn|Nanjing]]
<!-- -->
|[[Swiftair]]
|[[Bergen lufthavn, Flesland|Bergen]], [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]], [[Stavanger lufthavn, Sola|Stavanger]]
<!-- -->
|[[Turkish Airlines|Turkish Airlines Cargo]]
|[[Istanbul]], [[Maastricht]]
<!-- -->
|[[United Parcel Service|UPS Airlines]]
|[[Københavns lufthavn|København]], [[Köln Bonn lufthavn|Köln/Bonn]], [[Malmö lufthavn|Malmö-Sturup]]
<!-- -->
|[[West Atlantic]]
|[[Jönköping lufthavn|Jönköping]], [[Leipzig|Leipzig/Halle]]
<!-- -->
}}

== Statistikk ==
Gardermoen har et oppland som omfatter omkring 2,5 millioner mennesker. Dette inkluderer store deler av [[Østlandet]], samt rundt {{formatnum:300000}} mennesker i [[Sverige]].

Sammenlignet med de øvrige lufthavnene i [[EØS|EØS-området]] var Gardermoen i 2013 den 16. mest trafikkerte totalt sett, og den sjette mest trafikkerte hvis man bare så på innenrikstrafikken. Lufthavnen er den nest største i [[Norden]], etter København lufthavn, Kastrup. Når det gjelder innenrikstrafikk er Gardermoen klart størst i [[Norden]], siden større deler av innenrikstrafikken sluses gjennom Gardermoen. 

Utenrikstrafikken er noe mindre enn på [[Københavns lufthavn]] og [[Arlanda lufthavn]] utenfor [[Stockholm]].

{|class="wikitable sortable" style="font-size: 90%"
!År
!Innenrikspassasjerer
!Utenrikspassasjerer
!Totalt antall passasjerer
!Endring
|-
|2015 || {{formatnum:10915919}} || {{formatnum:13740945}} || {{formatnum:24678195}} || 1,7%
|-
|2014
|{{formatnum:10905000}}
|{{formatnum:13362000}}
|{{formatnum:24269000}}
|4,8%
|-
| 2013 || {{formatnum:10485000}} || {{formatnum:12472000}} || {{formatnum:22957000}} || 4,0%
|-
| 2012 || {{formatnum:10284000}} || {{formatnum:11797000}} || {{formatnum:22080000}} || 4,6%
|-
| 2011 || {{formatnum:9990000}} || {{formatnum:11113000}} || {{formatnum:21103000}} || 0,6%
|-
| 2010 || {{formatnum:8964000}} || {{formatnum:10127000}} || {{formatnum:19091000}} || 5,5%
|-
| 2009 || {{formatnum:8628000}} || {{formatnum:9460000}} || {{formatnum:18088000}} || -6,5%
|-
| 2008 || {{formatnum:8992000}} || {{formatnum:10353000}} || {{formatnum:19344000}} || 1,6%
|-
| 2007 || {{formatnum:8917000}} || {{formatnum:10127000}} || {{formatnum:19044000}} || 7,8%
|-
| 2006 || {{formatnum:8380000}} || {{formatnum:9292000}} || {{formatnum:17672000}} || 11,2%
|-
| 2005 || {{formatnum:7717000}} || {{formatnum:8180000}} || {{formatnum:15896000}} || 6,7%
|-
| 2004 || {{formatnum:7415000}} || {{formatnum:7450000}} || {{formatnum:14865000}} || 9,6%
|-
| 2003 || {{formatnum:7053000}} || {{formatnum:6594000}} || {{formatnum:13647000}} || 1,5%
|-
| 2002 || {{formatnum:6912000}} || {{formatnum:6500000}} || {{formatnum:13412000}} || -4,3%
|-
| 2001 || {{formatnum:7222000}} || {{formatnum:6740000}} || {{formatnum:13962000}} || -1,4%
|}

{{Flyplass-statistikk|iata=OSL}}

=== Mest trafikkerte ruter ===
Ruten til [[Trondheim]] er den mest trafikkerte ruten fra Gardermoen. I [[2017]] ble det registrert over to millioner passasjerer på strekningen, noe som gjør den til den tiende travleste innenriksruten i Europa. Ruten til Trondheim er tett fulgt av rutene til [[Bergen]] og [[Stavanger]], samt [[København]] og [[Stockholm]], og av de 25 travleste rutene i EØS-området går fem fra Gardermoen. Når det gjelder utenfor [[Skandinavia]], har Gardermoen den travleste ruten til [[London]]. Ved interkontinentale destinasjoner utenfor Europa er det blant annet [[New York]], [[Bangkok]] og [[Dubai]] som har den største trafikken.

== Transport til og fra flyplassen ==
Flyplassen har en egen jernbanestasjon under terminalbygget, [[Gardermoen stasjon]], som betjener lufthavnen og omegn. Det finnes også rundt 50 bussoppstillingsplasser i bussterminalen ved ankomstdelen av terminalbygget.

