Redigerer Ortofoni

'''Ortofoni''' er lydrett skrivemåte, det vil si at [[skriftspråk]]et i stor grad tilsvarer [[uttale]]n av et språk. En [[bokstav]] i skriftspråket skal representere ett [[fonem]] i talespråket. En motsatt [[skriftspråksnormering|normeringsmåte]] er [[etymologi]]sk skriftspråksnormering.

Fordelen med ortofon språksnormering er at det blir lettere for [[tale]]rne av språket å lese og skrive det. Ulempene er at det som regel fins mange ulike måter å snakke et språk på (hovedsakelig på grunn av [[dialekt]]er), slik at det å finne en felles ortofon skriftnorm er vanskelig eller umulig. Endringer i talemålet gjør også at skriftspråket enten må endres ofte eller bli mindre ortofont med tida.

Den danske språkforskeren [[Rasmus Rask]] la fram en ortofon tilnærmingsmåte til skriftspråksnormering der han mente at forholdet mellom [[språklyd]]er og [[bokstav]]er skulle være en til en. Den norske læreren [[Knud Knudsen]] tok utgangspunkt i denne læra da han utvikla [[bokmål]]et ut fra talemålet til «de dannede» i Norge.<ref>norsknettskole.no: [http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/ordforkl.htm Ordforklaringer] {{Wayback|url=http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/ordforkl.htm |date=20090202142633 }}</ref> En forløper til Knudsen var [[Christian Kølle]].<ref>Kølle, Christian – i: Asker og Bærum leksikon, 2006</ref>

[[Språkrådet]] lanserer med jevne mellomrom norvagiserte<ref>[[Norsk språkråd]]: [http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Raad/Norsk-for-engelsk/Importord/Norsk_skrivemaate_av_importor/ Norsk skrivemåte av importord – norvagisering] {{Wayback|url=http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Raad/Norsk-for-engelsk/Importord/Norsk_skrivemaate_av_importor/ |date=20101115055234 }}. Besøkt 5. april 2012</ref> stavemåter av utenlandske ord som har blitt tatt opp i språket. Selv om slik norvagisering har foregått lenge (for eksempel med ord som ''ekspedisjon'' (''expedition'') og ''sjalu'' (''jaloux'') fra henholdsvis engelsk og fransk) skjer det ikke uten oppstyr når Språkrådet lanserer nye stavemåter. Det vakte oppsikt da de i 1996 tillot å skrive ''sørvis'' i stedet for ''service'' og ''gaid'' i stedet for ''guide''.

Et eksempel på et språk med svært lydrett skrivemåte er [[finsk|det finske språket]]. Det er derfor enkelt å uttale finsk når man først har lært hvordan bokstavene uttales. På norsk varierer for eksempel uttalen av U og O fra ord til ord, men på finsk uttales disse bokstavene alltid på samme måte, slik som man på norsk uttaler dem i ordet ungdom (ongdåm). Ortofoni er også grunnen til at finske navn med lang lyd, som Saara og Noora, skrives med to vokaler.{{tr}}

== Se også ==
*[[Rettskrivinga av 1917]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* jardar.nvg.org: [http://jardar.nvg.org/spraak/oss/term.html Språkbegreper]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.sprakradet.no/upload/567NORVb.pdf Lånte fjører eller bunad? Om norsk skrivemåte av importord] Utgreiing for Kulturdepartementet og Norsk språkråd – August 1997

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skrift]]
[[Kategori:Språk]]

[[es:Ortografía fonética]]