Redigerer Orlogsverftet på Hovedøya

'''Orlogsverftet på Hovedøya''' er et skipsverft som var i drift på 1600-tallet hvor det ble bygd tre større orlogsskip til den Dansk-norske marine og en rekke mindre skip og båter. Plasseringen av dette verftet er usikkert, men det er antatt at verftet befant seg i bukta på nordøst-siden av øya <ref>
{{ Kilde artikkel
| fornavn = Erik
| etternavn = Ødemark
| utgivelsesår = 2022 
| tittel = Orlogsverftet på Hovedøya 
| publikasjon = St. Hallvard
| nummer = 2
| side = 42-52
| url = https://www.nb.no/items/4a21018ed57308241e54d9d62f444cb7?page=43
}}</ref>.

== Bakgrunn ==
[[Bremerholms orlogsverft|Bremerholm]] i København fungerte som hovedverft for den Dansk-Norske flåten. Men på midten av 1600-tallet var det få nye skip som ble bygd her. Av forskjellige grunner ble det vanligere at orlogsskip ble bygd andre steder under privat kontrakt. Den Dansk-norske flåten var kraftig redusert etter [[Hannibalfeiden]] og det var finanskrise. Videre stod Christian IV i stadig konflikt med riksrådet angående innretning og finansiering av flåten <ref>{{
Kilde avhandling
| forfatter = Bellamy, Martin
| utgivelsesdato = 1997
| type = PhD-avhandling
| tittel = Danish Naval Administration and Shipbuilding in the Reign of Christian IV (1596 - 1648)
| skole = University of Glasgow
}}</ref>. Et grep Christian IV tok for å omgå dette var å la lensherrer for norske len stå som entreprenører og sørge for bygging av skip ved hjelp av ressurser fra lenet. Direkte kostnader til skipsbygging ble trukket fra inntektene fra lenet. Stattholder Hannibal Sehested sto ansvarlig for byggingen av det første store orlogsskip på Hovedøya - [[Hannibal]].

I tillegg til skipsbyggingen som foregikk på Hovedøya ble det blant annet også laget skip i Lister len med Christoffer Gjøe som entreprenør.

== Skipene ==
Det er usikkert hvor mange skip som ble bygd på Hovedøya. Ofte oppgis Christiania som byggested for skip uten at det stedfestes nærmere. I 1645 beordrer Christian IV skotten James Robbins til Norge for å bygge skip. Robbins hadde jobbet med skipsbygging i Royal Navy og begynte i dansk tjeneste på Bremerholmen i 1642. Robbins var ansvarlig for bygging av tre større orlogsskip på Hovedøya.  

=== Hannibal ===
[[Hannibal]] var en todekker med 60 kanonporter som ble påbegynt i 1645 og sjøsatt i 1647. I brev av 11. mai 1645 er det beskrevet at det skal bygges et skip av tømmer som Hannibal Sehested har liggende.

=== Prins Christian ===
Prins Christian var en todekker med 91 kanonporter som ble sjøsatt i 1650. Skipet ble gjenstand for omfattende reparasjoner på Bremerholm i 1663 og skiftet senere navn til Charlotte Amalie i 1667. Fra 1673 hadde skipet navnet Enigheden. Den 2. juli 1679 sank Enigheden i en mindre trefning ved Grimskär utenfor Kalmar.

=== Sophia Amalia ===
Det største skipet som ble bygd på Hovedøya var [[«Sophia_Amalia»]] som var oppkalt etter dronning Sophia Amalia, Fredrik IIIs kone. Skipet ble bestilt av Christian IV som ønsket et skip som var større enn det britiske Sovreign of the Seas. Skipet hadde 108 kanoner og var et av sin tids største orlogsfartøyer. Skipet fikk en karriere uten store begivenheter og ble utrangert i 1680.

== Andre skip ==

November 1657 fortelles de at den engelske skipsbyggeren Thomas Lindsay skal bygge to fregatter samtidig. Juli neste år kommer en befaling om at den engelske skipsbygger, etter at han har fullført de to fregatter og skjærbåter skal bygge to skuter.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hovedøya]]