Redigerer Oskisk

[[Fil: Iron Age Italy.svg|thumb|Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr.]] 
'''Oskisk''' var et [[indoeuropeisk språk]] innenfor den sabelliske gruppen av [[italiske språk]] og som i dag er utdødd, antagelig en gang rundt [[100]] e.Kr. Oskisk er kjent fra innskrifter fra begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og ble talt av [[Samnium|samnittene]] i datidens områder [[Samnium]], [[Campania]], [[Lucania]] og [[Abruzzo]]. De viktigste oskiske innskriftene er Tabula Bantina og Cippus Abellanus, sistnevnte fra byen [[Avella|Abella]]. Oskisk ble skrevet med [[det latinske alfabetet]], [[det greske alfabetet]] samt ulike varianter av [[det gammelitaliske alfabetet]]. Både i [[fonetikk]], ordformer og vokabular, skjønt ikke i den grad i syntaksen skilte oskisk seg fra [[latin]], som ble det dominerende språket på Den italienske halvøya eller [[Appenninerhalvøya]]. 

Oskisk hadde dog mye til felles med latin, men det var også mange påfallende forskjeller, og mange felles ordgrupper i latin var fraværende og representert av fullstendig andre former i oskisk. For eksempel var latinske ''volo, velle, volui'', og andre slike former fra [[urindoeuropeisk]]e rot ''*wel'' («å ville») representert med ord avledet fra ''*gher'' («å begjære»): oskisk ''herest'' («han ønsker, begjærer», norsk tilsvarighet «higer, lengter») i motsetning til latinske ''vult''. Latinske ''locus'' («sted») var fraværende og representert av ''hapax slaagid'' («sted»), noe den [[Italia|italienske]] [[Lingvistikk|lingvisten]] Alberto Manco har referert til som en lokal bevart [[toponymi]].<ref>Manco, Alberto: [http://openarchive.unior.it/157/1/Oscan__sla(a)gi-.pdf «Oscan *sla(a)gi-»], (PDF), Naples, Università L’Orientale, 2009.</ref>

Oskisk er betraktet som det mest konservative av alle kjente italiske språk, og blant de attesterte indoeuropeiske språkene er det i konkurranse med kun [[gresk]] i bibeholdelse av nedarvet vokalisk system med [[diftong]]ene (tvelydene) intakt.

== Eksempel på en oskisk tekst (Cippus Abellanus) ==

<nowiki>ekkum
svaí píd herieset</nowiki><br />
<nowiki>trííbarak
avúm tereí púd</nowiki><br />
<nowiki>liímítúm
pernúm púís</nowiki><br />
<nowiki>herekleís fíísnú mefiíst,ú</nowiki><br />
<nowiki> ehtrad feíhúss pús</nowiki><br />
herekleís fíísnam amfr <br />
et, pert víam pússtíst <br />
paí íp íst, pústin slagím<br />
senateís suveís tangi<br />
núd tríbarakavúm lí<br />
kítud. íním íúk tríba<br />
rakkiuf pam núvlanús <br />
tríbarakattuset íúk trí<br />
barakkiuf íním úíttiuf <br />
abellanúm estud. avt<br />
púst feíhúís pús físnam am<br />
fret, eíseí tereí nep abel<br />
lanús nep núvlanús pídum<br />
tríbarakattíns. avt the <br />
savrúm púd eseí tereí íst,<br />
<nowiki>pún patensíns, múíníkad tan</nowiki> <br />
<nowiki>ginúd patensíns, íním píd eíseí</nowiki> <br />
<nowiki>thesavreí púkkapíd eestit</nowiki> <br />
<nowiki>aíttíúm alttram alttrús</nowiki><br />
<nowiki>herríns. avt anter slagím</nowiki> <br />
<nowiki>abellanam íním núvlanam</nowiki> <br />
<nowiki>súllad víú uruvú íst . edú </nowiki> <br />
<nowiki>eísaí víaí mefiaí teremen</nowiki> <br />
<nowiki>niú staíet.</nowiki> <br />

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Buck, Carl Darling (1904): ''A Grammar of Oscan and Umbrian. With a Collection of Inscriptions and a Glossary.'' [http://www.evolpub.com/LCA/LCAseries.html#LCA5 I gjenopptrykk av Evolution Publishing, 2005]
* Salvucci, Claudio R. (1999): ''A Vocabulary of Oscan.'' [http://www.evolpub.com/LCA/LCAseries.html#LCA2 Evolution Publishing.]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italiske språk]]
[[Kategori:Utdødde språk i Europa]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*