Redigerer Oskorei

[[Fil:La caza salvaje de Odín, por Peter Nicolai Arbo.jpg|thumb|350px|Maleriet «Åsgårdsreien» av [[Peter Nicolai Arbo]] (1872).]]
'''Oskorei''' eller '''åsgårdsrei''', tidligere skrevet '''Aasgaardsreiden''' eller '''Asgaardsreien''' av 1800-tallets [[nasjonalromantikken|nasjonalromantikere]], er i norsk [[folketro]] et støyende følge av [[gjenferd]], drapsmenn, fylliker, [[tusse]]r og [[troll]] som red gjennom luften, ofte ledet av «Guro Rysserova», i mørketiden rundt [[jul]].<ref>Ohrvik, Ane; ''[[Allkunne]]''; Bø, Olav; Stovner, Ina Louise: «åsgårdsrei» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. mai 2024 fra [https://snl.no/%C3%A5sg%C3%A5rdsrei]</ref> Reia kalles også '''jolereia, joleskreia''' eller '''imberkulludn''' i norske [[dialekt]]er, på [[samisk språk|samisk]] ''joulogadze'', på svensk «Odens jakt»<ref>[https://royalposters.se/historieblogg/odens-jakt-sagen-fran-folktron/ «Odens jakt»]</ref> og på dansk ''den vilde jagt'', der [[Carsten Hauch]] har skrevet et dikt om [[sagn]]et.<ref>[https://kalliope.org/da/text/hauch2018032963 Carsten Hauch: «Den vilde jagt», ''kalliope.org]</ref>
[[Fil:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|350px|Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser et kaotisk, feststemt følge av [[underjordiske]], [[vetter]], [[nisse]]r, [[heks|trollkjerring]]er, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun [[julenatta]]. Opptoget er en variant av oskoreia og trolig knyttet til tradisjonen med å gå [[julebukk]] som en lystig feiring fra gård til gård.]]
== Definisjoner og bakgrunn==
I nordisk folketro opptrer flere steder en skikkelse som er identisk med guden [[Odin]]; i Sverige het han Oden og i [[Jylland]] «Wojens jeger», «Uons» eller lignende. Også i andre germanske områder kan jegerens navn knyttes til Odin, slik som Wuodan i Sørtyskland og ''Wuotis Heer'' i [[Sveits]]. Han kan også knyttes til [[Valdemar Atterdag]] i Danmark og [[Didrikssagaen|Didrik av Bern]] i Tyskland. I noen sagn rir jegeren alene, i andre har han med seg et følge av dødninger, [[alv]]er, [[demon]]er og vetter.<ref>K.M. Briggs: ''The Fairies in English Tradition and Literature'', University of Chicago Press, London, 1967 (s. 49-50)</ref>

Følget er kjent under ulike navn i ulike land, ofte med betydningen «den ville jakt», mens lokale [[sagn]] ga navn til ''Perchta'' (Tyskland), ''Herlathing'' (England), ''Mesnee d'[[Harlekin|Hellequin]]'' (Nord-Frankrike), ''Cŵn Annwn'' ([[Wales]]), ''[[Kain|Cain]]'s Hunt, Ghost Riders'' (USA), ''[[Herodes|Herod]]'s Hunt, Gabriel's Hounds'' og ''the devil's dandy dogs'' ([[Cornwall]]).<ref>[https://web.archive.org/web/20061028090823/http://www.isle-of-skye.org.uk/celtic-encyclopaedia/celt_d2b.htm «Devil's dandy dogs», ''encyclopedia of the Celts'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Navnene ''Asgardreia'' ([[britiske øyer]]) og «oskorei» i Norge ble sagt å være forvanskninger av [[norrønt]] ''*ásgoðreið'' «Åsgudsrittet». Dette er en fortolkning som stammer fra [[Andreas Faye]]<ref>[https://naob.no/ordbok/%C3%A5sg%C3%A5rdsrei «åsgårdsrei», NAOB]</ref> og ukjent i gamle kilder; men som de fleste tidlige [[folkeminne]]samlere tilskrev han helst begreper fra folketroen et førkristent opphav.<ref>[[Velle Espeland]]: ''Spøkelse!'' (s. 109), forlaget Humanist, Oslo 2002, {{ISBN|82-90425-57-0}}</ref> [[Ivar Aasen]] mente «oskorei» kommer av [[norrønt]] ''oskurligr'' (= «farlig», «fæl»). 

*I ''Norsk etymologisk Ordbog'' holder forfatterne [[Hjalmar Falk]] og [[Alf Torp]] «Asgaardsreien eller Aasgaardsreien» for å være en litterær forvanskning av dialektordet «oskorei».
*''Åsgårdsreien'' er et begrep som [[romantikken|romantikerne]] direkte avledet av navnet på [[æsene]]s hjem [[Åsgard]]. I [[nasjonalromantikken]] var det viktig å knytte [[folketro]]en an til den [[norrøn mytologi|norrøne forestillingsverden]]. [[Johan Sebastian Welhaven]] skrev et langt episk dikt med dette som tittel.
*[[Peter Nicolai Arbo]] malte oskoreia i flere utkast med dette motivet. Hovedversjonen ble malt i [[1872]] og hang i lang tid på en sentral plass i [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]].
[[Fil:Perchtenmaske.jpg|thumb|Maske båret av deltaker i Perchta-opptog, Tyskland.]]
Myten om oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om ''die wütende Heer'' («den rasende hæren») som ble sluppet løs i [[romjulen]], i overgangsfasen mellom jul og nyttår.

