Redigerer Orientekspressen

{{Infoboks jernbanelinje
| bilde = Route of the Orient Express Part 1.png
| bildetekst = 
| type = [[persontog]]
| start = [[Paris]]
| slutt = [[Konstantinopel]] ([[Istanbul]])
| åpnet = 1883
| nedlagt = 2009
| operatører = [[Compagnie Internationale des Wagons-Lits]]
| type trafikk = 
| lengde = 
}}
[[Fil:Aff ciwl orient express4 jw.jpg|thumb|Reklameplakat for Orientekspressen]]
[[Fil:Orient-Express Historic Routes (en).svg|thumb|De ulike rutene Orientekspressen har hatt.]]
[[Fil:Orientekspressen, skisse av kupé 1911.jpg|miniatyr|Den norske taubaneingeniøren Gustav Thorkildssen (1861-1952) tegnet i sin dagbok denne skissen av sin kupé på orientekspressen fra Konstantinopel til Köln desember 1911.]]
'''Orientekspressen''' (''Express d'Orient, L'Orient Express''<ref>{{Kilde bok|tittel=L'Orient Express - un siècle d'aventures ferroviaires|etternavn=des Cars, Caracalla|fornavn=Jean, Jean-Paul|utgiver=Denoël|år=1984|isbn=2.207.24400.8 B 24400.2}}</ref> eller ''Orient-Express'') er en [[jernbanetog|tog]]forbindelse gjennom [[Europa]]. Den ble opprinnelig drevet av [[Compagnie Internationale des Wagons-Lits]], og traséen gjennom Europa for Orientekspressen har blitt endret flere ganger. Senere har flere konkurrerende selskaper benyttet betegnelsen for sine ruter, som i hovedsak går fra [[London]] eller [[Paris]] til [[Konstantinopel]], senere [[Istanbul]]. Den opprinnelige Orientekspressen var i seg selv en regulær internasjonal togforbindelse med høy standard, og navnet har siden blitt synonymt med luksuriøse og eksotiske togreiser. Ordet ''Orient'' kommer fra [[fransk]] og betyr ''øst'', og ''Orienten'' således ''Østen''. På [[engelsk]] og andre språk har dette fått en mer eksotisk betydning.

==Ruter==
===Opprinnelig rute, med jernbane og båt===
Det var unikt på denne tiden å opprette en togforbindelse gjennom flere europeisk land, riktignok var [[jernbane]]systemet godt utviklet i [[Vest-Europa]], dog ikke så godt i [[Øst-Europa]], men det var ikke vanlig at togene krysset landegrenser. For å få dette til hadde Compagniet ordnet med avtaler med de nasjonale togselskapene om å få benytte deres infrastruktur.

Den opprinnelige Orientekspressen hadde sin første avgang [[4. oktober]] [[1883]], med avgang fra [[Paris]] [[Gare de l'Est]] med [[Konstantinopel]] som endestasjon. Denne reisen gikk i første omgang fra Paris via [[München]] og [[Wien]] til den lille elvehavnebyen [[Giurgiu (by)|Giurgiu]] i [[Romania]]. På denne delen av reisen ble Companiets egne luksuriøse vogner benyttet, mens lokomotivene ble skiftet ut ved hvert nye land ferden gikk gjennom. I Giurgiu ble passasjerene ført med ferge over [[Donau]] til [[Ruse (by)|Ruse]] i [[Bulgaria]], der de steg om bord i et lokalt tog som tok dem til [[Varna]]. Her var det mange av de reisende som rynket på nesen over mangelen på [[komfort]] på denne delen av turen. Den siste delen av reisen var en [[skip]]sreise over [[Svartehavet]] til Konstantinopel.

=== Gjennomgående jernbaneforbindelse ===
I [[1889]] kom en sammenhengende jernbaneforbindelse fra Paris via Budapest og Beograd til Konstantinopel. Fra da gikk Orientekspressen daglig fra Paris til [[Budapest]], derfra tre ganger i ukentlig videre til Beograd og Konstantinopel og én gang ukentlig til [[București]] og [[Constanța]] ved [[Svartehavet]].

===Simplon Orient-Express===

Da den lenge etterlengtede [[Simplontunnelen|tunnelen]] under [[Simplonpasset]] ble etablert i [[1919]], gav dette en ny trasé langs en sørligere og mer ettertraktet forbindelse via [[Milano]], [[Venezia]] og [[Trieste]] i [[Italia]]. Denne ble kjent som «Simplon Orient-Express», og gikk videre gjennom det senere [[Jugoslavia]] til Konstantinopel. Det er også denne danner bakteppet for [[Agatha Christie]]s [[roman]] ''Mord på Orientekspressen''. Den opprinnelige nordlige traséen via Wien ble behold, men den nye gjennom [[Simplonpasset]] ble ganske snart den viktigste.

=== Arlberg Orient Express ===

[[Mellomkrigstiden]] og da særlig [[1930-årene|1930-tallet]] ble Orientekspressens storhetstid, hvor det ble etablert en tredje rute over [[Zürich]] og [[Innsbruck]] til Budapest, med sovevogner videre til București eller [[Athen]]. Denne ble kalt for «Arlberg Orient Express», og ferden gikk fra Paris via Zürich, Innsbruck og Budapest til Konstantinopel. Etterhvert ble det også satt opp sovevogner fra [[Calais]] til Paris, for reisende fra [[England]]. Det var i denne tidsepoken at Orientekspressen for alvor fikk sitt renommé for å innebære komfort og luksuriøs reise, med sine sovevogner med romservice og restaurantvogner med sitt utsøkte kjøkken ombord på togene.