=== Tog ===
*'''[[Flytoget]]''' trafikkerer Gardermoen fra [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]], [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]], [[Nationaltheatret stasjon (jernbane)|Nationaltheateret]], [[Skøyen stasjon|Skøyen]], [[Lysaker stasjon|Lysaker]], [[Stabekk stasjon|Stabekk]], [[Sandvika stasjon|Sandvika]], [[Asker stasjon|Asker]] og [[Drammen stasjon|Drammen]]. I tidsrommet det opereres rutetrafikk på Gardermoen har flytoget avganger hvert 10. minutt til og fra lufthavnen. Annenhver avgang starter- og har endestasjon [[Drammen stasjon|Drammen]] (linje F2), mens de resterende avgangene starter- og har endestasjon på enten Stabekk (linje FLY2) eller Oslo S (linje FLY1). Flytoget bruker 19 minutter mellom Gardermoen og Oslo S.
*'''[[SJ Norge]]''' trafikkerer Gardermoen med fjerntog mellom Oslo og Trondheim fem ganger daglig på stasjonen.
*'''[[Vy]]''' trafikkerer Gardermoen med [[regiontog]] og [[lokaltog]]. Lokaltog fra [[Kongsberg stasjon|Kongsberg]] til [[Eidsvoll stasjon|Eidsvoll]] (linje R12) anløper hver time, og det samme gjør regiontog fra [[Larvik stasjon|Larvik]] til Eidsvoll (linje RE11) og fra [[Drammen stasjon|Drammen]] til [[Lillehammer stasjon|Lillehammer]] (linje RE10).

=== Buss ===
* '''[[Ruter]]''' har en rekke lokalruter på [[Romerike]] via Gardermoen.
* '''[[Flybussen]]''' har avganger mellom Gardermoen og Oslo sentrum (linje FB2 og FB5), [[Majorstuen]] (linje FB1), [[Bekkestua]] (linje FB3) og [[Fredrikstad]] (linje FB11).
* '''[[Vy Buss]]''' har avganger mellom Gardermoen og [[Kongsvinger]], [[Årnes (Nes)|Årnes]], [[Gjøvik]] og Oslo sentrum, og kjører også langdistansebuss ([[Vy express]]) til [[Volda]], [[Måløy]] og [[Førde]]. De kjører dessuten shuttletrafikk mellom terminalen, parkeringsplasser og hoteller tilknyttet lufthavnen.
* '''[[Askeladden Reiser]]''' har avganger mellom Gardermoen og [[Sundvollen]], [[Hønefoss]], [[Jevnaker]] og [[Lunner]].
* '''[[OSL-Ekspressen]]''' har avganger mellom Gardermoen og [[Skullerud]]/[[Mortensrud]].
* '''[[Boreal Travel]]''' har avganger mellom Gardermoen og [[Elverum]] og [[Trysil]].

=== Bil ===

* Motorvei [[Europavei 16|'''E16''']] går rett forbi lufthavnen. Ved avkjøring 50 flettes [[Europavei 16]] med [[Europavei 6]].

== Rullebaner ==

* 01L/19R &ndash; {{formatnum:3600}} meter ({{formatnum:11811}} fot) × 45 meter (148 fot) &ndash; 14/194°
* 01R/19L &ndash; {{formatnum:2950}} meter ({{formatnum:9678}} fot) × 45 meter (148 fot) &ndash; 14/194°

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Sørheim, Aashild | utgivelsesår = 1998 | tittel = Å bygge en flyplass | isbn = 8291414270 | forlag = BA-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050403058 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Bredal, Dag | utgivelsesår = 1998 | tittel = Oslo lufthavn Gardermoen | isbn = 8251617197 | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061603007 }}
* Nestegard, Dag H. (2016). Hestehandlaren Kjell Opseth, Samlaget.<ref>{{Kilde www|url=https://samlaget.no/products/hestehandlaren-kjell-opseth-ein-biografi|tittel=Hestehandlaren: Kjell Opseth - ein biografi|besøksdato=2022-11-21|språk=nn|verk=Samlaget}}</ref> ISBN 9788252186536
* {{ Kilde bok | forfatter = Ording, Ebbe | utgivelsesår = 2000 | tittel = Historien om Gardermoen - et nasjonalt bedrageri | isbn = 8272012839 | forlag = Stenersens forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030606059 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Oslo lufthavn Gardermoen | forlag = Hedmark fylkes industriforening : Østlandskomiteen for utbygging av Gardermoen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121106082 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Syltevik, Kåre | utgivelsesår = 2000 | tittel = Krigsveteraner fra Nannestad forteller om motstandsarbeid rundt Gardermoen 1940-1945 | isbn = 8299578906 | forlag = [K. Syltevik] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041148064 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Gardermoen som hovedflyplass | isbn = 8291156018 | isbn = 8291156026 | forlag = Luftfartsverket | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020709004 }}

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Gardermoen flystasjon]]
* [[Største flyplasser i Norden]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Oslo Airport, Gardermoen}}
* [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6252586 Kampen om flyplassen – NRK Gull om veien til Gardermoen]

{{Flyplasser i Norge}}	
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyplasser i Akershus]]
[[Kategori:Transport i Oslo]]
[[Kategori:Transport i Ullensaker]]
[[Kategori:Flyplasser åpnet i 1998]]
[[Kategori:Hovedflyplasser]]
[[Kategori:Avinor-flyplasser]]
[[Kategori:Niels Torp]]
[[Kategori:Byggverk i Ullensaker]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*