Redigerer Oscar II

{{Infoboks person med verv
| navn = Oscar II
| navn2 = Oscar Fredrik
| bilde = 600 Norwegian Lion King Oscar II.jpg
| bildetekst = Oscar II i norsk generalsuniform med ordenen [[Den Norske Løve (orden)|Den Norske Løve]]
| født = {{Fødselsdato|1829|01|21}}
| fsted = {{Flagg|Sverige|1829}} [[Stockholm]], [[Sverige]]
| død = {{Dødsdato og alder|1907|12|08|1829|01|21}}
| dsted = {{Flagg|Sverige|1907}} [[Stockholm]], [[Sverige]]
| begravet = [[Riddarholmskyrkan]]
| far = [[Oscar I]]
| mor = [[Josefine av Sverige og Norge|Josefine]]
| ektefelle = [[Sofia av Sverige og Norge|Sofia av Nassau]]
| barn = [[Gustav V|Kong Gustav V]] (1858–1950)<br />[[Oscar Bernadotte|Prins Oscar]] (1859–1953)<br />[[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|Prins Carl]] (1861–1951)<br />[[Prins Eugen]] (1865–1947)
| valgspråk = ''Broderfolkenes vel''<br />''Sveriges väl'' <small>(fra 7. juni 1905)</small>
| verv = [[Liste over Sveriges monarker|Sveriges konge]]
| fra = [[18. september]] [[1872]]
| til = [[8. desember]] [[1907]]
| forgjenger = [[Karl IV|Karl XV]]
| etterfølger = [[Gustav V av Sverige|Gustav V]]
| verv2 = [[Norges konge]]
| fra2 = [[18. september]] [[1872]]
| til2 = [[7. juni]] [[1905]]
| forgjenger2 = [[Karl IV]]
| etterfølger2 = [[Haakon VII]]
}}
[[Fil:Trondheim, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 01 0294.jpg|mini|Fra kroningen av Oscar II i Trondheim 18. juli 1873.]]
[[Fil:Oscar II.JPG|mini|Oscar IIs monogram ved Skutsvika langs [[fylkesvei 40]] mellom Kongsberg og Svene.{{Byline|Arnstein Rønning}}]]
'''Oscar II''' (fullstendig navn: Oscar Fredrik Bernadotte); født [[21. januar]] [[1829]] i [[Stockholm]], død [[8. desember]] [[1907]] i Stockholm) var konge av [[Sverige]] (1872&ndash;1907), konge av [[Norge]] (1872&ndash;1905) og [[hertug]] av [[Östergötland]]. Han giftet seg i [[1857]] med [[Sofia av Sverige og Norge|Sophie av Nassau]]. Deres barn var [[Gustav V]] ([[1858]]), prins [[Oscar Bernadotte|Oscar]] ([[1859]]), prins [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|Carl]] ([[1861]]) og prins [[Prins Eugen|Eugen]] ([[1865]]).  (Han selv og moderne skribenter har stavet kongenavnet ''Oscar'', mens det svenske kongehuset benytter '''Oskar'''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.spraktidningen.se/blogg/fran-gustaf-till-gustav-0 |tittel=''Från Gustaf till Gustav'', Språk 2011 |besøksdato=2012-09-09 |arkiv-dato=2015-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150111113707/http://spraktidningen.se/blogg/fran-gustaf-till-gustav-0 |url-status=død }}</ref>)

I [[1873]] ble Oscar II [[Kroning|kronet]] som svensk konge i [[Storkyrkan]] i [[Stockholm]], og deretter som norsk konge den [[18. juli]] i [[Nidarosdomen]] av biskop [[Andreas Grimelund]]. Det sies om ham at han var den mest majestetiske av unionskongene. Som ny konge fikk han en vanskelig rolle å fylle. Han etterfulgte sin bror, som hadde oppnådd en umåtelig stor popularitet i begge land. Oscar IIs tid som monark omtales noen ganger som [[oskariansk]].