Ifølge [[Peter Christen Asbjørnsen]] ble åsgårdsreien beskrevet slik i [[Sogn og Fjordane]]: «''...i Spidsen rider [[Nøkken]] paa sin sorte Hest, efter ham kommer gamle [[lensmann|Lensmanden]] paa [[Dalsøyra|Dalsøren]], en stor fæl Mand med Bjørneskindshue pas, bekjendt af sine slette Gjerninger i Livet og af alt det Spøgeri, som huserede, medens han laa Lig og blev begravet.''»<ref>Velle Espeland: ''Spøkelse!''</ref>

I [[antikkens Hellas]] ble følget anført av dødsgudinnen. I Danmark var anføreren en mann; i [[Jylland]] het han «Odinsjegeren», nord på [[Fyn]] «Palle jeger», på Øst[[sjælland]] «kong Volmer»,<ref>Mathiesen, Eske K.: «den vilde jagt» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 13. mai 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/den_vilde_jagt]</ref> dvs. [[Valdemar Atterdag]]. I Danmark er lederen vanligvis en rytter som jager hundene sine og kalles iblant «Wojens jeger» (en forvanskning av «Odins jeger»).<ref>Evald Tang Kristensen: ''Danske Sagn'', København 1928-39</ref> Lokale sagn varierer; i [[Aabenraa]] fortelles om «Gynters ville jakt» med grå hunder; ellers ble mannen kalt Gynteroth og skulle ha bodde på slottet i Aabenraa. I Bevtoft ble det snakket om «[[Abel av Danmark|kong Abels]] ville jakt». En [[husmann]] hevdet å ha møtt kong Valdemars ville jakt på Menstrup-markene en kveld han gikk hjemover fra arbeid. Han hørte angivelig kongen rope «Suu!» og så kom hundene med ild ut av gapet, fulgt av resten av jaktfølget - men på et blunk var alle vekk.<ref>[https://www.forn-sed.no/post/wojens-j%C3%A6ger-og-hans-hunde-del-2 ''Wojens Jæger farer gjennem Hus eller Gaard'', del 2]</ref> 

I England kan føreren være den saksiske opprøreren ''Wild Edric''<ref>Katharine Briggs: ''An Encyclopedia of Fairies, Hobgoblins, Brownies, Boogies, and Other Supernatural Creatures'', «Wild Hunt», s. 436, {{ISBN|0-394-73467-X}}.</ref> alternativt [[kong Arthur]] eller ''Herne the hunter''. Det kan også være snakk om en britisk sagnkonge, Herla, som oppholdt seg for lenge i et [[alv]]ebryllup og først kom tilbake flere hundre år etter at han forsvant;<ref>[http://www.wild-hunt.lu.rs/leader/ «Herla», ''wild hunt]</ref><ref>[https://talesofbritainandireland.com/episode-38-king-herla-the-wild-hunt/ ''King Herla and the wild hunt]</ref> andre versjoner nevner [[eremitt]]en St. Guthlac<ref>[https://europeanconservative.com/articles/essay/reality-and-the-wild-hunt/ Sebastian Morello: ''Reality and the wild hunt]</ref> eller old Nick, dvs. [[djevelen]]; [[Odin|Woden]]<ref>Christina Hole: ''Haunted England: A Survey of English Ghost Lore'' (s. 5), Kessinger Publishing, 1941</ref> <ref>[https://web.archive.org/web/20080517025519/http://www.wicca.utvinternet.com/woden.htm ''Woden, Odin and the Runes'', hentet fra ''Wayback Machine]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20080619121642/http://phoenixandturtle.net/excerptmill/godsofengland.htm ''Looking for the Lost Gods of England'', hentet fra ''Wayback Machine]</ref> eller Jan Tregeagle som var en [[advokat]] fra Cornwall som unnslapp [[helvete]], men nå forfølges av djevelens hunder. På [[Dartmoor]] snakket folk om Dewer, old Crockern eller selveste [[Francis Drake]].

==Ganferd==
«[[Ganding|Gandferd]]» eller ''gandreið'' var i [[norrøn]] tid og nordnorsk folketro et [[heks]]eritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av [[gjenferd]], mens ordet ''gandreið'' betegnet selve luftrittet. Ordet [[gand]] betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte.

==Lussireia==
Også i [[lussinatta]], årets lengste og farligste og natta før [[luciadagen]], kunne den kvinnelige vetten [[Lussi]] ifølge deler av norsk folketro komme med sitt trollfølge på «lussiferd» eller «lussirei».

==Asgardsreia - ''black metal'' nazi-festival i Ukraina==
En festival for [[nynazisme|nynazister]] i [[Ukraina]] har tatt navnet Asgardsreia.
<ref>[https://www.vice.com/en/article/dygg9j/a-black-metal-festival-in-ukraine-this-weekend-is-the-neo-nazi-networking-event-of-the-year Ukrainsk ''black metal''-festival]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Den ville jeger]]
*[[Ganding]]
*[[Julebukk]]
*[[Julenatta]]

==Kilder==
* [[Erik Henning Edvardsen|Edvardsen, Erik Henning]] (red) 1997: ''Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folkero og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad''. (s. 48-50). Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-17965-7 ([[P.Chr. Asbjørnsen]]s lange artikkelserie fra [[Illustreret Nyhedsblad]] i 1852 med tittelen "Den vilde Jagt. Asgaardsreien" finnes gjengitt i denne samlingen på sidene 97-124.)
* Lecouteux; Claude 2011: ''Phantom Armies of the Night. The Wild Hunt and the Ghostly Processions of the Undead''. Vermont: Inner Traditions International. ISBN 978-159477436-2

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0216.html Salomonsen konversasjonsleksikon om Asgaardsrei]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Jul]]