Redigerer Oskar Potiorek

{{Infoboks biografi}}
'''Oskar Potiorek''' (født [[20. november]] [[1853]] i [[Bad Bleiberg]] i [[Kärnten]] i [[Østerrike]], død [[17. desember]] [[1933]] i [[Klagenfurt]]) var en østerriksk-ungarsk general som var guvernør i [[Bosnia-Hercegovina]] i perioden [[1911]]&ndash;[[1914]]. Potiorek var medpassasjer i bilen med [[erkehertug]] [[Franz Ferdinand]] av [[Østerrike-Ungarn]] og hans hustru erkehertuginne [[Sophie Chotek]] da de ble [[Skuddene i Sarajevo|myrdet i Sarajevo]] den [[28. juni]] [[1914]], en hendelse som ses på som en viktig utløsende årsak til [[første verdenskrig]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Oskar var sønn av den kärntneriske gruveembedsmann Paul Potiorek. Etter skolealderen begynte han i 1867 ved Det tekniske militærakademi i [[St. Pölten]] og i 1875 ved Krigsskolen i Wien. 

=== Offiserskarriere===
Den 1.november 1877 ble han generalstabsoffiser ved 3. infanteribrigade i Wien. I september-oktober 1878 ble han under okkupasjonsfelttogei i Bosnia tildelt generalstabsavdelingen i ''V. Armeekorps'', og så overført til ''36. Infanterietruppendivision''. I 1879 ble han opptatt i generalstaben. Fra november 1883 og mai 1886 ledet han 3. kompani av Infanteriregiment 17 i [[Ljubljana]]. Fra 1886 var han ved Byrået for operative og særskilte generalstabsarbeider og ble i mai 1887 forfremmet til [[major]], i november 1889 til [[oberstløytnant]] i generalstaben.

Fra 1. november 1890 til 22. oktober 1891 ledet Potiorek 4. bataljon av ''Kärntnerische Infanterie-Regiment Nr. 7'' i Klagenfurt. Tilbake i Wien overtok han 15. mars 1892 sjefsposten for Operasjonsbyrået. Hans siste operative troppetjenesteperiode bragte han som [[generalmajor]] (1898) til [[Budapest]] der han kommanderte ''64. Infanterie-Brigade''. 

I 1902 utnevnte keiser [[Franz Joseph I]] til stedfortredende generalstabssjef for den samlede hær.

=== Skuddene i Sarajevo===
General Potiorek hadde invitert erkehertug Franz Ferdinand og Sophie til å se sine tropper på manøvre. Det kongelige paret ankom [[Sarajevo]] med tog og dro til [[Philipovic]]-leiren, der Franz Ferdinand foretok en kort inspeksjon av troppene. Potiorek ventet på å kunne ta det kongelige selskapet inn i rådhuset i Sarajevo for en offisiell mottagelse. Potiorek var i den andre bilen i kortesjen, sammen med oberstløytnant Franz Graf Harrach og det kongelige paret. Da kortesjen passerte den sentrale politistasjonen kastet [[Nedeljko Cabrinovic]] en håndgranat mot erkehertugens bil. Sjåføren så gjenstanden som kom flyvende og satte opp farten, og granaten eksploderte under hjulene på den etterfølgende bilen.

Etter å ha deltatt i den offisielle mottagelsen på rådhuset ba Franz Ferdinand om å besøke hans partimedlemmer som hadde blitt skadet i bombeangrepet. Et medlem av erkehertugens stab, [[Baron Morsey]], mente at dette kunne være farlig, men Potiorek, som var ansvarlig for det kongelige selskapets sikkerhet, svarte: «Tror De at Sarajevo er full av snikmordere?»