Han hadde norske lærere og behersket norsk språk fullgodt. Oscar brukte norsk når han var i Norge eller snakket med nordmenn. Han var ikke særlig glad i den demokratiske utviklingen og ønsket å tilbakeføre makt til kongen. Oscar tok det personlig tungt at personalunionen ble oppløst og han ble avsatt som konge av Norge. Christian Michelsen foreslo, for å dempe spenningen, at Oscar kunne velge fra Bernadotte-familien til ny norsk konge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/oscar-2-1.896717|tittel=Oscar 2|besøksdato=2024-02-23|dato=2005-08-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Politikk ==
Utenrikspolitikk var en av Oscar IIs store interesser. Han beundret [[Tyskland]] og spesielt [[Otto von Bismarck]]. Han arbeidet for et «germansk, skandinavisk og italiensk forbund».{{Trenger referanse|dato=Februar 2012}} [[Storbritannia]] var tenkt å kunne slutte seg til dette forbundet. Kjernen i utenrikspolitikken var faren fra øst. Flere og flere svensker beundret Tyskland. Den tyskvennlige kongen ble derfor påvirket i denne retning, og dessuten var dronning Sofia tyskfødt, fra [[Hessen-Nassau]], så kongefamilien sto mange tyske fyrstehus nær.

Oscar IIs største nederlag som konge var [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. [[Norge]] hadde i [[1814]] inngått en personalunion med [[Sverige]]; landene hadde felles konge og utenrikstjeneste, men for øvrig egne institusjoner. Selv om de to statene formelt var likestilt, var Norge tvunget inn i unionen som dens underlegne part. Mange svensker oppfattet Norge som erobret land og erstatning for tapet av [[Finland]] i [[1809]]. De ulike oppfatningene av unionen førte til mange konflikter, særlig i [[Karl III Johan]]s regjeringstid og under Oscar II. Tiårene omkring 1850 var unionens beste tid. [[Skandinavisme]]n sto sterkt, og [[Oscar I]] hadde imøtekommet mange norske krav i viktige symbolsaker, blant annet med innføringen av [[Norges flagg|unionsflagg]] og unionsvåpen som markerte likestilling mellom kongerikene.

I 1880-årene ble motsetningene skjerpet da venstresiden{{Trenger referanse|dato=Februar 2012}} i norsk politikk søkte å begrense kongemakten til fordel for den lovgivende makt. Innføringen av [[parlamentarisme]] i [[1884]] ble et nederlag for kongen. Flere og flere norske politikere ønsket unionen oppløst hvis det ikke skulle lykkes å oppnå full likestilling innenfor den. Utenriksstyret under rent svensk kontroll var det største norske ankepunktet. Som et første skritt ble det arbeidet for egne norske konsuler i utlandet.

== Unionsoppløsning ==
Mens den norske motstanden mot unionen vokste, ble også unionsflagget mindre populært, og det ble en merkesak for [[Venstre]] å fjerne unionsmerket i flagget. I [[1898]] vedtok Stortinget for tredje gang loven om det «rene flagg». Kongen hadde vegret seg for å sanksjonere loven, men måtte bøye seg for [[Norges grunnlov|Grunnloven]]s bestemmelse om utsettende veto. Det rene handelsflagget ble heist i [[1899]], mens orlogsflagget, som etter Grunnloven skulle være et unionsflagg, beholdt unionsmerket frem til [[1905]].

I [[1895]] måtte Stortinget under militære trusler fra Sverige gjøre retrett i konsulatsaken. Nye forhandlinger om konsulatsaken førte partene nærmere hverandre, og i [[1903]] ble det oppnådd enighet om å utarbeide likelydende lover om konsulatvesen for begge land.