=== Annen verdenskrig ===
Under [[2. verdenskrig|den annen verdenskrig]] opphørte den ordinære driften, Compagniet var et fransk selskap og landet var okkupert av [[Nazi-Tyskland|tyskerne]] og selskapet innstile driften. Riktignok forsøkte det tyske selskapet ''Mitropa'' å opprettholde en rute gjennom [[Balkan]], men partisaner sprengte sporet til stadighet, og også denne driften opphørte etterhvert.

=== Etterkrigstid og nedgangstider ===

Etter krigen ble normal drift forsøkt gjenopptatt, men med [[Jugoslavia]]s blokkade av [[Hellas]] inntil [[1951]] og vanskeligheter mellom Bulgaria og [[Tyrkia]] i årene 1951-52 betød at driften var umulig i perioder. Men [[den kalde krigen]] til tross – Orientekspressen fortsatte å sin drift, dog ble det i [[Øst-Europa]] økende grad benyttet egen vognmateriell, til erstatning for de etterhvert nedslitte Wagon-Lits-vognene. 

Fra [[1962]] var Orientekekspressen redusert til en daglig forbindelse gjennom Simplon til Beograd, med to ukentlige forbindelser til [[Istanbul]] og [[Athen]] under navnet «Direct Orient-Express». Fra [[1971]] avviklet Wagon-Lits all egen drift av togforbindelsen, og solgte eller leide ut vognene sine til de nasjonale jernbaneselskapene, men fortsatte togbetjeningen med eget personale. Dette var nok begynnelsen på slutten for i [[1976]] opphørte forbindelsen til Athen, og året etter opphørte driften av Orientekspressen helt og holdent. Det aller siste direktetoget mellom Paris og Istanbul gikk [[19. mai]] [[1977]].

Etter 1977 fortsatte en togrute mellom Paris og Budapest, videre til București under navnet ''Direct Orient-Express''. Denne ble opprettholdt til [[2001]], da tjenesten ble redusert til strekningen Paris-Wien. Dette er fortsatt en daglig forbindelse under navnet «Orient-Express», hvilket er helt i tråd med betydningen ''Øst-ekspressen'', men det vekker kanskje ikke like mange [[assosiasjon]]er som den opprinnelige.

== Andre ruter med samme navn ==
Det nasjonale franske jernbaneselskapet [[SNCF]] har siden midten av 1970-tallet kjørt en daglig forbindelse under navnet Orient-Express fra Paris Gare de l'Est over [[Strasbourg]], [[Ulm]], München og Budapest til București. Togsettet består vanligvis av vogner fra et stort antall jernbaneselskaper

I 1982 ble Venice-Simplon Orient Express etablert som et privat selskap med formål å kjøre et tog med restaurerte vogner fra 1920- og 30-tallet. Det kjører en ukentlig forbindelse i månedene mars til november mellom Paris og Venezia. Tilbudet retter seg mot velstående opplevelsesreisende, med billettpriser på over £1200.

I [[USA]] finnes en «American Orient Express» i de vestlige delstatene. Tjenesten markedsføres som en kombinasjon av et cruiseskip og et femstjernes hotell.

Eastern and Oriental Express går mellom Singapore og Chang Mai nord i Thailand gjennom Malaysia.

== Orientekspressen i litteratur og film ==
[[File:Orient_Express_Buchs.jpg|thumb|]]
Orientekspressen er ofte blitt brukt i litteratur og film som åsted for intriger og mysterier. I [[Agatha Christie]]s ''[[Mord på Orientekspressen (bok)|Mord på Orientekspressen]]'' ([[Mord på Orientekspressen (film)|filmatisert i 1974]]) foregår handlinga om bord på Simplon Orient-Express; det samme gjør [[Graham Greene]]s ''[[Stamboul Train]]''. I 2000 kom filmen ''[[Death, Deceit and Destiny Aboard the Orient Express]]'', og i 2004-versjonen av ''[[Jorden rundt på 80 dager]]'' reiser [[Phileas Fogg]] med Orientekspressen. I ''[[From Russia with Love]]'' reiser [[James Bond]] fra Istanbul til London med Orientekspressen. [[Mikke Mus|Mikke]] og [[Minni Mus]] har også reist med Orientekspressen, men etter at toget sluttet å gå i daglig rute.<ref>{{Kilde bok|tittel=Donald 96 Pocket Mikke Mus Eventyr på Orientekspressen|etternavn=Disney|fornavn=Walt|utgiver=Hjemmet - Pocketbokforlaget|år=1989|isbn=827315-919-1|utgivelsessted=Oslo|sider=190-246|kapittel=Eventyr på Orientekspressen}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050324010355/http://www.wagons-lits-shop.com/an/histoire.asp Wagon-Lits' historie om Orientekspressen]
* [https://web.archive.org/web/20120919113721/http://www.orient-express.com/ Orient-Express]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Persontog med navn]]
[[Kategori:Jernbane i Frankrike]]
[[Kategori:Jernbane i Europa]]