Redigerer Oseloftet

[[Fil:Oseloftet.jpg|thumb|Oseloftet i Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum]]
[[Fil:Oseloftet dør.jpg|thumb|Døren til buret i Oseloftet]]
[[Fil:Oseloftet ørnehode.jpg|thumb|Utskåret ørnehode under framskytende laftestokk i svalen på Oseloftet]]
'''Oseloftet''' er et [[loft (bygning)|loft]] fra gården ''[[Ose]]'' i [[Bygland]] i [[Setesdal]], oppført omkring 1700. Det ble flyttet og gjenreist i Setesdalstunet på [[Norsk Folkemuseum]] i 1913. Det er bygget av særlig grovt tømmer som er usedvanlig fint bearbeidet. Selv om det bare er rundt 300 år gammelt, følger det [[middelalder]]ens skikk for loftsbygninger ved å stå direkte på steinmur («''Borg''» i Setesdalsmål), ikke på ''stabber'', slik det ble vanlig i andre bygder. Etter lokal [[byggeskikk]] har det heller ikke [[sval]] foran [[bur]]et i første høgda, mens selve ''loftet'' har sval på alle fire sider, med trapp opp langs vestveggen.

Oseloftet står i et [[rekketun]] med gavlen mot tunet, og med [[stue]]bygninger på begge sider, siden Setesdalstunet på Folkemuseet er anlagt som et felles tun for to gårdbrukere. Tunet lå vanligvis i en sørvendt skråning og dannet en «gate» med innhus (stuer og loft) på oppsiden eller nordsiden, og uthus ([[fjøs]], [[stall]]er og [[løe]]r) på sørsiden. Slik ble innhusene liggende med solvendte innganger, mens fjøs og staller lå nederst i tunet med en [[åker]] nedenfor. Dermed kunne [[gjødsel]] fra fjøs og staller måkes ut gjennom luker i veggen så «hevdasiget» kom åkeren til gode. 

Oseloftet har (som alle loft) to etasjer. Navnet ''loft'' brukes både om hele huset og om rommet i øvre etasje. Rommet nede, ''buret'', ble brukt til oppbevaring av mat, men kunne også brukes som sovested om sommeren. ''Loftet'' ovenpå hadde høy [[status]] og ble brukt som soveloft for gjester og til oppbevaring av stasklær og kostbarheter.

Tømmerkjernen er [[lafteverk|laftet]] opp med ytterveggene i samme plan gjennom begge etasjer, mens svalen i [[stavverk]] bæres av framstikkende laftestokker i etasjeskillet. Disse bærer [[svill]]er som igjen bærer hjørnestolper på krysningspunktene. På stolpene hviler ''stavlegjer'' som understøtter [[sperre]]taket som er kontinuerlig over både laftekjernen og svalene.

Oseloftet skal være bygget av tømreren Knut Torjussen Helle fra [[Hylestad]].<ref>Mork, Paal (red): ''Norsk Folkemuseum – Friluftsmuseet''. «By og bygd» 43, Norsk Folkemuseum, Oslo 2010. S. 56.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Mork, Paal (red.) (2010) «Norsk Folkemuseum – Friluftsmuseet». ''By og Bygd 43''. Oslo, Norsk Folkemuseum. S. 39, 56. ISBN 13: 978-82-90036-82-5

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Loft]]