Redigerer Orografisk heving

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{flett|Orografisk nedbør}}
[[Fil:Wave cloud.jpg|thumb|320 px|Dette bølgemønsteret i skyene er dannet av øya Île Amsterdam lengst sør i [[Det indiske hav]] ved orografisk heving av luftmasser over øya. Dette skaper bølger i luften på nedstrømssiden av øya.]]
'''Orografisk heving''' oppstår når luftmasser blir tvunget oppover av stigende terreng. Når luften stiger utvider den seg og blir [[adiabatisk temperaturendring|adiabatisk]] avkjølt. Denne avkjølte luften kan ikke holde på like mye fukt som varmere [[luft]], og når etter hvert metningspunktet (over 100 % [[relativ fukt]]). Dette skaper [[sky]]er og ofte [[nedbør]]. 

== Effekter av orografisk heving ==
[[Fil:Orographic lifting of the air - NOAA.jpg|thumb|200px|[[Orografisk stratus]]]]
[[Fil:Wavecloudsduval.jpg|thumb|200px|Bølgeskyer over Mount Duval]]
[[Fil:Koryaksky Volcano.jpg|thumb|200px|Vulkanen Korjákskij på Kamtsjatkahalvøya i [[Russland]], med en fanesky som strekker seg utover på lesiden av fjellet]]
=== Nedbør ===
Nedbør som oppstår som følge av orografisk heving skjer mange steder i verden. I Norge er [[Vestlandet]] et godt eksempel på at orografisk heving fører til nedbør. Fuktige luftmasser fra [[Nordsjøen]] går ofte østover og blir presset oppover av [[Langfjellene]]. Dette er en av hovedårsakene til at Vestlandet er det våteste området i landet (og et av de våteste i Europa). 

Orografisk nedbør er nedbør ([[regn]], [[snø]], [[sludd]] eller [[hagl]]) som oppstår fordi en luftmasse presses oppover et fjell eller en åsog blir kondensert lenger oppe i atmosfæren. Nedbøren kan være jevn eller bygepreget, avhengig av hvorvidt luften som presses tilværs er [[stabil]] eller [[ustabil]]. Når [[Vanndamp|vanndampen]] går over til regn (kondenseres), frigjøres en del varme, så lufta blir ikke så mye avkjølt på vei oppover som høydeforskjellen skulle tilsi. Når den samme luftmassen går ned igjen på andre siden av fjellet, er den tørr. Da blir den varmere grunnet friksjon mot andre molekyler og mindre trykk. Da skapes det en [[Føn|fønvind]] og skyene løses opp sammen med pent vær. 

Andre eksempler fra verden er:
* Østkysten av [[Australia]], som ofte har vedvarende østlig vind. 
* Fjellene i [[New Zealand]], som ofte møter vedvarende vestlig vind fra [[Stillehavet]].
* Sørlige områder av [[Andesfjellene]], som møter vestlig vind fra Stillehavet.
* Nordvest-[[USA]] og [[Canada]] har ofte vedvarende vestlig vind fra Stillehavet. 

Steder på sjøsiden av fjellrekker kan ofte få over 2500 mm nedbør i løpet av et år. Ofte finner vi disse områdene i [[lavtrykk]]sbanene, som derfor får ekstra mye nedbør.

=== Regnskygge === 
:''Hovedartikkel: [[Regnskygge]]''
De største nedbørsmengdene finner vi på losiden like nedenfor toppen av fjellryggen, der den oppoverrettede bevegelsen ofte er størst. Når luften synker på lesiden av fjellet, blir den varmet opp og tørker. Dette skaper en regnskygge på lesiden av fjellet, der det altså ikke regner. På lesiden av fjell, av og til bare så lite som 25 km fra områdene med de største nedbørmengdene, kan den årlige nedbørmengden være så liten som 200 mm. 

Områder i verden der en har denne typen regnskygge:
* [[Atacamaørkenen]] i [[Peru]] og [[Chile]].
* [[Rhône]]dalen i [[Sveits]].
* Øst for [[Kaskadefjellene]] i de amerikanske statene [[Washington]] og [[Oregon]].
* Øya [[Kauai]] på [[Hawaii]]
* Flere områder øst for [[Rocky Mountains]].

=== Atmosfæriske bølger === 
[[Fil:New-Mexico-Lenticular.jpg|thumb|200px|[[Altocumulus lenticularis|Lenticularissky]] over New Mexico]]
Når luft strømmer over en fjellrekke, kan orografisk heving føre til flere bølgeeffekter, som danner vertikale luftbevegelser nedstrøms fjellet. Hvis luftmassen er nær [[duggpunkt]]et, kan bølgene danne bølgeskyer på lesiden av fjellet.
* [[Altocumulus lenticularis]] er stasjonære linseformede skyer, vanligvis rettvinklet på vindretningen. 
* En ''hettesky'' eller ''kappesky'' er en spesiell form for lenticulariskyer med [[skybase]] lav nok til at den blir dannet over fjelltoppen. 
* En ''fanesky'' er en sky som blir dannet nedstrøms isolerte og bratte fjelltopper. Den blir dannet av virvler og lokal oppoverrettede luftbevegelser som kommer av luft som strømmer over fjellet. [[Matterhorn]] er et fjell der en slik sky ofte blir dannet. ([http://www.atmos.washington.edu/gcg/Atlas/phot_oro03.html Eksempel på en fanesky på lesiden av Matterhorn.])
* En fønvegg er en vidstrakt sky som blir dannet langs og parallelt med en fjellrygg. Veggen er stasjonær mens luft strømmer gjennom skyen. Fukt kondenserer i det luften strømmer over fjellet, og fordamper når luften strømmer nedover igjen på lesiden av fjellet.

=== Vind på lesiden ===
Det oppstår vind nedover lesiden av en fjellrygg når stabile luftmasser blir løftet over fjellryggen av kraftig vind som øker med høyden. Fukten blir fjernet og [[latent varme]] frigjort når luftmassene blir orografisk hevet. Når luften synker igjen blir den komprimert og oppvarmet. Den varme [[fønvind]]en er et eksempel på slik vind, og er delvis drevet av at den orografiske hevingen fører til nedbør som frigjør latent varme.

== Se også ==
* [[Orografi]]
* [[Regnskygge]] 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Atmosfærisk dynamikk]]