[[Fil:Sarajevo-assn-chart.svg|mini|Oversiktskart for snikmordet]]
For å unngå byens sentrum besluttet Potiorek at den kongelige bilen skulle kjøre direkte langs honnørkaia (nå E761) til sykehuset. Potiorek glemte imidlertid å fortelle sjåføren, [[Leopold Loyka]], om sin beslutning. På vei til sykehuset svingte bilen til høyre og inn på [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josefs gate]] ved [[Latinerbroen]] {{Koord|43|51|27.61|N|18|25|43.89|E}}, hvor en av konspiratørene, [[Gavrilo Princip]], stod på hjørnet. Da sjåføren begynte å rygge, dukket Princip frem, trakk sin pistol og skjøt fra kort avstand flere ganger inn i bilen. Franz Ferdinand ble truffet i nakken og Sophie i underlivet. Ingen andre i bilen ble skadet.<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,954101,00.html When Sarajevo Triggered a War] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,954101,00.html |date=20100506070442 }} ''Time'' 30 January 1984</ref>

Det er ikke funnet bevis som kan støtte teorier om at erkehertugens dårlig sikrede besøk i Sarajevo var planlagt av elementer innenfor den østerriksk-ungarske ledelsen med det formål å utsette ham for risikoen for å bli myrdet, og dermed fjerne en potensiell besværlig kongelig person fra scenen.

Princip hevdet senere at kulen som drepte Sophie var tiltenkt Potiorek. Det har vært tanker fremme om at denne «den overlevendes skyldfølelse» fikk Potiorek til å overta kommandoen over de østerrikerne/ungarerne som kjempet mot serberne. Ifølge andre var han meget nidkjær i sine handlinger (han hevdet flere ganger: «Jeg ble spart i Sarajevo, så jeg kan dø som hevner!», men var tilsynelatende ikke noen dyktig general. 

===Første verdenskrig ===
Potiorek ble beholdt i sitt embede av keiseren, og ble ved utbruddet av [[første verdenskrig]] utnevnt til øverstkommanderende for Østerrike-Ungarns styrker. Hans forsøk på en rask militær seier over Serbia slo feil, delvis på grunn av dårlig planlegging, delvis den sterke serbiske motstanden. Hans styrker led katastrofale militære nederlag i [[slaget ved Cer]] og [[slaget ved Kolubara]] og måtte trekke seg tilbake. Den 1. januar 1915 ble han løst fra kommandoen og samtidig pensjonert.

=== Etter krigen ===
Potiorek, som slet med selvmordstanker etter sin avsettelse, levde så tilbaketrukket i Klagenfurt til sin død. Den sofaen som tronfølgeren Franz Ferdinand etter attentatet var lagt i og hvori han døde, tok Potiorek vare på i sin leilighet.<ref>Rudolf Jeřábek: ''Potiorek. General im Schatten von Sarajevo.'' Styria, Graz/ Köln 1991, ISBN 3-222-12067-6, S.&nbsp;214&nbsp;ff.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Videre lesing ==
* {{Cite journal
 |journal=War in History
 |volume=9
 |issue=2
 |pages=159-195 
 |year=2002
 |doi=10.1191/0968344502wh250oa
 |title=Disaster on the Drina: The Austro-Hungarian Army in Serbia, 1914 
 |first=John R. 
 |last=Schindler 
}}
* Francesco Lamendola, [http://www.arsmilitaris.org/pubblicazioni/Seconda_e_terza_campagna_austro-serba.pdf "La Seconda e la Terza Campagna Austro-Serba"] (September-December 1914) (italiensk)
* {{ÖBL|8|227||Potiorek, Oskar|[[Peter Broucek]]}}
* Rudolf Jeřábek: ''Potiorek. General im Schatten von Sarajevo.'' Styria, Graz/ Köln 1991, ISBN 3-222-12067-6.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090403083438/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/FWWpotiorek.htm Oskar Potiorek] side på Spartacus Educational (skolenettverk, engelsk)

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|første verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Potiorek, Oskar}}
[[Kategori:Personer fra Bezirk Villach-Land]]
[[Kategori:Østerrike-Ungarn]]
[[Kategori:Østerriksk-ungarske politikere]]
[[Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Fødsler i 1853]]
[[Kategori:Dødsfall i 1933]]