Men forhandlingene brøt sammen da den svenske statsminister [[Erik Gustaf Boström|Boström]] presenterte «lydrikepunktene» i november [[1904]]; seks betingelser som fra norsk side var uantakelige og provoserende. I februar [[1905]] ble forhandlingslinjen definitivt oppgitt i felles statsråd, statsminister [[George Francis Hagerup|Hagerups]] samlingsregjering måtte gå av, og [[Christian Michelsen|Michelsen]] dannet en ny regjering med ensidig norsk aksjon i konsulatsaken som en eneste programpost. Den [[27. mai]] nektet kong Oscar II å sanksjonere Stortingets enstemmige vedtak om eget norsk konsulatvesen, regjeringen nektet å kontrasignere beslutningen, og kongen nektet å godta statsrådenes avskjedssøknader, siden han da ikke var i stand til å danne ny regjering mot en samlet norsk opinion. Dette ga Stortinget og regjeringen påskuddet til beslutningen den [[7. juni]] om å overdra kongens myndighet til regjeringen. Vedtaket sluttet slik, med unionsoppløsningen innarbeidet i en bisetning: 

«Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeder, da Hans Majestæt Kongen har erklært sig ude af Stand til at skaffe Landet en ny Regjering, og da den konstitutionelle Kongemagt saaledes er traadt ud af Virksomhed, bemyndiger Stortinget Medlemmerne af det idag aftraadte Statsraad til indtil videre som Den norske Regjering at udøve den kongen tillagte Myndighed i Overensstemmelse med Norges Riges Grundlov og gjældende Love – med de Ændringer, som nødvendiggjøres derved, at Foreningen med Sverige under én Konge er opløst som Følge af, at Kongen har ophørt at fungere som norsk Konge.»
<ref>Nielsen:336</ref>

Oscar II skrev siden i sine memoarer at unionsoppløsningen «har gifvit mitt hjärta ett djupt, ja, oläkligt sår». Han  ble kort tid etter dette svakere, og den 8. desember [[1907]] døde han, 78 år gammel.

== Rikt dødsbo ==
Bofortegnelsen etter avdøde kong Oscar II viser midler på, i runde tall, {{formatnum: 10500000}} svenske kroner. Av denne summen arvet enkedronningen halvparten. Den andre halvparten ble delt mellom kong Gustav og hans brødre.

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|[[Oscar I]]|[[Josefine av Sverige og Norge|Josefine av Leuchtenberg]]|[[Karl III Johan]]|[[Desideria av Sverige og Norge|Desideria]]|[[Eugène de Beauharnais]]|[[Augusta av Bayern]]|[[Henri Bernadotte]]|[[Jeanne St. Jean]]|[[François Clary]]|[[Françoise Rose Somis]]|[[Alexandre de Beauharnais]]|[[Josephine de Beauharnais]]|[[Maximilian I av Bayern]]|[[Auguste Wilhelmine Maria av Hessen-Darmstadt]]}}

== Se også ==
* [[Bernadotte]]

== Referanser == 
<references />

== Litteratur ==
* [[Yngvar Nielsen|Nielsen, Yngvar]] 1906. ''Norge i 1905''. C. Andersens Forlag, Horten
* Isaksen, Trond Norén: ''[https://web.archive.org/web/20150712014715/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202011%20-%20web.pdf Minner om et kongehus - Oscar IIs dynastiske utsmykkingsprogram].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.2-2011, s.2-15

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kongehuset.no/c27068/artikkel/vis.html?tid=27427 Kong Oscar II (1829-1907)] Biografi på ''kongehuset.no''.
* {{Wikiquote|Oscar II}}

{{Verv 2|Hva=[[Liste over Sveriges regenter|Konge av Sverige]]|Når=[[1872]]–[[1907]]|Forgjenger=[[Karl IV|Karl IV/XV]]|Etterfølger=[[Gustav V]]|Logo=[[Fil:Great coat of arms of Sweden.svg|60px]]}}
{{Verv 2|Hva=[[Liste over Norges regenter|Konge av Norge]]|Når=[[1872]]–[[1905]]|Forgjenger=[[Karl IV|Karl IV/XV]]|Etterfølger=[[Haakon VII]]|Logo=[[Fil:Løve  1844.jpg|40px]]}}

{{Norske stormestre}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Huset Bernadotte]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]
[[Kategori:Fødsler i 1829]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]